Dag: 1. september 2021

Er det sant at dere bare bryr dere om de rike?

av

Leserinnlegg av Guro Angell Gimse – Stortingsrepresentant

Dette var spørsmålet jeg fikk fra en 13-åring da jeg sto på stand for Høyre i helga. Gutten fortalte at han noen minutter tidligere hadde snakket med Arbeiderpartiet som påsto dette. 

Spørsmålet kom etter at vi hadde snakket en stund om klima, miljø og skole. Jeg svarte, litt forfjamset, at dette ikke er sant. 

Vi fikk en god prat om ulikhet. Om at det er 100 000 barn og unge i dag som lever i familier med vedvarende lavinntekt. Jeg sa at skolen kanskje er den viktigste arenaen vi har for å utjevne forskjeller, og at for oss i Høyre er utvikling av skolen og læreren veldig viktg. Gutten lyttet interessert og jeg fikk mulighet til å fortelle at vi også vil at alle barn skal kunne være med på fritidsaktiviteter. Vi prøver ut et fritidskort som skal gi barn og unge, som ikke kan være med på grunn av familiens økonomi, muligheter. 

Det var mye jeg ikke fikk sagt; om økningen av barnetrygden (som har skjedd for første gang på over 20 år), gratis kjernetid i barnehagen, at 70 000 flere barn har fått redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO og at vi har økt bostøtten.  

Jeg fikk heller ikke snakket om at mange familier med vedvarende lavinntekt opplever dette fordi en eller begge av foreldrene ikke er i jobb, og at 85% av barna i denne situasjonen kommer fra innvandrerfamilier. Forskjellene vi ser i samfunnet er ofte mellom dem som har jobb, og de som ikke har det. Vi har derfor kommet med en integreringsstrategi og satt i gang en omfattende inkluderingsdugnad, slik at personer med hull i Cv´n og nedsatt funksjonsevne skal få mulighet til å komme i jobb

Det er mye jeg skulle ha sagt til den oppvakte gutten jeg møtte i helga. Først og fremst vil  jeg takke ham for hans kritiske sans. At han undersøkte om det han fikk høre virkelig var sant. Hva han konkluderte med,  vet ikke jeg. Forhåpentligvis  fikk han en fornemmelse av at blåe hjerter er banker raskt for alle. 

Bedriftsbesøk gir viktig læring (+)

av

Et av utdanningsprogrammene ved Røros Videregående skole er Salg, service og reiseliv (SSR). Som navnet tilsier handler dette utdanningsprogrammet mye om næringsliv. Hvordan man selger og produserer varer. Tilbudet er beregnet på folk som ønsker å jobbe i handelsnæring eller i reiselivet.

– Det er mange mulige jobber som venter i den andre enden for de som velger den linja her, sier lærer ved Røros Videregående skole, Solfrid Korssjøen Augensen.

Jobber som elevene kan få er blant annet i resepsjon, i salg og i butikk. Solfrid sier at det er et spennende valg å gå på SSR. Det er et yrkesvalg med mange muligheter. Det er praktisk rettet. Det lokale næringslivet og reiselivet brukes til å lære elevene litt om hvordan bedrifter drives. Det kan være alt i fra hvordan de markedsfører seg til hvordan de produserer og selger varer. Forrige uke var 1. og 2. klasse ved SSR på bedriftsbesøk hos Galåvolden Gård.

Rørosnytt var med da Salg, service og reiseliv var på Galåvolden Gård. Der snakket vi med noen elever om hvilke tanker de har om å gå på SSR.

Lærer Kristin Volden Kvikne sier at de er på bedriftsbesøk for å bli kjent med ulike bedrifter på Røros, i tillegg kan de bruke dem i forhold til å knytte opp med den teorien som SSR driver med. På besøket på Galåvolden Gård ble det blant annet snakket om organisasjon, roller i en bedrift og hvordan verdikjeden til en vare er. Ved et bedriftsbesøk får klassene noe praktisk å henge teorien sin på.

Salg, service og reiseliv er helt avhengige av de kan komme på bedriftsbesøk. Det blir ikke det samme å bare være inne i klasserommet.

– Vi er avhengige av å få komme på besøk, og se litt hva bedriftene driver med i praksis. Vi er også avhengige av at bedriftene åpner opp for at elevene kan komme ut i praksis, sier Kristin.

Gjennom studiet har elevene tre praksisperioder, der de skal ut å prøve seg litt for finne ut hvilken retning de ønsker å gå. Elevene som går på Vg 1 skal ut i praksis i månedskiftet november/desember. Elevene som går andre året skal ut i praksis i uke 43, 44 og 45. De skal ut i praksis i salgsfaget eller reiselivsfaget.

Kristin forteller at bedrifter i området her er flinke til å ta imot praksiselever. På Vg 1 på Salg, service og reiseliv kan elevene velge innenfor reiseliv, salgsfaget, administrasjonsfaget og sikkerhetsfaget. Det andre året kan de velge mellom to retninger: Salg og reiseliv, og service, sikkerhet og administrasjon.

Røros med flest folk i arbeid og topplassering i årets Kommune NM!

av

Pressemelding fra Røros kommune:

I dag ble resultatene av årets NHO Kommune NM offentliggjort, og Røros kommune er på topp 100-listen – nummer 6 i Trøndelag og nummer 75 på landsbasis. Kommunen har høyeste andel sysselsatte i Trøndelag. I tillegg er vi i landstoppen for stor næringsvariasjon og høy andel privat ansatte. – At folk flest er i arbeid er svært bra både for den enkelte, for næringslivet og for rørossamfunnet, sier fungerende ordfører Christian Elgaaen.

Les hele pressemeldingen fra NHO her:

Røros et forbilde med flest folk i arbeid! – NHOs trønderske Kommune NM

Røros kommune imponerer med fylkets høyeste sysselsettingsandel i prosent av befolkningen mellom 20-65 år med hele 93,6 %. Når vi i tillegg ser at kommunen ligger langt under landsgjennomsnittet både på antall uføre, sykefravær og arbeidsledige, så gjør denne topplasseringen et desto mer imponerende inntrykk. Tallene er hentet fra offentlig statistikk i koronaåret 2020. At flest mulig har en tilknytning til arbeidslivet er en svært god ting både for den enkelte rørosing, men også for samfunnet og bedriftene. NHO er derfor nysgjerrig på hva som bidrar til dette imponerende og stabilt høye tallet og hva Trøndelag kan lære av Rørosingene? Røros kommune rager også i landstoppen for stor næringsvariasjon og høy andel privat ansatte.

Det er arbeidskraften som er Norges nasjonalformue, og rørosingene har et imponerende innskuddene i den kontoen. NHO er bekymret for at mange i Trøndelag står utenfor arbeidslivet, og vi vet samtidig at mange bedrifter trenger flere nye arbeidstakere. Å koble disse sammen i årene fremover er en av de viktigste jobbene både for kommunene og bedriftene.

Med et gjennomsnitt i de trønderske kommunene for sysselsettingsandel av befolkningen mellom 20-65 år på 70,7% og et landsgjennomsnitt på 75,4% var det bare for oss i NHO Trøndelag å bestille blomster til kommunen.
Kommunen ligger totalt sett rangert som kommune nr 6 i Trøndelag og som nr 75 på landsbasis i årets Kommune NM.

Kommune NM

Det er kommunen som tilrettelegger for næringsaktivitet lokalt, og konkurransekraften til en bedrift starter lokalt. NHO lager hvert år et Kommune NM der kommunene i Norge rangeres etter lokal vekstkraft og attraktivitet basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse, og kommunal økonomi. Årets rangering bygger på tall fra 2020, og kan for enkelte indikatorer være påvirket av koronapandemien. Tallene er hentet fra offentlig statistikk fra SSB og NAV.

Trøndelag fylkeskommune er rangert som nummer 4 på fylkeslisten. Trøndelag har 10 av i alt 38 kommuner på listen over topp 100, og to kommuner, Trondheim og Frøya, på topp 20-listen i årets Kommune-NM. Fylket gjør det best på kompetanseområdet der det er rangert som nummer 2. Utviklingen for fylket totalt har vært relativt stabil de siste par årene for de fleste indikatorene, sett bort fra indikatorene som er særlig berørt av koronasituasjonen. Sykefravær og arbeidsledighetsrate økte kraftig i fjor i Trøndelag i likhet med resten av landet. Den registrerte arbeidsledighetsraten i Trøndelag økte fra 1,7 prosent i 2019(november) til 2,9 prosent i 2020 (november), dette er en noe mindre økning enn på landsbasis, der ledigheten økte fra 2,1 til 4,1 prosent i samme periode.

Les mer fra hovedrapport, tallgrunnlag og rangering her NHOs Kommune NM

Vi ønsker mer, ikke mindre, av det landbruket vi ser i Rørosregionen!

av

Debattinnlegg fra Jon Lurås Stortingskandidat MDG Hedmark, Ask Lindal Stortingskandidat MDG Sør Trøndelag, Tommy Reinås Stortingskandidat MDG Nord Trøndelag og Karina Ødegård Stortingskandidat MDG Oppland:

Vi må tenke nytt om vi skal produsere maten vår på en måte som er bra for mennesker, miljø og dyr. 

25% av verdens befolkning har ikke tilgang på nok mat, og andelen øker i møte med klimakrisa og koronapandemien. Vi vet at vi står ovenfor en global klimakrise, men samtidig produserer vi i verden mat på en måte som utarmer jorda, ødelegger naturmangfoldet og bidrar ytterligere til global oppvarming. Det må vi snu og da skal vi se til Røros!

Matproduksjonen må være etisk forsvarlig og driftes i et evighetsperspektiv. God dyrevelferd, gode klimavalg og sikring av fruktbar jord og biologisk mangfold må ligge til grunn som rammer for all matproduksjon.

Selvforsyninga svekkes og effektiviseringsjaget går på helsa løs for bøndene, dyra og jorda. I vårt alternative jordbruksoppgjør satt vi en ny kurs for norsk matproduksjon.

i vårt alternative jordbruksoppgjør ga vi bøndene dobbelt så mye som de selv ba om!
Det er 3 ganger så mye som regjeringa tilbudte.

Vi vil redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper og på sikt tette det helt. Vi skal ha en ny kurs hvor vi tar jorda i bruk for å sikre høyest mulig selvforsyning. Vi skal avslutte sentraliseringskursen og gi et særlig løft til små og mellomstore bruk. Vi skal også sikre at matproduksjonen er etisk forsvarlig og driftes i et evighetsperspektiv

MDG vil ha en statlig havarikommisjon for å finne ut hva som har gått galt med jordbrukspolitikken og hele verdikjeden. Vi foreslår også å flytte ansvaret for den samfunnskritiske jordbruksproduksjonen ut av næringskomiteen på Stortinget, og gjenopprette komiteen for landbruk som ble nedlagt i 1993.

Bondeopprøret som har oppstått roper et dramatisk varsko om arbeidspresset og den økonomiske situasjonen. Staten gjør likevel ikke noe forsøk verken på å svare opp inntektskravet som ligger i opprøret, eller ta tak i de strukturene som skapte situasjonen. Alt dette viser at utviklingen i jordbruket er på kollisjonskurs med Stortingets egne vedtatte mål når det gjelder matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser

Vi kommer også til å innføre matkastelov og se på kjedemakta.

Gi oss tillit så skal vi være aktive bidragsytere til å bygge videre på prinsippet om å produsere «mat i takt med naturen», og videreutvikle alt det gode arbeidet som er gjort i Rørosregionen! 

Evens nye høyre hånd (+)

av

I dag presenterte Rørosbanken Kjetil Reinskou som ny assisterende banksjef. Han tar over etter Britt Solli, som trer inn i pensjonistenes rekker. Britt Solli har hatt stillingen siden 2015.

Kjetil Reinskou skal fortsatt ha rollen som avdelingsleder personmarked. Han skal ikke lengre sitte med direkte kundeansvar. Som assisterede bansksjef får han mye nytt ansvar i forhold til ansettelser, og ansatte. Han blir stedfortreder for Even Kokkvoll som banksjef.

Kjetil Reinskou intervjuet av Tore Østby.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.