Russiske soldater i sivil merker bombemål (+)

I løpet av dagen har russere i sivile klær sprayet maling på strategiske steder i den Ukrainske byen Lviv. Politiet i Lviv bekrefter å ha pågrepet flere av mennene som kjører rundt byen med måleutstyr. Det antas at meningen skal lede raketter og presisjonsbomber.

Disse takene er merket for bombing. Dette er viktige bygninger i byen. Foto: Privat.
En viktig innfartsvei til Lviv, og kumlokk over bensintankene på en bensinstasjon er merket.
Foto: Privat

Malingen vises svært godt i infrarødt lys, og når den males over vises den fortsatt like godt i infrarødt lys. Når de er mørkt, blir merkene ekstra synlig i lampelyset.

Hensikten er å lede raketter og målstyrte bomber i såkalt presisjonsbombing.

Kilder i det norske Forsvaret bekrefter at de kjenner til denne praksisen. Rørosnytts kilder i Lviv bekrefter at denne merkingen har pågått minst 14 dager før invasjonen startet.

Mange studerer det festet innretninger på trær, som viser seg å inneholde radiosendere. Foto: Privat

Det er svært mange bygninger, som er merket på taket. Ellers er det merker på mange strategiske steder knyttet til infrastruktur. Noen av merkene er på kumlokk over bensintanker ved bensinstasjoner.

Mange steder rundt byen og i byen er det oppdaget forskjellige installasjoner, og klaser, som ved nyere undersøkelser viser seg å ha innmontert radiosendere.

Det er varslet et angrep på Lviv i natt, trolig ved 04-tiden. Befolkningen i byen er klare til å gå i bomberommene, og Rørosnytts kilder forteller om en stoisk ro.

Kvinner med omsorg for små barn, og gamle mennesker, evakueres nå til Polen, mens alle stridsføre forbereder seg til å kjempe for landet sitt.

Lviv ligger i et område med sterk patriotisme, og oransjerevolusjonen i 2005 startet i den historiske byen, som ligger seks mil fra grensen til Polen. Byen forbereder seg nå på en dramatisk natt.

Bildet under viser noe som ser ut til være en søppel på broleggingen. Også denne viste seg å inneholde en radiosender.

Denne klasen på brosteinen viste seg også å inneholde en radiosender. Foto: Privat

Sprer kulturglede i omsorgstjenesten (+)

Siden februar i fjor har Røros kommune hatt kulturverter på sykehjemmene og i hjemmetjenesten. Kulturvertene skal skape mer aktivitet og kulturopplevelser for brukerne i omsorgstjenesten, i hverdagen preget av koronapandemien.

Bakgrunnen for kulturvertstillingene er at Røros kommune fikk tilskuddsmidler fra Statsforvalteren til aktivitetstilbud på sykehjemmene og i hjemmetjenesten under koronapandemien. Midlene skulle være med på å forebygge ensomhet for eldre under pandemien, eller finne på aktiviteter blant både hjemmeboende og de som bor på sykehjem. Det ble opprett tre kulturvertstillinger. En på Øverhagaen, en på Gjøsvika og en i hjemmetjenesten.

Det er to kulturverter i Røros kommune nå. Benedicte Haugen Gjelten er kulturvert for Øverhagaen BHVS og Gjøsvika sykehjem, mens Marianne Magga er kulturvert i Hjemmetjenesten.

-Jeg var så heldig at jeg fikk den i hjemmetjensten, sier Marianne Magga. Hun forteller at på grunn av koronapandemien har hun jobbet mye enkeltpersoner og ikke så mye med grupper. Det første hun gjør er å ta en samtale med brukeren, og kartlegge hva han eller hun har av interesser og hva de vil jobbe med. Vi har blant annet malt, tegnet, quiltet, sydd, vevd, vært på utstillinger og gått turer sammen med brukerne.

-Å få jobbe med en hobby eller en aktivitet som betyr mye for deg, betyr mye. Man får oppleve mestring, glede og det gir nytt innhold til hverdagen, sier Marianne.

Benedicte som jobber som kulturvert på Gjøsvika og Øverhagaen Bo – helse og velferdssenter, har mest fokus på allsangstunder, og sittedans. Fokus på musikk i forhold til beboerne.

-Det handler om å skape fellesskapsstunder, musikkglede, og mestring i forhold til at dette er sanger som beboerne kan fra før, og skape glede og trivsel rundt det. Det er en veldig trivelig jobb, og en viktig jobb synes jeg, sier Benedicte Haugen Gjelten. Hun synger og spiller piano til.

Hun bruker sanger som beboerne kjenner. Hun finner ut ca. gjennomsnittlig alder for brukergruppene. Dette blir utgangspunktet for valg av sang og musikk.

Da kan folk være med å synge. Benedicte bruker sanghefter, men det er gjenkjennelsen, og mestring av å være med å synge som er viktig. Dette er ting som brukerne husker, som er langt tilbake i tid. «Nidelven» er en kjempefavoritt, men også Erik Bye sanger, og Prøysen som «Nå skinner sola i vinduskarmen». Engelske sanger er også populært, blant annet «My Bonnie». Benedicte har faste dager på Gjøsvika og Øverhagen.

Musikk, kunst og kultur er noe som beriker livene våre.

-Om du er 15 eller 80 år, spiller ingen rolle. Vi har alle behov for å uttrykke oss, sier de to kulturvertene.

Midlene som Røros kommune har fått til kulturvertstillingene varer ut året. Marianne og Benedicte håper at kommunen ser tilbake på dette prosjektet. Ser hvor positivt det er, og setter igang med å føre det videre. For kulturverter er noe som begge ser bør inn i helse generelt. Det bør inn både på Øverhagen, Gjøsvika og hjemmetjenesten som faste stillinger.

-Det er ingen vits i å stoppe med dette. Det er nesten litt ulogisk også å måtte stoppe med dette i 2023, sier Benedicte.

Gode signaler fra ministeren (+)

Galåvolden sameie er inne i en omstillingsprosess, som kan bli et skoleeksempel for fremtidig norsk landbruk. I samarbeid med Ren Røros kjøres en prosess på møkka, som gir god klimaeffekt, og som øker produksjonen på gårdene. Møkka går gjennom en lukket prosess, der klimagassene blir fanget, og der møkka blir tilført nitrogen fra lufta.

Dermed blir forurensningen borte, og gjødselseffekten øker, slik at matjorda ikke utarmes.

Dette er i drift, men for å løse praktiske utfordringer, er det nødvendig med ytterligere investeringer. Landbruks- og matminister Sandra Borch signaliserte under sitt besøk på Galåvolden Gård i går, at det kan være statlige penger å hente til dette.

Bionova er etablert som en tilskuddsordning til slike prosjekter, og så langt er det satt av 30 millioner kroner i Bionova. Et hovedformål med Bionova er at det skal være et verktøy for å bidra til klimatiltak i jordbruket. Lars Jakob Galåen er fornøyd med signalene fra ministeren.

Lars Jakob Galåen intervjuet av Tore Østby

Kickstarter 125-års jubileet (+)

Røros Idrettslag fyller 125 år i 2022, og på førstkommende søndag er det klart for kickstart av jubileet med en familiedag på Øra.

-Vi ser for oss en storslått aktivitetsdag og rigger til aktiviteter som ski, skøyter, hoppbakke, airbadminton, kubb, boccia, laddergolf, frisbeegolf, snøvolleyball, RC og bordtennis. I tillegg fyrer vi opp grillen og byr på pølse m/brød, kaffe og varm saft. Dette er et gratis arrangement. Servering inkludert, sier leder i Røros Idrettslag, Mari Grønnerøe.

Idrettslaget ønsker å feire jubileet med sine medlemmer og sponsorer. Gjennom hele året blir det ulike jubileumsarrangement.

Røros Idrettslag er et allidrettslag stiftet i 1897. Lagets visjon er å være en motor i rørossamfunnet for å skape aktivitet, mestring og glede. Verdiene deres er: artut` – utviklende – førr` alle.