Dag: 18. mai 2022

Det at mangel på fastleger er et nasjonalt problem, bør ikke utelukke muligheten for lokale tiltak som kan avhjelpe, sier Per Arne Gjelsvik i dette leserinnlegget.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En rekke ledene politikere i Røros kommune har uttalt seg om fastlegesituasjonen i den senere tid. Det er et gjennomgående syn at fastlegekrisen er et nasjonalt problem som nå også rammer Røros. Helseminister Kjerkhol hadde intet konkret å bidra med i da Rørosnytt ba om hennes kommentar til fastlegesituasjonen ved Røros Legesenter. Det er heller ikke satt av nye midler i revidert statsbudsjett.

Det at mangel på fastleger er et nasjonalt problem, bør ikke utelukke muligheten for lokale tiltak som kan avhjelpe. Et naturlig spørsmål til legekontoret burde være: Hva kan Røros kommune gjøre for å redusere belastningen og øke kapasiteten ved Røros legesenter? Siden administrasjonen ikke har stilt dette spørsmålet, gjør jeg det på deres vegne. Jeg kan også bidra med noen svar siden legene ikke gis adgang til å gå ut offentlig med sitt syn:

1 Utsett innføring av journalsystemet Helseplattformen. Røros legesenter mangler i dag 3 fastleger, til høsten 2. Det er viktig at så mye av legenes tid som mulig brukes til direkte pasientrettet virksomhet. Da må alle tidstyverier som fjerner legene fra praksis, reduseres mest mulig. Flytting til sykehjemmet mens nåværende legesenter pusses opp, er en nødvendig tidstyv. Innføring av Helseplattformen i november 22 er et eksempel på det motsatte; en unødvendig og belastende tidstyv. Helseplattformen eies av en amerikansk, privat helseprofitør og er tenkt innført ved sykehus og kommuner i Midt-Norge. Resten av landet vil etter hvert finne andre og billigere, norske løsninger. Trondheim kommune startet opp med Helseplattformen etter 1 ukes utsetting 070522, mens St Olav utsatte dette i første omgang til september 22. Dette pga. påviste store sikkerhetshull. Ytterligere utsettelser er ikke usannsynlig. Fastlegene i Trondheim, med unntak av 2 kontorer som ble betalt av prosjektet, er ikke med. Røros legesenter blir utfra gjeldende vedtak, det første distriktslegekontoret som skal innføre ordningen. Minst 5 arbeidsdager pr lege vil i høst gå med til kursing i forkant av oppstart, dvs. minst 30 dagsverk. Det må også i etterkant forventes langvarig ineffektivitet pga. tekniske problemer, avbrudd, samt lengre konsultasjoner fordi legene må gjøre manuelle innskrivinger i hver enkelt journal ved første kontakt. Det er ikke forsvarlig å redusere legetilgjengeligheten for befolkningen ytterligere, etter mitt syn. Samtlige av dagens fastleger har tidligere i vår framsatt et begrunnet ønske om utsetting overfor kommunedirektøren. Dette ble avvist. Innholdet i brevet er ikke formidlet til Rørospolitikerne. Jeg mener et snarlig vedtak om utsatt innføring av Helseplattformen i minst 2 år, er nødvendig. Da er systemet testet og evaluert og kommunen har spart penger. Malvik kommune har for øvrig nylig gjort et slikt utsettingsvedtak. Det er grunn til å tro at planlagt innføring av Helseplattformen også begrenser legerekrutteringen til kommunen. Til slutt: Det er ikke forbudt å lytte til egne fagfolk. De besitter kunnskap!

2 Opprett ny stilling for sykepleier: Røros legesenter fikk inndratt en sykepleierstilling i 2018 etter et administrativt vedtak. Dette skjedde uten forhandlinger og uten politisk prioritering. Sykepleiermangelen blir ekstra synlig når det er mangel på legetimer. Vurdering av hva som kan vente, krever god kompetanse. Personalet ved kontoret er nå overbelastet. Sykepleiermangelen begrenser legenes arbeidsutførelse og reduserer kvaliteten på det totalproduktet som legesenteret presterer. Stillingen må gjenopprettes snarlig.

Røros 180522

Per Arne Gjelsvik

Mange bruker sosiale medier til å profilere bedriften sin eller seg selv. Facebook og instagram har blitt brukt aktivt av mange lokale bedrifter, men TikTok er det ikke så mange som har begynt å bruke enda.

TikTok er et sosialt nettverk hvor brukerne deler korte videoer av miming, dansing og humoristiske innslag. Bare noen få bedrifter på Røros har begynt å bruke TikTok i markedsføringen. Vi har snakket med noen av dem som er aktive der om hvordan de bruker det og hva de bruker det til.

Edel Design

Lisbeth Bækken Østgårdsgjelten begynte å jobbe på Edel Design i februar og er selv mest aktiv på Instagram. Butikken har brukt sosiale medier lenge, og bruker TikTok som en del av markedsføringen.

– Vi legger jo ut litt hele tida. Edel legger ut mange ganger i uka, noen ganger flere ganger om dagen. Hun legger ut både stories og innlegg på hva som er ukas åpningstider og for å vise fram nye varer, og vi ser jo viktigheten av det, sier Lisbeth.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Hva lager dere innlegg om?

– Vi lager innlegg i forbindelse med nye antrekk, også er det alltid morsomt å lage noe når det kommer store damegjenger innom og prøver litt forskjellig klær og sånn, for de er gjerne med på å bli tatt bilde av, – og så legger vi ut det. Da ser andre folk og eventuelle kunder at her er det masse liv, forteller Lisbeth og fortsetter.

– Vi vil signalisere at det går an å bare komme innom og prøve. At det er helt uforpliktende. Man skal føle seg vel her, og føle seg velkommen til å prøve det man har lyst til. Det er for å vise at vi er her og at det er liv her. 

Lisbeth sier at flere bedrifter på Røros kunne ha vært tjent med å ha en mer aktiv tilstedeværelse på sosiale medier.

– Vi sitter med telefonen i handa store deler av døgnet ganske mange av oss. Jeg tror ikke man bare kan basere seg på en annonse i en papiravis lenger. Man må være på nett hvis man skal henge med. Det er en ganske viktig plattform å vise seg fram på. Det er så viktig at man får det levende ut til folk, avslutter Lisbeth.

Rørosbarn

Torbjørn Maaø fra Rørosbarn sier at Rørosbarn har hatt en bevissthet rundt sosiale medier siden starten, men innrømmer at de ikke hadde åpnet øynene for TikTok før noen unge medarbeidere tipset dem om det for bare noen få uker siden.

– Vi har jo en sosiale medier-strategi her. Vi bruker Instagram veldig mye, Facebook nokså mye. Vi har også en influenser med på laget, Nina Maaø-Ruden, som er aktiv på Snapchat – så vi er mye framme i sosiale medier. Vi har vært bevisst på det helt fra dag én, og vi er nesten som en nettbutikk med butikk og ikke omvendt, forteller Torbjørn.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Hvordan startet dere med TikTok?

– Vi har mange ungdommer som jobber her etter skoletid, som hjelper oss med å pakke og litt av hvert. De følger jo med på hva vi gjør på sosiale medier, men lurte på hvorfor vi ikke brukte TikTok. Det skyldes jo at vi som jobber her ikke bruker TikTok selv, så de lurte på om de fikk lage en konto for Rørosbarn, og det fikk de selvsagt lov til, sier Torbjørn og fortsetter.

– De har jobba ganske bra, og vi har fått mange positive tilbakemeldinger på det. Aurora Reppe og Ayla Borgos er de to mest ivrige av dem, og har liksom tatt litt hånd om det her for oss da, og vi har gitt dem helt fritt spillerom til å lage mer.

Torbjørn sier at han selv ikke har TikTok-konto, og at det kanskje er greit at de voksne holder seg unna TikTok så de unge får ha det i fred.

Sport 1

Karoline Fæmundshytten Langeng på Sport 1 forteller at hun synes det er viktig å ha en bevisst strategi på sosiale medier. Mange bedrifter bruker Facebook og Instagram, men på Sport 1 har de benyttet seg av TikTok for å vise fram nye klær og utstyr i to år.

– Vi bruker mest Facebook for å nå den litt eldre generasjonen, og Instagram som omfavner ganske mange aldersgrupper. TikTok er mer for de yngre, men det har jo også tydeligvis slått an for de som er eldre, forteller Karoline og utdyper.

– Vi har rett og slett prøvd og feilet, og prøvd og feilet for å finne ut hva folk liker. På TikTok får en jo laget litt kortere videoer, og vi merker jo ofte at folk ofte ser litt lengre på noe som er i bevegelse enn kun et bilde. De fleste bruker Facebook og Instagram, men da er det kanskje greit å prøve noe nytt og, og være litt frampå. På TikTok får du vist veldig mye på veldig kort tid.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Bruker dere mye tid på å lage innlegg på TikTok?

– Noe av det må planlegges en del, for det tar litt tid hvis du skal ha en del klesskift og sånn, men noen av videoene er mer spontane.

– Har dere fått mye respons på det?

– Vi har fått veldig mange tilbakemeldinger på det ja. Vi kan ofte høre foreldre som kommer inn og sier at dattera så det og det på TikTok, så det skal jeg ha. Sånn sett fungerer TikTok ganske bra. Man må jo bruke sosiale medier for det det er verdt. Det er en gratis kanal, så det skader ikke å kaste ut et ekstra bilde eller en film, konkluderer Karoline Fæmundshytten Langeng.

Til tross for et godt resultat i 2021 står Røros kommune overfor flere utfordringer i tiden fremover.

Røros kommune gikk i 2021 15,7 millioner kroner bedre enn budsjettert. Årsregnskapet viser et netto driftsresultat på 11,6 millioner kroner.

Kommunen med det sette av 12,3 millioner kroner til disposisjonsfondet i et år hvor de hadde budsjettert med å bruke 3,4 millioner kroner. Det er den største avsetninga til disposisjonsfondet i nyere tid.

Bakgrunnen for det gode resultatet skyldes ekstra inntekter fra områder kommunen ikke har kontroll over selv. Skatteinntektene ble omtrent 15 millioner kroner høyere og rammetilskudd ble omtrent 9,5 millioner kroner høyere enn forventet.  Rammetilskuddet skyldes hovedsakelig korona-kompensasjoner som kommunen får utbetalt over rammeoverføringer fra staten.

Til tross for de uforutsette inntektene kommunen har hatt i 2021, har kommunen fortsatt et merforbruk i drifta på omtrent ti millioner kroner.

Merforbruket skyldes kostnader knyttet til pandemien. Dette er kostnader som er vanskelig å dokumentere og dermed også vanskelig å få kompensert for. I tillegg skyldes omtrent halvparten av merforbruket høye strømkostnader som kom i de siste månedene i fjor. 

Framover står kommunen potensielt overfor svært store økonomiske konsekvenser om strømprisene ikke går betydelig ned. Andre utfordringer er mangel på arbeidskraft og en aldrende befolkning.

Etter to års koronapause blir det endelig igjen arrangert Hjertemarsj i Mølmannsdalen.

Søndag 22. mai inviterer Nasjonalforeningen for folkehelsen, Røros tur- og løypeforening, LHL Røros, Diabetesforbundet Holtålen- Os og Røros, Røros Jeger og Fisk – Ungdomsgruppa, Barnas Turlag, Røros IL og Frivilligsentralen til årets Hjertemarsj.

– Hjertemarsjen er et arrangement som «eies» av Nasjonalforeningen for Folkehelsen, men som her på Røros arrangeres av mange lag og organisasjoner sammen. Dette samarbeidet har vi holdt på med i mange år. Det å jobbe sammen på denne måten om et felles arrangement er morsomt, og viktig, skriver leder på Røros frivilligsentral, Berit Sevatdal, i en pressemelding.

Man bestemmer selv lengde på turen, og det kan gås etter alle de merkede stiene som finnes i Mølmannsdalen, og etter veien. 

Påmelding og registrering vil være ved parkeringsplassen i Mølmannsdalen på formiddagen, og det blir uttrekkspremier for de påmeldte.

Inne på Mølmannsdalsgården vil Røros IL ha Frisbeegolf og Air badminton som alle kan prøve. 

Ved gapahuken ved Dalstjønna vil Barnas Turlag ha bålpanne med muligheter for å grille medbragte pølser og en Barnequiz. 

Røros Jeger og fisk sin ungdomsgruppe vil legge garn natta før og eventuell fangst vil bli grillet og delt ut som smaksprøver av en kokk fra Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

– Kokken vil også grille og dele ut smaksprøver av annen turmat. Det kokes kaffe på svartkjel, det serveres kaffe og julekake, og det også en Quiz for for voksne, og barn som vil prøve, som Nasjonalforeningen har laget. Vi håper at mange vil ta søndagsturen i Mølmannsdalen denne søndagen, sier Sevatdal.