Leserinnlegg av Marta Hofsøy
Er det sannsynlig at to ulike Høyre-politikere, to ulike steder i landet, har hatt en identisk samtale med en politisk interessert 13-åring? Fredag 3. september deltok jeg i en debatt for Arbeiderpartiet, der noe annet enn politikken ble hengende fast i minnet mitt.
Debatten ble arrangert av av Flerkulturelt Forum i Tromsø og Organisasjonen mot offentlig diskriminering, og jeg synes det var en god diskusjon der formålet var å oppmuntre innvandrere som kan stemme i Troms til å delta i den demokratiske prosessen, og å introdusere innvandrere for de ulike partene i Stortingsvalget. Alle partier, bortsett fra FrP, KrF og Sp stilte opp og snakket om sine respektive kjernesaker.
Disse debattene er en veldig verdifull del av demokratiet vårt, der velgerne kan bli bedre kjent med partienes meninger. Jeg brukte åpningsinnlegget mitt på å snakke om at arbeid til alle er jobb nummer én for Arbeiderpartiet, om boligpolitikk og at vi vil ha gratis SFO for førsteklassinger og rimeligere barnehage.
Høyres representant Anne Berit Figenschau deltok også. Hennes innlegg åpnet med at hun hadde møtt en ung gutt som kom bort til henne og lurte på om det var sant at «Høyre bare bryr seg om de rike». Dette utsagnet skulle gutten visstnok ha hørt fra representanter på Arbeiderpartiets stand. Figenschau ga en lang og malerisk beskrivelse av dette møtet, og jeg stusset på om denne historien i det hele tatt kunne være sann.
Selv har jeg stått i timevis på stand i Tromsø de siste ukene, og mitt inntrykk er at samtalene med velgerne stort sett handler om Arbeiderpartiets politikk. Da jeg senere den helga nevnte historien for en partikollega, viste hun meg et helt likt innlegg fra Høyres stortingsrepresentant Guro Angell Gimse som også hadde møtt en ung gutt på stand.
Historiene var bemerkelsesverdig like. Både Gimse og Figenschau hadde først snakket med gutten om «klima, miljø og skole», begge ble like «forfjamset» over hans angivelige spørsmål, begge fikk en «god prat om ulikhet» med de nøyaktig samme temaene, og begge forteller
at de glemte å nevne barnetrygd og inkluderingsdugnad. Hva er egentlig sjansen for at dette har skjedd på nøyaktig samme vis, med to ulike tenåringer, to forskjellige steder i landet? Det er jo ikke 100% umulig at gutten har reist fra Trøndelag til Tromsø for å stille det
samme spørsmålet, men det ser jo unektelig merkelig ut.
Enten velgerne jeg møter på stand er 13 eller 37 eller 72 år gamle, snakker jeg med dem om vår egen politikk. Om våre hovedsaker, som er arbeid til alle, klimakutt som skaper jobber og sterkere velferd i hele landet – om at nå er det vanlige folks tur. Men også om forskjellene mellom de ulike partiene.
Jeg ville nok aldri ha fortalt en tenåring at Høyre kun bryr seg om de rike, men jeg kunne godt ha fortalt hvilken politikk de har ført i regjering de siste åtte årene. Store kutt i formuesskatten, finansiert med smålige velferdskutt som å kutte i brillestøtten til barn, i arbeidsavklaringspenger eller i støtten til fysioterapi for brannskadde. Lista er lang. Og dette er faktisk også en del av demokratiet: Vise frem alternativene og forskjellene partiene
imellom, og det gjør jeg hver dag.
Så får folk heller gjøre seg opp sin egen mening om hvem de ulike partiene er til for – og Gimse og Figenschau får selv svare for det utrolige sammentreffet, og hvordan de bruker det aktivt i valgkampen.
Marta Hofsøy, stortingskandidat for Troms Arbeiderparti
