Øver for fullt til Kardemommeby

7. trinn ved Røros skole setter opp skuespillet «Folk og røvere i Kardemommeby» av Thorbjørn Egner. Nå øver elevene og regissør Unni Ryen for fullt til premieren tirsdag 31. mai. I dag var siste øvingsdag på skolen før 7. trinn flytter inn på Storstuggu på mandag.

Tredje gang

Dette er tredje gang Unni Ryen er regissør for Kardemomme-forestilling på et 7. trinn ved Røros skole. Prosjektet startet med audition i høst, der elevene fikk prøve seg på de rollene som de ville ha.

– Den rollen du går på audition på, den rollen får du, da tror jeg at det blir best, sier Unni Ryen.

Storstuggu

Når elevene flytter inn på Storstuggu, får de skikkelig teaterfølelse. Unni synes Storstuggu er Røros beste klasserom. Hun og elevene håper på fullsatt sal på premieren på tirsdag. På onsdag skal det være skoleforestilling.

Viktig grunnlag

På grunn av pandemien har ikke 7. trinnene de to siste årene fått satt opp teaterforestilling. Unni synes det er viktig at elevene får lagt grunnlaget tidlig.

– For det første så tror jeg at det er veldig viktig at de gjør noe på 4. trinn. Det må komme med jevne mellomrom, mener jeg da. At de har store forestillinger på fjerde og på sjuende trinn gjør at de har de det i seg. Når skal de ha juleforestilling på åttende, som blir mye enklere. Og tilslutt, avslutningsforestillingen på 10. trinn. De som går i 8. og 9. nå, fikk ikke forestillinger i 7. på grunn av korona. Det er litt trist for dem, sier Unni.

Hun legger til at sjuendeklassingene fortsatt har barnet i seg. Da er det enklere å få dem til, enn når de kommer på ungdomsskolen. Da begynner de å bli ungdommer, og da blir ting litt skumlere. Da er det vanskelig å skulle dumme seg ut, og vise frem andre sider. Det er enklere å bare følge strømmen. Men dersom de har grunnlaget fra 4. og 7. tinn så går det mye bedre tror regissøren.

Noe av det viktigste

Unni mener at skoleforestillingene er noe av det viktigste de gjør. Det handler først og fremst om mestring. På skoleforestilingene, er det ikke bare de som står på scena og som synger og har hovedroller, som føler mestring. Alt som er laget, alle kostymer, all scenografi, program og plakater er det mange elever som er med å lage. De er også med i ensemblet, de står der alle sammen, så føler de en mestring og at de har vært med på å lage dette stykket sammen alle sammen.

– Sammen er det viktigste. Jeg bruker mye slike fotballgreier. Jeg er ikke så god i fotball, men jeg vet at det handler om å spille hverandre god, og det gjør det her også, absolutt, sier Unni Ryen.

Dyrehandler

Ane Grådal Enmo spiller dyrehandler som selger papegøyen som Tobias får.

– Jeg er med en del i skuespillet, men har ikke så mye snakkerolle, sier Ane.

Hun synes det er spennende å sette opp Folk og røvere i Kardemommeby. Det er litt skummelt, men hun tipper det går bra.

Ane tror det blir enklere å leve seg inn i rollen når de kommer oppi Storstuggu, og det blir litt mer følelse av at det er ordentlig. Dette er første gang trinnet setter opp et så stort stykke.

Kostymer

Liv Janne Hegseth ordner med kostymene og gjør klart masse forskjellig.

– Vi har jo veldig mange roller da som trenger forskjellige kostymer, så da er det litt mye å ordne, men det går nå greit, sier Liv Janne.

Hun sørger for at alle har de riktige tingene som de må ha. De som har jobbet med kostymene har sydd forskjellige ting og laget blomster. Det har blitt mange turer til lageret. Kreativiteten er blitt brukt for å finne på ting som passer til rollene. Kanskje må noe males eller sys. Liv Janne synes eselet og kamelen er ganske artige kostymer.

Produksjonsansvarlig

Eda Isabella Yüksel er produksjonsansvarlig. Hennes oppgave er å holde styr på rekvisitter og kostymer. Hun sjekker blant annet om ting er klart, eller om det er underveis. Hun synes det er litt stressende å være produksjonsansvarlig, men det er også litt gøy, i tillegg får hun en ny erfaring som hun kanskje kan bruke videre i livet.

I Storstuggu skal Eda Isabella også hjelpe til med myggene. Hun kommer også til å hjelpe til backstage.

— Kom å se på skuespillet! Det er veldig kult!, sier Eda Isabella.

Liv Janne Hegseth, Ane Grådal Enmo og Eda Isabella Yüksel. Foto: Tove Østby

Vanskelig situasjon for Røros Tur- og Løypeforening

Det har vært en krevende sesong for Røros Tur- og Løypeforening. Under årsmøte la de frem et resultat på minus 307 400 kroner. 

Det er flere grunner til at tur-  og løypeforeninga nå har kommet i den situasjonen de er i. Blant annet har denne sesongen bydd på mye løypekjøring grunnet værforhold og med mer kjøring blir det samtidig økning av drivstoffutgifter og lønnskostnader.

– Vi har vært ute med løypemaskina nesten hver dag i vinter og da sier det seg nesten selv at utgiftene øker, sier Roger Berggård, leder i Røros Tur- og Løypeforening.

Sviktende medlemstall

Sviktende medlemstall og innbetalinger på kontingenter har også gitt et sviktende inntektsgrunnlag for foreninga som nå må begynne å snu alle steiner for å se hva som kan gjøres videre.

– I vårt medlemsregister er det 1535 medlemmer, men dessverre er det kun 1071 som har betalt årets medlemskontingent. Dette utgjør et stort fall på inntektsposten vår, så vi håper at vi vil få opp igjen medlemstallet og engasjementet rundt gode turmuligheter i regionen vår.

Krevende digitaliseringsprosess

Et ønske om å bli mer digitalisert har vært en krevende prosess og det har igjen ført til at løypeforeninga blant annet har mistet inntekter. Tidligere har de produsert løypeguiden som er et løypekart over hele løypenettet, og den har hatt en distribusjon til alle kommunens innbyggere og hytteeiere. I løypeguiden hadde foreninga mange annonsører og inntekter som de nå har gått glipp da overgangen til digitalisering ikke har vært helt smertefri. 

– Vi har ikke lyktes i digitaliseringsprosessen på den måten som vi har håpet på. Vi har ikke hatt den kompetansen tilgjengelig som vi hadde hatt bruk for i denne omstillingsprosessen som vi startet opp på. Dette har medført at vi har mistet sponsorer og annonsører.

Solgt løypemaskina i Brekken

Det å ha flere løypemaskiner er også en stor utgiftspost for foreninga som i dag har store lån på løypemaskina som ble innkjøpt for 2018. Dette har igjen medført at det ikke finnes økonomi til å drifte og kjøpe ny løypemaskin for den gamle som har stått parkert i Brekken siden 2008.

– Vi har dessverre sett oss nødt til å selge løypemaskina som har stått i Brekken da vi ikke har økonomi til å vedlikeholde den og drifte den på samme måte som det har blitt gjort tidligere. Da vedtaket ble gjort i 2008 om å sette løypemaskina i Brekken ble tur og løypeforeninga lovet tilskudd i to sesonger fra Aursundsfondet på 220 000 til drift av maskina. Tilskuddet har falt bort og dermed har ikke vi mulighet til å drifte skiløypene i Brekken på samme måte som før, sier Berggård og fortsetter.
– Vi er veldig glad for at den har blitt solgt til en av de som har jobbet som løypekjører i Brekken, så den vil fortsatt være tilgjengelig for brekkingene, men nå altså uten at den blir driftet via løypeforeninga, men i privat initiativ.



Fra Røros til Os med Pride-flagget

Som en del av en flaggstafett kjørte ordfører Isak V. Busch og Hans Oddvar Stuenes første etappe fra Røros til Os for å overrekke Pride-flagget til ordføreren på Os.

I fjor mottok Røros kommune et Pride-flagg fra Oppdal kommune. Flaggstafetten er en del av oppspillet til Fjellfri, Nord-Østerdalens første Pride-markering.

Alle de andre dagene i året må vi kjempe

Røros var tidligere ute enn Tynset med å få i gang Pride, men nå er det endelig klart for Nord-Østerdalskommunenes første Pride-markering. Isak V. Busch og Hans Oddvar Stuenes legger ikke skjul på at saken betyr mye for dem og forklarer hva som ligger til grunn for flaggstafetten.

– Det vi gjør nå er en del av oppsparket til Fjellfri på Tynset. Vi vil få litt fokus og oppmerksomhet på at nå er det enda en region som tar et ansvar. Det har skjedd veldig mye positivt med holdningsendringer de siste årene. Oppmøtet og oppslutningen rundt Pride på Røros i 2021 viser at det er mange som er opptatt av å vise at her kan man få være den man vil, forklarer V. Busch. 

– Også er det noen av dem rundt omkring som er veldig glad for at Pride gjennomføres på Røros, men de kommer ikke, for det er de ikke klar for enda. Derfor er det viktig at jobben gjøres i det daglige. Vi skal ha festene og markeringene også, for det er viktig det og, men alle de andre dagene i året må vi kjempe for rettighetene og kravene, sier Stuenes.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Isak V. Busch skulle egentlig gjennomføre homenkollstafetten men innrømmer at Pride-stafetten passer han bedre. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Flagget overrekkes

På Os møttes to fornøyde ordførere da V. Busch endelig fikk overrekke flagget til ordføreren på Os, Runa Finborud.

– Initiativet til å arrangere Fjellfri er det kulturetaten i Tynset kommune som har tatt. Da blir det opptog, appeller, og markering i forbindelse med byfesten, forklarer Finborud og fortsetter.

– Det er kjempeviktig med raushet og mangfold når det gjelder seksuell legning, men i det store tror jeg vi har en god del og gå på i regionen vår. Vi har vektlagt betydningen av mangfold litt for lite når vi snakker om tilflytting.

Nå skal Finborud ta med flagget på neste etappe av stafetten som ender på Tynset, hvor Fjellfri endelig skal gjennomføres. Isak V. Busch forklarer hvilke utfordringer man står ovenfor i små lokalsamfunn.

– Bygdene trenger å jobbe med dette mer enn byene, tror jeg, for i byene er det kanskje enklere å finne et nettverk, og sjansen er større for å møte noen andre som er mer lik deg selv. Det er ikke til å legge skjul på at på bygda i Norge så har det jo vært veldig uglesett å ha en annen legning. Nettopp derfor trenger vi det.

Hans Oddvar Stuenes, Runa Finborud og Isak V. Busch. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Nesten 1,3 millioner kroner til nærmiljøanlegg i kommunen

Trøndelag Fylkeskommune har nå fordelt midler til nærmiljøanlegg, og flere lag og foreninger i kommunen har fått innvilget penger til sine prosjekter. Blant annet vil det nå bli  pumptrack og skateanlegg på Øra. 

Det har blitt fordelt 193 millioner til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Trøndelag fylkeskommune. Av dette utgjør tildeling til nærmiljøanlegg om lag 20 millioner kroner. Prosjekter i Røros kommune har fått innvilget til sammen 1 280 000 kroner.

Øra-prosjektet


Øra-prosjektet har fått tildelt totalt 709 000 kroner som skal brukes på tre forskjellige delprosjekt;
– Diskgolfanlegg, 116.000 kroner
– Skateboard, 297.000 kroner
– Pumptrack, 296.000 kroner

I sin søknad skriver Røros IL og Røros Skateklubb at de arbeider med å skape aktivitetsarenaer sammen.

– Vi ønsker å tilrettelegge for aktivitet hvor barn og unge kan benytte seg av skateboard, rulleskøyter, sparkesykkel, BMX el.l på Røros. Målet er å bygge en park som blir et godt supplement til Aktiviteter på hjul i regi av Røros IL ved Øra. Med dette samarbeidet ønsker man å skape en plass hvor barn og unge kan være sosiale, mestre egen aktivitet som ikke er organisert eller lagidrett, øke fysisk og psykisk helse for barn og unge på Røros i skolehverdagen, SFO og fritiden, skriver de blant annet i sin søknad.

Aktivitetsanlegg ved Røros skole

Røros kommune  har søkt om midler til nærmiljøanlegg og fått innvilget 119.000 kroner. Disse midlene skal gå til «Aktivitetsanlegg skole og fritid» lokalisert ved Røros Skole. Anlegget er en del av «Program for folkehelsearbeid» i Trøndelag, og første byggetrinn er allerede på plass med klatrestativer. Midlene som nå har blitt innvilget skal brukes til flerbruksanlegg for ball og for islegging om vinteren.

– Vi ønsker at dette skal være et anlegg som folk i alle aldre vil benytte både i skoletida og på fritida. Her skal det være muligheter for uorganisert aktivitet for alle uten kostnad, skriver de i sin søknad til Fylkekommunen.

Klubbhus til RJFF

Røros Jeger og Fiskerforening søkte også om midler til klubbhus. Dette er til del to av prosjektet og de fikk innvilget hele beløpet på 458.000 kroner.