lørdag, 27 august 2022, 20:30

Gleie okk okk okk a

lørdag, 27 august 2022, 20:30 av Svend Agne Strømmevold

Gleie okk okk okk a, har blitt et fast lokalt uttrykk, og i teatermiljøet er det en dårlig bevart hemmelighet at ordspillet stammer fra en folkekjær revysketsj fra 1989.

På slutten av 80-tallet begynte Bergstaden Teaterlag å sette opp sommer-revyer, og den første var “Helt på vidda” som ble fremført i 1988. Året etter arrangerte den samme gjengen revyen “Bank i bolet”.

Bank i bolet

Revyen fant sted i Gymbygget og var iscenesatt som en kaféopplevelse, med taffelmusikk av Tor Espen Aspaas i foajéen, og et sceneshow med elleve-nummers hovedrett og ti-nummers dessert. I salen satt publikum på små bord med lys på.

Blant numrene som ble servert, var et innslag som har blitt en lokal klassiker, Gleie okk okk…..? med Roar Sundt og Sven Erik Dahl.

Innslaget var en framførelse av en humoristisk rap, som spilte på ordlek med rørosdialekta og tullet med lokalsamfunnet.

Brekkdans og dialektproblemer

Sven Erik Dahl husker at innslaget ble laget som en oppfølger til en sketsj som han og Roar hadde fremført på sommer-revyen året før.

– Da hadde vi noe vi kalte Brekkdansen, og det skulle være en parodi på breakdance, og da husker jeg vi stilte opp i scooterdresser og danset brekkdans i et slags harselas over Brekken. Det ble en suksess, og da fant vi ut at vi måtte gjøre noe videre med den ideen, også var det Roar som kom opp med selve uttrykket “gleie okk okk okk a”.

Artikkelen fortsetter under videoen.

VIdeo av den klassiske sketsjen.

Roar Sundt forteller at det var en dame fra Kristiansand som slet litt med å forstå dialekten, og som hadde lurt på hva – Gleie okk okk betød.

– Det bygde vi videre på, og vi la inn en okk ekstra for å få det til å svinge, og dermed ble det gleie okk okk okk a. Med det utgangspunktet så vridde vi på det og så hva vi kunne gjøre ut av det, husker Roar. – Sven Erik bygde videre på det, og kom opp med “kleie okk okk” om mygg i Femundsmarka og “gruve okk okk”, og ut fra det så kom det en rap som faktisk har stått seg ganske bra.

Hele sta’en ska bli omstokka

Sven Erik forteller at duoen jobba godt sammen, men kan ikke huske at karakterene var så veldig gjennomtenkte.

– Etter brekkdansen så fant vi vel ut at vi skulle gjøre karakterene til gruveslusker eller noe sånt, men det var ikke så veldig mye tanke bak det, skal jeg være helt ærlig. Men det var veldig artig, og jeg og Roar hadde en veldig god kjemi. Vi var veldig forskjellige men veldig enige om hvordan disse karene skulle være, husker Dahl.

Tekstinnholdet i rap’en består av en rekke ideer på hvordan Røros kan gjøres om og forbedres, med hysteriske forslag på forandringer og kritikk av det bestående samfunnet, som av karakterene oppleves som treigt og konservativt. I teksten skal Røros sentrum gjøres om til en hoppbakke og kirka skal flyttes på Pinsti.

– Hele sta’en ska bli omstokka. Gleie okk okk okk a?, heter det i teksten, og ett av versene går som følger:

– Dokk vet Trångsynte gubba vil ha det som det va

dem vil itj ha nå nytt, det ska vårrå som i sta

turista og pengesterke kaksa overalt

je kjæm ihæu den tida, da ungan mine svalt.

– kess greide okk okk okk a?

Strikkekrok

lørdag, 27 august 2022, 19:00 av Svend Agne Strømmevold

Annenhver onsdag arrangerer Røros Husflidslag og Frivilligsentralen Strikkekrok.

På onsdag var sesongens første Strikkekrok, et sosialt møtested for hvem som helst som har lyst til å koble av med strikking, kaffe, kaker og sosialt samvær.

Medlemmer fra Husflidslaget og andre interesserte hadde dukket opp til sesongens første Strikkekrok på Frivilligsentralen på onsdag.

Berit Christensen har vært med i Husflidslaget omtrent siden det startet, og har vært med på Strikkekrok mange ganger.

– Strikkekrok går ut på at vi møtes annenhver onsdag for strikking og prating om alt mellom himmel og jord. Det er et veldig fint møtested. Jeg har bodd fast på Røros i snart sju år, og jeg synes at her er det et veldig fint miljø, og det er et godt tilbud for oss eldre, forklarer Berit, – Det har vært noen yngre folk med også, men ikke så ofte, og de faller ofte fra, forteller Berit.

Sametinget vil ha et nytt ekspertutvalg som styrker rettighetene til samiske barn

lørdag, 27 august 2022, 14:00 av Svend Agne Strømmevold

Pressemelding fra Sametinget: Kunnskapsdepartementet (KD) jobber med å overføre mer makt og myndighet over barnehagesektoren til kommunene. Sametinget svarer med at samiske barns rett etter barnehageloven må styrkes og tydeliggjøres i samme prosess. – Slik loven er i dag er den utydelig. Vi trenger et ekspertutvalg som kan forbedre loven, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

I Hurdalsplattformen sier regjeringen at de vil «gi kommunane større moglegheit til å styre finansiering og krav til private barnehagar samtidig som at regjeringen vil følge opp storberget-utvalgets forslag om endring av finansiering av private barnehager.»

Sametinget ønsker at det skal følges opp videre med et ekspertutvalg som gjennomgår samiske barns rettigheter i barnehageloven.

Uklart lovverk i dag

Mikkelsen mener at lovverket på ingen måte bistår kommunene med oppdraget de har når det gjelder samiske barn. Ordlyden i loven sier at kommunene har ansvar for at barnehagene «bygger på» samiske barns språk og kultur i samiske kommuner, mens øvrige kommuner skal «legge til rette for» utvikling av språk og kultur.

– Ordlyden er så uklar at det kan tolkes på flere ulike måter. Det hjelper ingen at lovverket er utydelig, hverken kommuner, foreldre eller barn. Hva vil det si at barnehagen «bygger på» eller «legger til rette for» samisk språk og kultur? Ordlyden gir ikke et godt grunnlag for en trygg og god barnehage for samiske barn, og tilbudene i landet blir ulike, sier Mikkelsen.

Vil ha et ekspertutvalg

De siste årene har flere jobbet med å svare på hva en samisk barnehage virkelig er, hvordan de jobber og hva som er grunnlaget for samiske barnehager. Mikkelsen sier at denne kunnskapen enkelt kan tilføres inn i et ekspertutvalg som kan foreslå endringer i barnehageloven.

– Det vil også være til stor hjelp for barnehageeiere å ha en riktig definisjon på samiske barnehager, og ha tydelige mål om hvordan man styrker språk, kultur og identitet. I et slikt ekspertutvalg kan vi samle inn denne kunnskapen, sammen med KS, samiske fagfolk og sektoren for øvrig, for å foreslå ny lovtekst og foreslå tiltak for å styrke kommunenes mulighet til å lykkes med samisk barnehagedrift. Jeg tror at mange kommuner ønsker et tydelig lovverk og forslag til tiltak, sier Mikkelsen.

Kulturen i hjertet

lørdag, 27 august 2022, 7:00 av Svend Agne Strømmevold

Gjennom sitt mangeårige virke som regissør, skuespiller og teaterpedagog, har Rulle Smit alltid verdsatt kulturens evne til å frembringe det beste i mennesker. Spesielt setter hun pris på rollen kulturen har for barn og unge.

Smit kommer fra Oslo, men har hatt en lang og aktiv teaterkarriere over store deler av landet før hun flyttet med familien til Røros i 1999. Siden da har hun jobbet med å utvikle kultur lokalt, både som regissør, kulturskolelærer og ildsjel.

Forelsket i Røros

I 2015 mottok hun kommunens kulturpris for sin innsats innenfor teater, for sitt arbeid med barn og unge, og for arbeidet hun gjorde med Elden. Men Rulle hadde i utgangspunktet ingen planer om å¨flytte til Røros.

– Vi hadde bestemt oss for å bo på Røros fra 1999 til 2001, men Røros er virkelig en by man blir forelsket i, og jeg pleier å si til folk at jeg egentlig skulle være her i to år, men jeg har fortsatt ikke kommet lengre, sier Rulle.

Kultur koster

Men Smits forhold til Røros begynte tidligere, nærmere bestemt i 1993 da hun som første regissør av utendørsteateret Det brinner en eld, kom til Røros for å være med og planlegge forestillingen som i dag går under navnet Elden. Det var lenge før Røros fikk sin status som kulturkommune, og på den tiden var det mange som ikke hadde forståelse for hvor omfattende et kulturprosjekt som Elden var.

– Skal man utvikle nye ting så koster det, og det er ofte svært omfattende for det er så mange faser i å utvikle nye ting. Du skal gjøre research, du skal skrive det og sette det sammen. Deretter skal du jobbe med dramaturgien og skuespillerne, og så skal det øves inn. Bare noen minutter på en scene er mye mer gjennomarbeidet enn man skulle tro. Tenk på at Elden ble skapt i 1980 og la grunnlaget for det som først kom som utendørsteater i 1994, 14 år etterpå. Ting tar ofte mer tid og er ofte mer omfattende enn man tror, forklarer Smit.

Kulturkommunens fremvekst

Siden Rulle flyttet til Røros har hun jobbet med teater og kultur, både som regissør og kulturskolelærer, og mye har skjedd på den lokale kulturfronten siden hun først kom til Røros.

– Jeg tror nok at folk har fått mer og mer forståelse for kulturen, og spesielt nå som det har åpnet gallerier her, og Riksteateret og Turnéteateret stadig er innom og vi har Vinterfestspill. Når jeg først kom hit så var det ikke Elden, det var ikke Vinterfestspill, og det var ikke noen Litteraturfest, så det er ikke så rart at det har blitt Norges kulturby etter å ha bygget opp alt dette sakte men sikkert, fastslår Smit.

Lekens forløsende kraft

I fjor var det urfremførelse av familieforestillingen Mirandas siste stikk, som var Rulles debut som manusforfatter. Der fikk regissøren nok en mulighet til å gjøre det hun liker best, som er å jobbe med barn og unge.

– Det er helt fantastisk å jobbe med barn og ungdom, og se disse små menneskene som går på med liv og lyst. Det er så viktig at de har det gøy, spesielt i forhold til skolen, hvor du sitter stille og skal inn med matematikken, rettskrivningen, og du skal gjøre alt rett. Hvor er leken? Og den leken er det vi ofte mister. Det gjelder i veldig mye undervisning og mye ellers i livet, og da blir det så traurig, forklarer Smit.

– Når vi i utgangspunktet er skapt for å gå ti timer om dagen, så blir vi bare sittende og bli mer og mer sidrumpa. Også er det så rart at vi bare aksepterer det. Kanskje gjør vi for lite opprør, undrer Smit.

Rulle har alltid ment at kulturen kan ha en sentral og forløsende rolle i menneskers liv, og at den åpner veier til selvutvikling og selverkjennelse.

– For kulturen , så er det så viktig for oss alle at vi er åpne for nye ting, at vi ikke må stagnere, og at vi beholder leken i oss, for da vokser man som menneske. Pablo Picasso var 88 år og ble intervjuet, også sa han at nå må vi avslutte dette intervjuet for nå skal jeg inn og bli enda bedre kjent med Pablo Picasso. Han skulle inn og male, og det å bli kjent med seg selv gjennom at man kan få den inspirasjonen gjennom kulturen, både litteraturen, musikken, teatret og billedkunsten, er så viktig, og man blir så fattig uten, understreker Smit.