Tung transport gjennom sentrum (+)

I kveld gikk en transport gjennom sentrum, som ga assosiasjoner til Natoøvelsen Trident juncture. Et tog med militært materiell passerte Røros på vei fra Nord-Norge til Rena. Vognene hadde så tung last, at toget hadde lokomotiv både foran og bak. Transport av militært materiell mellom landsdelene foregår av og til på jernbane.

https://vimeo.com/563428198
Video: Tore Østby

Omfanget av aktivitet nå, er langt lavere enn under Trident juncture, men juni er en intensiv øvingsmåned for Forsvaret. Både til sjøs, i luften og på land trener norske og allierte styrker sammen. Dagens transport er del av denne øvelsen. Forflytting av materiell dit det behøves, er viktig for beredskapen, og må også øves.

Øvelsen merkes i store deler av landet. Både det norske Forsvaret, allierte og partnere øver for fullt. I luftrommet over Nord-Norge trener norske og allierte fly sammen i den flernasjonale luftøvelsen Arctic Challenge Exercise. På land trener Hæren på skarpskyting, og i farvannene utenfor kysten, er det omfattende aktivitet med en rekke fartøyer, enheter og styrker.

– En helt sentral del av Forsvarets virksomhet er jevnlige øvelser, også med våre allierte. For å kunne forsvare landet vårt, er vi avhengige av støtte fra NATO. Derfor er det viktig at allierte styrker trener sammen med oss, i norske områder, sier generalløytnant Yngve Odlo, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter.

Tilskudd til sommerjobb for ungdom (+)

Trøndelag fylkeskommune har gitt Røros kommune kr 70 000,- i tilskudd til sommerjobb for ungdom. Røros er innvilget ti ukelønner á kr 7000,-. Ordningen gjelder for ungdom mellom 15 og 20 år. det vil si årskullene 2001- 2006. Både privatebedrifter og kommunaleenheter kan søke tilskudd, men sommerjobbene må være innenfor fem prioriterte områder i strategien «Et verdiskapende Trøndelag»: Bioøkonomi, sirkulærokonomi, havrommet, smarte samfunn og opplevelsesnæringer.

Det gis tilskudd på kr 7000,- per ungdom som får sommerjobb. Tilskuddet er beregnet til å dekke ca. en ukelønn. Det forutsettes at arbeidsgiver, eventuelt andre bidragsytere betaler for resterende uker. Sommerjobbene skal ha minst tre ukers varighet og avvikles i perioden juni/juli/august. De unge skal ha arbeidsavtale og lønnes etter tariff.

Bedrifter som får tilskudd skal ikke ha permitterte. Kommunen administrerer ordningen i sin kommune, dvs. gjøre ordningen kjent hos lokalt næringsliv, sender samlet søknad for bedrifter/kommunale enheter, sender samlet rapport til fylkeskommunen etter at sommerjobbene er avsluttet – og videreformidle tilskuddene fra fylkeskommunen til bedrifter.

Fylkesting på Røros (+)

Det er satt fylkesting på Røros, og de neste to dagene skal det tas viktige beslutninger for Trøndelag i Storstuggu. Det er første gang fylkestinget beveger seg ut av de to gamle trønderhovedstedene Trondheim og Steinkjer etter at pandemien startet. I dag starte møtet med en generaldebatt om trønder-rikets tilstand. I morgen klokka 09.00 skal behandlingen av sakene som skal opp til vedtak starte.

Denne gangen blir det mye skole under i Fylkestinget. Det skal vedtas skolebruksplan for flere videregående skoler. Årsrapport elev- og lærlingombudet 2020 legges fram, og det samme skjer med en kvalitetsmelding for videregående opplæring i Trøndelag. Det skal også vedtas felles ordensregler for de videregående skolene i Trøndelag. Det skal også ansettes ny fylkesrådmann i løpet av tinget. Her er det ikke ventet så mye debatt.

Røros er representer i fylkestingen med to faste medlemmer. Det er Guri Heggem fra Senterpartiet og Bjørn Salvesen, som ble valgt inn som kandidat for SV, men som senere brøt med partiet og er uavhengig representant.

Her er oversikten over alle politikerne som sitter på Fylkestinget.

Fylkesordfører Tore O. Sandvik leder fylkestinget, som pågår på Røros de nærmeste dagene.

Foto: Tore Østby

Hvem eier samisk immateriell kulturarv?

Kronikk av sametingspresident Aili Keskitalo:

Hvem eier arven fra våre forfedre og hvem kan selge koftekopierte plagg? Kan man kopiere duodjiprodukter? Er det akseptabelt at samiske historier og fortellertradisjoner blir brukt av hvem det måtte være, og hvem kan bruke joik og til hva? Disse spørsmålene skal Sametingets plenum debattere denne uken.

Etikk rundt samisk kultur og ulike aspekter ved kulturell appropriering har blitt debattert i mediebildet den senere tiden. Søkelys på disse spørsmålene setter denne tematikken på dagsorden, og er med på å løfte frem synspunkter og innfallsvinkler som er viktige for nyansene i sentrale samiske spørsmål.  

Den samiske immaterielle kulturarven, eller levende tradisjoner og tradisjonell kunnskap som overføres mellom personer, er verdifull fordi den er et viktig grunnlag for den kulturelle samiske identiteten i dag. Urettmessig tilegning av samisk kultur eller kulturell misappropriasjon, har lenge vært en utfordring i Sápmi. Med urettmessig tilegnet kulturelt eierskap menes den situasjonen der en utenforstående aktør tar deler av samisk kulturarv eller tradisjonskunnskap uten å spørre, og utnytter det eksempelvis i forretningsmessig eller kunstnerisk øyemed

Vi bærer en arv av tradisjoner. Vi har tilegnet oss en kompetanse og en unik kunnskap som har gått i arv gjennom generasjoner.  Man har lært av forfedrene om tradisjoner og kulturarv, om et eierskap som er tilegnet med en forståelse at dette er vår kollektive kulturarv. 

Fenomenet kulturell misappropriasjonknyttes først og fremst til immateriell kulturarv. I urfolks sammenheng skjer det ved at eksterne, ikke-samiske aktører, tar det for gitt at det som er urfolkenes immaterielle eiendom og kulturelle ressurser, at det er noe som fritt kan anvendes til allmenn bruk. Denne tankegangen medfører at urfolks immaterielle eiendom ansees som en ressurssamling som fritt kan utvinnes eller benyttes på tilsvarende måte som skog og andre naturressurser. 

Det som har vært utfordrende lenge er at det finnes ingen muligheter å hindre eller stoppe ulovlig kopiering eller plagiering. 

Samisk språk, duodji, navn, musikktradisjoner, fortellinger og historie kopieres og samiske kulturelementer har i lang tid blitt appropriert for å gi økt markedsverdi og oppmerksomhet til forskjellige varer og tjenester som ikke nødvendigvis har noen forbindelse med samene eller den samiske kulturen. 

En av de tydeligste skadevirkningene på urettmessig bruk av den samiske kulturen er at utenforstående konstruerer en forestilling av hvordan samene er. Disse oppkonstruerte bildene viser ikke den virkeligheten som samer selv opplever, og det er utfordrende å måtte oppleve at fortidens negative stereotyper om samer lever i beste velgående. Samene vil selv fortelle sine egne historier og unngå historier som gjentar stereotypier og bekrefter forvrengte bilder og narrativer. 

Det er vanskelig å akseptere og observere negative stereotype holdninger, og enda vanskeligere er det å korrigere disse stereotypiene. Dette er en type rasisme som er spesielt skadelig for barn og unge, og kan på det verste lede til mobbing og hets og medføre at enkeltpersoner helst unngår å bruke kulturelle elementer, samt begynner å skjule sin identitet. Dette var vanlig metode under fornorskningstiden. En tid som burde vært over for lenge siden.

Hvorfor og hvordan skal samene beskytte sine kulturelle uttrykk? En måte å gjøre dette på er etiske retningslinjer, og Sametinget har etablert et samarbeid med Tromsø kommune og reiselivsaktørene i området med prosjektet «Vahca».  De nye retningslinjene i prosjektet «Vahca-veiviseren» er spesielt rettet mot turistnæringen i samiske områder. 

Internasjonalt Samisk Film Institutt (ISFI) har nå publisert en «Pathfinder»- en egen veiviser rettet mot eksterne filmprodusenter som ønsker å lage filmer om og med samer. Det handler om respekt og det handler om inkludering samt tilgang, og hvordan eksterne filmprodusenter skal få forståelse og lærdom i å unngå stereotypier. Det er også et tilbud til den samiske befolkningen om å lære hvordan å forholde seg til eksterne filmprodusenter. Dette danner grunnlaget til bevisstheten om at historier ikke bare skal hentes fra den samiske kulturen, men at det må en fritt, forhåndsinformert samtykke til, og at det samiske samfunnet må få noe igjen for den innsatsen de legger i prosjekt.  

Dette har ført til debatt om slike etiske retningslinjer begrenser kunstnerisk frihet. Samiske kunstnere opplever derimot at deres ytringsfrihet og kunstneriske frihet innskrenkes på grunn av manglende finansieringsmuligheter til kunstneriske prosjekter, gjerne i et større omfang. Derfor burde en slik debatt også fremheve manglende økonomisk handlingsrom som en viktig del av både ytringsfrihet og kunstnerisk frihet.

En fersk rapport fra svensk kulturanalyse bekrefter denne problemstillingen med å peke på at kunstnerisk frihet begrenses i statlige kunstfinansieringsordninger ved at de ikke klarer å integrere ulike perspektiv i det kunstneriske innholdet. 

ISFIs «Pathfinder» reflekterer en internasjonal trend. Etiske retningslinjer for bruk av urfolks kultur og uttrykk for filmbransjen er også for lengst blitt publisert i Australia og i Canada. 

Selv om etiske retningslinjer kan være en hensiktsmessig tilnærmingsmåte, er ikke det en fullstendig løsning. Det kan ikke tilby et juridisk vern, og vil bli mer som et tilbud basert på et moralsk ansvar, som det er frivillig å følge eller ikke.

Erkjennelsen om at samisk immateriell kulturarv er samiske ressurser og samisk kollektiv eiendom, danner et grunnlag som et rettsprinsipp. Fordi samisk immateriell kulturarv i tillegg har en kollektiv karakter, bør samiske politiske organer involveres i videreutviklingen av forvaltningen av kulturarven Det er derfor naturlig å tenke Sametingenes fellesorgan, Samisk parlamentarisk råd, som en hovedaktør i denne prosessen.

Å ta et klart politisk standpunkt til at samene selv eier sin immaterielle kulturarv er første steg i en lang prosess hvor målet er å utvikle en instans som kan utøve et aktivt beskyttelsesarbeid av den samiske immateriell kulturarv. Med andre ord noen som tar et juridisk ansvar for beskyttelse av den immaterielle samiske kulturarven.

Sametinget har i løpet av det siste året vurdert flere tilnærminger til beskyttelse av samisk immateriell kulturarv, gjennom et forprosjekt som har utredet forskjellige løsninger til denne problemstillingen. Forprosjektet «Immateriell kulturarv i Sápmi» har hatt en pragmatisk tilnærming til forskjellige aspekter ved kulturell appropriering. Man har tatt opp enkeltsaker og tilpasset en respons til hver enkel sak basert på kommunikasjon, samt sett på tilgjengelig lovgiving. Erfaringen så langt er at dette er en hensiktsmessig tilnærming til problemstillingen. 

Intensjonen er å fortsette dette som et prosjekt, og å forsterke forankringen i Samisk parlamentarisk råd.

Sametinget skal behandle spørsmålet om eierskap til samisk immateriell i Sametingets plenum i Karasjok 15-18. juni, og jeg ser frem til innspill og debatt i denne saken.

Store økonomiske utfordringer ved Røros skole (+)

I kommunestyremøtet på torsdag skal man behandle den økonomiske rapporten etter første tertial. Den største økonomiske utfordringen ifølge økonomisjef Roger Mikkelsen er ved Røros skole.

– Den største økonomiske utfordringen finner vi innen oppvekstområdet, og da spesielt for Røros skole. Denne virksomheten drives på et absolutt minimum, noe som fører til at det ikke finnes rom i budsjettet for å løse behov som kommer i løpet av budsjettåret, sier økonomisjef i Røros kommune Roger Mikkelsen i saksutredningen til kommunestyremøtet på torsdag.

Årsaken til dette er at på Røros skole har det i den senere tid kommet opp flere enkeltvedtak for elever som spesielt fra kommende skoleår vil kreve ressurser som per i dag ikke finnes. 

– Virksomheten prognostiserer derfor med et betydelig merforbruk, men ettersom hoveddelen av det økte behovet vil komme etter sommeren, foreslås det ingen spesielle tiltak for å dekke inn prognosen før det konkrete bemanningsbehovet blir tydeligere over sommeren. Denne saken vil komme opp på nytt ved behandling av rapport for 2. tertial, fortsetter Mikkelsen.               

Utfordring for neste års budsjett               

Mikkelsen påpeker at det prognostiserte merforbruket for Røros skole kun gjelder 5 av 12 måneder (aug-des), og behovet vil være tilsvarende mye større i 2022 når behovene får helårsvirkning. 

– Dette vil bli en utfordring for neste års budsjett, da det i vedtatt økonomiplan allerede er lagt opp til et betydelig kutt i rammene for skolen. Kommunedirektøren var tydelig på dette utfordringsbildet ved behandlingen av gjeldene økonomiplan, og vi ser nå at betydelige omdisponeringer innenfor oppvekstrammen vil måtte til for at Røros skole skal kunne tildeles rammer som sikrer at dagens kjente behov kan løses på en god måte, sier Mikkelsen videre.

Denne utfordringen vil bli en del av budsjettarbeidet videre som kulminerer med kommunestyremøtet i november når neste års budsjett skal vedtas. Allerede nå kan vi se konturene av en ny debatt der prisen for å drive grendeskolene vi bli satt opp mot forsvarlig drift av Røros skole.

De andre virksomhetene som tidligere år har driftet med underskudd etter første tertial er i år i balanse etter at merutgiftene til korona er tatt vekk.

– Når kostnader som er direkte knyttet til pandemien holdes unna, ser vi at flere virksomheter som i tidligere år har slitt med store og gjentagende merforbruk har driftsresultat som er langt mer i tråd med de vedtatte rammene, sier Mikkelsen. 

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord

2127 personer i Røros har fått første dose (+)

Til nå har 2127 personer i Røros kommune fått sin 1. dose med koronavaksine. 1586 personer har fått sin 2. dose. I uke 24 vaksineres personer i gruppe 8 – de i alderen 55-64 år. Det er de eldste i denne gruppa som vaksineres først. Alle får beskjed når det er sin tur til å få vaksinen – men det kan ta litt tid, skriver Røros kommune på sin Facebook-side.

Fordeling av skjønnsmidler korona 2021

Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag

Stasforvalteren i Trøndelag fordelte 14.06 skjønnsmidler på grunn av korona, totalt 51 mill. kr, til kommunene i fylket. 

De ekstra skjønnsmidlene skal ivareta kommunevise variasjoner i utgifter knyttet til smittevern og oppfølging av TISK-strategien. Disse skjønnsmidlene kommer i tillegg til penger fordelt gjennom innbyggertilskuddet.

Statsforvalteren i Trøndelag har lagt vekt på følgende forhold i fordelingen:

  • Antall smittede i perioden 8. desember 2020 til 31. mai 2021 (høyeste vekt)
  • Antall tester i samme periode
  • Det er lagt inn terskelverdier (smitte per 1000 innbyggere og tester per 1000 innbyggere) slik at kun et utvalg kommuner får midler
  • Statsforvalteren har videre gjort en rekke skjønnsmessige vurderinger, blant annet på bakgrunn av kunnskap om kommunens TISK-arbeid ut over forhold som framkommer av antall tester og antall smittede. Det er delvis tatt hensyn til pågående smitteutbrudd (Rennebu og Nærøysund) og kompensasjonsgrad i forhold til antall smittede hittil. Videre er det lagt vekt på informasjon fra to utgiftskartlegginger for 1. halvår 2021, henholdsvis for mars og juni.

Rammen mellom fylkene ble fordelt i april. Smittesituasjonen har imidlertid endret seg de siste månedene. Mens smittesituasjonen på landbasis nå viser en nedadgående trend, har vi i mai og juni hatt flere utbrudd i Trøndelag.

Det er varslet mer skjønnsmidler for andre halvår. På grunn av den endrede smittesituasjonen og et noe uoversiktlig bilde, vurderer vi at skjønnsmidler for 2. halvår vil kunne bli brukt for å dekke opp eventuelle forhold som ikke i tilstrekkelig grad blir fanget opp i denne tildelingen.

Kommunenr.KommuneSkjønnsmidler i kr 
K-5001Trondheim            29 100 000
K-5006Steinkjer              1 900 000
K-5007Namsos              1 200 000
K-5014Frøya                  500 000
K-5020Osen                            –  
K-5021Oppdal                  500 000
K-5022Rennebu                  350 000
K-5025Røros                  400 000
K-5026Holtålen                            –  
K-5027Midtre Gauldal                  900 000
K-5028Melhus              1 100 000
K-5029Skaun                            –  
K-5031Malvik              1 400 000
K-5032Selbu                            –  
K-5033Tydal                            –  
K-5034Meråker                            –  
K-5035Stjørdal              2 400 000
K-5036Frosta                            –  
K-5037Levanger              1 800 000
K-5038Verdal              1 900 000
K-5041Snåase – Snåsa                  200 000
K-5042Lierne                  150 000
K-5043Raarvihke – Røyrvik                            –  
K-5044Namsskogan                            –  
K-5045Grong                  400 000
K-5046Høylandet                            –  
K-5047Overhalla                            –  
K-5049Flatanger                            –  
K-5052Leka                            –  
K-5053Inderøy              1 500 000
K-5054Indre Fosen                            –  
K-5055Heim                            –  
K-5056Hitra              2 400 000
K-5057Ørland                  500 000
K-5058Åfjord                            –  
K-5059Orkland              1 200 000
K-5060Nærøysund              1 200 000
K-5061Rindal                            –  
   
 SUM             51 000 000

Sier nei til dispensasjon for beredskap- og responssenter (+)

Trøndelag Fylkeskommune anbefaler Røros kommune å si nei til en dispensasjon fra plankravene i kommunedelplan for Røros sentrum for byggingen av et nytt beredskap- og responssenter.

Eiendommen er avsatt til nåværende offentlig bygning i kommunedelplanen for Røros sentrum. Oppføring av nytt beredskap- og responssenter er et stort tiltak med mange forhold som skal avklares sier seniorrådgiver for Trøndelag Fylkeskommune Anniken Hastadklev i et brev til Røros kommune.  

– Det er mange forhold som skal avklares rundt dette, herunder utnyttingsgrad, høyde,parkeringsplasser, adkomstforhold, evt. rekkefølgekrav mv. Kommunedelplaneninneholder ingen slike bestemmelser knyttet til området. At det haster med å komme i gang med bygging kan ikke være et tilstrekkelig, selvstendig argument for dispensasjon. Vi savner en foreløpig vurdering fra kommunens side om hvorvidt de anser vilkårene for dispensasjon å være oppfylt i denne saken, sier Hastadklev i brevet til Røros kommune.

Hvis man skal gjennomføre en slik planreguleringsprosess som må til hvis man skal følge rådet fra fylkeskommunen vil det utsette byggestarten ytterligere.

Byggingen av et nytt beredskaps- og responsssenter ble vedtatt av kommunestyret i 2017. Etter planen skulle det nye senteret egentlig vært klart for bruk i 2020, men av forskjellige årsaker har prosessen blitt forsinket. 

Skaper presedens

Fylkeskommunen er redd for at en slik dispensasjon kan skape presedens og ikke sikrer en bred medvirkning som det skal være i plansaker. Trøndelag fylkeskommune gir dermed  faglig råd om at kommunen avslår søknaden om dispensasjon som må til for å få til en snarlig byggestart. 

– Dispensasjon fra plankravet kan skape presedens. Det er flere områder, både ikommunedelplanen for Røros sentrum og i andre deler av kommunen som har plankrav knyttet til utbygging. Dispensasjoner vil kunne bidra til å uthule planen og skape presedens ved senere saker. På den måten mister planen sin betydning som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Medvirkning står sentralt i plan- og bygningsloven i plansaker, og dette ivaretas gjennom planprosessen. Dispensasjon sikrer ikke en bred medvirkning, fortsetter Hastadklev i brevet til Røros kommune. 

Det har vært flere uklarheter i prosessen mot å få bygget et beredskap- og responssenter så langt. Anbudsprosessen har vært klaget inn til Klagenemndsekretæriatet, informasjonen fra kommuneadministrasjonen frem mot politisk vedtak fikk sterk kritikk i kommunestyremøtet i mars og brannfolkene har ventet i fem år på å få tilfredsstillende lokaler etter tilsyn fra Arbeidstilsynet i 2016.  

Kontrakten for å sette opp bygget ble signert i slutten av april men dispensasjonssøknaden for byggingen er enda ikke behandlet i planutvalget. Det er ventet at dette vil skje i planutvalgsmøtet den 21 juni. Hva resultatet blir der er enda ikke sikkert. 

Klart for hesteslipp på Elensetra (+)

Førstkommende lørdag, 19. juni blir det hesteslipp på Elensetra i Sandneset ved Aursunden, hos Jan Morten Sandnes. Det kommer hester fra mange kanter av landet. Totalt kommer det 11 hester til årets hesteslipp. Det blir liv på setra når alle hestene blir sluppet.

Jan Morten håper det kommer en del folk å ser på slippet. Medregnet de som kommer med hester pleier det å være 70 – 80 tilskuere. Flere av hestene er blitt fraktet langt, for å komme til Elensetra. To av hestene kommer fra Vestfold. De kommer allerede i morgen, onsdag. Hestslippet på Elensetra rundt St. Hans har blitt en tradisjon.

– Det ser ut som det er ganske populært å få slippe hestene sine oppi lia der. De er veldig godt fornøyd de som er der ihvertfall. Det er godt å høre, sier Jan Morten Sandnes.

Du kan høre intervju med Jan Morten Sandnes på lunsjradioen til Radio Trøndelag kl 10.00 – 13.00 i dag.