Fire vil bli styrer i Kvitsanden barnehage (+)

Fire personer har søkt på stillingen som styrer/avdelingsleder i Kvitsanden barnehage. På søkerlisten er det tre personer fra Røros, og en person fra Trondheim.

Her er søkerlisten:

Janne K. Sæterhaug (44) fra Røros – Kontoransvarlig

Tove Lisbeth Bjørkli (52) fra Trondheim – Privat næringsdrivende

Marit Haltli Nysetvoll (31) fra Røros – Styrer/Avdelingsleder

Siv Anita Anita Sorken (42) fra Røros – Pedagogisk leder

Kvitsanden barnehage sin visjon er «Trygge barn, gode minner». I det legger de at trygghet er grunnlaget for å kunne gi ungene gode og allsidige opplevelser. De legger vekt på omsorg, respekt og mangfold.

Mikrohusetablering i Røros kommune (+)

Interpellasjon til kommunestyret 17.juni 2021 fra Røros Arbeiderparti – Jon Anders Kokkvoll:

Røros kommunestyre har tidligere fått en orientering om mikrohus.

Mikrohus og småhusbebyggelse er voksende i popularitet. Stadig flere ønsker å bo på en annen måte enn i tradisjonelle boliger. Bakgrunnen for ønsket om å bo på en annen måte enn det tradisjonelle kan være varierende. Noen ønsker å bo på en måte som gir minst mulig klimaavtrykk, noen ønsker å bruke mindre penger på bolig enn andre ting, mens andre igjen rett og slett ønsker å eie mindre ting og tang, og det er sikkert mange flere grunner. Poenget er at dette er voksende i popularitet, og vi ser en mulighet i at Røros kan bli første kommune i landet med å etablere en mikrohus landsby.

Røros AP synes dette er spennende, og mener det er verd å undersøke hvilke muligheter vi har til å få til dette på Røros.

I kommunens vedtatte klima- og miljøplan finnes det flere punkter som kan sees i sammenheng med en eventuell mikrohuslandsby etablering med dertil hørende fellesfunksjoner i et nærmiljø:

  • –  Røros kommune oppfordrer til gjenåpning av «brakk» dyrkamark, tilrettelegger og oppfordrer til ulike former for nabolagshager
  • –  Røros kommune prioriterer miljøvennlige energiforsyningsløsninger og bygningsformer i utbyggings- og transformasjonsområder
  • –  Røros kommune legger til rette for alternative og miljøvennlige boformer (eks. økosamfunn)En etablering av en mikrohus landsby kan ha flere elementer ved seg. Man kan se for seg at det opprettes i et hyggelig og naturnært bomiljø, med felles sosiale områder, kjøkkenhage, oppbevaringsboder osv. Behovet for antall parkeringsplasser kan være lavere enn i ordinære boligfelt.En mikrohus landsby bør etter vårt syn være åpen for private som ønsker å etablere seg med sine mikrohus, men også for kommunen som mulig eier av noen enheter.De kommunalt eide enhetene kan for eksempel tjene som
  1. a)  Rimelig leieobjekt for de som ønsker å «prøvebo» på Røros
  2. b)  Som en eie-til leie-løsning for unge som ønsker seg inn på boligmarkedet, der deler avleiesummen benyttes til å opparbeide egenkapital
  3. c)  Utleie til private som ønsker å «prøve ut» en mikrobolig i en tidsavgrenset periode før de selveventuelt går til innkjøp av et mikrohus

For å kunne omsette ideer og ønsker til virkelighet, ønsker vi å få tilbakemeldinger på noen punkter som kan danne et faktagrunnlag for en eventuell videre prosess med mikrohuslandsby-etablering. Vi ber kommunedirektøren gi tilbakemelding på følgende innen 1.10.2021:

  1. 1)  Finnes det kommunalt eide områder i dag som kan egne seg til for å prøve ut et konsept med en mikrohuslandsby, i størrelsesorden 10-20 boenheter?
  2. 2)  Er det mulig å gjøre en grov beregning av kostnad knyttet til vann/kloakk, strøm og fiber på det aktuelle området/områdene?
  3. 3)  Hvordan kan en kommune gå frem om man ønsker å tilby en leie- til eie- ordning for unge i etableringsfasen?
  4. 4)  Hva vil være det mest hensiktsmessige grunneierforholdet ved en etablering av en mikrohus landsby bestående av en blanding av private og offentlig eiere?

Forslag til vedtak:

Kommunestyret slutter seg til ønsket om å få tilbakemelding på ovennevnte punkter 1- 4 beskrevet i interpellasjonen. Informasjonen kan om det er mest hensiktsmessig oversendes per e-post til kommunestyrets medlemmer v/gruppeledere innen 1.10.2021.

Interpellasjon til kommunestyret fra Hanne Hauge (+)

Interpellasjon til kommunestyret torsdag 17.juni 2021:

Ordfører

Å legge til rette for fritidsaktiviteter for barn og unge er en viktig del av en kommunes oppgave. Å kunne delta i fritidsaktiviteter er en viktig del av barn og unges oppvekst. Å være ekskludert fra de sosiale rommene som en fritidsaktivitet utgjør, kan føre til at mulighetene for mestring, modning og sosial læring blir markant mindre.

For de aller fleste barn er rammene rundt fritidstilbudene i kommunen vår gode nok som de er, enten de tilbys av kommunen selv, eller av lag og foreninger på frivillig basis. Men for et fåtall barn trengs det en ytterligere forsterking av tilbudene for at de skal være tilgjengelige for dem. For eksempel gjelder dette barn som har personlig assistent i barnehage og skole, og som ikke mestrer deltakelse i fellesskap på like linje med andre barn.

Røros SV ønsker at alle barn og ungdommer, uansett forutsetninger, skal få oppleve å være del av et sosialt fellesskap etter skoletid. Vi foreslår derfor å utrede muligheten for å sikre at alle barn og ungdom i barnehage og grunnskole har tilgang til fritidsaktiviteter i kommunal regi.

Jeg ønsker svar på følgende i kommunestyret 17. juni:

  1. Hvor mange barn basert på tidligere tall og erfaringer kan ha behov for assistent/støttekontakt i kommunale fritidstilbud? Dette kan være for å kunne delta i kulturskolens aktiviteter, være tilstede på Ungdommens hus, e.l.
  2. Hvor stor kostnad vil det være for kommunen å dekke assistent/støttekontakt for disse barna eller ungdommene de timene i uka det er aktuelt å delta på en fritidsaktivitet?

I tillegg foreslås følgende vedtak:

  1. Kommunestyret ber kommunedirektøren om å utrede kostnaden det vilmedføre å gi de barn som trenger det, assistent eller støttekontakt i kommunale aktiviteter i SFO-tid eller etter skoletid, og komme tilbake med dette i forbindelse med behandlingen av budsjett og økonomiplan for 2022-2025.
  2. Kommunestyret ber kommunedirektøren utarbeide et forslag på hvordan dette kan gjennomføres i praksis.

Hanne Hauge

Kommunestyrerepresentant SV

Klart for endelig vedtak i reguleringsplanen for Fjellsjøen (+)

I torsdagens kommunestyremøte skal man gjennomføre endelig vedtak av reguleringsplanen for Fjellsjøen. Meklingen mellom kommunen og Statsforvalteren førte til en kompromissløsning.

Denne løsningen går ut på at det totale arealet for bu og eventuelt uthus per festetomt skal være maksimum 40 kvadratmeter. I særskilte tilfeller kan det tillates å fordele tillatt bruttoareal for bu/hytte på to bygg men det skal foreligge særlige grunner og en estetisk vurdering for at dette skal tillates.

I marsmøtet i kommunestyret ble det bestemt at saken skulle sendes til mekling mellom Statsforvalteren og kommunen. Etter første gangs behandling kom det innsigelser fra Statsforvalteren i Trøndelag som sa at endringen i utnyttelsesgrad for festetomtene ville være i strid med regional plan for villrein i Forollhogna. 

Meklingen ble gjennomført den 28. mai. Resultatet av meklingen ble følgende:

  • KLMI (Klima- og miljøavdelingen) trekker innsigelse knyttet til økningen i antall enheter innenfor planområdet.
  • Partene aksepterer 40m2 BYA totalt for bu/hytte og uthus innenfor hver tomt. Kommunen endrer planforslaget i tråd med dette.

I den originale søknaden fra Galåen sameie ble det søkt om å få bygge naust med BYA på 47,5 m2 pr bu fordelt på 40 m2 bu og 7,5 m2 overbygget terrasse. Kommunedirektøren fremmet et alternativt planforslag der BYA opprettholdes på 35 m2 slik det er i dagens reguleringsplan.

Det endelige resultatet lander slik det ser ut på et kompromiss mellom de to originale forslagene. 

Kommuner skal ha mye makt, men hvem passer på at den ikke brukes feil?

Kronikk av direktør Mari Mogstad og seksjonsleder for juridisk seksjon Kjetil Ollestad


Hvorfor stopper Statsforvalteren av og til en eplehagefortetting? Hvorfor har de tilsyn og veiledning av kommunen så den ikke bryter barnevernloven? Det er fordi at også det lokalt selvstyre må være innenfor nasjonale lover og regler.

I Trøndelag har vi 38 ulike kommunestyrer. De folkevalgte jobber løpende med å utøve det lokale folkestyret og det vi kaller det representative lokaldemokrati. 

Politikerne har både stort ansvar og flere roller å fylle. De skal blant annet se til at innbyggerne mottar gode tjenester av kommunen, typiske eksempler er grunnskole og sykehjemtilbud. Våre lokalpolitikere har også en annen rolle; rollen som offentlig myndighet. Det vil si at det er lokalpolitikerne som avgjør hvem som skal få byggetillatelse eller skjenkebevilling. De er også det som kalles planmyndighet, som bl.a. handler om å bestemme hvor det skal legges til rette for boligbygging eller hvor det skal være næringsutvikling kommunen.  

Oppgaveløsningen til kommunen skal i tillegg være effektiv, tillitsskapende og bærekraftig, – noe som også går frem av bestemmelsene i kommuneloven. 

Et av formålene med kommuneloven er å fremme det kommunale selvstyre – og legge nødvendige rammer for dette. Det er gode grunner til det. Det er de lokale folkevalgte som best kan tilpasse tjenestene til lokale behov og interesser, og det er de som har best kunnskap om lokale forhold. Dessuten oppleves kommunen som tilgjengelig, og innbyggerne har mulighet til å påvirke lokale tjenesteutøvere og politikerne i egen kommune. I de sakene hvor det kommunale selvstyret skal tillegges vekt, både lytter og vektlegger vi hos Statsforvalteren dette.

Likevel er det slik at det lokale selvstyre må skje innenfor rammen av nasjonale hensyn. Begrensninger i det kommunale selvstyre må ha hjemmel i lov, eller forskrift, som er vedtatt av Stortinget. Kommunepolitikerne kan derfor ikke handle i strid med Stortingets ulike lovvedtak.

Når lokale vedtak skjer utenfor nasjonale rammer eller hensyn, hender det at Statsforvalteren «går imot» et kommunalt vedtak. Da skjer det fordi vi har oppgaver med å ivareta en rekke nasjonale interesser.  

Vi hos Statsforvalteren skal synliggjøre lokalpolitikernes handlingsrom innenfor det nasjonale lovverk. Det gjør vi blant annet gjennom rollen som tilsynsmyndighet, ved lovlighetskontroller, når vi er klageorgan i en konkret sak eller når vi er innsigelsesmyndighet. Vi veileder og gir råd i vår dialog med lokalpolitikerne og kommuneadministrasjonen i ulike saker.

Gjennom tidlig og tett dialog kan vi bidra til å klargjøre om det er angitt en klar og detaljert angivelse av hvilke hensyn som er relevante – og hva som er «innenfor» ved bruk av en aktuell bestemmelse. 

I noen tilfeller har Stortinget gitt klare rettslige rammer for hva lokalpolitikere har av handlingsrom i rollen som myndighetsutøver når det skal fattes vedtak. F.eks. i spørsmålet om når innbyggerne har rett til psykiske helsetjenester eller barneverntjenester. Andre ganger angis det i loven i langt mindre grad hvilke hensyn som skal tillegges vekt når det skal treffes vedtak etter bestemmelsen. 

Dette er da vurderinger av typisk «politisk karakter», der allmenne verdimessige standpunkter vil spille en dominerende rolle. Et typisk eksempel på dette er når kommunen tar stilling til om de vil regulere et område til et bestemt formål. Kommunen har fått ansvaret for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og har et stort handlingsrom når de bestemmer hvilken virksomhet de vil tillate på et areal. 

Vi vil imidlertid understreke at det ikke er slik at det lokale selvstyre er en faktor når vi for eksempel behandler en klage på et vedtak knyttet til om det er begått en saksbehandlingsfeil fra kommunens side. Da gjelder andre sterke hensyn, nemlig hensynet til rettssikkerheten.  

Eksempler på saksbehandlingsfeil er at vedtaket mangler en begrunnelse, at feil faktum er lagt til grunn for avgjørelsen i saken eller at feil organ har avgjort saken. Det lokale selvstyret gjelder heller ikke når en vurderer om det er tatt utenforliggende hensyn i en sak, om avgjørelsen fremstår vilkårlig og tilfeldig eller om det er gjort usaklig forskjellsbehandling i et vedtak. 

Utøvelsen av lokalt selvstyre og en forsvarlig ivaretakelse av rettssikkerheten er to sentrale verdier i en kommune. Derfor er vi hos Statsforvalteren i Trøndelag opptatt av å sikre begge disse aspektene. 

Begge verdiene er en forutsetning for best mulig oppfyllelse av vår visjon om at Trøndelag skal være et godt fylke å bo, vokse og virke i for alle!  

Foto: Grethe Lindseth og