Kronikk av sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR):
Folketallet stuper i distriktene og små samiske kommuner taper mot byene. Gratis barnehageplass som et tiltak for bosetting i samiske distrikt er gjennomførbart og godt.
Distriktsdemografiutvalget med leder Victor D. Normann foreslår gratis barnehageplass som et tiltak som kan bidra til å øke familieetableringer og å motivere flere unge til å flytte til distriktskommunene. En stadig eldre befolkning gir også nye utfordringer, med økende grad av offentlige utgifter, og mangel på blant annet lærere og sykepleiere er tegn på at det er et stort behov for flere folk i distriktene. Gratis barnehageplass er derfor verdt å følge opp og må kunne iverksettes snarest for å snu den negative flyttetrenden og sende riktige signaler til unge familier i etableringsfasen. Målet er å gjøre distriktskommunene mer attraktive igjen for familier.
Det pågår en parallell diskusjon om hvordan man hvordan man kan ivareta fremtiden for de samiske språkene. I NOU 2016:18 – Hjertespråket settes det fokus på betydningen av samiske barnehageplasser for å sikre fremtiden for samisk språk. Vi mener derfor at gratis samisk barnehageplass er en god idé, og at forslaget er økonomisk overkommelig. I dag er det rundt 850 barn i samiske barnehager og i samiske avdelinger. Foreldre betaler maksimalt 38.760 kroner i året for å ha barn i barnehagen. Med 850 barn, så vil prislappen for et tiltak som dette ligge på rundt 32 millioner kroner.
Når det gjelder lule- og sørsamisk barnehageplass vil et tilbud om gratis barnehageplass koste enda mindre. Det vil være snakk om ca. 2,5 millioner kroner i året.
Vi trenger en politisk prioritering som kan berge de samiske språkene, og som kan hindre at distriktene blir avfolket. Vi trenger verdiskaping og vekst både lokalt og regionalt og spesielt i de områdene hvor det er spredt bosetting.
Sametinget er også bekymret over de nasjonale tallene som viser at antall barn i barnehager har gått ned de siste årene, og at det er en synkende trend. Det er trolig mange årsaker til at barnekullene er blitt mindre, også i Sápmi, men vi må ikke undergrave betydningen av familieøkonomi som en faktor i avgjørelsen om man skal utvide familien med flere barn. Samtidig vet vi om tilfeller der samiske familier, spesielt i enkelte sentrale områder, står i kø for en samisk barnehageplass, mens det i fraflyttingskommuner er økende utfordringer med at samiske barnehagetilbud risikerer å bli lagt ned eller reduseres, fordi barnetallet er synkende. Forslaget om gratis barnehage kan skape en forutsigbarhet i barnehagetilbud som mange samiske barn og foreldre ikke møter i dag, og kan i en forlengelse være med på å gi et nødvendig økonomisk handlingsrom til kommunene.
Gratis samisk barnehageplass vil også ha andre positive ringvirkninger. Barnefattigdom er et økende problem i mange samiske kommuner og med en slik gratis ordning, vil det lette på økonomien til familier som sliter økonomisk. Det er viktig at vi nå setter i gang tiltak som kan sikre like muligheter for alle barn. Når de konkrete tiltakene for å møte denne utfordringen ofte debatteres, så peker vi på at gratis barnehageplass er ett av tiltakene som hjelper mot barnefattigdom, også i de samiske områdene.
De positive ringvirkningene med gratis barnehageplasser vil også være med på å styrke kompetansebehovet. Det kommer til å bli behov for å rekruttere enda flere til å ta barnehagelærerutdanning og det kan bli en positiv motivasjonsfaktor for de som skal satse på pedagogisk utdanning. Både Nord Universitet og Sámi Allaskuvla tilbyr barnehagelærerutdanning i dag.
I bunnen av dette har vi en mulighet til å komme over i en situasjon der vi får mange flere språkbrukere, sikre bosetning i distriktskommuner, utjevne sosiale ulikheter, utdanne flere av de viktige barnehagelærerne og fylle opp studieplasser. Vi kan altså gi en gratis samisk barnehageplass til alle som ønsker det, sikre grunnlaget for samiske språk, styrke samiske lokalsamfunn gjennom tilflytning til distriktskommunene. Det er løsninger som ligger innenfor rekkevidde og burde kunne innfris med vilje fra sentrale bevilgende myndigheter.
