Fjerner ikke brannfarlig ytterpanel (+)

Det satses på en ny type ytterpanel i byggetrinn to av Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Årsaken er at det royalimpregnerte panelet som er brukt på byggetrinn en, etter et tilsyn utført høsten 2020, ikke oppnådde god nok brannklassifisering. Panelet er ikke godkjent etter de tekniske brannkrav som kreves av utvendig kledning. Likevel er det ikke aktuelt å skifte ytterpanelet på byggetrinn en nå.

Det pågår en prosess der produsenten arbeider for å oppnå nødvendig brannklassifisering, men det er usikkert om det vil føre frem. Tester som er gjort, ved tidligere tester oppnås ikke nødvendig brannklassifisering.

– I prosjektet har vi ikke tid til å vente på en slik eventuell godkjenning eller endring av produktet. Det er lang leveringstid og vi ønsker ikke forsinkelse, større usikkerhet og økte kostnader. Byggekomiteen i Øverhagaen-prosjektet har med bakgrunn i dette besluttet å endre utvendig kledning, heter det på kommunens hjemmeside.

Kledningen som brukes i byggetrinn 2 er malmfuru som er jernvitrolbehandlet. Dette panelet er mindre brennbart, og som både skal være miljøvennlig og ha en solid kvalitet. Det ser likevel ikke ut til at panelet, som er på byggetrinn en vil bli skiftet ut.

– Nedklassifiseringen av Royal impregnert vil trolig ikke få konsekvenser for det som allerede er bygd, da det i så fall vil kunne medføre et betydelig erstatningsansvar for produsentene. Brannsikkerheten på Øverhagen byggetrinn 1 er meget god, heter det på kommunens hjemmeside.

Det man frykter er at ytterpanelet er så brennbart at det kan være fare for rask spredning. Den lavere klassifiseringen kan øke faren for at en brann kan spre seg til andre deler av et bygg enn der brannen startet. Det kan også være større fare for at en brann kan spre seg mellom bygninger, og at brannen sprer seg raskere i fasaden.

Utgangspunktet for det som kan være en stor skandale for byggenæringen under oppseiling, startet med at produsenter av royalimpregnert trekledning deklarerte sine produkter feil. Produktene ble plassert i system 4 for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser, men skulle vært plassert i system 3. Forskjellen er at i system 3 skal et tredjeparts laboratorium vurdere brannegenskapene og klassifiseringen av kledningen, mens i system 4 kan produsenten vurdere dette selv.

Da tredjepart ble engasjert for å vurdere dette, for en av produsentene, var konklusjonen nedslående. Det første produktet som ble testet viste seg å ikke oppnå klasse D-s3,d0, som produsenten tidligere deklarerte. Produktet tilfredsstiller dermed ikke minste preaksepterte ytelse for utvendige kledninger gitt i veiledningen til TEK17. Det er uvisst om det samme gjelder de andre produktene, der samme impregneringsmetode er brukt.

Stolpejakta på Røros 2021

Pressemelding om Stolpejakten 2021:

Lørdag 12. juni åpner Stolpejakten på Røros via «mobil-appen» – se www.stolpejakten.no. Kartbrosjyren distribueres rundt omkring på Røros så snart den kommer fra trykkeriet.I 2021 er stolpene plassert på 3 ulike «kartblad» – 1) Røros sentrum, 2) Storwartz og 3) Mot Skåkåsen – Avholdshytta.

Stolpejakten er et gratis tilbudDistribusjon

Kart og informasjon er tilgjengelig flere steder i kommunen, på servicetorget til Røros kommunen, på Frivillighetssentralen, hos sportsbutikkene, hos muséet på Malmplassen og ved Doktortjønna, hos Turistinformasjonen hos Røros Reiseliv samt på overnattingsstedene. I tillegg har informasjonen vært tilgjengelig på internettsiden www.stolpejakten.no

Viktige økonomiske støttespillere

Ren Røros er hovedsamarbeidspartner også i 2021. I tillegg har prosjektet fått økonomisk støtte fra Amedia – Sparebankstiftelsen DNB og RørosBanken bidrar som vanlig trofast opp om opplegget.

Korona

Stolpejakten er ett opplegg som ikke berøres nevneverdig av korona. Vi har berøringsfri registrering på postene og all aktivitet er basert på egenorganisert utøvelse. Stolpejakten 2021 er derfor ett av relativt få opplegg som kan utøves uten begrensninger.

2020-sesongen

Røros IL Orientering har arrangert stolpejakt på Røros somrene 2017 – 2020.

Oppslutningen i 2020 var enestående. Antall deltagere økte med over 100% fra 2019. Noe av suksessen kan nok knyttes opp mot korona-pandemien. Nordmenn ferierte hjemme i Norge og mange oppdaget nok at stolpejakten var en fin aktivitet for hele familien.

På de 45 stolpene i Røros sentrum, Kvitsanden og i Vola, ble det registrert 3 320 forskjellige stolpejegere og totalt hadde vi godt over 49.000 stolpebesøk. 350 av disse personene besøkte alle stolpene mens 690 besøkte 30 poster eller flere. Røros Skole og Røros Videregående skole brukte også stolpejakten. Kun noen få av disse elevene er registrert elektronisk. I tillegg regner vi med noe besøk av personer som ikke registrerer seg hos stolpejakten.no, men kun brukte kartbrosjyren. Vi hadde også i år en del kulturposter. Her fikk vi hjelp fra Rørosmuseet med infoen.

Om opplegget

Stolpejakten går ut på å finne stolper sentralt plassert i ulike kommuner. Stolpene kan registreres både manuelt, digitalt og ved å laste ned en applikasjon på mobilen, slik at man kan scanne QR-koden som hver stolpe er utstyrt med.

Stolpejakten tar sikte på å legge til rette for å aktivisere både unge og gamle; inaktive, skoleelever, syklister, funksjonshemmede og rullestolbrukere – eller de som rett og slett ønsker å gjøre seg bedre kjent i byen og distriktet. Stolpejakten er en allmennyttig forening som skal bidra til økt fysisk aktivitet blant folk flest i hele landet.

Målgruppene for stolpejakten er:

  • Barn og ungdom – Skoleelever
  • Familier – Voksne
  • Pensjonister – Tilreisende – turister
  • Hyttefolk – Dvs. «Førr alle»

Målsettingen er:

  • Lavterskeltilbud for alle for kombinasjon mosjon og opplæring i kartlesing
  • Profilere Røros som et attraktivt bomiljø og reisemål

13 nye fritidsboligtomter på Pinstivollen (+)

I planutvalgsmøtet på torsdag skal første gangs behandling av detaljreguleringen for Pinstivollen 1 gjennomføres. I planen legges det opp til 13 nye tomter til fritidsbolig.

Planforslaget legger til rette for etablering av i alt 13 nye tomter i tillegg til de eksisterende tomtene i planområdet. Man har hatt fokus på å bevare dagens preg på området og ikke øke volum på bebyggelse for mye og fortsatt bevare grøntområder mellom tomter, heter det om planforslaget i saksdokumentene til møtet.

Plankonsulent er Norconsult som har utarbeidet planforslaget på vegne av grunneier Magnus Engzelius. En rekke innspill både fra eksisterende hytteeiere i området, Statsforvalteren i Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune og NVE er svart opp i saksbehandlingen.

Heller regulert til boliger

Statens Vegvesen stiller spørsmål i sitt innspill til detaljreguleringen om ikke heller området burde vært regulert til vanlig boligformål på grunn av tomtemangelen i Røros kommune.

I sitt svar stiller kommunen seg undrende til dette.

– Når det gjelder Statens Vegvesen sitt innspill om å vurdere fortetting av boliger i stedet for fritidsboliger stiller vi oss i første rekke undrende til om dette kommer inn under SVV sitt mandat å vurdere. Vi vil ikke vurdere det som aktuelt å fortette et eksisterende, etablert hyttefelt med boliger. En viss funksjonsblanding mellom bolig og fritidsbebyggelse trenger ikke nødvendigvis være noen ulempe, men å ha rene boliger i et allerede etablert hyttefelt er vi skeptisk til. Svært ulik bruk og krav til adkomst (området har i dag bom) og utforming av boliger og fritidsboliger gjør en slik tilrettelegging utfordrende. Spørsmålet hører heller ikke hjemme i en fortettingsplan på detaljreguleringsnivå, men på overordnet plan nivå, sier kommunen i sitt svar på innspillet.

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:

Røros kommune vedtar å legge detaljregulering for Pinstivollen 1 med planid 20190005 ut til høring og offentlig ettersyn med følgende endringer:

a. Punkt 2.9 tas ut slik det ligger i dag og erstattes med følgende:

Tekniske anlegg

Detaljplaner for tekniske anlegg (veg, vann, avløp) utformes i tråd med gjeldende overordnede føringer. VA-anleggene skal bygges og ha en kvalitet som hindrer avrenning til nærliggende vassdrag.

Ved etablering av nye, og utskifting av eksisterende stikkrenner, skal disse dimensjoneres til å tåle 200-års-flom med en sikkerhetsmargin på 20 %.

Framføring av elektrisitet skal etableres med jordkabel. Trafostasjoner og fordelingsskap skal ha materialbruk og farge som underordner seg naturpreget i området.               

b. 2.10 tas ut slik det ligger idag og erstattes med følgende:

Utendørs belysning

Utendørs belysning skal begrenses til nødvendig utelys. Det er ikke tillatt å etablere lyskilder langs veg eller på utearealer rundt bebyggelsen.           

c. Punkt 3.1.1 b og c tas ut.               

Det varsles samtidig at eksisterende planer for Pinstivollen 1 planid 19780001 og Pinstivollen, planid 20090003, oppheves.

Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-10.

Starter behandlingen av Gjøsvika V (+)

I planutvalgsmøtet på torsdag vil man gjennomføre første gangs behandling av reguleringen av det nye boligområdet Gjøsvika V. 

 – Røros kommune bygger i snitt 30 boenheter i året. Gjøsvika byggetrinn 4 er den siste tomtereserven vi har i Røros. Denne er nå fullt ut realisert. Dette betyr at vi står uten regulerte boligtomter de neste årene. Vi har rett og slett ikke tid til å vente på revidering av kommunedelplan for Røros bergstad, men må skaffe regulerte tomter snarest, heter det i vurderingen rundt alternative plasseringer for utbygging. 

I samme seksjon peker man på at det er flere reguleringsarbeid på gang men at disse vil ligge noe frem i tid. 

– Det er for tiden flere reguleringsarbeid på gang, men disse er heller ikke i tråd med overordnet plan og er beheftet med forskjellig grad av usikkerhet rundt realisering og vil ligge noe frem i tid. Det mest nærliggende feltet vi har for realisering er dette feltet i Gjøsvika. Det er noen fortettingsprosjekter i Røros sentrum, men disse vil ikke være nok til å avhjelpe situasjonen med tomtemangel, heter det videre i saksdokumentet. 

Planområdet for Gjsøvika V er på cirka 40 dekar. Det avgrenses i vest og nord av eksisterende boligområder i Gjøsvika. Planforslaget inneholder estimert et sted mellom 50 og 60 boenheter alt etter hvor stor grad av konsentrasjon av bebyggelsen man velger i det videre planarbeidet.

Slik ser Feste NordØst at området kan bli seende ut. Illustrasjon: Skjermbilde fra sakspapirene

Innsigelser   

Planutarbeidelsen er av Feste NordØst på vegne av Røros Tomteselskap. Feste AS varslet oppstart av planarbeidet til berørte parter. Det kom inn totalt 12 uttalelser hvorav flere fra naboer til utbyggingsområdet.

– Det har kommet inn en del motforestillinger mot tiltaket fra naboer. Det er det lett å ha forståelse for. De fleste endringer i et etablert bo- og nærmiljø vil lett kunne oppfattes som negative fordi de rokker ved følelsene og tilhørigheten til området hos den enkelte. Dette er ikke noe som kan rasjonaliseres bort, sier kommuneadministrasjonen i seksjonen om innspill så langt i prosessen. 

I tillegg er det kommet innspill fra etater som Avinor, NVE, Statsforvalteren i Trøndelag og Trøndelag Fylkeskommune og andre. Ingen av disse har direkte innsigelser mot planarbeidet.

Området innenfor den stiplede linjen er området som skal reguleres til boliger. Illustrasjon: Skjermbilde fra sakspapirene.

Vil ikke selge

Gjøsvika Sameie som eier området som skal reguleres er ikke villig til å selge. I et brev fra sin advokat tidligere i vår anser de at vilkårene for ekspropriasjon ikke er oppfylt.

I brevet påpekes det at det vil være den 5. gangen sameiet fratas areal fra kommunen til tomteutbygging og at det er et beskyttelsesverdig område.

– Gjøsvika er del av et beskyttelsesverdig område med mange setervoller forbundet med sameiets felles grunn. Dette er årsaken til at sameiet har vært, og fortsatt er negative til salg, sier advokat Lyng i brevet.

– Sameiets innspill angående det å ikke ville avhende området, samt konsekvensene av dette ble omtalt da planprogrammet for planen ble behandlet. Dersom det ikke lykkes å komme til en enighet om kjøp av grunn for realisering av denne planen, vil reguleringsplanen danne grunnlaget for å gjennomføre ekspropriasjon av nødvendig areal, sier kommunedirektøren i svar til innsigelsen fra Gjøsvika Sameie.

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:

Røros kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-10 å legge forslag til reguleringsplan for Gjøsvika 5 ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Reguleringsbestemmelsenes pkt 8.1.1 endres til:

Før det gis brukstillatelse for nye boliger innenfor planområdet, skal nødvendig infrastruktur som atkomstveger (o_SKV1-4), gang- og sykkelveg (o_SGS1), vannforsyning, avløp, elektrisitet, lekeplasser (BLK1-2) og felles område for renovasjon være etablert. Lekeplasser skal senest være etablert samtidig med ferdigstillelse av atkomstveger. Lekeplassene skal etableres i henhold til situasjonsplan nevnt i 8.2.1

Innspillene fra denne høringsrunden vil bli tatt med inn i behandlingen i andre og endelige behandlingsrunde som forventes i løpet av høsten.

       

Nei til tilbygg fra Statsforvalteren (+)

I saken med ønsket tilbygg mot Håelva for Bygger´n Røros har Statsforvalteren i Trøndelag kommet med  endelig vedtak. Statsforvalteren sier seg enig med kommunen og sier nei til utbyggingen.

– Statsforvalteren har i likhet med Røros kommune kommet til at vilkårene for å gi dispensasjon fra byggegrensa mot Håelva ikke er oppfylt. Dispensasjon vil føre til at hensynene bak byggegrensa, og hensyn bak lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt, heter det i konklusjonen fra Statsforvalteren i Trøndelag.

Det betyr at Røros kommunes vedtak av 16. oktober 2019 om avslag på dispensasjon mot byggegrensa mot Håelva stadfestes.

Statsforvalterens vedtak er endelig og kan ikke påklages. Det vil si at hvis Bygger´n skal utvide butikken så må det skje på en annen måte enn det tenkte tilbygget. Dermed ser det ut til at en lang saga har fått en foreløpig konklusjon. 

Tilbygget har vært et fast innslag i planutvalgsmøter de siste årene og har vært til behandling  fem ganger i planutvalget.