Dag: 1. mars 2023

Har du klær du ikke bruker og som kan gis bort? Da vil Røros Rotaryklubb høre fra deg. 

Røros Rotaryklubb har sendt flere forsendelser med mat til byen Dnipro i Ukraina. I byen har klubben kontakt med den lokale Rotaryklubben.

Nå har Røros Rotaryklubb fått donert 500 måltider fra Nortura med frysetørret middagsmat, som sendes kostnadsfritt med posten til Dnipro sør-øst i Ukraina. 

– Sendingen denne gangen skal gå i ti kasser, skrivver Ole Jørgen Kjellmark ved Røros Rotaryklubb i en e-post, – I hver kasse blir det noe ledig plass, og vi ønsker å sende klær for kvinner og barn til å fylle den ledige plassen. 

– Behovet i Dnipro er omfattende, men disse sendingene ønsker vi å fylle opp med tekstiler som kan komme til nytte i den kommende årstiden, fortsetter han.

De som kan ha noe å gi bort, kan ta kontakt med Ole Jørgen Kjellmark eller andre medlemmer i Røros Rotaryklubb. Kjellmark kan kontaktes på telefon 90105566

I januar ble det gjort kjent at etter mange år som et fast innslag på Rørosmartnan, ville det ikke bli noe Thomas Tivoli i år. Ikke lenge etterpå meldte tivoliet at de kastet inn håndkleet for godt. Nå ønsker martnassjefen tips til hva som kan erstatte tivoliet under martnan.

Den mobile fornøyelsesparken har besøkt Røros i godt over 30 år, og har gledet mang en martnasgjest, og siste gang på Røros skulle vise seg å være i 2020.

Martnassjef Lillian Sandnes forteller at det er trist at det ikke lenger vil bli mulig å ha Thomas Tivoli på Rørosmartnan. Nå ønsker martnasgeneralen tips til hva som kan erstatte tivoliet dersom det ikke lar seg gjøre å skaffe et nytt tivoli.

– Det er veldig trist at Thomas Tivoli nå har bestemt seg for å gi seg, spesielt når de har vært et trofast innslag på martnan i godt over 30 år, sier Lillian Sandnes.

Sandnes forteller at tivoliet alltid har vært gode samarbeidspartnere og at de alltid har levert. Lillian har jobbet med dem i mange år, og kjenner dem personlig. 

– Martnan skal være for alle generasjoner og vi er åpen for tips til hva vi kan finne på som en erstatning, sier Lillian, og forklarer at til tross for at det allerede er mye som foregår for barn og unge i martnasuka, så mangler det et tilbud med fart og spenning. 

Lillian forteller at det jobbes videre med å skaffe et nytt tivoli til å erstatte Thomas Tivoli, men at det viser seg å være enklere sagt enn gjort, siden det ikke er mange tivolier som turnerer på vinteren, og tivolisesongen tradisjonelt begynner rundt påsketider. I tillegg er det ikke bare bare å montere opp et tivoli på vinterstid, og når regnestykket er gjort er det mye som skal til for at det skal være lønnsomt for et tivoli å ta turen til Rørosmartnan.

Røros, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal kommuner har sendt et skriftlig innspill til næringskomiteen i Stortinget om opprydding av nedlagte og forurensende gruver.

I innspillet skrivet kommunene at gruveområdene i Circumferensen (Røros kobberverks ressursområde fra 1646, drøyt 5000 km2) er av de områdene i Norge som har størst avrenning til vassdrag. Ingen av gruvene er hjemfallsgruver, og grunneiersituasjonen er både sammensatt og til dels uoversiktlig. 

Videre skriver kommunene at  forurensingen er skapt av bergverksvirksomhet gjennom over 300 år, en virksomhet som har bidratt med til dels svært store inntekter for stat og eiere. Virksomheten har i mindre grad bidratt til kapitalbygging lokalt, eierskapet har i stor grad ligget andre steder. Virksomheten har i hovedsak vært drevet av Røros kobberverk som gikk konkurs i 1977, og hvor staten også var tungt inne i eierskapet i en periode på 1900-tallet. 

– Store deler av de mest forurensende gruveområdene i Circumferensen er i dag verdensarv, det vil si at de er omfattet av Norges internasjonale ansvar for å følge opp verdensarvkonvensjonen og ivareta verdensarvverdiene innen sine egne landegrenser, heter det i innspillet. 

Videre skriver kommunene at:

I innskrivingsdokumentet for Røros bergstad og Circumferensen fra 2010 ber UNESCO ved verdensarvkomiteen spesielt om at: 

«Verdensarvkomiteen ber statsparten om å innhente og formidle informasjon om gruveforurensingene og om videre tiltak for å redusere forurensningen» 

– Områdets verdensarvstatus stiller spesielle krav til hvilke tiltak som kan gjennomføres uten å forringe verdensarvverdiene. Det er derfor helt nødvendig at forurensningsmyndighetene, kulturminnemyndighetene og bergverksmyndighetene samarbeider om løsninger for eventuell rensing, og at en følger med på internasjonal forskning og utvikling innenfor området, skriver kommunene.

-Et oppfølgings- og oppryddingsarbeid i området vil være komplekst, kunnskapskrevende og tverrfaglig, og vil strekke seg over mange tiår. Både Riksantikvaren, Miljødirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning må involveres i arbeidet. 

Kommunene i Circumferensen ber derfor om: 

1. At ansvaret for oppfølging, opprydning og sikring av gruveområdene, herunder finansiering av dette arbeidet, blir tydelig plassert hos Staten, for å sikre at en har en langsiktig og tydelig organisering. 

2. At det etableres et langsiktig institusjonelt samarbeid mellom Riksantikvaren, Miljødirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning, hvor kommunene får observatørstatus, for å ivareta de sammensatte verdiene og problemstillingene som følger forurensing og sikring av bergverksområdene i Circumferensområdet. 

3. At det etableres et helhetlig program for overvåking, kunnskapsbygging og beslutning av eventuelle tiltak for alle gruvene innenfor Circumferensen (verdensarvområdets buffersone).

[metaslider id=»177189″]

Martnassjef Lillian Sandnes er fornøyd med årets martnan, og til tross for usikkerhet i forkant av arrangementet, har martnasuka levert på kvalitet og verdiskaping. 

Selv vil hun trekke fram åpningsseremonien som høydepunktet.

– Tirsdag er egentlig den hardeste dagen, for det er da vi virkelig blir satt på prøve, for da kommer alle folkene på en gang. Senere i martnan så kommer folkene litt utover dagen, mens på tirsdagen så kommer mer eller mindre alle til klokken tolv. Det er hester og busser, og når sola skinner og alt klaffer, så er det helt magisk, sier Sandnes, – Og når hyttklokka slår klokken tolv og vi åpner martnan – det er det største øyeblikket for meg. 

Sandnes sier at det er noe helt spesielt med å gå i gatene i et folkehav av fargerike, glade folk og lukte lukten av smultringer og gløgg. Hun sier at det er menneskemøtene som står i sentrum, og at hun tror vi har behov for en glad-uke.

– Folk er på Røros for å ha det artig, og du ser glade folk overalt. Med så mange folk er det rart det er så lite bråk, sier Lillian.

Sandnes forteller at det i forkant av arrangementet har vært usikkert hvordan det skulle komme til å gå. 

– Vi var usikker på om folk fortsatt ville komme nå etter flere år uten martnan, og nå som folk har redusert kjøpekraft. I tillegg lurte vi på om folk i det hele tatt hadde råd til å komme. Vi forberedte infrastrukturen etter slik martnan var i 2020, men forventningene til at det kom likte mange var ikke der, sier Lillian.

– Men folk som kom handlet og koste seg, så martnan innfridde.

På grunn av byggearbeidet på Nilsenhjørnet, var det i år cirka 50 boder færre enn det har pleid å være, og gangtrafikken og trafikkflyten ble annerledes.

Sandnes anslår at det kan ha vært cirka 25 prosent færre besøkende til martnan basert på at parkeringstall og antall besøkende i Martnashallen var redusert med samme tall.

– Det var ihvertfall ikke 80.000 i år, som folk hadde håpet, og man kan tenke seg at vi kanskje var nærmere 60.000, sier Sandnes.

– For oss er det ikke noe mål i seg selv at det skal være mest mulig folk, men at omsetningen og verdiskapingen er bra, sier Lillian, – kanskje kan det at det er færre folk gjøre at det blir lettere å få kjøpt seg noe å spise og drikke, lettere å få parkert bilen sin eller finne et toalett. 

Lillian forteller at de store vinnerne blant utstillerne i årets martnan var de som solgte matprodukter, mens taperne kanskje var de som solgte småting og nips og tips. Alt i alt er hun godt førnøyd med arrangementet og mener at man nok en gang har lyktes med å levere kvalitet.

– Nå får vi bare jobbe mot en knakende god martnan også i 2024, avrunder martnasgeneralen.

[metaslider id=»177189″]