Putins angrep på Ukraina er angrep på demokratiet. Ukrainas president, og andre folkevalgte i landet jages. Ordførere har blitt bortført. Det er noe av bakteppet for Rob Veldhuis sitt forslag til at kommunestyrerepresentantene skulle gi sin møtegodtgjørelse til Røde Kors sitt bistandsarbeid.
Forslaget fra Veldhuis ble godt mottatt av de andre politikerne, som signaliserte at de ville gi fra seg sin møtegodtgjørelse.
Denne uken har 10. trinn ved Røros skole satt opp Elden. Publikum fikk se unge flinke skuespillere på scenen i Falkbergetsalen på Storstuggu. Rørosnytt møtte tre av skuespillerne etter premieren.
Majlen Alida Løkken, Agnes Taarnesvik Løvø og Helmer Sandnes Lundal ble intervjuet av Tove Østby.
Ungdommene synes det var stas å spile Elden.
– Det er alltid artig med mye publikum. Alt er bare helt fantastisk. Samholdet, og det at vi får stå på scena sammen. Dette er noe av det siste store som vi gjør sammen som klasse. Det å få oppleve noe så stort som det her, det er veldig artig, sa Majlen Alida Løkken som spilte Maren.
Underveis i jobbingen med Elden-prosjektet har elevene blant annet lært om den store nordiske krigen, og om når Elden startet. Krigen i Ukraina har også vært et tema, og det tok de også inn i forestillingen.
– Vi brukte det fordi det er ung krig. Vi tok blant annet inn ukrainske flagg i Maren sin sang, der det var så maktesløst, og frihet og fred skulle komme. Da følte vi at det passet veldig bra å ta inn Ukraina for å vise vår støtte, sa Agnes Taarnesvik Løvø som spilte Håkan Modig.
Helmer Sandnes Lundal spilte unggutten Kalle. Helmer synes dette var ei morsom rolle med mye sanger. Helmer tror forestillingen gir mersmak til å spille i Elden ved Slagghaugene i sommer.
– Musikken er så fengende så jeg tipper mange får lyst til å bli med etter dette, sier Helmer. Han har vært med på Elden flere ganger før, og visste hva han gikk til da han fikk rollen som Kalle.
Agnes har bestemt seg for å bli med i Elden i sommer. Hun tror det blir en artig opplevelse. En helt annen opplevelse ved Slagghaugene enn i Storstuggu, da Elden egentlig er et utestykke.
– Jeg tror det blir artig, blir mye bra vennskap og sosialt, sier Agnes.
Det ligger mye arbeid bak Elden-forestillingen som 10. tinn viste for publikum. Elevene ønsker å gi en ekstra takk til Unni Ryen og Håvard Dahl, som elevene synes har gjort en fantastisk jobb. De takker også resten av lærerteamet, bandet og alle de som har vært med å gjøre det mulig å sette opp Elden.
– Men spesielt Unni og Håvard har vært helt fantastisk. De strekker seg så langt fot at vi skal få lov til å stå her og oppleve dette, sier Majlen Alida. Hun legger til at de tar med seg mye godt fra dette. Både fra rollene de spiller, men også samholdet som de får som klasse. Det er artig å kunne gå på skolen hver dag, og skikkelig glede seg, og kjenne på en lykke langt inn i sjelen overfor andre sine prestasjoner. Være glad på andre sine vegne.
Her er noen bilder fra 10. trinn sin Elden:
Pressemelding fra Sametinget:
– Det som er helt tydelig etter dette hastemøtet er at alarmklokkene må ringe. Nå må helheten av belastningene som reindriftsnæringen opplever løftes frem, slik at ansvarlige myndigheter får et blikk på det, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).
Sametingsrådet hadde i går torsdag invitert sentrale aktører til et hastemøte for å belyse de menneskelige og sosiale aspektene reindriftsnæringen opplever som følge av klimakrisen.
På møtet deltok Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS), kommuneoverlegen i Kautokeino og Redd Barna. I tillegg deltok Kommunal- og distriktsdepartementet og Barne- og familiedepartementet som observatører.
På møtet var det enighet om at det må gjøres en jobb for å belyse de menneskelige sidene ved beitekrisen og klimaendringene.
Kommuneoverlege i Kautokeino Ánne Lájla Westerfjell Kalstad fortalte om reindriftsutøvere som er svært preget av denne situasjonen, både fysisk og psykisk. De har jobbet døgnet rundt, og er fysisk og mentalt utslitte. Hun ser også at de har utelatt kontroller i vinter, og utsetter planlagt behandling.
– Det er en svært alvorlig situasjon for reindriftsfamilier, og ikke minst for barn og unge, sier Myrnes Balto.
Barn og unge i reindrifta utsettes for mange ekstra psykiske belastninger som andre barn ikke trenger å oppleve. På møtet ble blant annet behovet for en lavterskel chattetjeneste tilpasset samiske unge diskutert.
– Det trengs konkrete tilbud for barn og unge, som bærer på store byrder, sier Myrnes Balto.
Han sier at beitekrisen og klimaendringer fører med seg en stor fysisk og psykisk belastning i seg selv. I tillegg kommer de personlige økonomiske konsekvensene ved krisen, som igjen forsterker belastningen.
– Vi har fått høre om familier som nærmest står på konkursens rand. Derfor er det helt nødvendig at beitekrisen ikke bare forstås som en nærings- og dyrevelferdssak, men som en sak som også har store menneskelige konsekvenser.
Neste steg blir å løfte dette til et nasjonalt nivå, også utenfor landbruksministeren.
– Dette er en sak som angår helseministeren, finansministeren og barne- og familieministeren. De privatøkonomiske utfordringene må løses, og helsevesenet må ta sitt ansvar for skikkelige tilbud som kan støtte familier som sliter nå, og som vil kunne slite ekstra i fremtidige klimarelaterte kriser.
I går vedtok kommunestyret i Røros enstemmig å si ja til å ta imot 100 flyktninger fra Ukraina. Alle som tok ordet i saken kom med en apell til innbyggerne om å ta godt imot de som kommer. Vedtaket ble gjort med det Ukrainske flagget på veggen i kommunestyresalen.
I går møtte KS-konsulent Håvard Moe kommunestyret i Røros for første gang, etter at Røros kommune satte norsk rekord i høy poengsum på kommunekompasset. Moe hyllet Røros kommune for en fantastisk forbedring, og veldig god drift nå.
For åtte år siden slaktet Moe Kommunedriften i et kommunestyremøte, og det ble starten på en innholdsrik periode.