Rørosuka: Vi oppsummerer ukas lokale nyheter

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Byggingen av nytt biblioteket og Frivilligsentral på Nilsenhjørnet vil snart bli påbegynt. Planene for bygget, som er tegnet av ARC arkitekter, har blitt godt mottatt, men nå er det et annet arkitektfirma som har overtatt prosjektet.

De har tegnet biblioteket, men nå har et nytt arkitektfirma tatt over

Norge geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger berggrunn og mineralforekomster i Rørosregionen. Tirsdag ble det oldt åpent folkemøte på Storstuggu hvor NGU komm for å presentere kartleggingen i Trøndelagsprogrammet.

Norges geologiske undersøkelse: Inviterer til folkemøte på tirsdag

For første gang siden 2009 starter Samisk Høgskole/Sámi allaskuvla opp studie i sørsamisk håndverk/vætna på sørsamisk området.

Samisk Høgskole starter i samarbeid med Aajege opp studie i sørsamisk håndverk på Røros

Vinnerne av Rørosnytts skrivekonkurranse er kåret.

Vinneren av skrivekonkurransen er kåret

Med en halv million i støtte fra Stiftelsen Dam, bygges det nå opp en aktivitetspark for folk i alle aldre og alle funksjonsnivåer utenfor Unicare. 

Unicare: Bygger ny aktivitetspark

Samferdselsdepartementet tildeler Widerøe’s Flyveselskap AS kontrakt etter konkurranse om drift av flyruten Røros–Oslo for perioden 1. november 2022 til 31. mars 2024.

Widerøe tildeles kontrakt for drift av flyruten Røros–Oslo

Mange møtte opp til folkemøte om utbedring av fylkesvei 30 på Storstuggu. Trøndelag fylkeskommune presenterte de foreslåtte tiltakene og orienterte om bomplasseringer og takster.

Folkemøte om fylkesvei 30

Sist så vi han Elden. Nå skal Jo Bjørner Haugom spille Kølfogden i Proletarteaterets oppsetning av An-Magritt på Bruket kulturhus i Hommelvik

Skal spille Kølfogden i An-Magritt

Siden november har Olav Luksengård Mjelva jobbet med å spille inn musikk til soundtracket til Ringenes herre: Maktens ringer, som hadde premiere på Amazon Prime på fredag.

Ringenes herre: Spiller på verdens dyreste TV-serie

Ungdom med spiseforstyrrelser blir dårligere mens de venter på hjelp

Kronikk av Ingvill Dalseg, Fylkespolitiker Høyre

Trøndelag Høyre blir meget bekymret når vi hører at helsevesenet ikke har kapasitet til å
behandle unge som sliter med spiseforstyrrelser. Det viktigste som kan gjøres er å sikre
at ungdom får riktig hjelp og behandling, og det må skje raskt.

En undersøkelse gjennomført av forskere ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP)
på Oslo universitetssykehus har sett på utbredelsen av spiseforstyrrelser i Norge. I
undersøkelsen svarer 1 av 3 jenter i alderen 16-19 år, at de opplever store problemer når det
gjelder mat, kropp og spising. Hver tiende ungdom på videregående skole oppfyller kriteriene
til en spiseforstyrrelse, og for jenter er tallet 16 prosent.

Helseforetakene sier de aldri har behandlet flere (62% oppgang 2019-2020), og at de bruker
mer tid og penger på å behandle unge med spiseforstyrrelser. Forskjellene i gjennomsnittlig
ventetid for helsehjelp hos BUP er store mellom helseforetakene. For eksempel må unge som
søker hjelp hos BUP i Helse Midt-Norge vente nesten 2 uker lengre på helsehjelp enn unge i
Helse Vest.

Høyre mener regjeringen må prioritere denne utfordringen og ikke la unge blir dårligere
mens de venter på hjelp. Ventetiden må ned, det må prioriteres mer penger til
behandling av spiseforstyrrelser. En del av løsningen er også styrket samarbeid med
private og ideelle organisasjoner.

Dessverre går regjeringen motsatt vei, de kutter i bevilgningen til Rådgivning om
spiseforstyrrelser (ROS), Norges største lavterskeltilbud for spiseforstyrrelser, og vil avvikle
fritt behandlingsvalg fra 2023. Fritt behandlingsvalg en ordning som har åpnet for at flere får
nettopp den behandlingen de trenger for spiseforstyrrelser, raskere.

Trøndelag Høyre vil ha handling nå. Siden regjeringen ikke leverer, mener vi
fylkeskommunen som har ansvar for folkehelsearbeidet og eier de videregående skolene kan
ta ansvar. Høyre løfter spørsmålet i fylkestinget i oktober: hva kan fylkeskommunen bidra
med og hvordan er situasjonen for ungdom med spiseforstyrrelser i Trøndelag?

Barnekonsert med Meg og kammeraten min

Røros Konserter AS inviterer til barnekonsert i Falkbergetsalen i Storstuggu søndag 30.oktober.

Meg og Kammeraten min har spilt utallige konserter for barn og unge – på festivaler, i kulturhus, i barnehager og på skoler over hele Norge – og nå kommer de endelig til Røros.

De har hatt sin egen TV-spesial på NRK med Kringkastingsorkesteret og de er en av de mest vitale låtskriverparene i norsk musikkliv, uansett sjanger og aldersgruppe.

Meg, Martin Hagfors, og Kammeraten, Erik Johannessen, har redefinert hva “musikk for barn” er og kan være. Ingen temaer er for små, og ingen er for store for Meg og Kammeraten min.

Å være så tissetrengt at du finner opp en ny dans, å være forelsket men så veldig forvirret blant alle ringeklokkene i naboblokka, å kjenne seg ensom, trøtt, å ha en bestefar som har en kjæreste som ikke er bestemor, eller for eksempel en nestbestekompis som er en robot, eller det å sove som en stein – det er noe av det Meg og kammeraten min forundres over i musikken sin – og som du og dine kan forundres sammen med de om i løpet av en garantert minneverdig konsertopplevelse.

Slutter som kulturkonsulent for å jobbe mer direkte med kultur

Hun har jobbet som kulturkonsulent i kommunen i over ti år, men nå skal Ane Linn Haagaas jobbe mer på Kulturskolen.

Ane Linn har allerede jobbet i en mindre stilling på kulturskolen siden i fjor høst, men har nå tatt valget og slutter som kulturkonsulent for å satse helt jobbe som kulturskolelærer i en deltidsstilling.

Bort fra det administrative

– Det er et ganske stort bytte, for jeg går jo fra en i hovedsak administrativ stilling til en langt mer operativ en. Arbeidet i kulturskolen er mye mer «hands on» og man er mer i direkte kontakt med folk. Det er kanskje vanligere å gå motsatt vei enn hva jeg gjør nå, med start på praksisnivå og overgang til mer administrativ jobb etter hvert, men noen må gå andre veien og, forteller Ane Linn.

I 2017 påbegynte Ane Linn et utdanningsløp som musikkterapeut, og vil nå sikte seg mer inn mot å jobbe praktisk med musikk.

– Jeg liker både teori, planarbeid og strategisk arbeid, men nå kjenner jeg at jeg er veldig klar for å bruke meg selv og mitt interessefelt musikk mer direkte i kontakt med brukere, forklarer Haagaas.

Musikk og terapi

Som kulturskolelærer ønsker Ane Linn å få brukt sin kunnskap innen musikkterapi, et fagfelt hun håper kan få mer oppmerksomhet. 

– Det er det som er litt av tanken med den nye stillingen i kulturskolen, gå inn i musikk- og helsefeltet mer aktivt og bevisst. Musikkterapi bygger mye på sammenhengen mellom musikk og helse. Musikk har så veldig stor betydning for oss, og nesten alle mennesker har et nært og sterkt forhold til musikk. Da handler det ikke om hva som er riktig eller dårlig eller bra musikk, men det handler om hva som funker for deg, og hvilke følelser, minner, responser eller ressurser det bringer fram hos den enkelte, forteller Haagaas.

– Har du hatt noen aha-opplevelser når du har studert musikkterapi?

– Ja, mange! Jeg tror en av de største aha-opplevelsene jeg har hatt var når jeg hadde nevrolog Are Brean, og han snakket om hva som skjer i hjernen når vi utøver og lytter til musikk. Han snakket også om musikkterapi i arbeid med slagrammede. Jeg husker at jeg tenkte: hvorfor vet ikke alle det her?, sier Ane Linn, og utdyper: 

– Jeg har også hatt mange aha-opplevelser når jeg har vært i praksis og har fått observere musikkterapeuter i aksjon med brukere. Det er ganske sterkt å oppleve hva musikken gjør i møte med både pasienter med langt fremskreden demens som kan synge gamle sanger på rams, og barn uten språk, som plutselig gis mulighet til å kommunisere med noe annet enn ord. Det oppleves nesten som noe magisk skjer.

Ressursorientert magi

Ane Linn forteller at musikkterapi handler om å møte folk der de er, på deres egne premisser. Musikkterapi er individuelt tilpasset, og det finnes ikke én løsning som passer for alle. 

– Så er det den forsiktigheten med å si at det er «magi». Det er ikke sånn at det er noen quick fix, og det er heller ikke sånn «one size fits all» innen musikkterapi. Det er ikke sånn at man kan sette på en bestemt type musikk og forvente at noen blir friske. Musikkterapi handler om å styrke det friske i deg, og da må man finne det som en selv synes er spennende, ålreit og bra. For alt i musikkterapi er veldig ressursorientert; Det handler om hva du har, kan, og hva du kan bringe til torgs, og ikke hva du mangler, konstaterer Ane Linn.

Ane Linn har blant annet studert psykologi, sosiologi og musikkvitenskap, og forteller at hun får bruk for alle fagene innen musikkterapien. 

– Selv om musikkterapi er et område i vekst, og det er stor etterspørsel på det, så er det mange som ikke vet helt hva det er. Det forstår jeg. Musikkterapi er et kjempesvært felt, og det oppleves nok litt abstrakt selv om det egentlig er ganske konkret. Det handler nok også om at musikkterapeuter har så mange forskjellige målgrupper og brukergrupper, forklarer Ane Linn, og utdyper: 

– Noen musikkterapeuter jobber med barn med ulike diagnoser og utfordringer, hvor man kanskje jobber direkte med sosial kontakt, språkstimulering og kommunikasjon. Andre musikkterapeuter jobber i geriatrien, hvor de kan jobbe med for eksempel musikk og minner, som igjen kan handle om identitetsarbeid. En annen igjen kan jobbe med låtskriving med ungdommer i barnevernet, som en måte å arbeide med både relasjoner, bearbeiding av opplevelser eller kommunikasjon rundt vanskelige tema. Felles for mye musikkterapeutisk arbeid er kanskje at man bruker musikk for å nå ikke-musikalske mål, avslutter Haagaas.