Dag: 22. mai 2023

Har vært med i alle oppsetninger av Elden før i år

av

Helt siden det ble satt opp som utendørsteater for første gang i 1994, har Jo Bjørner Haugom vært med i Elden. I sommer blir han imidlertid opptatt som skuespiller i Spelet om Mardøla i Eikesdal: – Det er med et tungt hjerte.

Nå leter Elden etter en ny skuespiller som kan ta på seg rollen som Pär Åke, som var tiltenkt Haugom.

Med et tungt hjerte
I sommer blir altså første gang Jo Bjørner ikke er med på Elden. 

– Det blir helt merkelig å ikke være på Slegghaugan i sommer, det var med et veldig tungt hjerte at jeg valgte å ikke være med i år, sier Haugom.

I løpet av årene har han hatt mange ulike roller i musikkteatret.

– Jeg startet og avsluttet i «firerbanden», og i mellomtiden har jeg rast gjennom det meste, og omtrent det eneste jeg ikke har vært er De la Barre og Niklas, sier Jo Bjørner. 

– Hva har du fått mest ut av gjennom årene i Elden?

– Både det å først få rollen som Armfeldt og det å lære å ri har virkelig vært noe av det store, sier Jo Bjørner, og legger til at rollene som har betydd mest er rollene som Armfeldt og Pär Åke.

Blitt rikere som menneske
Haugom forteller at han sitter igjen med mye etter alle årene i Elden.

– Jeg har lagt inn mange dugnadstimer for Elden gjennom årene; det har vært mye jobbing, mye frysing, mye svetting og alt som er, og jeg har nok ikke blitt noe rikere i lommeboka av å være med, men jeg har blitt rikere som menneske, sier Haugom. 

Spelet om Mardøla er et historisk spel bygget på hendelsene rundt Mardøla-aksjonen og kampen og Mardalsfossen i 1970. Spelet er et utendørs musikkteater som blir fremført i Eikesdal.

Artig å prøve noe nytt
– Elden er en protest mot krig. Dette er en protest mot at staten skal overkjøre og bygge ut alt som finnes, og til slutt så har vi ikke igjen noen plasser å oppleve naturen på, og dette er et så vanvittig fint naturområdet at du nesten blir svimmel av å se det, sier Jo Bjørner.  

– Hvordan blir det å være med på Spelet om Mardøla?

– Det blir kjempeartig å få prøve noe nytt. Jeg har aldri vært i Mardøla før, men jeg er godt kjent med og interessert i aksjonen og historien, og det gjør det ekstra spennende, sier Haugom.

Dreneringsarbeid på flyplassen

av

På Røros Lufthavn påbegynnes nå arbeid på et større dreneringsprosjekt.

Lufthavnsjef ved Avinor, Gudbrand Rognes, forklarer at arbeidet som nå påbegynnes planlegges å være ferdig i november. 

Det handler om at vi skal drenere områdene rundt og på flyplassen på en bedre måte enn det som er gjort i dag, sier Rognes, og legger til:

– Det skal gi et bedre grunnlag for å asfaltere rullebanen på nytt når det måtte være nødvendig. 

Gjermundshaug som er hovedentreprenør, og har leid inn flere underentreprenører til å bistå.

Ønsker hydrogentog på Rørosbanen

av

Kan Rørosbanen bli en norsk og nordisk miljøpilot? Spør Per Arne Gjelsvik i dette debattinnlegget.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Lokale næringslivsledere og ordførere uttrykker stor frustrasjon over Bane Nors manglende satsing på Rørosbanen. Gjentatte forsøk på å få banen elektrifisert gjennom mer enn 10 år, har ikke ført fram. De nye hybridtoga er et stort framskritt når det gjelder passasjerkomfort, men på Rørosbanen er det dieselmotoren som trekker toget. Det er ikke i tråd med kravet om grønn omstilling. Sammen med Nordlandsbanen er Rørosbanen de siste banestrekningene av vesentlig lengde som ikke er elektrifiserte i landet vårt. Jeg mener det åpner for andre muligheter. Det at banene ikke er påkostet strøm, er en forutsetning for hydrogendrift. Bane Nor har i liten grad bidratt til godstransport på Rørosbanen. Andre konstruktive grep til beste for banens utvikling er heller ikke utført. Det er bakgrunnen for dette innspillet.

I delstaten Niedersachsen i Tyskland hadde jernbanenettet 100% dieseldrift fram til september 22. Da skiftet de til hydrogen og satte inn 14 nye, franskproduserte tog som erstatning. Jeg har kontaktet Norske Tog og spurt hva som er teknisk mulig på Rørosbanen. Jeg fikk etter kort tid en hyggelig mail fra selskapets materielldirektør, Kjell-Arthur Abrahamsen, som opplyser at det er teknisk fullt mulig å kjøre hydrogentog på Rørosbanen når infrastruktur med fyllestasjoner er på plass. Togene i Tyskland kjører opptil 100 mil mellom hver tanking. Prosessen med fylling er rask; det tar ikke lenger tid enn å fylle diesel. Abrahamsen opplyser videre at det pågår et konseptutvalgsarbeid hos Jernbanedirektoratet kalt «KVU Green.» Her vurderes mulige lav-og nullutslippsalternativer inkludert hydrogen, batteri og hybridløsninger. Arbeidet skal være sluttført i løpet av 2023. Kanskje er det mulig å opprette en dialog med konseptutvalget framover? 

Det ligger an til storstilt omstilling til hydrogendrift når det gjelder tungtransport på veg de neste åra. Norge har en rekke hydrogenselskaper og hvilke som lykkes kan være vanskelig å forutse. Ålesundselskapet Norwegian Hydrogen er ledende, og har blant annet Flakkgruppen og Tafjord kraft i ryggen. De produserer grønt hydrogen og selskapet har tegnet kontrakt med den tyske lastebilprodusenten Quantron. De har forpliktet seg til å bygge 25-50 hydrogenfyllestasjoner langs «korridorer for tungtransport» i Norden innen 2027. Deres datterselskap Vieron skal utføre dette arbeidet. Toyota har også hydrogenerfaring, og har hyret det nederlandske selskapet VDL til å bygge om Toyota- lastebiler til hydrogendrift. Den første kommer i løpet av 2023. Toyota skriver at «Hydrogen skal være en del av løsningen i Norge.»

Direktøren i Vieron heter Per Øivind Voie og han uttaler at de ønsker å tilby hydrogen som drivstoff til alle typer tungtransportaktører.  Flere norske ferger går allerede på hydrogen med betydelig Enovastøtte. 

Jeg ser for meg at det må være mulig å bygge noen av hydrogenfyllestasjonene ved jernbanespor som både tog og lastebiler kan benytte. Denne infrastrukturen vil bli vesentlig billigere enn strøm. Vi slipper 38 kostbare mil med elektrisk kjøreledning! Det må uansett skaffes nye togsett til Rørosbanen.

Konklusjon: Jeg tror hydrogendrift på Rørosbanen er realistisk. Det å være første bane i Norden med den løsningen, vil vekke stor interesse og mye publisitet. Omstilling til hydrogen vil utløse en rekke muligheter for prosjektmidler, entusiasme og trolig Enovastøtte. 

Å være først ute med hydrogen i stedet for sist med strøm, vil gi Rørosbanen en lederrolle i moderne jernbanedrift. Bedret samhandling innen tungtransport og raskere grønn omstilling, er sannsynlige sekundæreffekter. Rørosbanens framtid er avhengig av at den ikke blir «stående på perrongen» når tungtransport på vei har skiftet til hydrogen!

Da er ideen presentert. Kan en studietur til Niedersachsen for lokale aktører og et møte med Norwegian Hydrogen/Vieron være en start?

Røros 22.05.Per Arne Gjelsvik, Røros Venstre

Kulturminnefondet søker kandidater til årets håndverksstipend

av

Innen 20.august kan du nominere en kandidat til Kulturminnefondets nasjonale håndverksstipend. Den første som mottok stipendet var rørosingen Ove Grytbak i 2014.

Stipendet er på 50.000 kroner, og det er Kulturminnefondet sitt styre som bestemmer hvem som får årets stipend. 

Stipendet er ment for å støtte en ung og lovende hånddverker som har valgt et utdanningsløp innen et tradisjonelt håndverksfag, og som har vist evne til målrettet arbeid over tid. Stipendet vil bli tildelt en ung, engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker som også er interessert i å lære bort.

Send inn din nominasjon innen 20. august

Se hvem som har fått stipendet tidligere

Fikk 150.000 til styrking av Utstyrssentralen Røros og Os

av

Røros kommune har søkt Bufdir om tilskudd til inkludering av barn og unge, gjennom å styrke Utstyrssentralen med en fast deltidsansatt.

For prosjektet «Styrking av Utstyrssentralen Røros og Os med fast deltidsansatt» fikk kommunen innvilget 150.000.

– Vi har innvilget følgende beløp: I 2023: 150 000 Deres søknad er innvilget på bakgrunn av øremerking av midler til utstyrssentraler for 2023 og søknaden om tilskudd for 2024 og 2025 er derfor avslått, skriver Bufdir i sitt svar til kommunen.

Bufdir mottok totalt 1 606 søknader, av disse er 1 496 sendt inn gjennom deltakende kommuner. Totalt omsøkt beløp i 2023 er på 967 837 487 kroner, det vil si en total oversøkning på 626 844 211 kroner ut ifra tilgjengelige midler. Totalt på ordningen har Bufdir innvilget 662 søknader og 332 698 000 kroner for 2023. For søknader sendt inn gjennom deltakende kommuner, har vi innvilget 628 søknader og 171 315 000 kroner for tilskuddsåret 2023.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.