Lokal bandhistorie: Bumble Bees – Brekkebygd-band ble samlet til ett!

Dette er en serie hvor vi presenterer lokale band fra musikkhistorien i regionen. Tekst og bilder er hentet fra boken “Ett…to…! Bandhistorie for Nord-Østerdalen og Røros-regionen 1948-2016” skrevet av Sindre Hagen og Per Roar Øian.

“Bumlan” ble de kalt av fansen, omtrent samtidig med at The Beatles finpusset et av verdens mest innflytelsesrike album i rockens historie. “Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band”, ble en utgivelse som i 1967 grenset mot psykedelisk rock. Bumble Bees derimot, de lot seg mest imponere av musikere fra Brekkebygd og omegn. Øvingene foregikk i gammelskola, og med tjue norske og svenskspråklige låter innabords, fant debuten sted i Skogly på Sundet. Påfølgende spillejobber dukket opp i et område fra Trysil  i sør til Haltdalen i nord, og populariteten økte i takt med oppdragene.

Fortsetter under bildet.

Her er orkesteret foreviget under en tilstelning i lokalet Samhold, Kojan, i 1988. Frav.: Jorunn Kveen, sang, Bjørn Eystein Sjøvold, bass, Paul Ivar Solli, gitar, Dag Borgar Eriksen, saksofon, John «Twist» Haugen, trommer, Jan Bjørnar Bårdstu, tangenter sitter foran.

Det var flere lokale helter som gjorde innhopp i bandet når behovene meldte seg: Gode “odds” hadde Odd “Pespå” Strickert og “Post-Odd” Sjøvold. Johnny Dahl var også innom orkesteret før han gjorde svenske av seg. Jorunn Kveen, sang, og kretslagskeeper Åge Strickert på bass fylte orkesteret i en lang og aktiv periode, helt til Åge døde så alt for tidlig i 1986. En epoke var over. 

Om de ikke er like utholdende som “Stones”, så er og blir Bumble Bees på manges lepper.

Fra orkesterets ferskeste periode kan vi lese nye navn i tillegg til gjengangere. Lars Inge Solli, Tormod Sundan, Kjell Sundt og ekteparet Hristina og Terje Elven har alle medvirket, og det er nok ikke bare i Paul Ivars sterke interesse at “Bumlan” skal bestå…evig!

Bildet fra gjenforening i påska i 2011, viser et knippe av orkesterets tidlige besetning. Fra v.: Arnstein Stensås, sang, ved trommene, John «Twist» Haugen,, så strengekarene på rekke og rad: Paul Ivar Solli, Øyvind Eggen, Oddmund Kurås og Bjørn Eystein Sjøvold.

Åpner for solceller i sentrum

Byantikvar Magnus Borgos har vært i kontakt med Riksantikvaren i forbindelse med montering av solcellepaneler i verdensarven. Så langt har det ikke vært tillatt med solceller i Røros sentrum, men nå åpnes det for muligheten.

Under et seminar i regi av Røros kommune på mandag, tok Borgos opp bygging av solenergianlegg i Røros sentrum.

– Riksantikvaren er i ferd med å utarbeide en nasjonal veileder som går på solceller og solenergianlegg for Norge og verneverdig bebyggelse, og i den forbindelse så hadde vi et møte med Riksantikvaren om hvordan vi skal forholde oss til dette i Røros, sa Borgos.

Kommunen åpner for montering av solenergianlegg, men med visse forbehold.

Montering av solcelleanlegg i områder avsatte eller regulert til hensynssone kulturmiljø skal forelegges Byantikvaren til uttalelse. Montering av solcelleanlegg på fredete bygninger krever dispensasjon fra kulturminneloven.

Borgos forklarte at fram til i dag har det ikke vært lov å montere solceller i sentrum, bare i områdene utenfor. Så langt har det ikke kommet mange forespørsler om montering av solenergianlegg, og byantikvaren sier at han ikke kan huske å ha gitt avslag i noen konkrete tilfeller. 

– Vi åpner nå opp for montering av solceller i visse tilfeller, der det ikke påvirker verdensarvverdier på en negativ måte, sa Borgos.

– Tanken er at prinsippene her skal gjelde for alle verneområder i Røros kommune, sånn at vi har et sett av regler å forholde oss til.

Kulturmiljøet i den indre delen av Bergstaden er særlig sårbar for denne typen tiltak. I dette området vil terskelen for hvilke tiltak som oppfattes til å medføre negativ visuell påvirkning på omgivelsene være lavere enn andre steder.

Solenergianlegg som il være synlig fra for eksempel Bergmannsgata eller Flanderborg vil medføre negativ visuell påvirkning på omgivelsene og dermed ikke tillates.

kriterier:
Solenergianlegg tillates kun montert på tak

Solenergianlegg må ikke komme i konflikt med verneverdier, bestemmelser eller intensjon i arealplan, reguleringsplan eller kulturminneplan.

Solenergianlegg må ikke medføre negativ visuell påvirkning på det omkringliggende bygningsmiljøet/kulturlandskapet.

Fasadens karakter må ikke endres vesentlig. Takets egnethet blir vurdert basert på takets synlighet, form, vinkel og eksisterende taktekking

solenergianlegg tillates ikke på følgende type tak:

Skifertak, torvtak, tretak, eldre betongstein, bølgeblikk.