Tage Meli Reitan og René Hedmark-Holm fra Bergstaden Tegneserieklubb. Foto: Eirik Dalseg.

Tegneserieklubben anmelder julehefter #3

Bergstaden Tegneserieklubb har gått igjennom årets julehefter og gitt dem poeng på en skala fra en til ti bergmenn.

Ingeniør Knut Berg #42 (Fonna forlag)

Årets Knut Berg skiller seg ut positivt. Fallgruvene er mange når en stolt norsk sci.fi tradisjon skal føres videre. Øyvind Lauvdahl har så langt utført oppgaven mesterlig med ærbødighet for det etablerte Knut Berg universet. Tegnestilen er såpass nostalgisk at en nærmest skulle tro at forfatteren var ung på 40 tallet. Vi liker også måten moderne teknologi her brukes som redskaper og ikke som et distraherende element.

Det eneste som trekker noe ned er det underlige valget av forside basert på heftets kanskje svakeste rute (midtre rute rad 2, side 2). Side 28 er også et underlig valg. En liten rute sparsommelig plassert i hjørnet fremstår malplassert.

Heftet anbefales i hovedsak for tålmodige lesere med stor kjærlighet for tegneserier. Lesere som må ha snakkebobler og et rikt spekter av farger kan styre unna. Like fullt en av våre beste tips blant utvalget av julehefter.
9 ½ bergmann

Billy #53 (Egmont)

Det er gledelig å konstatere at Billy blir fint ivaretatt av nye tegnere etter at Mort Walker dro videre. Disse overtakerne er dyktigere enn det Mort Walker var til å skape julehistorier, noe som vi synes heftet viser. Mest bemerkelsesverdig i Billy- jula 2022, er Sam Klein (en amerikansk tegner bosatt i Norge) som har tegna forsidene til Billy, Blondie, Fiinbeck og Fia, Knoll og tott i tillegg til den koselige historien «julepermen». Det er disse nye historiene til Sam Klein og Henrik Rehr som blir høydepunktene. Julehistorier var ikke noe Mort Walker selv satset tungt på.

7 ½ bergmann

Nr.91 Stomperud #93* (Egmont)

Hvis man ønsker seg et svært forutsigbart hefte, så er Stomperud tingen. Jevnt over kjedelig lesing på veg mot sløve poeng. Selv om det er nytt materiale føles det som om dette er i overkant likt Stomperud de siste åra. Dvs oppskriften på å la en tradisjon visne og dø ut langsomt. Det hjelper lite at Håkon Aasnes er en dyktig tegner når manuset har et totalt fravær av friskhet.

6 bergmenn

*Medregna vår og påskenummer

Bergstaden tegneserieklubbs guide for julehefteanmeldelser

Julehefter skal ikke straffes for fraværende juleinnhold i seg selv. Derimot kan de likevel straffes for å ha fraværende preg av «tradisjonell» stemning leseren forbinder med jul. Dette vil med andre ord være subjektivt.

Her er karakterskalaen særlig anvendelig på julehefter. (Halve bergmenn kan brukes fra laveste karakter ½ Bergmann (0.5) til nest beste karakter på 9 ½ Bergmann)

9-10 Blant de beste juleheftene jeg har lest. Lite å utsette. Eventuelt småpirk.
8-9 Solid. Noe småpirk. God stemning, godt manus og et godt tegna julehefte.
7-8 En del å utsette på stemning og pirk, men fremdeles et fullt leseverdig julehefte(nok så solid).
6-7 Mye rusk. Redusert stemning. Smått underholdende.
5-6 Middelmådig. Helt på det jevne. På veg mot det lett forglemmelige.
4-5 Dårlig. Svakt manus, lite stemning og/eller svakt utført arbeid.
3-4 Misliker juleheftet. Kunne fint vært foruten. Passer kanskje på utedoen.
2-3 «Forhåpentligvis» et usedvanlig svakt julehefte. Skulle ikke vært gitt ut. Mye å trekke for det aller meste.
1-2 Miserabel leseopplevelse. Følte lite eller ingenting for heftet. Ekstremt mye å utsette.
0.5 Å brenne juleheftet på bål gir mening. Leseren har dyp forakt for dette juleheftet. I kategorien blant de svakeste juleheftene anmelderen noen gang har lest.

Se også:

Tegneserieklubben anmelder julehefter #1
Tegneserieklubben anmelder julehefter #2