Endelig kom Sextus tilbake

Endelig kom Sextus tilbake, skriver Røros kommune på sin hjemmeside. I dag var det endelig duket for allsang, pols, klapping og blide sangere igjen på Øverhagaen bo- helse og velferdssenter. Frivilliggruppa Sextus hadde sin første musikkstund med beboere og ansatte etter over ett og et halvt år med ufrivillig spillefri.

Gamle sanger om igjen!

Gruppa Sextus har spilt på Røros sykehjem, nærmest hver eneste tirsdag i over tjue år. Det var et enormt savn for både beboere og musikantene i Sextus selv da samfunnet ble nedstengt i mars 2020. Det var derfor en gledens dag i dag, når dørene på ny var åpne for de musikalske humørsprederne. Det var trivelig for både beboere og musikere å treffe hverandre igjen!

Det ble gjenhør med mange gode allsanger og noen danselåter. At musikk gjør godt for kropp og sjel, er det ingen tvil om.

Økning i frie inntekter (+)

Forslaget til statsbudsjett, som er lagt fram av den avtroppende regjeringen, innebærer en økning i de frie inntektene for Røros kommune. Regjeringens anslag på frie inntekter for Røros kommune i 2022 er 354 546 280 kroner.

Dette anslaget på frie inntekter innebærer en nominell vekst for Røros kommune fra 2021 til 2022 på 2,9 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 1,5 prosent. Veksten i frie inntekter er regnet fra anslag på regnskap for 2021 i statsbudsjettet 2022.

Hvor store de frie inntektene i 2022 faktisk blir, vil ikke være klart før i januar 2023. Kommunebudsjettet settes alltid opp basert på et anslag. Anslaget som gjøres i kommunen, vil være basert på Regjeringens anslag.

Andre usikre faktorer for kommuneøkonomien er hvor store pensjonsutgifter det blir, hvor mye som vil bli gitt i lønnstillegg, hvilke nye oppgaver kommunen blir pålagt, rentenivå og energipriser. Det man kan konkludere med, er at det ikke ligger endringer i forslaget til statsbudsjett, som åpenbart vil svekke kommuneøkonomien i 2023.

.

Tilskudd til rassikring (+)

Den avgående regjeringens forslag til statsbudsjett er lagt fram, og det er lagt fram forslag om å bevilge penger til å sikre Øvre Storwarts mot ytterligere ras. Stigersboligen ligger på raskanten etter dagraset i 1950, som førte til at det ble et stort hull på det som var gårdsplassen foran Stigersboligen.

De siste årene har det stadig gått flere små ras der, og stigersboligen står i fare for å rase ut. I forslaget fra Regjeringen heter det at 3 millioner kroner skal gå til rassikring av gruveganger på Øvre Storwartz på Røros som ligger i populært statlig sikret friluftsområde. Svært grunne gruveganger ligger delvis under minst én fredet bygning fra kobberverkets drift. Denne kan bli ødelagt uten sikring, samt at rassikring er viktig av publikums- og personellhensyn.

Det er ventet at dette vil bli vedtatt i Stortinget, når endelig budsjett vedtas senere i høst.

Bekymringsmelding for skolen (+)

Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) har sendt bekymringsmelding til kommunestyret om situasjonene for Røros skole. Trange budsjetter kan se ut til å gjøre det umulig å oppfylle lovbestemte lærernormen på lærertetthet for 1. – 4. trinn. FAU beskriver skoledriften ved Røros skole som en kabal det er umulig å løse.

Her er FAUs bekymringsmelding i sin helhet:

Kjære kommunestyre i Røros kommune

I oktober 2020 gjorde Røros kommunestyre et vedtak om å opprettholde
skolestrukturen i kommunen til tross for stram økonomi. På kommunestyremøtet i
november ble økonomiplan for perioden 2021-2024 behandlet og vedtatt.
Nå har det gått ett år og vi i FAU ved Røros skole savner svar på hvordan
politikerne har tenkt å løse de økonomiske utfordringene som de har satt
oppvekstsektoren i.
Hvem sitter med ansvaret?
Er ansvaret lempet over på de ansatte i skolen for å finne løsninger på en umulig
kabal?

I vurderingen av saken i Tertialrapport 1, som ble behandlet 17/6-21, kan vi lese
følgende:

«Den største økonomiske utfordringen finner vi innen oppvekstområdet, og da
spesielt for Røros skole. Denne virksomheten drives på et absolutt minimum, noe
som fører til at det ikke finnes rom i budsjettet for å løse behov som kommer i
løpet av budsjettåret. På Røros skole har det i den senere tid kommet opp flere
enkeltvedtak for elever som spesielt fra kommende skoleår vil kreve ressurser som
per i dag ikke finnes.»

Dette bekymrer oss!

Nå leser vi i media at det skal spares ytterligere 2 millioner kroner i
oppvekstsektoren. Det gjør ikke bekymringen noe mindre.

Vi er redde for at barna ved Røros skole blir salderingsposten deres.

På UDIR sine nettsider ligger det en lærernormkalkulator, og når vi søker på Røros
skole står det:
Denne skolen oppfyller IKKE lærernorm på 1.- 4. trinn (15 elever pr lærer)
Røros skole har 16,1 elever per lærer.

Denne skolen oppfyller IKKE lærernorm på 5. -7. trinn (20 elever pr lærer)
Røros skole har 22,6 elever per lærer.

Hva skjer når ytterligere sparetiltak må settes inn? Blir det da enda færre lærere?
Mister vi viktige ansatte som miljøterapeuter og fagarbeidere?

I samme rapporten kan vi lese at det er betydelig overforbruk nettopp i oppvekst og
det knyttes til skolen. Det betyr vel at den reelle innsparingen som er satt, er langt
høyere enn de 2 millionene som er varslet? Etter det vi forstår av rapporten, har
Røros skole drevet på et absolutt minimum også i 2021. Likevel får vi et
overforbruk. Vi har vanskelig for å se at dette er forsvarlig.

Vil alle få en god skolehverdag? Vil alle få god tilrettelegging og oppfølging?
Vi stiller oss tvilende til det.

Før sommeren ble Plan for et trygt og godt skolemiljø revidert og vedtatt i
kommunestyret. Dette skal være et verktøy for forebygging og håndtering av
mobbing i skolen. Vi har satt oss godt inn i denne planen og har kommet med
innspill, som ble hørt av skolen. Men hva er denne planen verdt om skolen mangler

ressurser til å følge den opp? Hvis skolen ikke har ressurser til å bruke den som
det verktøyet den skal være, ja, da er vi like langt.
Vi er redde for at alt bare blir halvveis gjennomført, og at det er barna ved skolen
som er de som må blø. Vi var bekymret før planen ble behandlet, men vi er mer
bekymret nå.

Det har også kommet en ny læreplan som må følges opp med læreverk. Vi synes
ikke det er riktig at skolen eventuelt må sette lærebøker, digitale eller i papirform,
opp mot det å ha en ekstra lærer, fagarbeider eller lignende.
Vi mener at det ikke skal være et tema.
Det bør være en selvfølge at det er nok lærere, fagarbeidere og andre viktige
stillinger i skolen! Det bør også være en selvfølge at skolen har oppdaterte
læreverk til elevene.

Så – kjære kommunestyre i Røros kommune – vi i FAU er bekymret for elevenes
framtid ved Røros skole.
Vi ønsker svar!
Hvordan ser dere for dere at Røros skole skal være?
Hvordan har dere tenkt å løse alle utfordringer med ytterligere innsparinger?
Hvem skal være der for de som trenger det mest?

Vi er bekymret for barna våre og for skolehverdagen!

Hilsen
Foreldrerådets arbeidsutvalg ved Røros skole