Kommunen kan klappe seg på skuldra

Tilstanden i Rørosskolen gir Røros kommune all grunn til å klappe seg selv på ryggen. Stigende resultater og helt i toppskiktet i Trøndelag, er blant konklusjonene i Tilstandsrapporten for Rørosskolene 2022.

Tilstandsrapporten for Rørosskolene 2022 skal behandles i formannskapet denne uka, og her er det mye gledelig leing for politikerne. Hør bare:

– Elevene våre utmerker seg spesielt på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Men som vi ser har også barnetrinnet en stigende trend. Resultatene på mellomtrinn, og spesielt på ungdomstrinn, er mye over det vi kan forvente, og ligger helt i toppskiktet i Trøndelag. Ut fra dette kan vi se at våre elever oppnår bedre resultater enn vi helt objektivt sett kunne forvente. 

Eksterne samarbeidsparter drar fram dette når vi har samarbeid. Dette er veldig gode resultater for Røros kommune, og viser at det jobbes godt i skolene, heter det videre i tilstandsrapporten.

Innrapporterte tall viser at kommunen sett under ett innfrir kravet til lærernorm, Men Røros skole ligger under lærernorm på både småtrinnet og mellomtrinnet skoleåret 21/22. Oppvekstsenterne ligger over lærernorm, men det er en forskjell å undervise på fådelt skole og fulldelt skole. Det er likevel slik at det vil bli en viss skjevfordeling mellom skolene så lenge det er så stor forskjell på antall elever.

– Det som spesielt kan bemerkes her er at til tross for at resultatene etter 4. trinn ligger under ønsket nivå, har elevene ved avsluttet grunnskole i Røros kommune kommet opp mot nivået med vår kommunegruppe og landet, skrives det.

Det er nulltoleranse for mobbing i Røros kommune, og resultatene i tilstandsrapporten viser at det også i år er så få som opplever mobbing at det på grunn av personvern ikke kan offentliggjøres. 

Elevene har over år hatt høye grunnskolepoeng. Dette viser at Røros kommune har gode læringsresultater etter endt grunnskoleløp. Dette grunnlaget er med på å styrke den videre skolegangen og å hindre frafall i videregående. Kommunen ligger litt under i år, men dette vil variere litt på grunn av elevgruppen. Men tallet er likevel ikke dårlig, heter det i rapporten.

Røros kommune har over veldig mange år hatt dårlige resultater på nasjonale prøver på 5.trinn. Fra høsten 2017 har skoleeier hatt ekstra fokus på dette. Det jobbes kontinuerlig med kompetanseheving av ansatte, og målet er at det på sikt skal gi bedre resultater.

– Det er derfor gledelig at disse nasjonale prøvene allerede viser en forbedring i både norsk, engelsk og regning – som i fjor. Det handler om systematisk arbeid med fagene av godt kvalifiserte lærere og ledelse, konkluderer rapporten.

– Krevende å få budsjett i balanse

I disse dager planlegger Røros kommune budsjett for neste år og økonomiplan for de kommende årene i Dialogkonferansen som holdes på Vauldalen Fjellhotell.

Kommuneadministrasjonen, et utvidet formannskap og tillitsvalgte møtes på Vauldalen denne uka. Ordfører Isak V. Busch forteller litt om hva det arbeides med på konferansen.

– På mandag brukte vi store deler av dagen til i går var å se på hvor skoen trykker nå, forklarer Isak, og tilføyer, – Det er krevende å prøve å få et budsjett i balanse. 

Spent på statsbudsjettet

Ordføreren er spent på hva som står i statsbudsjettet som legges fram på torsdag.

– Jeg er spent på hva som ligger i det for Kommune-Norge, for det er noe som vil påvirke oss også, forteller Busch, og fortsetter:

– Realiteten er sånn i Røros kommune at når det legges budsjett så er det vanskelig å klare å kompensere for lønns- og prisvekst ute i de ulike virksomhetene, og det medfører et krav om effektivitet eller innsparingskrav for alle sammen. Det er ikke noe morsomt, men det er en realitet vi må forholde oss til.

Økte kostnader

Isak forklarer at i likhet med privatpersoner, strever kommunen med økte priser på drivstoff, kraft og byggekostnader.

– Veldig mye av det som vi ser nå presser oss økonomisk er ting som ligger utenfor vår direkte kontroll. En kommune bruker en del strøm, og sånne ting gjør at mye penger går ut som vi heller kunne brukt på andre ting, sier Isak.

Krevende problemstillinger

– Det vi snakket mye om på mandag er at selv om det er krevende tider så kan vi ikke bare sette oss ned og gi opp. Vi må fortsatt jobbe med utvikling av kommunen og gjøre investeringer som er med å utvikle kommunen i riktig retning, avslutter Busch.

Markering av unntakstilstanden i 1942: Rørosing ble henrettet

Unntakstilstanden 1942 hadde sin bakgrunn i en rekke sabotasjeaksjoner og generell økende motstandsaktivitet i Midt-Norge. Det er nå 80 år siden nazistene innførte sivil unntakstilstand, og i helgen markeres hendelsene på Falstadsenteret.

Denne høsten er det 80 år siden nazistene innførte sivil unntakstilstand i Trondheim og deler av Sør-Trøndelag, hele Nord-Trøndelag og Grane herred i Nordland. Terroren som fulgte gikk brutalt ut over enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn. I løpet av to dager ble totalt 34 nordmenn henrettet i Falstadskogen. 

Kommende helg markerer Falstadsenteret minnet om disse hendelsene, med deltakelse av forsvarsminister Bjørn Arild Gram, fylkesordføreren i Nordland, og representanter fra berørte familier og kommuner. 

Røros kommune deltar, med bakgrunn i at et av «sonofrene» som ble skutt i Falstadskogen 7. oktober 1942, var advokat Gunnar Bull Aakrann fra Røros. 

Unntakstilstanden 1942 hadde sin bakgrunn i en rekke sabotasjeaksjoner og generell økende motstandsaktivitet i Midt-Norge.

«Jeg har lenge og storsinnet sett tiden an, men no har jeg sett meg nødt til å slå hardt til», forklarte Rikskommissar Josef Terboven i sin tale til befolkningen på Torvet i Trondheim 6. oktober 1942. Så fulgte portforbud, massearrestasjoner, vold og drap.

– I år framstår disse historiske erfaringene mer brennende aktuelle og viktige å markere enn noen gang, sier faglig leder ved Falstadsenteret, Ingeborg Hjorth i en pressemelding. – For samtidig som vi ser tilbake på de tragiske hendelsene i vår egen region i oktoberdagene 1942, er vi vitner til at terrorpolitikken krever nye ofre i Russland og Ukraina.

Gjennom hele etterkrigstida har de dramatiske hendelsene for 80 år siden hatt en særskilt plass på minnestedet Falstad. I løpet av to dager ble totalt 34 nordmenn henrettet i Falstadskogen. Ti ble skutt og drept som «sonofre» uten noen form for lov eller dom. De øvrige hadde fått sin dødsdom under standrett i Falstad fangeleir. På samme tid ble 28 jødiske menn fra Trondheim ført til fangeleiren, etter at statspolitiet hadde gjennomført den første massearrestasjonen av norske jøder. 

Falstadsenteret inviterer til minnemarkering i Falstadskogen fredag 7. oktober kl. 17.30, med taler og kransnedleggelser ved forsvarsministeren, fylkesordføreren i Nordland og representanter fra kommunene Grane, Vefsn, Vevelstad, Røros og Trondheim. Minnemarkeringen avsluttes med foredrag på Falstadsenteret ved historiker Jon Reitan. 

Lørdag 8. oktober fortsetter markeringen med åpen dag fra kl. 10-16. Her vil senterets fagstab holde foredrag og omvisninger, og sammen med Trøndelag teater gi innblikk i noen av kildene til historien om unntakstilstanden 1942. 

Påvist harepest

Det er påvist harepest i Røros kommune. Kommunen oppfordrer til å ikke drikke vann fra elver, bekker og små vann.

Harepest (tularemi) er en infeksjonssykdom som kan overføres fra dyr til mennesker. Ofte skjer det via drikkevann, for eksempel dersom døde mus eller lemen infiserer brønner, bekker, stillestående vassdrag og andre vannkilder. Det kan også skje ved at du tar på syke eller døde harer og smågnagere.

Bekymret for trafikksikkerheten i Prøschveien

Trafikksikkerhetsutvalget er bekymret for sikkerheten i Prøschveien etter flere farlige hendelser.

– Det er ikke gjerdet til Prøschveien 1 som nå er utfordringen, men busk- og grasvekst på eiendommen som hindrer sikt fra to retninger. 27.sept. ble det observert en nestenulykke mellom barn og bil. Bil kom kjørende Dalsveien mot sentrum og barnet på sykkel ned Prøschveien, skriver leder i trafikksikkerhetsutvalget, Jon Anders Kokkvoll.

Trafikksikkerhetsutvalget oppfordrer kommunen om å vurdere en befaring for å vurdere tiltak.

Minus på toppen

Røros hotell økte sine driftsinntekter i 2021, men endte med et minusresultat.

Røros hotell (Røros Hotell gruppen: Røros Hotell, Erzscheidergården, Kaffestuggu og Vertshuset) økte driftsinntektene med 6 millioner kroner til 97 millioner kroner i 2021. Årsresultatet ble på minus 1,7 millioner kroner. Pre-covidåret 2019 og årene før hadde hotellet på toppen driftsinntekter på om lag 114 millioner kroner, så selv etter økte inntekter ligger de langt bak tidligere års normal.