Næringsutbygging i Osloveien

Røros kommune har mottatt reguleringsplanforslag for Osloveien 34 og 36 til behandling fra Feste Nordøst AS på vegne av Gjøsvika AS. Det åpnes for flere typer næringsformål, blant annet produksjon, forretning, tjenesteyting og kontor.

Røros kommune har mottatt forslag til reguleringsplan for Osloveien 34 og 36. Formålet med planen er å tilrettelegge for bygging av bebyggelse til næringsformål. Planen åpner for flere typer næringsformål, blant annet produksjon, forretning, tjenesteyting og kontor. Planen avklarer også nødvendig infrastruktur som kjøreatkomst, parkeringsplasser.

– For ordens skyld opplyser vi om at Røros kommune har eierinteresser i dette selskapet gjennom sitt eierskap i Røros Vekst AS, opplyser kommunaldirektør Kjersti Forbord Jensås i sakspapirene.

– Tiltaket er ikke i tråd med overordnet plan. Kommunedelplan og eksisterende reguleringsplan angir området til industri, mens planforslaget også åpner for forretning, kontor og tjenesteyting, fortsetter hun. Ny kommunedelplan for Røros bergstad er under utarbeidelse. Kommunedelplanen skal revideres med fokus på to tema; bolig og næring.

– Særlig viktig i denne sammenhengen er de eksisterende næringsområdene i sentrum, og hvilken arealbruk som skal tillates i disse i årene fremover. Det er utarbeidet en nærings- og handelsanalyse som gir noen anbefalinger for områdene i det videre arbeidet med kommunedelplanen. For Gjøsvika anbefaler analysen at området må videreutvikles til industri og arealkrevende virksomhet, og ikke åpnes for varehandel rettet mot husholdningene. Kommunedirektøren ser absolutt poenget med å være tilbakeholden med å spre sentrumsutviklingen for mye, skriver Jensås.

Sakene skal behandles i utvalg for plansaker den 26. januar.

Kim er ny salgs og markedssjef i Rørosnytt

Kim Waldahl Hasund har hatt sin første arbeidsdag som salgs og markedssjef i Rørosnytt i dag. 

Rørosnytt har gått igjennom flere forandringer i det siste. I høst utvidet vi redaksjonen og fikk med Bjørn Tore Hindklev, og tidligere i januar gikk eksterne eiere inn i bedriften. Nå har vi fått ny salgs og markedssjef.

Waldahl Hasund er født og oppvokst på Røros og er utdannet som servitør og vinkelner. Nå bor han på Røros med samboer og tre barn. Inntil nylig jobbet han på Flokk, hvor han satte pris på et sosialt arbeidsmiljø. Tidligere har han jobbet på Vertshuset og på Britannia Hotel.

– Jeg gleder meg til å sette i gang og komme meg ut og prate med folk, sier Kim, som sier at han alltid har likt å være sosial og snakke med mennesker. 

Daglig leder og redaktør for Rørosnytt, Eirik Dalseg, er glad for å ha en ny medarbeider med på laget.

– Jeg er glad for å ha med Kim på laget og tror han vil bli en positiv tilvekst til staben i Rørosnytt, sier Dalseg.

Boplikt: Forskjell på Risør og Røros

-Hveem bringer mange interessante argumenter til torgs om boplikt, men han bommer på målet ved at han ikke kjenner lokale forhold, skriver Per Morten Hoff i dette debattinnlegget. 

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger, og er et svar på et intervju med Dag Jørgen Hveem, advokat og førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved UIA og Handelshøyskolen BI. Debattinnlegget er skrevet av Per Morten Hoff.

Boplikt: Forskjell på Risør og Røros
Om Risør er sammenligningsgrunnlaget så blir det helt feil. Risør er en svært idyllisk og attraktiv sommerdestinasjon, hvor folk med mye penger er villige til å betale nærmest astronomiske summer for en attraktiv beliggenhet. I Risør er det fullt trykk om sommeren, og dødt ellers. For de var det svært nødvendig å innføre boplikt for at store deler av bebyggelsen i sentrum og langs sjøen, ikke skulle ende som fritidsboliger. 

Personlig er jeg for boplikt, men ikke boplikt ved arv. Det er et svært inngripende tiltak. Det er vakkert i Feragen, eller ved Valset, men det er neppe noen som vil bla opp 10-40 millioner kroner for et gammelt hus der, slik tilfellet er i Risør. 

Røros blir ikke attraktivt for unge mennesker ved å bruke tvang og Hveem er også inne på dette. Innlåsing virker svært lite lokkende på unge personer. Et annet viktig forhold er at Røros er et verdensarvsted. Det er sterke begrensninger på hva man kan gjøre av modernisering av hus i Røros sentrum. 

Boplikt må håndheves. Det har ikke Røros kommune gjort. Derfor har det også sklidd ut. I saksgrunnlaget skriver Røros kommune: «Boplikt ved arv forenkler oppfølgingen og håndhevelse av boplikten og det spares ressurser, som kan benyttes til andre oppgaver.» Dette er ansvarsfraskrivelse fra kommunen. De har unnlatt å gjøre jobben sin, og roper på en ordning som skjerper forskriften, og fritar kommunen for en jobb, de burde ha gjort. 

Bivirkningen er at boligeierne i kommunen risikerer en betydelig økonomisk smell. Kommunen prøver å stjele pengene våre i fullt dagslys, fordi de ikke evner, eller orker å følge opp en forskrift de selv har laget – dagens boplikt. Kommunen virker livredd for å påta seg en oppgave som helt klart ligger til kommunen. De har rett og slett gjort alt de kan for å fjerne en vurdering av dagens boplikt, og heller dytte en tung byrde over på innbyggerne.

Hvor vanskelig er det å følge opp boplikten? En rekke kommuner har greid det. De har tilgang til folkeregisteret, eiendomsregisteret, samt at alle eiendomsoverdragelser er offentlige. Kommunen er ansvarlig for henting og tømming av søppel. Er det tom søppelkasse mange måneder på rad, er det kanskje grunn for å sjekke om boligen brukes som fritidsbolig.

Det er verdt å merke seg at stadig flere kommuner fjerner boplikten. Den har ikke fungert etter hensikten. En større offentlig undersøkelse konkluderte med at det blir færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt, enn i kommuner uten. Undersøkelsen tok for seg samtlige kommuner som hadde innført boplikt (Aanesland, Holm, Labugt ved Norges Landbrukshøgskole.)

Hensikten med forskriften som gjorde det mulig for kommunene å innføre boplikt var å hindre at bolighus, ble feriehus. Det ligger ikke under forskriften å bruke boplikt til å drive sosial utjamning. Hveem snakker om at boplikt ved arv, kan gjøre det attraktivt for yngre boligsøkere, fordi boligprisene vil synke.  På Røros stemmer dette dårlig overens med virkeligheten. Skal du kjøpe en gammel bolig, kreves det betydelig med kapital for å oppgradere boligen til den standarden yngre mennesker ønsker seg. Med skyhøye strømpriser er det heller ikke noen lottogevinst å kjøpe en trekkfull bolig fra 1700-tallet. Røros er ikke Risør. Innføres boplikt ved arv, vil boliger bli tvunget ut i markedet for salg. Det vil ramme alle boligeiere på Røros ved at verdien på boligene vil synke drastisk. Men det har også en annen effekt. Leiemarkedet vil bli vesentlig trangere. Tvang er ikke veien å gå for å gjøre Røros til et attraktivt bosted. Med håndheving av dagens ordning er det fullt mulig å opprettholde et levende sentrum med lys i glasa. 

Brann i hus i Stormoveien

Nødetatene har rykket ut med brann, ambulanse og politienheter til en brann i et hus i Stormoveien.

Klokken 14.18 fikk politiet melding om at det var brann i et hus i Stormoveien fra en melder som var på stedet.

– Det var et branntilløp i nærheten av et kjøkken. Det er kontroll på brannen, og det fremstår ikke som noen personskade, og vi er på stedet, opplyser Lars Berget ved Operasjonssentralen i Trøndelag.

Rørosinger på verdens største matmesse

Flere rørosbedrifter er representert på den norske standen under matmessen Grüne Woche i Berlin.

Grüne Woche er en årlig internasjonal messe i Berlin. Landbruks- og hagebruksprodukter blir presentert av produsenter og distributører fra hele verden. 

Fra Røros deltar:
Kirsten Pittermann fra Røros hotell

Anita Rennemo fra Galåvolden Gård

Ann-Sofi Skott Svendsen fra Vauldalen Fjellhotell

Morten Basmo Hermo fra Røros Bryggeri

Under regionstanden fra Trøndelag blir flere produkter og råvarer fra Rørosbedrifter blir presentert.

Reinsdyr fra Stensaas på Røros presenterer reinsdyrs gryte med rotgrønnsaker fra Frosta, fjellmandelpotet fra Oppdal med tyttebær og sprø potet med steinsopp.

Blåbæryoghurt & marengs: Blåbæryoughurt fra Rørosmeieriet, rørte blåbær, marengs fra Galåvolden gård og sommerdrøm fra Fjellurt på Røros.

Røros blå fra Eggen gardsysteri. Blåmuggost fra kumelk. Økologisk. Pasteurisert.

Reinost fra Galåvolden gård.

Røros Bryggeri og Mineralsvansfabrikk (blåbær og tyttebær): 1. Perlende tyttebær.

2. Perlende blåbær. Fjellbreeze tyttebær og gin. Røros Akevitt

Krabbeklo fra HitraMat serveres på knekks fra Røros Bakeri

Kyllingrillette fra Norsk Kylling serveres med syltet jordskokk og sprøtt kyllingskinn på knekks fra Rørosbaker’n.

– Vi er stolt over det mangfoldet av matopplevelser vi har å by i Berlin. Vi ser at den norske standen er veldig ettertraktet. Publikum spør etter matopplevelser og de blir veldig begeistret av det vi serverer. Vi er takknemlig for at vi får være her og vi bruker dette til å videreutvikle oss som matregion, sier prosjektleder Brit Melting i Oi! Trøndersk Mat og Drikke.

Eventyrlig lørdag med Bård Vinge fra Røde Kors

Lørdag 28.januar er det endelig klart for årets første Eventyrlige lørdag på Røros bibliotek. 

– Vi gleder oss veldig til å få besøk av Bård Vinge fra Røros Røde Kors Hjelpekorps.
Han skal lese om da Lillesøster dro på skitur, skriver bibliotekar Mari Snortheim i en pressemelding.

Foreslår å si nei til utvidelse av frisbeegolfbanen

Røros idrettslag har søkt om å få utvide frisbeegolfbanen i Kvitsanda med sju hull. Saken skal opp i formansskapet, og kommunedirektørens forslag til vedtak er å si nei til utvidelsen.

Siden banen ble etablert i 2021, har den blitt hyppig brukt.

– Blant annet har vi sett barn har syklet dit etter skoletid, familier som ønsker et alternativ til søndagsturen, turister som ønsker et avbrekk fra kultur og historie og mange etter hvert aktive spillere, skriver Røros Idrettslag i søknaden.

Fra banen stod klar i juni og frem til midten av september ble det registrert 2556 spilte runder på appen UDisc. Data og forskning fra leverandøren viser at cirka hver femte runde som spilles registreres i appen. Tar man utgangspunkt i samme data for banen på Røros vil det si at det ble spilt 12780 runder totalt fordelt over en periode på i overkant av tre måneder.

– Vi ønsker å forbedre tilbudet, både når det gjelder bane og rammene rundt. Det planlegges en offisiell åpning av banen i forbindelse med Røros IL sitt 125-årsjubileum, skrives i søknaden.

I dag består banen av elleve hull, og det søkes nå om å utvide banen til en fullverdig bane på 18 hull.

– Dette vil gjøre banen mer attraktiv og vil gi oss mulighet til å tilby et bedre tilbud til brukerne. Utfordringen er at området vi har fått tildelt ikke er stort nok til at det er gjennomførbart. Ved å ta i bruk det skraverte området på bildet under, vil vi kunne utvide banen til 18 hull uten at det går på bekostning av sikkerhet eller kvalitet, står i søknaden.

Saken skal opp i formannskapet den 26.januar, og kommunedirektørens forslag til vedtak er å avslå søknaden. 

– Med hjemmel i Forskrift om vern av Kvitsanden landskapsvernområde og Naturmangfoldlovens §48 avslår Røros kommune søknad om å etablere sju utkasthull for frisbeegolfbane innenfor Kvitsanden landskapsvernområdet. Begrunnelsen ligger i hensynet til verneformålet og de verdier som vernet er ment å ivareta. Effekten av tiltaket er usikre og føre-var prinsippet i nml §9 legges til grunn. Det legges også stor vekt på presedens for fremtidige saker for hvilke tiltak som tillates i et allerede presset verneområde i kommunen, står i kommunens sakspapirer.