Dag: 16. desember 2022

Ole Bjarne er bekymret over utviklingen av det offentlige ordskiftet, og håper at norsk offentlighet ikke blir like polarisert og usunn som den amerikanske.

Ole Bjarne Bekkos kommer fra Glåmos og er oppvokst på gård. Etter gymnaset utdannet han seg til å bli revisor på Trondheim Økonomiske Høgskole, og begynte i Revisorkonsult etter han flyttet tilbake til regionen i 1996. 

I 2000 tok han over gården, og har hatt ansvar for regnskap og den økonomiske siden, men har ikke involvert seg noe særlig i landbruksdelen.

Bekkos forteller at det var tilfeldigheter som førte til at han påbegynte studiene som revisor. 

– Det var ikke en veldig bevisst pla, men i ettertid så ser jeg at det nok var riktig valg. Jeg har trivdes bra med det og fungert bra i det, og ettersom årene har gått har revisjonsdelen blitt litt mer nedtonet, også har jeg likt bedre og bedre å jobbe med konsulentsiden, som går ut på å hjelpe folk med å finne praktiske løsninger på til dels kompliserte utfordringer som man kommer borti i forbindelse med skatt, avgifter eller selskapsform, sier Bekkos.

Ole Bjarne forteller at det ofte handler om å se virksomheten og enkeltmennesket i ett, og prøve å finne best mulig løsning der en tar hensyn til alle mulige forhold som kan virke inn, med alt fra juridiske, regnskapsmessige og menneskelige faktorer. 

– Det liker jeg veldig godt, og spesielt når det kommer noe bra ut i andre enden og folk blir fornøyd. Da ser man at man faktisk har hjulpet til med noe, og at det ikke bare handler om tørre tall, sier Bekkos, og forklarer at i bunn og grunn koker mye av jobben ned til kommunikasjon med mennesker.

Samfunnsengasjert

Bekkos karakteriserer seg selv som en samfunnsengasjert person, og klarer ikke alltid å la tastaturet ligge når saker blir tatt opp på nett.

– Det er klart jeg har en politisk ideologi, men det som egentlig reagerer mest på er når folk skriver ting som er direkte feil, eller ting som er ufint, forklarer Bekkos, og fortsetter:

– Da føler jeg at det er riktig å korrigere fakta. Man kan mene hva man vil, og man må selvfølgelig ha sine politiske oppfatninger, men uansett hva man hevder så må det være basert på fakta. 

Ole Bjarne sier at siden det kan være vanskelig å vite hva som er fakta og hva som er framstilt skjevt i dagens medieverden.

– Siden det kan være vanskelig å finne helt nøytrale kilder, må man prøve å ikke alltid være så bastant. Jeg synes det er veldig mange som er alt for bastant den ene eller den andre veien, sier Bekkos, og forklarer at han ofte prøver å få folk til å se nyanser og at ting ikke er så svart-hvitt.

Reagerer på hets og drittslenging

Bekkos vil at det offentlige ordskiftet skal være basert på fakta og kunnskap, og synes det alt for ofte er preget av hets og drittslenging.

– Det handler mye om å se at vi alle er mennesker, også politikere, og de fleste politikere gjør så godt dem kan. Jeg reagerer mye på det jeg opplever som hets, og jeg synes at det blir veldig mye ensidig hakking på folk som jeg tror prøver å gjøre sitt beste, og det synes jeg er ufint, sier Bekkos, og tilføyer:

– Jeg ser på det som en form for voksenopplæring på fakta og oppførsel, mer enn som politisk agitasjon.

Bekkos har sittet i kommunestyret på Røros i 12 år, og forteller at mye har forandret seg siden den gang.

– Da var ikke Facebook og sånn så fremtredende enda. Jeg har aldri opplevd personlig hets som lokalpolitiker, sånn som jeg ser at det er en del av nå, så det har vært en drastisk endring etter at sosiale medier ble vanligere, fastslår Ole Bjarne.

Drept fra begge sider

Videre forteller han at dagens politiske ordskifte er mer polarisert enn det var tidligere.

– Noe som kjennetegner litt av samfunnsdebatten i dag er at det er veldig sånn svart-hvitt; enten så er du for eller så er du mot. Enten er du for scooter ellers så er du mot scooter, sier Ole Bjarne, – Det er jo ikke sånn verden er. Det må være lov å befinne seg i midten, men hvis du prøver å bevege deg i midten så blir du drept fra begge sider.

Bekkos vet ikke om det skyldes fremveksten av sosiale medier, eller om det er en påvirkning fra USA.

– Hvis du ser på det amerikanske samfunnet, som har blitt veldig delt i to. Man har fått et veldig delt samfunn, hvor de ulike leirene har separate nyhetskilder som man stoler på, sier Bekkos.

En kamp mot det bestående

Ole Bjarne sier at det Først og fremst gjelder i USA, men at man også i Norge ser at en del mennesker velger å slutte seg til miljøer som har en radikalt annerledes oppfatning av hva som er fakta og hvilken kunnskap som er relevant enn resten av samfunnet.

– Det er en kamp mot etablissementet og det bestående. Det er veldig lett å tenke sånn og danne seg et slags fiendebilde av det etablerte samfunnet. Mange føler at samfunnet jobber mot dem, og får en frustrasjon og et sinne som de finner grobunn for i ulike miljøer, sier Bekkos.

– Det er litt en fallitt for samfunnet også da. Det etablerte samfunnet har kanskje ikke klart å ta godt nok vare på majoriteten av befolkningen, og det har vi klart å unngå i Norge, hvor vi stort sett har klart å ta godt vare på flertallet av befolkningen. Derfor har vi nok ikke samme grobunn for den slags miljøer og holdninger som vi ser i USA, forklarer Ole Bjarne.

Ordfører Isak Busch ber til kulturdepartementet og statssekretær Odin Bohmann om å se på de ekstraordinære kostnadene Røros kommune har. Han nevner spesielt brannsikring av vernet bebyggelse, ansvar for Bergstaden Ziir og at Røros har blitt samisk forvaltningskommune, som koster oppunder ni millioner kroner i året samlet sett.

Ordføreren og kultursjef Morten Tøndel har besøkt statssekretæren og diskutert eiendommene etter Johan Falkberget og de ekstraordinære økonomiske forpliktelsene Røros kommune har knyttet til andre forhold.

– Som en oppfølging av dette møtet benytter jeg som forespurt anledningen til å belyse de ekstraordinære økonomiske forpliktelsene Røros kommune har årlig, i kraft av vår noe spesiell status i både nasjonal og internasjonal sammenheng, skriver Busch i en forespørsel til statssekretæren.

– Det er noen forhold som er ekstra krevende for en relativt liten kommune som Røros. Disse forholdene skiller oss betydelig fra tilsvarende kommuner, og er en direkte konsekvens av både vår verdensarvstatus, forvaltningsansvaret for et betydelig kirkebygg av nasjonal betydning samt vår status som samisk forvaltningskommune, utdyper Busch.

Han nevner merforbruk på brann og beredskap på 4,5 millioner kroner, 3,5 millioner kroner i lån etter restaureringen av Bergstaden ziir og om lag 1.2 i kostnad. Sistnevnte med 400.000 kroner i støtte fra Statsforvalteren, men like fullt sitter Røros kommune igjen med en merkostnad på oppunder ni millioner kroner.

– Isolert sett utgjør disse tre elementene i overkant av 9 millioner i årlige driftsutgifter, på grunn av at vi tar et nasjonalt ansvar både for verdensarv, et kirkebygg av nasjonalt format og utviklingen av sør-samisk språk. Disse ekstraordinære utgiftene går direkte på vårt driftsbudsjett, og utgjør en betydelig sum i et ellers trangt kommunebudsjett, avrunder Busch, før han kommer med en bønn til statssekretæren.

– Jeg håper statssekretæren finner anledning til å avlegge Røros et besøk for å befare og diskutere de overnevnte sakene videre. Vi er fleksible med hensyn til tidspunkt, og dere må gjerne ta direkte kontakt for å finne en aktuell dato og komme med innspill på andre eventuelle problemstillinger som faller naturlig for et Røros-besøk, avslutter ordføreren.

I stafetten for å samle inn penger til En hjelpende hånd, utfordret Bergstadens Hotel Røros Hotell til å støtte organisasjonen. 

Røros Hotell tar utfordringen, donerer 5000 til den frivillige organisasjonen, og sender stafetten videre til Savalen

– Fra tidligere har vi bidratt med 7 gavekort fra handelsstanden og støttet kirkekonserten til 4 trinn på Røros skole der overskuddet går til en hjelpende hånd. Denne organisasjonen imponerer oss med jobben de legger ned for at alle skal få en så fin og normal jul som mulig selv i tøffe tider, derfor ønsker også vi å gi ytterligere 5000, skriver Røros Hotell på Facebook.

Den frivillige organisasjonen En hjelpende hånd regner med at rundt 50 familier vil komme til å be om hjelp før jul i denne perioden hvor mange flere opplever en trang økonomi.

Initiativet til stafetten kom fra Fjell-Ljom, som donerte 2500 og sendte stafettpinnen til Arbeidets Rett, som donerte det samme og sendte stafettpinnen til Tynsetingen, som igjen utfordret Rørosnytt, som utfordret Mediastorm.

Bergstaden Tegneserieklubb har gått igjennom årets julehefter og gitt dem poeng på en skala fra en til ti bergmenn.

Ingeniør Knut Berg #42 (Fonna forlag)

Årets Knut Berg skiller seg ut positivt. Fallgruvene er mange når en stolt norsk sci.fi tradisjon skal føres videre. Øyvind Lauvdahl har så langt utført oppgaven mesterlig med ærbødighet for det etablerte Knut Berg universet. Tegnestilen er såpass nostalgisk at en nærmest skulle tro at forfatteren var ung på 40 tallet. Vi liker også måten moderne teknologi her brukes som redskaper og ikke som et distraherende element.

Det eneste som trekker noe ned er det underlige valget av forside basert på heftets kanskje svakeste rute (midtre rute rad 2, side 2). Side 28 er også et underlig valg. En liten rute sparsommelig plassert i hjørnet fremstår malplassert.

Heftet anbefales i hovedsak for tålmodige lesere med stor kjærlighet for tegneserier. Lesere som må ha snakkebobler og et rikt spekter av farger kan styre unna. Like fullt en av våre beste tips blant utvalget av julehefter.
9 ½ bergmann

Billy #53 (Egmont)

Det er gledelig å konstatere at Billy blir fint ivaretatt av nye tegnere etter at Mort Walker dro videre. Disse overtakerne er dyktigere enn det Mort Walker var til å skape julehistorier, noe som vi synes heftet viser. Mest bemerkelsesverdig i Billy- jula 2022, er Sam Klein (en amerikansk tegner bosatt i Norge) som har tegna forsidene til Billy, Blondie, Fiinbeck og Fia, Knoll og tott i tillegg til den koselige historien «julepermen». Det er disse nye historiene til Sam Klein og Henrik Rehr som blir høydepunktene. Julehistorier var ikke noe Mort Walker selv satset tungt på.

7 ½ bergmann

Nr.91 Stomperud #93* (Egmont)

Hvis man ønsker seg et svært forutsigbart hefte, så er Stomperud tingen. Jevnt over kjedelig lesing på veg mot sløve poeng. Selv om det er nytt materiale føles det som om dette er i overkant likt Stomperud de siste åra. Dvs oppskriften på å la en tradisjon visne og dø ut langsomt. Det hjelper lite at Håkon Aasnes er en dyktig tegner når manuset har et totalt fravær av friskhet.

6 bergmenn

*Medregna vår og påskenummer

Bergstaden tegneserieklubbs guide for julehefteanmeldelser

Julehefter skal ikke straffes for fraværende juleinnhold i seg selv. Derimot kan de likevel straffes for å ha fraværende preg av «tradisjonell» stemning leseren forbinder med jul. Dette vil med andre ord være subjektivt.

Her er karakterskalaen særlig anvendelig på julehefter. (Halve bergmenn kan brukes fra laveste karakter ½ Bergmann (0.5) til nest beste karakter på 9 ½ Bergmann)

9-10 Blant de beste juleheftene jeg har lest. Lite å utsette. Eventuelt småpirk.
8-9 Solid. Noe småpirk. God stemning, godt manus og et godt tegna julehefte.
7-8 En del å utsette på stemning og pirk, men fremdeles et fullt leseverdig julehefte(nok så solid).
6-7 Mye rusk. Redusert stemning. Smått underholdende.
5-6 Middelmådig. Helt på det jevne. På veg mot det lett forglemmelige.
4-5 Dårlig. Svakt manus, lite stemning og/eller svakt utført arbeid.
3-4 Misliker juleheftet. Kunne fint vært foruten. Passer kanskje på utedoen.
2-3 «Forhåpentligvis» et usedvanlig svakt julehefte. Skulle ikke vært gitt ut. Mye å trekke for det aller meste.
1-2 Miserabel leseopplevelse. Følte lite eller ingenting for heftet. Ekstremt mye å utsette.
0.5 Å brenne juleheftet på bål gir mening. Leseren har dyp forakt for dette juleheftet. I kategorien blant de svakeste juleheftene anmelderen noen gang har lest.

Se også:

Tegneserieklubben anmelder julehefter #1

Tegneserieklubben anmelder julehefter #2