Politiet melder at en personbil har kjørt av veien like nord for Røros sentrum. Trafikkulykken har skjedd på Fylkesvei 30. Det dreier seg om en enslig bil, bilføreren er kjørt til legevakt.
– Politi er på stedet, og kartlegger omstendighetene. Brannvesenet er også på stedet, og bistår nå med å berge bilen, sier operasjonsleder ved Trondheim politidistrikt, Solfrid Lægsheim til Rørosnytt.
Det er 8 grader og regn på stedet.
Kommunestyret i Røros vedtok i kveld å flytte kommunestyremøtet, som var planlagt 29. september til 22. september 2022. Oskar Tørres Lindstad foreslo endringen, begrunnelsen er at kommunestyremøte denne dagen passer svært dårlig på grunn av elgjakta.
Forslaget delte kommunestyret i to, og endringen ble vedtatt med knappest mulig flertall: 14 mot 13 stemmer.
Kommunestyret har i kveld gått igjennom tilstandsrapporten for Rørosskolene. Hovedkonklusjonen er blant annet at Rørosskolene leverer elever med høy sosial kompetanse. En slik gjennomgang er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, og at kommunestyret skal diskutere denne.
I kommunestyret var det mange av representantene som tok ordet. Lærertetthet ble nevnt av alle som tok ordet. Det har kommet innspill fra Foreldrenes Arbeidsutvalg om lærertettheten, som er for lav ved enkelte trinn ved Røros skole. Det ligger an til heftig debatt rundt dette temaet i høstens budsjettforhandlinger. Overforbruk på skolesektoren er også en del av bildet. Kommunestyret har fredet skolene i Brekken og Glåmos til 2027.
Nytt i årets rapport er at skolebidrag for første gang er med i denne rapporten. Indikatoren skolebidrag uttrykker skolens bidrag til elevens læringsutbytte. Elever som begynner på skolen har med seg mange forutsetninger som påvirker resultatene. Hva som kan tilskrives skolens innsats er derfor uklart. Det er skolens innsats skolebidragsindikatorene forsøker å vise. For å kunne måle skolens bidrag, må vi skille ut den delen av læringsresultatet som skyldes forutsetningene elevene har med seg.
Det kontrolleres derfor for tidligere elevprestasjoner. I tillegg kontrolleres det for foreldrebakgrunn (foreldrenes utdanningsnivå, husholdningsinntekt og elevenes innvandringsbakgrunn). Vi ser mye av den samme trenden vi ser på resultatene vi måler på ulike prøver, men elevene i Rørosskolene utmerker seg spesielt på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Her er resultatene i toppsjiktet i Trøndelag.
Lærertetthet
Røros kommune har som mål å ha en lærertetthet utover nasjonale og lovfestede minstekrav, som er 15 på 1.-4. trinn og 20 på 5.-10.trinn. Innrapporterte tall viser at kommunen innfrir kravet til lærernorm på 1.-4. og 8.-10. trinn, men på den samlede statistikken ser det bedre ut enn det det er i virkeligheten. Antall årsverk i undervisningsstillinger for samisk undervisning er høyt, og det kan derfor se ut som om lærertettheten er større enn den er i virkeligheten. Røros skole ligger under lærernorm på både småtrinnet og mellomtrinnet skoleåret 20/21. I rapporten konkluderes dermed at det må være et mål å få opp lærertettheten ved Røros skole.
Lite mobbing på skolene nå
Rapporten vurderer læringsmiljø og mobbing I Røros. Mobbing på skolen viser andelen elever som svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digitalt (på skolen) og/eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere. I rapporten heter det at resultatene i år viser at det er så få som opplever mobbing at det på grunn av personvern, ikke kan offentliggjøres.
Røros kommunes mål er at tiltak som TIEY og kompetanseheving av lærere vil føre til styrking av resultater over tid. Røros kommune har over veldig mange år hatt dårlige resultater på nasjonale prøver på 5.trinn. Fra høsten 2017 har skoleeier hatt fokus på dette. Det er inngått et samarbeid med en annen kommune for å se på ulike undervisningsformer. Dette har vært mulig ved hjelp av midler fra fylkesmannen, via Gauldalsregionsamarbeidet innenfor oppvekst.
Målet var at det på sikt skulle gi bedre resultater.I årets rapport konkluderes det med at det er en forbedring, spesielt i engelsk. Det jobbes kontinuerlig med å styrke de grunnleggende ferdighetene i lesing, regning og engelsk i begynneropplæringen. Det arbeides nå med veiledet lesing i begynneropplæringen fra 1.-4. trinn. Gode leseferdigheter er viktig ved gjennomføring av alle de tre prøvene.
På nasjonale prøver på 8. og 9. trinn har elevene våre kommet opp på nivå med den kommunegruppen Røros tilhører. Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen.
Av dette går det fram selv at resultatene etter 4. trinn ligger under ønsket nivå, såhar elevene ved avsluttet grunnskole i Røros kommune minst kommet opp på nivået med kommuner klassifisereti samme kommunegruppe og landet.
Våren 2020 var spesiell. Da karakterene skulle settes hadde landet hatt flere uker med nedstenging. Statistikken viser at elever i Norge jevnt over fikk bedre standpunkt denne våren.
Sosial kompetanse PPT har arrangert ART kurs (Aggression Replacement Training). Kurset varte i 9 uker. I løpet av disse ukene øvde elevene på de tre komponentene: Sosial ferdighetstrening, sinnekontroll og moralsk resonnering. Elevene selv oppsummerer det slik:
– Hvordan være mot hverandre, høflighet.
– Godta andre som de er. Fått nye venner.
– Hva man kan gjøre når man blir frustrert, teknikker for å håndtere sinne. Har lært seg å tenke seg om før han eksploderer.
– Ignorere motparten, snakker rolig og å gå unna konflikter.
– Mindre krangling og slåssing. Forskjell på rett og galt.
Elevene har lært å håndtere gruppepress, og fått bedre selvtillit ved å få være med å lede gruppen.
Tilbakemeldingene fra foreldrene etter dette er udelt positive, og noen har etterspurt muligheten for at eleven kan får gå på et nytt kurs, «oppfølgingskurs» eller lignende. Brekken skole inviterte politiet for å si noe om det å tørre å si nei selv om en blir påvirket av andre. Mange temaer ble berørt, slik som nei til tobakk og rusmidler, nettverk, nasking og aldergrenser, og ikke minst hvilke konsekvenser det har å bryte loven.
På Røros skole er det stor satsning på å sette opp oppsetninger der en trekker inn profesjonelle aktører. Oppsetningene er tverrfaglige og både fag og sosial kompetanse blir vektlagt og det er fokus på læringsutbyttet. Det er forestillinger på 4., 7., 8. og 10. trinn.
I rapporten konkluderes det med at dette gjør mye med de sosiale ferdighetene til barn og unge i Røros kommune. Dette arbeidet ble litt amputert i 2020, men det var mulig å gjennomføre noe. Alt skolene gjør rundt arbeidet med sosial kompetanse støtter opp om overordnet del av læreplanen. Under oppsetningene i skolens regi, bidrar fellesskapet til den enkeltes trivsel, utvikling og læring. Kommunedirektøren mener at de aktivitetene vi gjør i kommunen også utenfor det rent faglige, gjør at Røros kommune sine elever har høy sosial kompetanse.
Pressemelding fra Elden:
Mari Hauge Einbu (31) skal spille Maren i Elden sommeren 2022. Hun har en rikholdig teaterbakgrunn fra både klassikere, musikaler og komedier.
Elden er stolt av å presentere skuespilleren som skal spille Maren neste sommer. Hun ble utdannet ved teaterhøgskolen i Oslo i 2015 og har siden jobbet ved Trøndelag teater. Nå er hun skuespiller ved Oslo Nye Teater.
Hun har medvirket i ulike stykker ved Trøndelag teater som blant annet Høstsonaten, Byggmester Solness, Speleman på taket og alle komediemusikalene som Mads Bones har satt opp ved teatret samt paroditeatret Slaget på testiklestad i 2015 og 2016. Hun ble nominert til Komiprisen i kategorien «Beste kvinnelige komiker» for rollen som nettopp «Suffløren i Slaget på Testiklestad. Hun mottok også en Hedda-pris i kategorien «Beste kvinnelige medspiller» i rollen som Louise i Armod og edelt sinn.
I 2019 var hun på Røros som Eli Sjursdotter på Christianus Sextus.
Regissør i neste treårsperiode er Maren Bjørseth sammen musikalsk leder Alf Lund Godbolt, koreograf Ida Wigdel, scenograf Olav Myrtvedt og lysdesigner Ingrid Skanke Høsøien.
Politiet har gjennomført laserkontroll i 50 km/t sone i Falunveien i formiddag. De fleste som passerte kontrollen, gjorde det på lovlig vis, men for tre av dem ble passeringen kostbar. Høyeste hastighet under dagens kontroll var 65 km/t.
Etter gjeldende satser gir overskridelser med 15 km/t kr 4.050,– i forelegg og 2 prikker i førerkortet.
Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet:
Natt til søndag 31. oktober stiller vi klokka én time tilbake og går fra sommertid til normaltid. Næringsministeren sier det nå er tid for vanlige folk.
– Det er gledelig å kunne varsle at det endelig er tid for vanlige folk. Økonomien er på vei opp igjen, koronarestriksjonene er fjernet, så nå kan vi stille vanlige folks ur og sove én time lenger med god samvittighet, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
Som ansvarlig statsråd for Justervesenet, har næringsministeren full kontroll på nøyaktig tid. Justervesenets atomur passer nemlig på Norges tid, og sørger for sporbarhet til verdens felles tid UTC.
– Som næringsminister ønsker jeg å bidra til økt eksport, vekst i fastlandseksporten, flere arbeidsplasser og kutt i klimagassutslippene. Men jeg tar også ansvaret for Justervesenet og stilling av klokka på største alvor, sier Vestre.
– Bruk den ekstra timen godt, for vi må ta vare på tiden vi har. I motsetning til i fjor høst kan vaksinerte klemme hverandre igjen. Det syns jeg alle bør prioritere, sier Vestre.
Overgang fra sommertid til normaltid er noe folk flest legger merke til i dagliglivet. Justervesenet er opptatt av hvordan tjenester folk flest tar for gitt i dagliglivet er avhengig av svært nøyaktig tid.
– Dette gjelder for eksempel mobilkommunikasjon, styring av kraftnett og banktransaksjoner. Justervesenet har som en viktig oppgave å bidra til å sikre slike tjenester, sier tidssjef i Justervesenet, Harald Hauglin.
Europakommisjonen la i 2018 frem forslag om å avvikle ordningen med å stille klokka frem og tilbake. Nå lurer mange på hva som er status for forslaget. Saken er fremdeles til behandling hos Rådet for den Europeiske Union slik situasjonen har vært en stund.
Komiteen for transport og turisme i Europaparlamentet har bedt Rådet om å få fortgang i sitt arbeid. Så lenge saken ikke er ferdig behandlet vil EU og EØS-land med unntak av Island fortsette å bruke sommertid og normaltid.
En grei huskeregel er at klokken alltid skal stilles mot nærmeste sommer. Altså en time frem om våren (mot sommeren) og en time tilbake om høsten (mot sommeren). Det betyr at vi får en ekstra time natt til søndag.
Spørsmål og svar om sommertid og normaltid:
Hva skjer i EU? Forslaget er enda ikke vedtatt i EU. Europaparlamentet stemte over forslaget 26. mars 2019 hvor forslaget gikk igjennom. Rådet har foreløpig ikke landet på en posisjon.
Hvem bestemmer over (den offisielle) tiden i Norge? Justervesenet.
Hvem er tidsminister i Norge? Næringsminister Jan Christian Vestre har ansvar for Justervesenet.
Hvorfor stiller vi klokka? Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.
Sparer vi strøm ved å stille klokka? Nyere studier viser at vi i dag sparer omtrent ingenting.
Risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid dersom sommertidsdirektivets oppheves? Svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.
Hva er sommertid, vintertid og normaltid? Norsk normaltid (også kalt vintertid) er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for ”Coordinated Universal Time”, som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt fra kl 02.00 (UTC + 1 time) siste søndag i mars til kl 03.00 (UTC + 2 timer) siste søndag i oktober.
Hvor lenge har Norge hatt sommertid? Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så hvert år siden 1980. (Kilde: https://snl.no/sommertid)
Hva er de gode huskereglene for hvilken vei klokka skal stilles? En god huskeregel kan være at på våren ser man fram til sommeren, og stiller dermed klokken fram. På høsten lengter man tilbake til sommeren, og stiller klokken tilbake. En annen måte å huske på er at vi setter hagemøblene fram før sommeren og tilbake etter sommeren.
Hva gjør nabolandene våre? Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag. Russland og Island har ikke.
Hva er definisjonen av et sekund? Sekundet er definert som varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfinnivåene av grunntilstanden til Cesium 133-atomet.
Hvem fant opp tiden? Rommet og tiden er uløselig sammenvevd i en firedimensjonal ‘romtid’ som oppstod da universet ble til ved det store smellet for ca. 13,8 milliarder år siden. (Kilde: https://snl.no/big_bang)
Hvem fant opp klokka? De første ‘klokkene’ ble ikke funnet opp, men var basert på systematisk observasjon av naturlige fenomener som viser tidens gang. Soluret er blant de tidligste astronomiske instrumentene. I et solur utnytter man jordens jevne rotasjon og skyggen fra en sentral stående viser til å lage en urskive som viser tidens gang. Solur fantes i det gamle Egypt og nevnes også flere steder i det gamle testamentet.
Finnes det en «urklokke» som alltid går riktig og hvor står den? Koordinert universaltid (UTC) er ikke basert på én supernøyaktig klokke, men baserer seg på et gjennomsnitt fra signaler fra ca. 500 atomur rundt om i verden. På Justervesenets tidslaboratorium står det 4 atomur som er med i denne ordningen. (Les mer her: https://www.justervesenet.no/maleteknikk/tid-og-frekvens/slik-beregnes-verdens-tid-utc/ )
Hva betyr UTC? UTC står for Universal Time Coordinated, eller koordinert universaltid, på norsk.
Hva er DST? Daylight Saving Time er den amerikanske betegnelsen for sommertid.
Hva er skuddsekund og hvor ofte får vi det? Behovet for skuddsekund kommer av at jorden roterer uregelmessig og gradvis saktere, mens de rundt 500 atomurene som bestemmer UTC går jevnt. Siden nøyaktige observasjoner av jordrotasjonen startet i 1962 har et døgn basert på jordens rotasjon i gjennomsnitt vært mer enn ett tusendels sekund lengre enn nøyaktig 24 timer. Ordningen med skuddsekund startet i 1972 og det er i alt blitt lagt til 37 skuddsekunder, det siste ved årsskiftet mellom 2016 og 2017. Fra 2017 har derimot jorden begynt å rotere gradvis raskere. Siden 2020 har døgnlengden i gjennomsnitt vært kortere enn nøyaktig 24 timer.