Økonomisjef i Røros kommune, Roger Mikkelsen, forventet gode resultater i evalueringa av Røros kommune i forhold til kommunekompasset. Han legger likevel til, og presiserer at dette ikke betyr at Røros kommune har løst de økonomiske problemene.
Evalueringen i forhold til kommunekompasset er ikke en evaluering av hvor mye penger kommunen har. Økonomisjefen frykter ikke at politikerne skal bli oppmuntret til uvøren pengebruk etter suksessen i forhold til kommunekompasset. Han tror også det fortsatt vil være forståelse for at det er plass for forbedringer.
På under åtte år, har Røros kommune gått fra å være landets verste, til å sette rekord i høy skår på kommunebarometeret.
Røros kommune ble meldt inn i ROBEK i august 2014 etter at de ikke fulgte sin vedtatte plan for inndekning av kommunens underskudd fra 2012. Samtidig var dommen fra KS, i evalueringen av Røros kommune i forhold til kommunekompasset minst like nedslående. I løpet av de sju årene som har gått, har det skjedd store endringer.
Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås Legger ikke skjul på at anerkjennelsen fra KS smaker godt, etter en lang og krevende omstillingsperiode.
Når ukrainere nå flykter fra sitt hjemland i redsel, må vi gi et klart signal om at Røros kommune står klar med åpne dører.
Av fungerende varaordfører Hanne Hauge, Røros SV
Røros SV fordømmer den russiske invasjonen av Ukraina, som er et klart brudd på internasjonal rett. Russlands militære aggresjon mot Ukraina fører til store lidelser for sivilbefolkningen. I Ukraina var det allerede før krigen brøt ut rundt 850.000 internt fordrevne. FN meldte mandag at 500.000 ukrainere har krysset grensen til naboland, på flukt fra krigens redsel. Et flertall av disse er kvinner og barn, og tallet kommer dessverre til å stige. Røros SV ønsker at Røros kommune skal være klar til å ta imot flyktninger fra Ukraina, når det blir behov for det, også på kort varsel.
Norge må også legge press på det russiske regimet. Det gjelder økonomiske sanksjoner, det gjelder politisk press. De siste ukene har vi sett at det er mange i Russland som er imot krigen. Alle demokratiske land må bidra med det de kan for å stoppe Putins ulovlige og umoralske aggresjonskrig mot Ukraina. Norges viktigste rolle er å bruke vår økonomiske styrke til å gjennomføre sanksjoner som virkelig biter mot den russiske eliten, og å stille opp med humanitær hjelp til det ukrainske folket.
Verdenshistorien har tatt en dramatisk vending. Det er vanskelig å skue konsekvensene av Russlands angrep på Ukraina. Det eneste vi vet med sikkerhet er at vår verden ikke blir den samme. Russland legger opp til en blodig krig som vil ramme det ukrainske folket i lang tid framover.
Alle land i Europa må ta sitt ansvar for å gi ukrainske flyktninger trygghet. Som i alle kriger, blir nå ukrainske familier skilt fra hverandre, barn traumatiseres og fratas mulighet til utdanning og helsetjenester. Av erfaring fra liknende krigssituasjoner vet vi at faren for vold og overgrep mot kvinner og barn øker. Det vil bli et enormt behov for hjelp i tiden fremover, noe Røros kommune kan og bør være med på å møte.
Røros kommune har fått tidenes høyeste skår i Kommunekompasset, med 593 av 800 mulige poeng.
– Sannsynligvis Norges beste kommune, sier Håvard Moe, seniorrådgiver i KS-Konsulent. – Hadde vi delt ut prisen for Norges Kvalitetskommune i 2021 så hadde Røros sannsynligvis vunnet denne prisen. Røros kommune har klart det kunststykket det er å kombinere fremragende forvaltningspraksis på alle områder med en sterk og solid organisasjonskultur som favner hele organisasjonen – både politisk og administrativ. Dette er rett og slett imponerende og ikke noe man ser så ofte i norske kommuner.
– Resultatet er svært motiverende for medarbeidere, ledere og politikere! Dette forteller oss at måten vi har jobbet med kvalitets- og utviklingsarbeid fra vi stod på Robeklista i 2014 fram til i dag har vært helt riktig for å utvikle og endre organisasjonen, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. – For oss har kommunekompasset vært et avgjørende verktøy for å utvikle gode arbeidsmetoder, systemer, rutiner og arbeidsprosesser. Nå har vi et godt grunnlag for å jobbe videre med utvikling og innovasjon i organisasjonen vår.
Hvorfor valgte vi kommunekompasset som evalueringsmetode?
Hvordan stod det til i Røros kommune i 2014? Vi kom på ROBEK i 2014. Vi så at det var viktig å få etablert en felles virkelighetsforståelse. Det var i den sammenhengen verktøyet Kommunekompasset ble vurdert og som vi da tok i bruk.
For å komme ut av ROBEK var det viktig å få kontroll på kommunens økonomi og samtidig få bedre styring og evne til utvikling og endring av organisasjonen og måten kommunen ble drevet på. Vi besluttet å gjennomføre en evaluering av forvaltningspraksisen i kommunen ved hjelp av Kommunekompasset som metode og verktøy.
Evalueringen er del av det kontinuerlige arbeidet med organisasjonsutvikling. I år er tredje gangen Røros kommune gjennomfører en slik evaluering. Hensikten er å identifisere hvilke områder Røros har en god forvaltningspraksis i dag, og hvilke områder det bør være rom for forbedringer. Rapporten viser hvordan Røros kommune skårer på de ulike fokusområdene som Kommunekompasset evaluerer. Den sammenligner også Røros kommune med øvrige norske og svenske kommuner som har benyttet denne metodikken.
Kommunekompasset – enkelt forklart
Hva er egentlig Kommunekompasset? Vi kan trekke paralleller til skoleverkets Læreplan. Den sier noe om hva elevene bør kunne på de ulike trinnene. Det finnes altså en idé om hva som er det optimale kunnskapsnivået. Elevene får karakterer som beskriver hvor nærme de er dette idealet. På samme måte finnes det en idé om hva som er den optimale kommune. Kommunekompasset vurderer hvor langt unna eller hvor nærme vi er dette idealet.
I Kommunekompasset er idealkommunen en kommune som
jobber systematisk og planmessig
har fokus på helhet og sammenheng
vektlegger resultater og effektivitet
er åpen og brukerorientert
kontinuerlig evaluerer sine tiltak og resultater
evner å lære av denne evalueringspraksisen
Med andre ord en effektiv, utviklingsorientert, lærende og politisk styrt organisasjon.
Poenggivningen på hvert spørsmål avgjøres av:
System/prosess – hvor omfattende, gjennomarbeidet og dokumentert systemet/prosessen er i kommunen
Omfang – i hvor stor del av kommunen systemet benyttes
Resultat/analyse – hvordan kommunen evner å lære av resultatene samt ta de inn i den videre utviklingen av organisasjonen og hvordan kommunen utvikler systemet/prosessen og bruker det over tid
Røros har fått tidenes høyeste skår
– Den reisen som Røros har tatt i utviklingen av forvaltningspraksisen fra 254 poeng i 2014 til 593 poeng i 2022 er fantastisk imponerende og fortjener å stå som et lysende eksempel på hva en kommune kan oppnå gjennom et langsiktig og systematisk utviklingsarbeid!, sier Moe i KS-Konsulent.
Resultatene i Røros er nå svært gode og kommunen skårer totalt 593 poeng av 800 mulige poeng. Poengsummen er høyest blant de 58 norske kommunene som har benyttet Kommunekompasset en eller flere ganger siden 2010. Røros har hatt en meget god utvikling siden siste måling i 2017. Dette vitner om et helhetlig, systematisk og langsiktig utviklingsarbeid som er drevet frem av engasjerte, kompetente og utviklingsorienterte politikere, ledere og ansatte i Røros kommune.
En «normalskår» i Kommunekompasset for en norsk kommune som jobber normalt godt med utviklingsarbeid ligger i intervallet 320–360 poeng. Under dette har man en svak forvaltningspraksis, og over dette havner man stort sett bare hvis man har satt som mål og er bevisst på å utvikle egen forvaltningspraksis.
Røros skårer høyt på alle områder
Som vi ser skårer Røros høyt på alle områder. Høyest er skåren på område 3 Styring og kontroll med 90 poeng. Dette er den høyeste skåren som noen gang er gitt på dette (og noe) område i en norsk Kommunekompassevaluering! Også på område 4 Effektivitet og område 8 Lederskap og medarbeiderskap har man tidenes høyeste skår i en norsk Kommunekompassevaluering. Lavest er skåren på område 5 Brukerens fokus med 61 poeng. Men også dette er meget bra og den tredje høyeste skåren som noen gang er gitt på dette området til en norsk kommune.
– Høy skår betyr ikke at vi skal hvile på laurbærene, sier Jensås. – Rapporten viser at det fortsatt er fokusområder hvor det er rom for utviklingsarbeid. Vi skal fortsatt jobbe systematisk og langsiktig med innovasjon og beste praksis, men vi har nå kommet så langt i arbeidet at vi må utvikle ny og egen praksis på ulike områder. Sånn sett er vi nå over i en ny fase i utviklingsarbeidet. Organisasjonen har en godt motivert gruppe med meget kompetente medarbeidere, ledere og politikere, så nå er vi veldig motivert for nye etapper!
Mars kicker i gang vårsesongen skikkelig, med et allsidig og spennende program. «Vi setter i gang mars med russerevy, og anbefaler virkelig alle å få med seg den», sier kulturhusleder Anne Linn V. Schärer.
Etter revy går det slag i slag med KlubbLAN: Spill for alle, årets første livekino, Vamp og familieshow med Erik Mogeno. Så er det straks klart for Vinterfestspill, før vi fortsetter med oppsetningen «Elden» av 10. trinn, besøk av Teater Innlandet og ikke minst blir det utendørs konsert med Terje Isungset. «Terje Isungset spiller rett og slett på instrumenter laget av is, så dette tror jeg blir en helt unik opplevelse. Det blir derfor utendørs konsert i lavvoen ved Røros hotell.
Vi kan også anbefale Teater Innlandet sin familieforestilling «Karons Sandkasse» som tar opp et vanskelig tema om hvordan barn møter døden», fortsetter Anne Linn. «Ellers inviterer vi til årets første livekino den 8. mars, og her kan man oppleve kunst og Frida Kahlo på det store lerretet».
Mer om forestillingene:
Familieshow med Erik Mogeno: Erik Mogeno kommer til Storstuggu med et show for hele familien.
Bli med inn i en reise i Erik`s magiske og humoristiske verden hvor alt kan skje, samtidig som du vil få deg en god latter.
Erik`s populære kanin Kalle er selvsagt med. I tillegg kommer en helt ny karakter, den hypre Dragen Louie, og flere andre karakterer. . I tillegg til at det vil bli mye trylling og magi. Dette er en forestilling som passer for hele familien, enten du er 4 eller 70 år. Kanskje er du en av de heldige som får hjelpe Erik med å trylle på scenen? Det siste året har Erik gjort det stort med sine videoer i sosiale medier. Med over 15 millioner visninger på Tik Tok, Facebook og YouTube. Flere av karakterene du kanskje har sett her dukker opp denne dagen.
Teater Innlandet: Karons Sandkasse: Karons sandkasse er en helt spesiell historie om hvordan barn møter døden, skrevet i samarbeid med to barn som selv har mistet et søsken. Fortalt gjennom deres eget språk er forestillingen en hyllest til barns evne til lek og fantasi i møte med det aller vanskeligste.
Ice Music: Terje Isungset (vedlagt bilde): Instrumentene vi får høre denne dagen er laget av is og hentet opp fra vann på fjellet i løpet av vinteren og gjort om til isinstrumenter. Terje Isungset er Geiling og oppfinneren av ismusikk. Han har spilt på is i over 20 år! Prosjektet turnerer for det meste i utlandet, og har gjort en rekke store oppdrag i Australia, Kina, Japan, USA, Canada, India og Europa. Nylig viste NRK konsertopptak fra Grønlandsisen som heter ”Lyden av is”. Konserten blir gjennomført utendørs ved Storstuggu, nærmere bestemt i lavvoen utenfor Røros hotell. I tillegg til Terje og isinstrumentene, vil vokalisten Maria Skranes være med denne dagen. Sammen spiller de musikk fra albumet ”Beauty of winter”.
Instrumentene vi får høre denne dagen er isofon, ishorn, istrompet, istrommer og isperkusjon.
