Dag: 8. november 2022

Galåvolden Gård er en av tre Trønderske bedrifter som har fått tildelt spesialitetsmerket.

– Trøndelag fortsetter å befeste sin posisjon som Norges fremste matregion, det er disse tre produsentene et meget godet eksempel på, sa Nina Sundqvist, administrerende direktør i Stiftelsen Norsk Mat. Hun delte ut Spesialitetsmerket for unik smak under Det Store Festmåltidet i Trondheim Spektrum.

Lørdag 5. november var det duket for festmåltid i Trondheim Spektrum, for å feire
at Trondheim og Trøndelag har status som europeisk matregion i 2022. Under
middagen ble det tildelt Spesialitetsmerket til både mat og drikke fra Trøndelag.

– Å tildele Spesialitet til så vidt forskjellige produkter som Grævfisk fra
Lierne, Gardsrømme fra Per-Hansagarden og Røros Eggelikør fra
Galåvolden der fellesnevneren er kvalitetsråvarer, realt håndverk og lidenskap
for smaksopplevelsen viser at Trøndelag har lokalmatprodusenter som absolutt
fortjener hederen Spesialitet for lokalmat i særklasse, sa Sundqvist under
tildelingen.

Arrangementet var et samarbeid mellom Næringsforeningen i
Trondheimsregionen, Trondheim Spektrum, European Region of Gastronomy og
Trondheimsregionen.

Representanter for de tre lokalmatprodusentene var til stede og tok stolt imot
diplomer og gode ord for sine produkter. Alle produktene er vurdert av en
matfaglig jury.

Røros Eggelikør fra Galåvolden Gård
– Vi lager eggelikøren på ekstra gule og smakfulle eggeplommer fra egne høner.
Vi er spesielt stolte av at den lages på håndverksmessig vis på gården, og at den
er den eneste norske eggelikøren på markedet, sier Ingulf Galåen.

Røros Eggelikør en 100% norskprodusert eggelikør. Likøren tilvirkes av
eggeplommer og norsk brennevin fra Hoff på Gjøvik.

Fagjuryens begrunnelse: Røros Eggelikør har en ekte, klar gulfarge og en fyldig
konsistens. Aromaen preges av egg og søtlige toner med et hint av vanilje.
Smaken er rik og fyldig med en varmende fornemmelse av godt integrert alkohol.

Fakta om Spesialitet
Spesialitet er et offisielt norsk informasjonsmerke som tildeles lokalmat- og
drikke. For å få dette merket må produktet være basert på gode norske råvarer,
det må gjerne være laget etter lokale oppskrifter, og produktet må godkjennes av
en fagjury med høy kompetanse. Juryen ledes av Harald Osa.

Aurora har fått nok av farlige situasjoner i krysset Stormoen/Tollef Bredals vei, og ber om at noe gjøres.

Du kan lese svaret fra Virksomhetsleder tekniske områder ved Røros kommune, Dag Øyen, nederst i saken.

Som Stormoing og tobarnsmor, har Aurora Wesselvold flere ganger opplevd farlige situasjoner i krysset. 

– Det er ikke lenger et spørsmål om det vil skje en ulykke, men når det vil skje, sier Aurora. 

Mangler fotgjengerfelt og skilt

Wesselvold forklarer at over 30 barn bruker krysset som barnehagevei, og beskriver noe av det hun opplever som problematisk med krysset. 

Hun forteller at det ikke er oppmerket fotgjengerfelt på asfalten, bare rester av en gammel oppmerking.

Videre sier Aurora at det kun er ett skilt som markerer at det er fotgjengerfelt, og at det bare er synlig for dem som kommer kjørende fra Tollef Bredals vei. Når man kommer kjørende fra skolen/toglinja, forklarer hun, er ikke skiltet synlig før man har svingt mot Tollef Bredals vei, og da har man allerede kjørt over fotgjengerfeltet. 

– På sommeren er ikke skiltet synlig i det hele tatt, for da det er gjemt inni en stor hekk. Den blokkerer så og si all sikt. På vinteren blir ikke bare skiltet borte i en hekk full av snø, men selve gangveien blir også borte da bilene tar innersvingen og lager vei langt innover, sier Aurora.

Kan gå galt

Wesselvold forklarer at når man kommer gående fra Stormoen på venstre side, må man krysse veien over til høyre side for å benytte seg av gangfeltet.

– Siden gangfeltet så og si er ikke-eksisterende, blir man stående midt i krysset med biler og tungtransport susende forbi på alle kanter. Dere kan jo tenke dere hvordan det er på morgenen, med mange barn, sykler, busser og stressede foreldre i bil, sier Wesselvold, og forklarer at man ikke kan klandre sjåførene heller, ettersom mange av dem sikkert ikke er oppmerksom på at det faktisk er et fotgjengerfelt der. 

Wesselvold bruker veien mye, og har opplevd flere skumle situasjoner i krysset. 

– Jeg har iløpet av de to siste årene trillet utallige turer med barnevogn gjennom det krysset, og jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger bilene har stoppet for oss, mot at vi har ventet på at bilene skal passere. Hadde jeg skulle stolt på bilens vikeplikt for meg og barna, hadde det gått galt, sier hun.

Russisk rulett

Aurora sier at selv om voksne kan klare å vurdere situasjonen, benyttes krysset også av barn, som ikke alltid er like årvåkne og oppmerksomme.

– Krysset er veldig trafikkert gjennom hele dagen, med både skolebarn, syklende, gående, biler, tungtransport og taxisjåfører. Det kjøres både gjennom krysset, men også utover Stormoveien, sier Aurora, og tilføyer:

– Jeg vil påstå at vi som ferdes gående og syklende i krysset er med på en slags russisk rulett; hvem vil bli påkjørt, og når vil det skje?, spør hun.

Aurora peker også på mangelen av belysning, og sier at de få lysene på veien ikke strekker til. I tillegg mener hun at fartsdumpene ikke gjør noen nytte, siden det fortsatt kjøres over 50-60 km/t.

Svar fra Dag Øyen:

Virksomhetsleder tekniske områder ved Røros kommune, Dag Øyen, svarer på bekymringen.

– Vi skulle gjerne hatt optimale forhold for alle våre trafikanter og da i særdeleshet myke trafikanter. Derfor syns jeg det er beklagelig at situasjonen oppfattes så utrygg som det beskrives, sier Øyen i en e-post.

Øyen forklarer at de ikke får gjort noe med trafikkmengden i første omgang, men at det har blitt gjennomført trafikkmålinger i området, og at de kommer til å følge situasjonen nøye framover med flere trafikkmålinger. Øyen nevner flere tiltak som gjennomføres.

• Vi har bestilt utskifting til ny og bedre belysning i krysset. Ved befaring i dag ser vi at dette ikke er gjennomført av leverandør. Vi purrer omgående på denne leveransen.

• Vi har bestilt leveranse av fartsdumper i Tollef Bredals vei mot Stormoveikrysset. Vi ser at disse er utført alt for slakt. Vi prøver å rette opp dette før vinteren kommer.

• Det er utført noe rydding i hekk og buskas, men vi ser også at det kan gjøres mer her.

Øyen sier at plasseringen av skiltet ikke er bra, og at en ny plassering av skiltet vil vurderes.. 

– Det vil ikke være hensiktsmessig å lime nye fotgjengerfelt på den gamle oppsprukne asfalten. Det vil i så fall bli kortvarig glede, forklarer Øyen, og sier at kommunen håper de får en anledning til å legge ny asfalt, og at de på lengre sikt kan vurdere forlengelse og/eller bygging av nye fortau, men at dette i så fall vil kreve både regulering og grunnerverv fra private.

Mens reiselivssjefen selger inn det nye destinasjonsselskapet som et fellesskap ser det ut til at Tynset sin reislivsgigant allerede før stiftelsesmøtet tenker tanker om å gå sin egen vei. Det er duket for et spennende stiftelsesmøte på Røros tirsdag.

Per Morten Hektoen i Savalen drift as er ikke fornøyd med den nye strategien til Destinasjon Røros og Østerdalen, det kommer tydelig frem i et leserinnlegg mandag.

– Navnendringen synes kun som et ønske om bredere finansiering og ikke en reell vilje til endringer, skriver Hektoen. Han mener Østerdalens rolle i det regionale reiselivet er undervurdert, og viser til at Savalan har 18 prosent av de totale overnattingene. Han er altså ikke fornøyd med hvordan det nye destinasjonsselskapet er planlagt driftet.

Reiselivsaktører samt kommunene er invitert inn i destinasjonsselskapet for å finansiere en strategi basert på markedsføring og utvikling av reiselivet knyttet til Røros skriver han. Et sterkt signal til andre aktører i Østerdalen og kommunene.

Det bør vurderes om bruk av offentlige midler kan være konkurransevridende, skriver han. Han henviser også til andre deler av landet, hvor aktørene samarbeider om å utvikle en strategi. Videre hinter han sterkt til at Østerdalen kan klare seg selv.

Lykkes man ikke med å samle aktørene i regionen til et fellesskap, finnes det også eksempler på kommuner som har gått sin egen vei, skriver han, og sikter til Trysil. Klarere kan det vel ikke sies at han mener at Visit Tynset er et mulig valg for østerdølene.

Dette er en nødvendig omstilling for å levere det næringa trenger, fortalte reiselivsdirektør Tove Martens på Handelsstandens møte samme dag som Hektoens leserbrev ble publisert. Samarbeid og fellesskap ble dratt fram som viktige poenger, samt en god strategi for større digital synlighet for
medlemmer og regionen.

Stiftelsesmøte for det nye destinasjonsselskapet er i dag tirsdag.