Fra 12.06.21 endres åpningstidene på teststasjonen på Vauldalen. Det gjøres med bakgrunn i regjeringens nye innreiseregler.
Alle skal fortsatt testes ved innreise, også de som får fritak fra innreisekarantene.
Fullvaksinerte og personer som har gjennomgått koronasykdom de siste seks månedene får nå fritak for innreisekarantene. Forutsetningen for er fremvisning av et norsk koronasertifikat.
Barn og unge under 18 år vil ved negativ PCR-test tatt tre døgn etter ankomst kunne gå ut av innreisekarantene. Det samme kan personer som har tatt 1. vaksinedose og det har gått 3 til 15 uker etter vaksinasjon. Forutsetningen for er fremvisning av et norsk koronasertifikat.
Alle andre som kommer til Norge må i utgangspunktet fortsatt i karantene.
I gårsdagens formannskapsmøte fikk søknaden til Marianne og Geir Tønset om å frakte ved og bygningsmaterialer til hytta ved Stikkillen på barmarkmedATV delvis medhold.
Oskar Tørres Lindstad (Ap) som var vara for ordfører Isak Busch som hadde trådt ut av formannskapsmøtet prøvde å argumentere for at skadepotensialet for frakt av ved med ATV var lite.
– Skogsressursen skal høstes og det vil være en liten risiko for store skader hvis man gjennomfører slik kjøring med ATV, argumenterte han.
Fire betingelser må fylles
Hytta ligger cirka 250 meter fra FV 31 Brekkveien, nede ved Stikkillen. Halve veien det søkes om er traktorspor med grus i hjulsporene og andre halvparten er sti tidligere tilrettelagt med grus og nå grasdekt.
Omsøkt kjøring er ikke direkte hjemlet i motorferdselloven eller i motorferdselforskriften §2. Siden det er søkt om barmarkskjøring kommer heller ikke §§ 3 og 5 i motorferdselforskriften til anvendelse. Saken må behandles etter Motorferdselforskriftens §6. Denne forskriften åpner for å gi dispensasjon i spesielle tilfeller, men skal vurderes strengt. Det er fire betingelser som må oppfylles for at dispensasjon etter denne paragrafen kan gis.
Søkeren må påvise et særlig behov,
Behovet må ikke knytte seg til turkjøring,
Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte,
Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum.
– I enkelttilfeller slik som dette vil bruk av ATV til frakt av byggematerialer kunne være et særlig tilfelle da det er snakk om transport i en begrenset periode til et avgrenset formål. En flerårig tillatelse til transport av ved til hytta vil ikke kunne regnes som et særlig tilfelle da vedtransport gjøres til alle hytter på kontinuerlig basis på vinterstid, heter det i sakspapirene til møtet.
Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:
Kjøring i tilknytning til restaurering Røros kommune gir Marianne Tønset / Geir Tønset tillatelse til å transportere materialer for restaurering av hytte Brekkveien 501 med ATV på barmark. Kjøring skal foregå langs trase som vist på nedenforstående kart.
Kjøringen skal skje etter samme retningslinjer som kjøring i forbindelse med byggarbeider når kjøringen sker på snødekt mark .
Motorkjøretøy kan nyttes til transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk til bygging i samsvar med byggetillatelse.
Det fremgår uttrykkelig hva slags transport som her tillates. Det er transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk til selve byggingen. Det er ikke adgang til kjøring utover det som er nødvendig for byggearbeidet. Det forutsettes at kjøringen skal gis så lite omfang som mulig og være knyttet til en vanlig byggeperiode.
Kjøring i forbindelse med vanlig vedlikehold omfattes ikke av bestemmelsen.
I visse tilfeller er det etter plan- og bygningsloven ikke krav om byggetillatelse, jf. plan- og bygningslovens kapittel 20. Her må forskriftens § 3 første ledd bokstav d forstås slik at den gjelder også for kjøring i forbindelse med slike byggearbeider.
Videre forutsettes det at restaureringen er sluttført i løpet av 4 år.
Kjøring av ved
Røros kommune gir ikke Marianne Tønset / Geir Tønset tillatelse til kjøring av ved med ATV på barmark da kjøring med scooter på vinterstid er et reelt alternativ samt at skadepotensialet på naturen er mindre ved kjøring på snødekt mark enn ved barmarkskjøring.
Innlegget til Tørres Lindstad endret ikke stemningen i stor grad og kommunedirektørens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Røros Parkering fikk som resultat for 2020 et overskudd på 346 000 kroner. I gårsdagens formannskapsmøte avholdt man generalforsamling i selskapet.
– For 2020 så hadde vi et driftsresultat på 346 000 kroner. Dette er 120 000 bedre enn i 2019. Det gode resultatet kom av at vi tidlig reduserte utgiftene når inntektene sank i mars som en følge av nedstengingen av samfunnet, sa styreleder i Røros Parkering Ivar Dahlen som deltok på generalforsamlingen via videolink.
Formannskapet i Røros kommune utgjør generalforsamlingen i selskapet. Til stede på generalforsamlingen var også daglig leder for Røros Parkering Jon Anders Kokkvoll.
Permitterte to ansatte
Styret permitterte to ansatte i en periode i fjor vår etter et ekstraordinært styremøte for å begrense utgiftene i perioden med lave inntekter.
– En bra sommer reddet inntektene og selv om vi hadde lavere inntekt i 2020 enn i 2019 så gjorde kostnadsreduseringen at det ble et bedre resultat, fortsatte Dahlen.
Inntektene for 2020 var på 2,3 millioner kroner. Litt mindre enn i 2019 da inntektene var på 2,4 millioner kroner. Utgiftene var på 1,9 millioner kroner i 2020 mens i 2019 var de på 2,2 millioner kroner.
Så langt i år ligger man litt bak fjoråret i inntekter men som i fjor blir sommeren avgjørende.
Betydelige investeringer
Fremover så ønsker man å styrke selskapet med mer kapital og utøve flere roller i lokalsamfunnet. Et eiermøte med kommunen til høsten kan signalisere strategiske endringer i oppgavene som Røros Parkering gjør for kommunen. Blant annet kan det dreie seg om hvordan man skal sette opp og drifte elektriske ladestasjoner for biler.
Av driftsresultatet på 346 000 kroner så settes av 297 141 til å styrke egenkapitalen mens 50 000 går til miljøtiltak. Dette vil i år være 20 000 til Røros Handelsstand og miljøtiltakene de gjør i gata og 30 000 til Doktortjønna Familiepark.
Ordfører Isak Busch tok opp i gårsdagens formannskapsmøte igjen problemet med kommunestyremøter som varer til langt på natt.
Han ville ha ryggdekning for en prøveperiode der man begrenser taletid på innlegg til tre minutter, replikker til et minutt og en strengere håndheving av disse av møteleder som er ordføreren selv.
– Jeg vil ta opp denne saken i formannskapet for å få formannskapets tilbakemelding på en del tiltak som jeg ønsker å sette i verk. Det skjer fordi møtene fremdeles er for lange og det kommer en del innlegg som jeg syns går utenfor saken, sa Busch.
Maimøtet i kommunestyret varte ikke til langt på natt men var fremdeles et unødvendig langt møte. Busch har tidligere advart kommunestyrerepresentantene om at hvis det ikke bedret seg så vil det komme strengere tiltak for å få møtelengden ned. Han fikk bred støtte fra formannskapet.
– Jeg støtter forslagene som presiseres her fullt ut. Spesielt det med taletid i kommunestyret. Det er et nødvendig grep. Gjerne ta det i bruk neste torsdag. Forslaget har min fulle støtte, sa varaordfører Christian Elgaaen (Sv).
– Forslaget har min fulle støtte. Dette er innenfor ordførers privilegier å gjennomføre. Milde anbefalinger har ikke fungert, sa Guri Heggem (Sp).
Forslaget ble støttet av resten av representantene, Rob Veldhuis (H), Kristoffer Tamnes (Sp), Liv Hanne Tønset (Ap) og Henrik Grønn (Ap). Det ble også sendt til gruppelederne i de to partiene som ikke er representert i formannskapet men som har medlemmer i kommunestyret.
Etter en prøveperiode vil man ta en formell evaluering av hvordan tiltakene har fungert og eventuelt få de nedfestet i reglementet for politiske møter i Røros kommune.
Leserinnlegg skrevet av Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) og politisk rådgiver for Sametingsrådet Maja Kristine Jåma (NSR):
Sametingets plenum skal behandle Sametingsrådets redegjørelse om arealvern i Sápmi. FNs naturpanel peker på at naturmangfoldet kan bedre ivaretas med urfolks reelle medvirkning i naturforvaltningen. Dette må komme sterkere til uttrykk innenfor statlig etablerte verneområder.
Redegjørelsen løfter frem problemstillinger som er knyttet til etablering og forvaltning av verneområder med utgangspunkt i fra samiske lokalsamfunn og de samiske rettighetshaveres ståsted. Samisk bruk av naturen er variert og tilpasset til omgivelsene man tradisjonelt har bosatt seg i, og omfatter et mangfold av levemåter som baserer seg på fornuftig og bærekraftig bruk av naturressursene. Denne bruken og tradisjonelle forvaltningen har bidratt til ivaretakelse av verdifull natur og resultatet er intakte økosystemer som igjen gjør områdene verneverdig.
Vern kan hindre ødeleggende naturinngrep, men samtidig legges det begrensninger for samisk tradisjonsbruk og utvikling av reindrift. For Sametingsrådet er det viktig at vern i samiske områder ikke skal begrense den tradisjonelle bruken for samiske rettighetshavere, næringsutøvere og lokalsamfunn. Derfor tar vi til orde for arealforvaltningsformer som aktivt anerkjenner og muliggjør samenes tradisjonelle bruks- og forvaltningsmåter.
Det har vært etablert nasjonalparker og verneområder i det tradisjonelle samiske området i over 50 år. Det har vært varierende om verneformålene og forskriftene ivaretar samisk kultur- og næringsutøvelse siden en god del av forskriftene er laget uten forutgående konsultasjoner eller sterk dialog med samiske interesser og rettighetshavere. Dette innebærer at den samiske kultur- og næringsutøvelsen kan være veldig svakt ivaretatt i verneforskriftene.
Derfor trengs det en helhetlig gjennomgang av verneforskriftene med det mål å justere dem slik at ordningene ivaretar og styrker samisk bruk innenfor disse områdene. Dette bør også settes på agendaen nå når det foregår et arbeid med supplerende vern. Sametingsrådet stiller seg kritisk til ytterligere vern så lenge dette ikke er på plass. Samtidig bør lokal aksept ligge til grunn for vernet.
Et viktig moment i videre arbeid er derfor å sikre at forvaltningen fremmer samisk bruk og at informasjon fra disse nasjonalparkene og verneområdene skjer med utgangspunkt i samisk naturforståelse. Det er en krevende oppgave fordi styrene og forvaltningen må jobbe annerledes enn i dag.
Vi registrerer at omfangsrike besøksstrategier og fokus på verdiskapning i verneområder tenderer til å glemme den samiske nærings- og kulturutøvelsen som dannet grunnlaget for verneinteressen. Det trengs en dreiing av fokus til at den samiske næringsutøvelsen gis mulighet til styrket verdiskapning i verneområder der dette er aktuelt. En slik dreiing vil kunne føre til en såkalt vinn-vinn situasjon for urfolk og naturen, men også besøkende.
Sametingsrådet ønsker å følge opp arbeidet med vern av arealer i Sápmi gjennom en Sametingsmelding i 2022. Hovedmålsetting bør være at ivaretakelse av naturmangfold i de tradisjonelle samiske områdene danner et materielt grunnlag for videreføring og utvikling av samisk kultur, næringer og språk. Ivaretakelse av det materielle grunnlaget bygger på anerkjennelse av samenes rett til land og ressurser, tradisjonelle forvaltningsmodeller og tradisjonskunnskap.
Temaet er omfattende og vekker mange følelser. Vi ser frem til en engasjert og god debatt i Sametingets plenum fredag 18.juni kl. 09. Interesserte kan også følge debatten gjennom stream fra Sametingets nettside.
I gårsdagens formannskapsmøte endte en lang debatt rundt fradelingen av tomten på Hånesåsen med et foreløpig ja til fradeling. Saken kommer sannsynligvis til ny behandling senere.
Et flertall av formannskapet lente mot å tillate fradling av tomt allerede i den innledende diskusjonsrunden. Henrik Grønn (Ap) var tilstede i formannskapsmøtet som vara for Hilde Fjorden og brukte argumentasjonen til byantikvar Magnus Borgos for å argumentere for fradeling av eiendommen.
– Jeg ser at byantikvar Magnus Borgos er positiv til å dele av denne eiendommen slik at det blir to selvstendige enheter som på den måten ivaretar kulturlandskapet, sa Grønn og med det støttet en fradeling. Dette satte tonen for hva resten av medlemmene i formannskapet mendte i den innledende diskusjonsrunden.
Søknaden som lå på bordet i dag var behandlet av kommuneadministrasjonen etter jordloven fordi den er strengest og det er logisk i forhold til ressursbruk i saksbehandlingen til kommunen.
Byantikvaren sin uttalelse
Intensjonen med kommunedelplan for Røros sentrum som er deler av planverket som gjelder for søknaden, er å ivareta det tidligere seterområdet i Hånesåsen på best mulig måte for framtida. Nye tiltak skal ikke redusere kultur- og naturhistoriske verdier. For å oppnå dette er det viktig at de historiske eiendomsenhetene opprettholdes i størst mulig grad heter det i planen.
– På gamle flyfoto kommer det tydelig fram at Sjursvollveien 122 og 126 var to uavhengige setervoller, se vedlegg. Byantikvaren anbefaler derfor at området som søkes fradelt økes i størrelse slik at det tilsvarer hele den delen av dagens 132/124 som ligger vest for setervollen med adresse Sjursvollveien 126, se markering på vedlagte kart. Den nye eiendommen vil da tilsvare det som var den gamle setervollen (selv om utmarka tidligere er fradelt). En mindre fradeling enn denne, som skiller seterbebyggelsen fra dyrkamarka rundt, vil etter Byantikvarens vurdering, stride mot intensjonen i planen og blant annet gjøre det vanskeligere å gjennomføre skjøtselstiltak mot gjengroing på den tidligere dyrkamarka, sa Borgos i sin uttalelse til fradelingssøknaden.
Simavollen og Sivertsvollen
Eiendommen som er søkt fradelt ligger i Hånesåsen og innehar GID 132/124. Simavollen 132/124 og Sivertsvollen 132/126 begge er setertun og definert som fritidsboliger. Formålet med å fradele eiendommen er å selge den delen som er Sivertsvollen.
Det er to aspekter i denne søknaden som er vanskelig. Det ene er kulturlandskapsbiten med setervollene rundt Røros. Hvordan man tar vare på disse i størst mulig grad og aspektet med å ivareta mulighetene for bruk av dyrkamarka senere etter et eventuelt salg.
Vernet av dyrkamark og det å holde muligheten åpen for effektiv bruk av jorda senere var det som i utgangspunktet gjorde at innstillingen til kommuneadministrasjonen i saken landet på et nei til fradeling. Hvis man sier ja til en dispensasjonssøknad om å omdefinere eiendommen til fritidsbolig så vil man ikke har noen krav eller kontroll på hvordan jorda blir brukt.
Sivertsvollen er den eiendommen som er til venstre i bildet innenfor den rosa streken. Simavollen er ved den røde prikken. Foto: Skjermbilde fra sakspapirene.
Gruppemøte og votering
Ordfører Isak Busch skisserte en mulighet til utsettelse for at kommuneadministrasjonen skulle kunne gå i dialog med søker om en ny søknad som ikke ville bryte med de viktige prinsippene i jordloven.
Etter en pause der kommuneadministrasjonen hadde et eget «gruppemøte» for å bli enig om konsekvensene av de forskjellige forslagene og spørsmålene som hadde kommet frem i debatten kom det et endringsforslag fra Guri Heggem (Sp).
Endringsforslaget fant et kompromiss der man ved å stryke omdisponering til fritidsbolig gjorde at de største motforestillingene fra kommuneadministrasjonen i forhold til jordloven falt. Dermed kunne man gå til votering.
I endringsforslaget lå også en formulering om at fradelingen skal også til behandling etter plan- og bygningsloven. Dermed kommer sannsynligvis denne saken til behandling i et senere planutvalgsmøte.
I voteringen fikk endringsforslaget fra Guri Heggem seks stemmer og den orginale innstillingen fra kommuneadministrasjonen en stemme.
Det er to år siden Røros fikk et verdensarvsenter for Røros og Cirkuferensen. Nå må autorisasjonen gjøres på nytt, i tråd med det som er reglene for slike senter. Autorisasjon for alle sentre gjøres hvert femte år, og Røros følger samme syklus som de andre.
For å få fornyet autorisasjon, kreves det et økonomisk bidrag fra kommunene som omfattes av verdensarven. I kommunestyret 17. juni skal politikerne på Røros ta stilling til Samarbeidsavtale mellom Museene i Sør-Trøndelag AS og Verdensarvrådet for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen om drift av verdensarvsenteret for Røros bergstad og Circumferensen. Avtalen skal gjelde i neste femårsperiode fram til første desember 2026.
https://vimeo.com/561701920
Verdensarvkoordinator Torfinn Rohde intervjuet av Tore Østby.
