Søndag kveld holdt utrykningspolitiet trafikkontroll i Røros sentrum.
– Kun en fører ble anmeldt for kjøring uten gyldig førerkort, meldte politiet på Twitter klokken 20:52.
Dag: 27. november 2022
Rørosuka: Vi oppsummerer ukas lokale nyheter
Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.
Forbrukerrådets direktør ber Ren Røros Strøm as vrake prisavtalen Ren Røros variabel pris. – Dette er utrygg strømhandel og selskapene tilslører hva avtalene faktisk innebærer, sier direktør Inger Lise Blyverket. – Skjønner at mange synes det er dyrt, men man bør ikke føle seg lurt, sier daglig leder Olav Vehusheia til Rørosnytt.
Ber Ren Røros vrake variabel pris
Av 42 hyttesenter omkring i landet, har faghandelen Røros Motor og Hyttesenter blitt tatt ut som vinneren.
Røros Motor og Hyttesenter kåret til årets hyttesenter
Trollkroa som ligger i Os sentrum, er en av regionens mest populære restauranter. Med en omsetning på over 10 millioner i fjor var det på tide å bygge ut.
Satser stort på Os
Drømmen om å starte et velværetilbud har Emilie hatt helt siden hun som 18-åring kjøpe sitt første neglesett. I fjor tok hun grep og startet Nordic Beauty i Trondheim. Nå har hun åpnet sitt eget velværetilbud på Euforia.
Åpner Røros helse og velvære på Euforia
Ida Østby skriver på en bokserie som hun har jobbet med siden 2016. Bøkene skal hun gi ut på eget forlag, og satser på første utgivelse i 2023.
Skriver fantasy-trilogi
Torsdag åpnet den totalrenoverte Coop Mega-butikken i Domus-senteret: – Alt er nytt, sier butikksjef Arve Strid.
Storslått åpning
Elisabeth Schrødter har jobbet i flere butikker siden hun flyttet til Røros fra Trondheim for ti år siden. På nyåret tar hun over som eier og driver av Soloppgangen.
Elisabeth skal føre Soloppgangen videre
Keramiker Sissel Wathne mottok torsdag kveld Bergstadstipendet fra Røros kommune under lanseringen av sin glasur “Storwartz” i lokalene til Kunst og kaos.
Sissel Wathne tildelt Bergstadstipendet
Sammen med den samiske tradisjonskokken Máret Rávdná Buljo og hennes familie, planlegger Trine Lysholm Hagan å reise til Mongolia, hvor hun skal dokumentere kulturutvekslingen mellom den samiske familien og Mongolias reindriftsutøvere – dukhafolket.
Trine skal lage samisk dokumentar i Mongolia
Nå har gatene blitt pyntet til jul, og Kjerkgata har fått girlandere av gran som henger opp gjennom gata. Også i Mørkstugata har det kommet girlandere, men ikke i Bergmannsgata. – Det er for dyrt, sier handelsstanden.
Hvorfor er det ikke girlandere i Bergmannsgata
Erling Sven har sett Røros utvikle seg mye siden han kom til Bergstaden for å jobbe som redaktør for Fjell-Ljom i 1971. Utviklingen omtaler han som en kontinuerlig forbedring.
Fra 70-tallet til dagens kulturkommune
Med hjerte for gata
For Ellen Kristine Grådal Prytz er jobben på Lille Røffe mer enn en ti til fem-jobb: – Det er en livsstil, forklarer hun.
Lille Røffe er en unik klesbutikk for kvinner i alle aldre med et bugnende og variert utvalg av klær med matchende tilbehør. Alt av varer er håndplukket av eieren selv. Hun fører størrelser fra 34-52 og har noe til de fleste. Ellen Kristine Grådal Prytz, forteller at hun ikke kunne tenke seg å drive butikken noe annet sted enn i gata på Røros.
– Gata og Lille Røffe er en stor del av hjertet mitt. Det å drive noe eget i gata på Røros er noe for seg selv, sier Ellen Kristine.
Drømmen har utviklet seg
Ellen Kristine har utdannelse innen ulike kreative fag, og hun har alltid hatt en sterk lidenskap for klær og design. Fra barnsbein av fikk hun en levende interesse for klær, foto og kreativitet. Interesser som hun har fortsatt å dyrke siden.
– Drømmen om å drive selv har nok utviklet seg over tid. Jeg vet mamma spurte meg en gang for noen år tilbake om hva jeg kunne tenke meg å jobbe med, og da kom svaret kontant: Lille Røffe, sier Ellen Kristine.
Kreativt fokus
Grådal Prytz har jobbet på Røffe i snart 20 år, og tok over butikken i 2015.
-Jeg trives utrolig godt, og for meg er det å skape og drive eget i en kreativ bransje en drøm som har gått i oppfyllelse, sier Ellen Kristine.
– Jeg har bestandig vært interessert i design og klær, og har sydd en del selv. Både til voksne og til dukker og forskjellig, forklarer Grådal Prytz.
Ellen Kristine sier at hadde det ikke vært for at hun kunne jobbe kreativt, møte folk og ha varierte dager, så hadde det ikke fungert for henne.
–
– Jeg liker å ha styringen selv, og skape noe unikt og eget da det gir meg stor glede. Om du skal drive i en kjede, så er det ikke like fritt. Da er det kampanjer, bestemte utstillinger og noen på toppen som bestemmer for å nevne noe, sier Ellen Kristine. Jeg hadde ikke passet til å drive en kjedebutikk. Det hadde drept min kreativitet og glede.
Utstillinger og synlighet
Grådal Prytz sier at det går mye tid til å drive butikken, og her er det mye som skjer som folk ikke vet om. Hennes favorittområder er kundekontakt, innkjøp, salg, å skape nye utstillinger og å jobbe rettet mot digitale kanaler som Facebook og Instagram.
– Jeg er opptatt av farger, og opptatt av å lage utstillinger. Det synes jeg er artig å holde på med, og jeg kan stå her en sen fredagskveld og holde på å lage utstilling. Hvis du ser at det lyser i butikken på kveldstid så er det stort sett bare meg som holder på å ordne i stand utstillinger, forklarer hun.
– Hvordan velger du hvilke klær du skal ta inn?
– Jeg drar på Motemesser i Oslo og til København et par ganger i året. Da er jeg der ei uke om gangen og booker inn avtaler på forhånd med mine leverandører. Å sette av litt tid til å gå rundt å kikke litt på andre merker er også viktig, sier Grådal Prytz. Hun synes det er spennende å ta inn et nytt merke eller to som hun har en god magefølelse for, for å se hvordan det går med de i butikken.
Må reise for å ta seg fri
Ellen Kristine lager mye promomaterialet for butikken for å vise fram nye klær, og bruker seg selv som modell når hun legger ut ting på Facebook og Instagram. Flere kunder sier at det gjør at de føler at de kjenner butikkdriveren fra før. Hun selger også mye gjennom disse to digitale kanalene, enten det er ved at folk kommer innom fordi de har sett noe her, eller ved at det tar kontakt for å få varer tilsendt.
– Det har jeg hørt flere ganger. Selv om kundene ikke kjenner meg, så føler de at de kjenner meg gjennom Facebook og Instagram, sier Grådal Prytz.
Hun forteller at som butikkdriver er det vanskelig å ta seg helt fri, med mindre du er bortreist.
– Det blir slik at du som butikkdriver på mindre steder slik som Røros bærer med deg jobben hele tiden i møte med andre. Dette gjelder også i sammenhenger der en skal ha fri, sier Ellen Kristine, – Så jeg foretrekker å reise bort til et sted der jeg ikke kjenner noen om jeg skal ha ferie og koble helt av.
Nissen som mista trua på seg sjøl
Det er i år femte gangen at Nissen som mista trua på seg sjøl blir satt opp i Rasmusgården. Teateret spilles lørdag og søndag under julemarkedet.
Nissen som mista trua på seg sjøl er en musikkteaterforestilling for barn i alderen 3-8 år. Den er basert på den gamle fjøsnissetradisjonen og viser at vennskap og tilhørighet kan hjelpe med å finne troen på seg selv, enten man er menneske eller nisse.
Skuespillet har blitt som et fast innslag under Julemarked Røros å regne, noe manusforfatter og regissør, Åsmund Lockert Rohde, er glad for.
– Det har blitt godt mottatt, og folk har kommet og sett på, noe vi synes er stas, forklarer Åsmund, – Å bli en del av julemarkedet var ikke noe vi tenkte på helt fra starten av, men så har vi fått veldig god kommunikasjon med Julemarked Røros, og både vi og julemarkedet ønsker at det skal bli en fast tradisjon.
Manusforfatter Karianna Sommerro forteller at selv om man har sett stykket tidligere, vil det fortsatt være noe nytt å få med seg.
– Vi prøver å skrive noe nytt hvert år, og i årets oppsetning har vi med en helt ny sang, forklarer hun, – også er det mye småting som vi prøver å gjøre litt annerledes enn vi har gjort før.
Stykket, forklarer Sommerro, spiller på den gamle fjøsnissetradisjonen.
– Det handler om malmnissen som bor i Rasmusgården. Han har mista trua på seg selv og på nisseslaget sitt. Så hører han at flere og flere mennesker har sluttet og tro på han, forklarer Sommerro.
Medvirkende:
Malmnissen – Jo Bjørner Haugom
Nissejenta – Karianna Sommerro
Eira – Nora Rian
Gitar – Einar Kjensmo Fuglerud
Piano – Lars Anda Berg
Fiolin – Ingrid Gausemel Remøy
Regissør: Åsmund Lockert Rohde
Manus: Karianna Sommerro/Åsmund Lockert Rohde
Musikk/sangtekster: Karianna Sommerro
Kostyme: Liv Lockert
Mediene med godt år i 2021
Fjell-Ljom bikket fem millioner i driftsinntekter, Arbeidets Rett leverte rekordoverskudd på 5,7 millioner kroner, mens Rørosnytt opplevde en svak nedgang i 2021.
Rørosnytt as hadde til tross for en tilbakegang i 2021 driftsinntekter godt over 2019, og en halv million kroner over 2018. Resultatet for 2021 ble på minus 161.000 kroner.
Storebror Arbeidets rett var for 10 år siden over 30 millioner kroner i driftsinntekter, men har de siste årene stabilisert seg omkring 24-25 millioner kroner i driftsinntekter, og resultat på omlag 4 millioner kroner. I 2021 endte de på 26,7 millioner kroner i driftsinntekter, og leverte samtidig rekordresultat på 5,7 millioner kroner.
Og selv om Fjell-Ljom har levert en fin økning i driftsinntektene de siste fra 3,6 millioner kroner i 2017, til rekordinntekter på 5,3 millioner kroner i 2021, så også de mindre enn overskuddet til storebror fra Amedia-familien. Fjell-Ljom leverte også et årsresultat på 239.000 kroner i 2021.
Fra 70-tallet til dagens kulturkommune
Erling Sven har sett Røros utvikle seg mye siden han kom til Bergstaden for å jobbe som redaktør for Fjell-Ljom i 1971. Utviklingen omtaler han som en kontinuerlig forbedring.
Siden Erling Sven Busch kom til Røros har han blant annet vært ordfører fra 1980 til 1987 og sitter nå som representant for AP i kommunestyret.
– Vi kom på World Heritage-lista i 1980, og da var det mange som sa at det ville være som å trekke en møllpose over Røros, og da skulle visst alt bli lagt dødt, forteller Busch og fortsetter, – Jeg var veldig spent på hvordan dette kom til å gå, og sett i retroperspekt så må jeg si at det har gått aldeles glimrende. Det viser at verneinteressen blant folk i Røros er veldig stor.
Rørosingene tar vare på verdensarven
Busch er begeistret for mottakelsen verdensarvstatusen fikk lokalt, og sier at rørosingen kan være stolt, men presiserer i tillegg at man ikke kan ta det for gitt og at vi må fortsette å passe på statusen.
– Det er nesten sånn at det er Rørosfolk selv som har grepet fast i denne vernetanken og som passer på at ting skal skje på en skikkelig og grei måte og som skal være med å opprettholde vår status.
Med verdensarvstatus følger et ansvar, og Erling Sven sier at vi fortsatt har utfordringer på kulturvernområdet.
– Røros i dag har blitt en av de fremste bærerne for dette UNESCO-miljøet. Det er ingen tvil om at Røros på verdensarvlista omtrent er den største suksessen i Norge ved siden av Bryggen i Bergen. Det har jo gått veldig bra, og Røros har blitt et utstillingsvindu for øvrige verdensarvsteder og for andre byer også, sier Erling Sven.
Må ikke skyte seg selv i foten
Men det at det har gått bra betyr ikke at det alltid kommer til å gjøre det. En verdensarvstatus kommer ikke av seg selv.
– Jeg er bekymret for at ting kan skje underveis, som er velment men som kan ha uheldige virkninger. Blant annet så er jeg spent på det som skal skje på Autotomta. Hvis man legger mye aktivitet og forretninger dit, som kommer til å konkurrere om sentrale sentrumsfunksjoner, kan det svekke sentrumsfølelsen, og virke litt ødeleggende. Derfor må reguleringsmyndighetene være veldig nøye på det de foretar seg, advarer Busch og presiserer:
– Man må være forsiktig så man ikke skyter seg selv i foten ved å være åpen og utadvendt og framtidsretta, og plutselig gjør vedtak som de ikke ser konsekvensen av.
Et enestående kulturliv
På 70-tallet var det ingenting som het kulturkommune, og den kulturen vi har på Røros i dag, er noe som har vokst fram over tid. Busch legger ikke skjul på at det har vært en overraskende positiv utvikling.
– Innenfor kulturområdet har vi hatt noen aktive mennesker som har gjort seg gjeldende og som har satt spor etter seg, og da tenker jeg ikke bare på Johan Falkberget, sier Erling Sven og utdyper:
– Med et slags tilbakelent lekmannsblikk så synes jeg kulturen på Røros er veldig levende, og levende på mange områder, forklarer Busch, og utdyper, – En ting er kulturvern, bygningsvern og den biten, men også aviser, publikasjoner, musikk og teater. Vi har Elden, ett av de fremste spelene i Norge, som kanskje er Norges mest honorerte spel. Tatt i betraktning innbyggertallet så må jeg si at kulturlivet på Røros er veldig enestående.
En kontinuerlig forbedringsprosess.
Busch har ingenting annet enn positivt å si om kulturen på Røros, og forteller at det er mye som har blitt bedre de siste 50 årene.
– Det som har skjedd fra 1970 og fram til i dag er jo at Røros har vært i en kontinuerlig forbedringsprosess. Det har jo blitt en kommune som det er attraktivt å bo i, og jeg tror folk har veldig lett for å bli glad i Røros, for det er mange knagger man har å henge kjærlighet på. Enten det er naturen eller byen, kafélivet, Elden eller kulturlivet. Det er veldig mange ting du kan bli glad i med Røros, og der synes jeg vi har hatt en sammenhengende positiv utvikling uavhengig av politiske regimer, forteller Busch.
Vil unngå forgubbbing
Til tross for den positive utviklingen synes Erling Sven at det mangler et utdanningstilbud for at ikke så mange ungdom flytter fra stedet.
– Det som er litt synd er at Røros aldri har maktet å få et utdanningstilbud for ungdom etter videregående-nivå. For eksempel et høyskolestudium eller noe i den gata, som hadde gjort at du kunne holdt på ungdom i litt lengre tid, sier Busch, som er bekymret for at Røros kan gå inn i en forgubbingsprosess som vil ha en negativ effekt på samfunnet, – Vi har behov for mennesker i produktiv alder, og da tenker jeg ikke bare på barn, men næringsliv, utvikling av teknologi, kunnskap og ressurser og alt som et lokalsamfunn trenger for å være levende.
Aktive seniorer
Med bakgrunn som ordfører og verv i kommunestyret, følger Erling Sven aktivt med på det lokale nyhetsbildet. Og selv om han bekymrer seg for at Røros skal få en for høy overvekt av eldre folk, forklarer han at tross alderen, er det flere spreke seniorer i kommunestyret.
– Hvis jeg skal si noe om lokalpolitikk generelt, så er jeg imponert over seniorene som er med i kommunestyret. Ole Jørgen Kjellmark som er opptatt av hvordan vi skal ta grep for å få unge til å flytte tilbake til kommunen. Reidun Roland som har sine kjepphester, og Per Arne Gjelsvik som også er veldig aktiv. Alle disse tre er veldig aktiv, og det må jeg si at selv om vi står i fare for å bli en eldre befolkning, så har vi jammen mange aktive og positive seniorer i kommunestyret, og de er svært gode Røros-ambassadører, fastslår Busch.