mandag, 4 juli 2022, 21:00

Monica er ny daglig leder på Grillhuset

mandag, 4 juli 2022, 21:00 av Svend Agne Strømmevold

Monica Hägglund Langen er utdannet journalist og samfunnsviter, men har nå gått over til rollen som daglig leder på Grillhuset.

Monica har vært Kunde- og PR-ansvarlig for Grillhuset siden februar, og er nå i ferd med å åpne Grillhuset Håndverk i Tufta.

Driften av Grillhuset vil fortsette omtrent som det gjorde før Monica tok over, med samme planer for sommeren, og samme kjøkkensjef, David Haahr.

Travel start på sommeren.

– Det har vært litt å gjøre, forteller Monica, – Vi hadde fullt hus med to bordsettinger på lørdagen, så det var jo veldig fint, også tar det seg jo opp nå utover sommeren. Vi ser liksom at turisttrafikken har startet, og det er mye folk i omløp, så sånn sett skulle vi veldig gjerne hatt begge restaurantene åpen.

David Haahr har jobbet på Grillhuset siden 2020, og har menyen klar til åpningen av det nye Grillhuset Håndverk.

– Det blir litt mer rustikt. Vi bruker gode råvarer som vi behandler med respekt, og vi produserer alt fra bunnen av, forklarer Haahr, – Det blir litt forskjellige kjøttretter med biff og fiskeretter, men jeg er også glad for at vi skal fortsette med danske smørbrød på vår meny.

Nye tanker

Monica har jobbet som journalist i nyhetsbyrå og aviser lokalt og nasjonalt. De siste årene har hun arbeidet som kommunikasjonsrådgiver, men begynte etterhvert å komme inn på nye tanker.

– Jeg har kjent på det, spesielt under Korona med hjemmekontor og mye datasitting, at jeg har savnet folk og savnet å bruke hendene. Ikke bare skjermtid og å bruke hodet. Tanken har modnet seg fra i fjor høst. Da tok jeg kontakt med Grillhuset, for hvis jeg skulle tenkt nytt og starte med noe helt annet, så var det noe sånt jeg kunne ha tenkt meg. Jeg liker det med å ut og møte folk, sier Monica, og legger til, – Også har Grillhuset vært favorittrestauranten på Røros lenge.

Hundetrening

Mellom jobben som daglig leder og forberedelsene til åpningen av den nye restauranten i Tufta, liker Monica å koble av med sin ett år gamle jaktlabrador, Leia.

– Det jeg bruker mest tid på er å trene opp Leia som skal bli redningshund, så det jeg har av fritid går med uti skogen og oppå fjellet, og da går det mye på samarbeid og det å hjelpe hverandre opp og fram, og det er egentlig det det gjør på Grillhuset og. Det er ikke ledelse som sådan, det er mer å bygge team og gjøre ting felles. Det gir meg utrolig mye glede og avkobling. Det å ha en sånn lykkepille i hus er fantastisk, Det utvider dagene mine og gir mye mening.

Hvordan opplever samiske kvinner ikke-binær likestilling og kvinnehelse i Sápmi?

mandag, 4 juli 2022, 17:00 av Anita Sivertsgård

Det spørsmålet ønsker de to samiske organisasjonene Sámi NissonForum og Niejda svar på. Derfor går de ut i en felles undersøkelse rettet mot alle samiske jenter, kvinner og ikke-binære fra 16 år og oppover.

Den digitale undersøkelsen «Likestilling og helse i Sápmi» spres nå via epost og sosiale medier. Hensikten er å få svar på hvordan likestilling og kvinnehelse i Sápmi oppleves av samiske jenter, kvinner og ikke-binære fra 16 og oppover. Resultatene skal danne grunnlag for en handlingsplan for likestilling som skal legges frem for Samerådet og Sametinget i Sverige, Norge og Finland, samt for et prosjekt innen kvinnehelse.

Undersøkelsen, som varer til 15. juli og tar for seg store problemstillinger som mulighetene for å påvirke sitt liv som kvinne eller ikke-binær, innflytelsen i det samiske samfunnet, muligheten til å gjøre sin stemme hørt i majoritetssamfunnet og eksponeringen for div. typer vold.

– Vi håper mange vil svare på undersøkelsen, som vi laget på svensk, norsk, finsk og nordsamisk. Det er et viktig grunnlag for handlingsplanen for et mer likestilt Sápmi. Vi har også arrangert webinarer der vi har invitert samfunnsengasjerte personer. Enkelte temaer vi har tatt opp er ikke særlig framme i den offentlige samiske debatten. Stemmer fra webinar-samtalene vil også komme fram i handlingsplanen, sier Gudrun Eriksen Lindi, styremedlem i Sámi NissonForum.

I undersøkelsen er helseaspektet en viktig del. Spørsmålene har som mål å skape forståelse for hvordan samisk kvinnehelse ser ut, hvilke behov som finnes og hvordan kvinnehelse kan styrkes i nåværende og fremtidige generasjoner.

– Å forstå sin egen biologi og sykliske natur er grunnleggende for god helse. Med denne undersøkelsen ønsker vi å finne ut hvilke behov samiske kvinner har og gjenvinne kunnskap om tradisjonell samisk kvinnehelse. Dette er et steg mot mer bevisste og bedre informerte valg, sier Christine Olsen, styreleder i Niejda.

Lav arbeidsledighet på Røros

mandag, 4 juli 2022, 13:30 av Anita Sivertsgård

Røros er blant kommunene med lavest arbeidsledighet i Trøndelag, som er det fylket med lavest andel arbeidssøkere i landet akkurat nå.

I juni finner vi den laveste ledigheten i Røros, Rennebu, Selbu, Lierne, Overhalla og Leka, hvor andelen helt ledige av arbeidsstyrken er 0,7 prosent. Høyest andel helt ledige er det i Indre Fosen (2,7%), Nærøysund og Meråker, hvor begge kommunene har en andel helt ledige på 2,3 prosent.

Ved utgangen av juni var det registrert 5 678 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak i Trøndelag. Ledigheten holder seg stabilt lavt og andelen langtidsledige går ned. 

Trøndelag har i juni den laveste andelen arbeidssøkere i landet. Andelen arbeidssøkere i fylket utgjør 2,2 prosent av arbeidsstyrken, hvorav 3 039 helt ledige (1,2%), 1 798 delvis ledige (0,7%) og 841 arbeidssøkere på tiltak (0,3%).

– Ledigheten i fylket er fortsatt rekordlav, og vi ser nå en betydelig nedgang i langtidsledigheten. Mens hver tredje helt ledige hadde vært uten arbeid eller aktivitet i 26 uker eller mer i juni i fjor, er dette situasjonen for hver fjerde nå i juni. Det er fortsatt stor etterspørsel etter arbeidskraft i fylket og det er ledige stillinger i de fleste kommuner i Trøndelag, noe som er godt nytt for de som ønsker seg ut i jobb, sier Jan Arve Strand, fungerende direktør i NAV Trøndelag.

Over 4.000 ledige stillinger i juni

I juni ble det lyst ut 4 007 stillinger i Trøndelag, dette er tre prosent flere enn samme periode i fjor. Flest stillinger ble lyst i yrkeskategorien helse, pleie og omsorg (849), bygg og anlegg (495) og butikk- og salgsarbeid (442). – Vi ser at det fortsatt i en del bransjer er utfordrende å få tak i kvalifisert arbeidskraft, og vi oppfordrer arbeidsgiverne til å se på alternative løsninger og kvalifiseringsløp gjerne i samarbeid med NAV, sier Strand.

Stor nedgang i ledigheten innen reiseliv og transport

Flest helt ledige finner vi i yrkesgruppen industriarbeid med 428 personer. Deretter følger gruppen som ikke har noen yrkesbakgrunn eller ikke har oppgitt dette med 410 helt ledige. Færrest helt ledige finner vi innenfor akademiske yrker (52) og meglere og konsulenter (59). I yrkesgruppen som hadde flest helt ledige på samme tid i fjor, reiseliv og transport er det nå registrert 262 helt ledige, det er 622 færre enn for ett år siden og gir en nedgang på 70 prosent siste året.

De reparerer verkstedet

mandag, 4 juli 2022, 11:00 av Trøndelagsnytt

Det gamle verkstedet på Storwartz har i en lang tid trengt å repareres. Nå er arbeidet endelig i gang.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis, Trøndelagsnytt. Tekst, video og foto: Tore Østby

Da gruvedriften gikk for fullt, var det mye som måtte repareres. Slik kan man si at verkstedet på Nedre Storwartz holdt gruvedriften i gang. Den stor reparasjonen av Røros kobberverk, som måtte til for å redde det 333 år gamle gruveselskapet fra konkurs, fikk ingen til.

Etter at det ble slutt på gruvedriften, er det leirskole på Nedre Storwartz, og Bygningsvernsenteret ved MIST har ansvaret for å holde gruveanlegget i stand. Nå er det det gamle verkstedet som må repareres, og reparatører er Johannes Brabandt og Daniel Klemisch.

https://youtu.be/jncgR-ZRMrw

165 000 kroner i støtte til samisk avdeling på Ysterhagan barnehage

mandag, 4 juli 2022, 6:00 av Anita Sivertsgård

Sametingsrådet har bevilget 165 000 kroner i tilskudd til Svaale. Tilskuddet skal blant annet brukes på tiltak som utvikler og bygger barnehagetilbudet på samiske verdier, språk, kultur og tradisjonell kunnskap.

Sametingsrådet har i 2022 bevilget 9 636 100 kroner i tilskudd til 21 samiske barnehager og 11 samiske avdelinger i norske barnehager.

Totalt er det 753 samiske barn som får et barnehagetilbud som bygger på samiske verdier, språk, kultur og tradisjonell kunnskap. Av de er det 681 nordsamiske barn, 36 lulesamiske barn og 36 sørsamiske barn.

Ser man på utviklingen fra 2021 til 2022, så er det 51 flere barn som får et samisk barnehagetilbud.

– Det er fint å se at flere samiske barn får innfridd sin rett til et barnehagetilbud som bygger på samiske verdier, språk, kultur og tradisjonell kunnskap. Tilskudd til barnehager inngår i en større satsing på barnehager denne perioden, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

Han viser til NOU 2016:18 Hjertespråket, som sier at samiske barnehager er det viktigste enkelttiltaket for å sikre, bevare og vitalisere samisk språk. Sametingsrådet skriver i sin tiltredelseserklæring Beaiveálgu at samiske barn og unge skal ha tilgang på opplæring i språk og kultur fra barnehage til høyere utdanning. De samiske språkenes revitalisering er basert på opplæringsarenaer hvor samisk språk og kultur er premissleverandører.

Av de 21 samiske barnehagene som har fått tilskudd er det 19 nordsamiske barnehager, 1 lulesamisk barnehage og 1 sørsamisk barnehage. Av de 11 samiske avdelingene som har fått tilskudd er det 7 nordsamiske avdelinger, 1 lulesamisk avdeling og 3 sørsamiske avdelinger.

Tilskudd er tildelt over tilskuddsordningen Tilskudd til samiske barnehager og samiske avdelinger i norske barnehager, og har som mål at samiske barnehager og samiske avdelinger i norske barnehager lærer samiske barn samisk språk, samisk kultur og tradisjoner.