Rørosnytt har mottatt meldinger fra folk som har stått i bilene på fylkesvei 30 mellom Røros og Ålen, om at traileren som blokkerte veien, er tauet på rett kjøl. Veien er åpnet for trafikk, men det skal fortsatt stå kjøretøy i veibanen, som delvis sperrer det ene kjørefeltet.
Det er nå 3,1 plussgrader og oppholdsvær på Rugldalen. Det skal også være strødd, slik at kjøreforholdene er en god del bedre enn det var tidligere i kveld.
Vår nærmeste nabokommune på svensk side av Riksgrensen, Härjedalen, har fått en meget tøff start på 2022. I løpet av årets første uke fikk 107 Härjedalinger bekrefte covid 19-smitte. Det er det høyeste tallet på ei uke, siden pandemien startet.
Fram til og med uke 1 i 2022 hadde 1218 Härjedalinger blitt smittet av covid. Det betyr at nesten 9% av den totale smitten inntil uke 2 i 2022, hadde komme i løpet den siste uka. Svenske myndigheter har ikke offentliggjort nyere tall enn uke 1 enda. Fremover kommer tallmaterialet til å bli mindre relevant, siden testing prioriteres ned, fordi helsepersonell, som er på jobb, trengs til viktigere oppgaver.
Det store antallet covidsmittede merkes nå sterkt i næringslivet, og flere bedrifter sliter med å holde hjulene i gang. Skolene både i Hede og Ytterhodal er stengt, fordi det mangler personale. Kommunalsjef i Härjedalens kommun Gunnel Gylander varsler at det kan komme flere skolestenginger.
– Jag kan inte komma ihåg att vi har haft ett såhär ansträngt läge. Det är tufft. Som det ser ut idag klarar vi oss, men det kan se annorlunda ut i morgon, sier kommunalsjef i Härjedalens kommun Gunnel Gylander til SVT.
Det er omikron som er den dominerende varianten i Sverige. Sykdomsbildet er mildere enn tidligere varianter, men det store antallet smittede gir mye fravær. Det er også en økning i antall sykehusinnleggelser. Ved sykehuset i Østersund er det innlagt 10 covidpasienter, og to av dem får intensivbehandling.
Det er mange som har fått problemer mellom Røros og Holtålen i kveld. Det har i over tre timer vært full stopp i trafikken i begge kjøreretninger, uten at Vegtrafikksentralen Midt eller Politiet har funnet det verd å twitre om. En hovedgrunn til det, er en trailer, som har sakset i Nesvollbakken. En bergebil er i ferd med å få denne bilen på rett kurs nå.
Årsaken til problemene er at det begynte å regne, selv om det var noen minusgrader både i lufta og på bakken. Dermed frøs regnet til is med en gang det traff bakken. Fenomenet, som kalles underkjølt regn, gir noe av det glatteste føret det er mulig å få til.
Det er svært mange, som har stått og ventet på å komme videre i kveld. En av Rørosnytts lesere har kommentert at det burde være godt potensiale for en restaurant i Nesvollbakken.
Statens vegvesen ser i kveld ingen problemer på Fylkesvei 30 i. sin kartløsning.
Kommunedirektøren anbefaler at Solheim Pensjonat tildeles en prikk, etter at gjester ved serveringsstedet drakk medbrakt under et selskap 19. november i fjor. Securitas utførte skjenkekontroll på stedet, og har i sin rapport anført at noen av gjestene drakk medbrakt alkohol i forbindelse med et lukket lag.
Dette er et brudd på § 4-4 i den nasjonale alkoholforskriften som lyder: «Det må påses at gjestene kun nyter skjenket alkoholholdig drikk, eller medtar alkoholholdig drikk når de forlater skjenkestedet.»
Ifølge alkoholforskriftens § 10-3 skal brudd på §4-4 føre til tildeling av én (1) prikk.
Det krever minst 12 prikker innenfor en toårsperiode for at bevillingen kan inndras. Solheim pensjonat har ikke noen prikker fra tidligere.
Formannskapet behandler skjenkesaken i sitt møte torsdag. Til grunn for behandlingen ligger skjenkekontrollens rapport Solheim Pensjonat har ikke benyttet sin rett til å komme med en uttalelse i saken.
Oskar Tørres Lindstad har sendt grunngitt spørsmål til ordfører Isak Veierud Busch:
Verden står i en global klima- og naturkrise. Det har vi visst lenge, og en av naturforvaltningens største utfordringer er å sikre intakte leveområder for en mangfoldig flora og fauna. Dette krever kontinuerlig innsats, og vi må da gjøre som Gro Harlem Brundtland en gang lærte oss; tenke globalt og handle lokalt. Røros kommune har forvalteransvar for to nasjonalparker, fire landskapsvernområder og elleve naturreservater. Dette utgjør mye større arealer vernet natur og langt flere oppgaver enn de andre kommunene vi samarbeider med. Kommunen har også forpliktet seg til å ha både kompetanse og kapasitet til å ivareta rollen som forvaltningsmyndighet for mange av disse områdene. Beriket av en fabelaktig og ubetalelig natur har vi mye å sette pris på. Samtidig har vi et enormt ansvar for å ta vare på de livsviktige naturverdiene.
Kommunalt miljøvernarbeid har i dag mindre prioritet enn for noen år siden. MIK-reformen, Miljøvern i Kommunene, satte handling bak ordene til Gro. Den førte til en statlig finansiert ordning som sørget for at over 400 kommuner i perioden 1992 – 1996 hadde ansatt egen miljøvernsjef. Røros var en av pilotkommune i forprosjektet og fikk ansatt sin miljøvernsjef allerede i 1988. I disse årene skaffet miljøvernsjefen prosjektmidler som genererte stor aktivitet i kommunens miljøetat. Store og viktige prosjekter som etablering av naturformidling ved Doktortjønna, bærekraftig lokalsamfunn og uthusprosjektet, er eksempler på dette.
I 1997 opphørte den statlig finansierte MIK-ordningen. I 2000 ble miljøetaten i Røros kommune slått sammen til etat for miljø, landbruk og teknisk. Miljøvernsjefstillingen forsvant med dette. Stillingen som naturforvalter i Røros kommune er nå plassert på Os, og inngår i det interkommunale samarbeidet mellom Os, Holtålen og Røros, som altså deler stillingen mellom seg.
1. februar 2022 vil naturforvalteren i Os, Holtålen og Røros pensjonere seg. Ny naturforvalter skal ansettes, og nå er kanskje anledningen her til å se tilbake på historien, vurdere hvordan denne biten av det interkommunale samarbeidet har fungert og samtidig gjøre seg noen tanker om hvordan oppgaven skal løses i fremtiden. Utviklingen dithen at vi i miljøkommunen Røros i dag har naturforvalter i en tredjedels stilling begynner å smake av «tynn suppe». Det kan antagelig diskuteres om vi i tilfredsstillende grad drar nytte av stillingen og om vi legger opp til miljøkonsekvensutredninger som er gode nok – eller viser beste praksis, slik ansvaret for ivaretakelsen av verdensarven pålegger oss.
De gode erfaringene fra perioden 1988 – 1997 viser oss at sterke ressurser i kommunens miljøarbeid vil ivareta og øke kompetansen og engasjementet rundt miljøsaksbehandlingen. Det gjelder både det kommunale planarbeidet og det lovpålagte forvaltningsarbeidet som en kommune er pålagt å utføre gjennom en naturforvalter. Kommunens planleggere har kompetanse innen naturforvaltning, og de ivaretar deler av forvaltningsansvaret. En naturforvalter vil i tillegg styrke den nødvendige kompetansen i saker som skal ivareta målsettingen om å unngå tap av viktige naturområder og artsmangfold. Kommuneplanleggerne har mange krevende saker å ta seg av. Det vil styrke teamet deres betraktelig å ha en egen ressurs som har full oversikt over de miljømessige og langsiktige konsekvensene ved alt regulerings- og planarbeid. Kommunen må så snart som mulig igangsette kartlegging av biologiske mangfold. I stedet for å kjøpe denne tjenesten eksternt, vil det være gunstig å bruke egen kommunal naturforvalter. Arbeidet vil trolig forutsette at kommunen har en slik fagperson i hel stilling.
Ved å ansette egen naturforvalter vil Røros kommune få anledning til å søke prosjektmidler for å utvikle naturforvaltnings- og formidlingsarbeidet på en slik måte at hele lokalsamfunnet kan dra nytte av det. Økt satsning gjelder i særlig grad skolene.
Er ordfører tilfreds med måten vi bygger naturforvaltningskompetanse på i Røros kommune?
Hvordan vil kommunen organisere stillingen for en ny naturforvalter, og får Røros kommune igjen egen naturforvalter i 100% stilling?
Oskar Tørres Lindstad
Rørosnytt har fått inn flere meldinger fra bilister som sliter på Fylkesvei 30 mellom Ålen og Røros. I skrivende stund er det full stans i Nesvollbakken. Underkjølt regn har ført til at det er ekstremt glatt.
– Vi kjørte vanlig oppover bakken, så begynte hjulene å glippe, og det stoppet helt opp. Nå er vi redd for å skli bakover. Bak oss står det en trailer, som måtte stoppe da den nådde igjen oss, og den kommer seg heller ikke videre, forteller en innringer til Rørosnytt.
Den siste værrapporten sier at temperaturen er på vei opp over 0 grader. Dermed går det etter hvert over fra underkjølt regn, til bløtt snø og isdekke. Det er heller ikke gode kjøreforhold, men mindre glatt tross alt.
En strøbil har kommet inn i området, og kjøreforholdene er ventet å bli bedre etter hvert nå.
En kan trygt si at det er ganske skiftende vær for tiden. Det er ikke mange timene siden Fylkesvei 30 var stengt på grunn av kraftig vind og snøfokk.
Mye snø i veibanen og underkjølt regn skaper store problemer i trafikken mellom Røros og Ålen. Rørosnytt har fått melding om en personbil som har kjørt av veien, og en trailer som står fast.
– Det skal være lange køer av saktegående trafikk. Nå må det skrapes og strøs her, sier en innringer til Rørosnytt.
Nå er det -3,4 grader i lufta, -4,4 grader på bakken, og regn på Rugldalen. Regnet fryser umiddelbart i møtet med den kalde bakken, og det gir en svært glatt overflate.
Det har så langt ikke kommet meldinger om problemer andre steder, men det er vanskelige kjøreforhold i hele kommunen nå.
På grunn av smittevernhensyn har fremdørene på AtB’s busser vært stengt siden midten av desember. I morgen blir det endelig påstigning fremme hos sjåføren igjen.
– AtB har sammen med bussoperatørene kommet til en felles beslutning om at fremdørene kan åpnes for påstigning fra onsdag 19. januar. Det betyr at det igjen blir mulig for reisende å registrere t:kortet sitt foran hos sjåfør og kjøpe billetter med kontanter eller bank-kort, skriver AtB i en pressemelding.
Det er fortsatt munnbindpåbud når du reiser kollektivt, dersom du ikke kan holde minst én meter avstand til andre.
Røros kommune er blant kommunene som hadde en nedgang i utslippet av klimagasser i 2021, i følge Miljødirektoratets oversikt. 67% av kommunene bokføres med en nedgang. Røros slapp i følge oversikten ut 23 049,1 tonn CO₂-ekvivalenter, og det er en nedgang på 1,3 % i forhold til året før.
Utviklingen i Røros går i riktig retning når det gjelder helhetsbildet. Det skyldes mindre utslipp fra biltrafikk, og bedre avfallshåndtering. Utslippene på disse to områdene er omfattende, og nedgang her gjør mye for helhetsbildet. Når det gjelder avfallshåndtering, har Røros hatt økende utslipp fram til 2019. Nå er utviklingen bedre, men det ser ut til å ta litt tid før utslippet er nede på 2017-nivå igjen.
– Kommunene er viktige i arbeidet med å få ned klimagassutslippene. Oppdaterte tall for utslipp av klimagasser bidrar til økt bevissthet om utslippene lokalt. Vi håper det vil være et nyttig verktøy for kommunene i deres klimaarbeid. Vi opplever at kommunene er engasjerte og stadig flere deltar aktivt med å redusere utslippene, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Fire personer har søkt på stillingen som miljøterapeut i Røros kommune. Dette er et vikariat på 100 %. Det er fire kvinner som har søkt på stillingen.
Her er søkerlisten:
Wenche Lie Megård (42) fra Os – Vernepleier
Kristin Slettmoen (24) fra Røros – Tilkallingsvikar og fast helgestilling
Ida Rise (27) fra Røros – Barnevernkonsulent
Jill Silden (50) fra Melhus