Vi har snakket med noen av russen om hvilke planer de har for russetida og spurt dem om inkludering, feiring og russeknuter.
– For meg så blir det en ganske rolig feiring. Jeg har vært med på litt nå i den første helga, russedåp og sånn, men nå har det vært flere tentamener. Det er nok noen som har planlagt russetida mer enn andre, men vi starta å planlegge det i høst en gang. Selv tar jeg russetida litt som det kommer. Her på Røros synes jeg vi er veldig flinke med inkludering faktisk, jeg tror at her får alle være med uansett. Russetida går sikkert på bekostning av skolegangen for mange, og det er jo litt dumt.
Ingeborg Østgård, europamester i friidrett. Foto: Svend Agne Strømmevold
– Jeg har ikke noen andre planer enn å ha det gøy og feire at vi er ferdig med skolen. Jeg har inntrykk av at alle blir inkludert. Alle har vi noen å være med, alle har jo grupper, og vi har passet på at ingen er alene. Vi har også et åpent telt hvor alle er velkommen, og en facebook-gruppe hvor alle er med så alle skal få med seg hva som skjer, forteller Anna Håkonsund og fortsetter:
– Så har vi jo russeknutene. I dag har noen sittet på bordene og noen har spist is i timen. I tillegg skal en del krabbe ned gata og litt forskjellig. Det mest negative med russeperioden er nok pengene, for vi har brukt veldig mye penger på bil, masse forskjellige klær og klistremerker. Det kunne vi kanskje ha unngått.
Anna Håkonsund. Foto: Svend Agne Strømmevold
– Planen er å være med venner og skape god stemning. Jeg har inntrykk av at alle får være med og at vi tar vare på hverandre. Russetida kan kanskje gå litt utover skolegangen, for det blir litt lite søvn og en kjenner på at en er litt trøtt. Hittil har nok det morsomste vært russerevyen som var veldig gøy, for da hadde vi så fint samhold. Det eneste som kanskje er litt negativt med russetida er at det kan bli litt slitsomt, men det er vel det eneste. Det jeg gleder meg mest til er landstreff på Lillehammer til neste helg, fastslår Oda Lundli.
Oda Lundli. Foto: Svend Agne Strømmevold
– Jeg har ikke vært med på så mye festing og sånn enda, for det har vært så mye skole, men jeg blir ferdig med skole nå på fredag så da kan jeg på en måte starte russetida. Jeg har et mål om å ta masse russeknuter, for da får du muligheten til å gjøre så mye rart også kan du bare skylde på at du er russ etterpå. Egentlig føler jeg at på Røros så hjelper russetida når det gjelder det å inkludere folk, for eksempel i helga var jeg sjåfør og kjørte en gjeng med mange ulike folk som vanligvis ikke ville hengt sammen, men som hadde blitt venner siden de alle var russ, forklarer Marthe Tørres Lindstad.
– Russetida handler om å være sosial og ha det artig den siste tida. I starten nå har vi hatt veldig mye opplegg og tentamener på skolen, så jeg har heller prioritert å sitte hjemme med skole nå, så tar jeg heller igjen russetida senere. Noe av det morsomste var russedåpen som var en opplevelse i seg selv. Jeg har også tenkt å ta noen russeknuter. I dag har noen spist to liter is i løpet av en skoletime mens resten satt oppå bordene. Vi har også pakka inn kontoret til noen av lærerne med aluminiumsfolie. På Røros er det veldig bra samhold, men jeg kan tenke meg at det fort kan bli utestenging og slikt på andre steder, forteller Ronja Moe Kvernes.
Tallene fra NAV i april viser at Røros følger trenden i fylket med lav arbeidsledighet.
I april hadde Røros kommune bare 29 helt arbeidsledige. Dette utgjør 1 % av arbeidsstyrken i kommunen. Dette utgjør en nedgang på 64 % sammenlignet med i fjor, hvor antallet arbeidsledige var 51 personer.
Tallene for permitterte arbeidstakere viser at det i april 6 personer på Røros som var permitterte. Dette utgjør 0,2 % av arbeidsstyrken.
Av delvis arbeidsledige er 0,8 % av arbeidsstyrken delvis ute av arbeidsmarkedet. Dette tilsvarer 24 personer. Disse tallene viser en nedgang på 74 % sammenlignet med samme periode i fjor.
Ser man på tallene generelt for hele Trøndelag så var det ved utgangen av april 6 615 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak i Trøndelag. Dette utgjør 2,7 prosent av arbeidsstyrken, hvorav de helt ledige utgjør 1,4 prosent. Sammenliknet med april i fjor er antall arbeidssøkere redusert med 6 816 personer i fylket. Ved utgangen av april er 3 491 helt uten arbeid i fylket. Det tilsvarer rekordlave 1,4 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg er 2 141 delvis ledige (0,9%) og 983 (0,4%) arbeidssøkere i tiltak.
Kommunene med lavest andel ledige i Trøndelag er Namsskogan og Åfjord med 0,5 prosent, etterfulgt av Høylandet med 0,6 prosent.
Bedriften Johan Kjellmark as har startet arbeidet med ny reguleringsplan for boligområde i Renholthagan i Vola. Dette har skapt reaksjoner fra beboere og setereiere i området.
Beboere ber nå om at reguleringsarbeidet stoppes inntil det er utarbeidet ny kommunedelplan, fordi det er mange vesentlige problemstillinger knyttet til dette reguleringsarbeidet, heter det i underskriftskampanjen .
Røros kommune vil ha innspill og meninger om forslaget til reguleringsplan for nytt boligområde på Renholthagaen i Vola innen 1. juni.
Her er et av oppropene som har blitt utarbeidet av dagens beboere i Volaområdet og som følger underskriftskampanjen:
Det ble i møtet i Planutvalget, Røros Kommune 3. mars 2022 gjort følgende vedtak:
«Med hjemmel i plan og bygningsloven §12-8 tillater Røros kommune oppstart av reguleringsarbeid for Renholdthagan i Vola».
Vedtaket var i strid med kommunedirektørens forslag /5/ som gikk inn for å utsette saken i påvente av kommunedelplanen, slik at alle arealer kunne sees i sammenheng.
Man er dermed vitne til en ytterst sjeldenhet hvor en privat aktør får aksept for å utforme en reguleringsplan totalt i strid med kommunedelplanen. Dette gjelder i tillegg et LNF-L område (område med forsterket vern grunnet kulturhistorisk verdi) i et område omfattet av UNESCOs verdensarv!!! Åpenbart er målsetningen for den private aktøren å bygge flest boliger. Alt av kulturhistorie er derfor i planiniativet radert bort/reformulert for å forsvare en massiv boligbygging. Prosessen vil i tillegg gi presedens. Konsekvensen av planen er fullstendig nedtonet og konkluderer med «at et utbygd grøntområde, bestående av skog og gamle grashager under gjengroing blir omdisponert til byggeområde for bolig»
Saken fortsetter under bildet.
Området man nå ønsker at det skal bygges opp til 100 boligenheter. Foto: Privat
Vi er svært overrasket over at vanskjøtsel og manglene vedlikehold i den siste rest av Kjerkegårdshagan, i den sårbare randsonen på denne siden av staden, «belønnes» med en godkjenning for en total omregulering i strid med kommuneplanen. Det sårbare naturlandskapet med historiske kulturminner og vitnesbyrd om hvordan Bergstaden kunne eksistere og fungere i gamle dager, spesielt mhp det bynære jordbruket og setring i randsonen mot vidda må bevares.
Vedtaket strider mot minst tre grunnleggende prinsipper, inkludert Røros forpliktelser mhp forvaltning av verdensarven. I tillegg er kommunalt oppkjøp av GJØSVIKA 5 sikret dvs plantillatelsen bør trekkes tilbake og iht kommunedirektørens anbefaling bør en overordnet strategi utvikles.
Røros forpliktelser mhp verdensarven
Hagalandskapet med aktiv landbruksdrift og sine karakteristiske løer rammer inn bergstaden på en helt spesiell måte, og vitner om måten folket i bergstaden drev jordbruk på fra starten på Røros kobberverks drift på 1600-tallet og helt fram til i dag. Spesiell forvaltning av landskapet er nedfelt både i UNESCOs retningslinjer (UNESCO 2017) /1/ og Statlig reguleringsplan for Småsetran /2/.
En omregulering av området vil fjerne siste rest av dette historiske helhetlige kulturlandskapet på denne siden av Bergstaden. Det visuelle uttrykket vil spesielt merkes for besøkende som ønsker å oppleve hvordan Bergstaden kunne eksistere og fungere i gamle dager spesielt mhp det bynære jordbruket og setring som viktige fortidsminner. Også for nye generasjoner er Opplevelsen og formidlingen av Bergstadens historie og landskap er det viktig å ta vare på.
Området som ønskes regulert er avsatt til et LNF-L område i kommunedelplanen (et LNF-L er et LNF område med forsterket vern grunnet kulturhistorisk verdi)
Sitat kommunedelplanen /3/:
«Området har høy verdi som siste rest av Kjerkgårdshagan. Sterkt visuelt og historisk møte med Bergstaden, setrer i ytterkant og overgang til fjellvidda med høy verdi. Grashaga’an rundt Bergstaden, den bynære utmarka med setrer og kjerre- og stisystemet danner sammen et historisk helhetlig verdifullt kulturlandskap.
Reguleringsplaner og/eller forvaltnings-planer skal gis det samme innhold som for Småseterplanen, som: overvåkning, skjøtsel, vedlikehold og reparasjon av dyrkamarka, lauer og historisk gårdsbebyggelse.
Innenfor kulturminner ligger også kulturminnebiter som torvtakhistorie, randvegetasjon, historiske ferdselsårer og stier, steingarder, grinder eller andre kulturminner.
Hele kommunedelplanen ligger innenfor kjernen i en utvidet verdensarv. Bergstaden med industribygninger, transportsystemet, dyrkamarka, bynær utmark, vassdragene, istidsporene og fjellvidda danner sammen et oversiktlig, opplevbart og helhetlig landskapsbilde.
Kultur- og landskapsanalysen definerer den historiske dyrkamarka med bynære utmarka og vassdragene med istidsspor å ha høy kultur- og naturverdi. «
Det må poengteres at reguleringsplanen tilsier at Kjerkegårshagan skal likestilles Småseterplanen. Miljødepartementet vedtok i 1989 en statlig reguleringsplan for dette området fordi man i 1976 hadde avsatt området til boligbygging.
Området er i dag særdeles– i strid med reguleringsplanen- vanskjøttet uten vedlikehold med forfalne løer og oppvoksende lauvtrær på jordene. Dette kan imidlertid raskt føres tilbake for å ta vare på dyrka mark og viktige kulturminner med det visuelle inntrykket i denne sårbare randsonen til Bergstaden. Det er i dag avsatt midler til nettopp for å ta vare på slike områder, som «Uthusprosjektet» som administreres av Byantikvaren.
Saken fortsetter under bildet.
Foto:Privat
Nasjonal jordvernstrategi /4/
I tillegg til det historiske aspektet, tilsier nasjonal jordvernstrategi at omdisponering av dyrka mark skal unngås. Jordvern handler om vern av jordbruksarealer for å bevare biodiversitet, økosystemtjenester, naturmangfold, landskap og kulturminner. Jordene i Vola har en meget god beliggenhet mhp solforhold og tilsig fra Vola og det siste jordet ble slått på midten av 1990 tallet
Nasjonal jordvernstrategi, aktualisert både av en økende matkrise grunnet dagens situasjon og også jordas klimaendringer/ FN’s naturmangfoldsrapport, tilsier stor forsiktighet ved omregulering av matjord til annet formål. Nedbygget matjord kommer aldri tilbake
Presedens relatert bebyggelse over 7oo moh
Planen gir en presedens for hvor høyt og hvor langt inn på fjellet man kan tillate bebyggelse med den visuelle, støy- og lysforurensningen det medfører inn i fjellheimen. Det har tidligere vært operert med en øvre grense som vil flyttes med denne reguleringen. Det vil skape presedens. Og det vil forringe verdien av friluftsområdene rundt Bergstaden.
Trafikk
Miljøaspektet knyttet til trafikk til/ fra boligområde må hensyntas. Det er vanskelig å legge til rette for gang og sykkelstier til skole og arbeid. Området ligger for langt/høyt til at folk går og sykler. Det fører til mye biltrafikk. Det er med andre ord ikke «miljøsmart» å bygge boliger i dette området.
KONKLUSJON
Så vidt vi skjønner så er hastverket og begrunnelsen for godkjenning av planarbeidet behov for flere boligtomter. Det henvises det til kommunedirektørens innspill til Planutvalget /5/:
« – Det er riktig at Røros per nå har mangel på byggeklare tomter i sentrum. Nå er vi imidlertid nære ved å få på plass reguleringsplan for Gjøsvika 5, og har godt håp om at bygging kan starte til sommeren. Dette vil gi oss et tilstrekkelig antall boliger for å tilfredsstille markedet i to–tre år. Dette gir oss rom til å avvente nye boligprosjekter til vi har fått vurdert dem i en overordnet sammenheng i kommunedelplan for Røros bergstad, mener kommunedirektøren.»
Kommunen har nå ferdigstilt oppkjøp av Gjøsvika 5 slik at boligsituasjonen er vesentlig forbedret og en overordnet sammenheng i kommunedelplan være mulig.
Kommunen må fortsatt sørge for å demonstrere at man forvalter Bergstaden sin kulturarv og ikke minst grunnlaget for at området er på UNESCO sin verdensarv liste til det ytterste. En planendring for dette området som er vurdert å ha høy kulturhistorisk verdi, og er avsatt som et såkalt LNF-L område, med en omfattende boligutbygging som fremlagt vil være et drastisk inngrep i kulturarven og i strid med Røros sin posisjon på Unescos sin verdensarvliste. Bergstaden har ikke råd til å miste mer av opplevelsen og formidlingen av bergverks- og byjordbrukshistorien og bildet ”byen i landskapet” og overgangen til vidda i den sårbare randsonen.
Bebyggelse i dette området vil også flytte grensene for hvor høyt og nært fjellet man kan bygge med den visuelle-, støy og lydforurensningen det medfører inn i fjellheimen.
Saken fortsetter under bildet.
Foto: Privat
Nedenstående bilde av den løen som er i dårligst forfatning er 6 år gamle. Den har i mange, mange år utgjort en stor trussel for barn og dyr som oppsøker den. Løen har nå rast helt sammen.
Foto: Privat
Referanser:
/1/ http://whc.unesco.org/en/decisions/4017 og http://www.bergstaden.org/no/hjem/unesco
/2/ Statlig Reguleringsplan for Småsetran-området, Røros kommune 31.08-89, Saksnummer 85/6518
Med cirka 3 millioner i støtte fra Innovasjon Norge fornyer Bergstadens Hotel hovedrestauranten, som nå skal utformes og drives med fokus på matsvinn og sporbarhet av mat.
Forut for sin tid
Restauranten skal ombygges i sommer og vil bli ferdig i høst. Med oppgraderingen ønsker Bergstadens Hotel å gå bort fra å være en buffé-restaurant til å bli à la carte-restaurant. Hotelldirektør Kenneth Ericson er overbevist om at buffé er noe som flere og flere etterhvert vil gå bort ifra, og tror at restauranten vil være forut for sin tid:
– Vi mener at buffé ikke hører til i framtida. Det at vi har maten liggende ute i flere timer og folk skal forsyne seg av mat som har ligget framme i romtemperatur, også skal vi da kaste alt sammen etterpå. Det er jo fråtsing på høyt nivå egentlig det vi holder på med.
En av hovedutfordringene er å forandre på en så godt innarbeidet tradisjon, forklarer Ericson. Kommer man til et hotell så forventes det gjerne at det er frokostbuffé og julebordsbuffé, men Bergstadens Hotel vil heller følge en à la carte-linje.
– I dag så forventer man at det er buffé fordi det er jo bare sånn det er, og det er jo det som er litt skummelt med dette prosjektet da, at vi på en måte utfordrer forventningene til folk, forklarer direktøren.
Artikkelen fortsetter under bildet
Dagens hotellrestaurant bygges fullstendig om til en a la carte-restaurant. Foto: Bergstadens Hotel
Sporbarhet av mat
Kenneth tror at det etterhvert vil bli et krav at det er sporbarhet og QR-koder på alt av mat, fordi kunden ønsker å vite hvor maten kommer fra og hvordan den har blitt oppbevart, transportert og hvilket co2 avtrykk den legger igjen. I restauranten er målet at all mat etterhvert skal kunne spores, noe som gjøres enklere ved hjelp av blokkjedeteknologi.
– Det er et langsiktig prosjekt siden dette er noe som produsentene er nødt til å være med på, så vi starter jo med noen produsenter og etterhvert vil vi kunne stille krav til dem om sporbarhet. Her er blokkjedeteknologien veldig god, for den gjør at det ikke går an å jukse, og innen matsporing er jo det helt topp, sier Ericson.
Lokalt fokus
En del av fokuset på bærekraft handler om lokale råvarer, og med restauranten har Bergstadens Hotel som mål å være den første på Røros som bare serverer lokalmat.
– Det sier seg selv at noe av tilbehøret til rettene ikke nødvendigvis vil være lokalt, men alle hovedingredienser på alle retter skal være lokalmat, for vi mener at lokalmat også hører til under bærekraft. Med det her skal matstandarden løftes betraktelig og du skal få gode menyer, lover Ericson
