Ida Marie Lee-Sinagra er daglig leder hos Grønt skifte – Røros i Kjerkagata. Hun kommer opprinnelig fra Sarpsborg, men hun har ikke bodd der på lenge. Ida Marie har blant annet bodd på Røros, i Australia, Kenya og Tyskland. Hun startet i jobben hos Grønt skifte – Røros like over nyttår.
Se videoportrett med Ida Marie Lee-Sinagra:
Leserinnlegg av Hege Bae Nyholt, Johnny Johansen og Rainer Svartrapmo
Det må bli et viktig krav overfor en rødgrønn regjeringsallianse å arbeide for å bli kvitt det kommunale løsarbeidersystemet.
Norske kommuners rykte som en av verstingene når det kommer til deltidsansettelser er etterhvert godt kjent. Trøndelagskommunene utgjør i denne sammenheng intet unntak; i Røros kommune var i følge KS per 1.12.2019 andelen deltidsansatte blant turnusansatte innafor helse, pleie og omsorg på hele 78,2%!
En forskergruppe ved Senter for omsorgsforskning leverte nylig en rapport som viser at små stillinger og mange deltidsansatte gjør at mange må ha flere arbeidsplasser, og utgjør dermed en smitterisiko for både ansatte og beboere ved sykehjem. Fagforbundet etterlyser tiltak fra regjeringa, og peker på stram kommuneøkonomi som et hinder for å oppnå reell heltidskultur.
Andelen kvinner i helse- og sosialsektoren er i følge SSB på over 80%. Vi kan derfor si at deltidsproblematikken i kommunene også utgjør et likestillingsproblem. Det finnes ingen åpenbar og enkel løsning på denne stadige utfordringa, og den må løses i fellesskap av kommunene som arbeidsgivere, arbeidstakerorganisasjonene og den politiske ledelsen som sådan.
Om deltidsarbeid i seg selv er problematisk, blir det ikke bedre av måten vaktplaner utarbeides, og hvordan ledige vakter dekkes opp. Røros kommune har, i likhet med mange andre kommuner, innført datasystemer der ansatte kan «shoppe» vakter. Det fungerer slik at ledige vakter legges ut i systemet, og at ansatte kan melde interesse.
Selv om Røros kommune ga ut en arbeidsgiverstrategi-melding i 2017 hvor det fremgår at kommunen skal prioritere heltidsstillinger i framtida, så er det ennå i stor grad deltidsstillinger som utlyses i helsesektoren i kommunen. Det at kommunen ansetter i lave stillingsprosenter gjør den ansatte helt avhengig av å få ekstravakter for å få en levelig økonomi. Siden det er leder som har siste ord i tildeling av ledige vakter, er det stor fare for at ansatte som stiller kritiske spørsmål eller er syke ikke får vakter.
Dette er løsarbeid satt i system; lydige ansatte må stå med lua i hånda og ikke stille kritiske spørsmål. Løsarbeid svekker ytringsfriheten og styrker arbeidsgivers makt over den ansatte. Dette kan verken fagforeninger eller politiske partier som hevder de står på arbeidernes side akseptere.
Løsarbeid svekker fagforeningene, svekker den ansattes forhold til arbeidsplassen, og dermed også fagligheten. Det svekker den ansattes lønn og andre opparbeidede rettigheter nedfelt i tariffavtalen, blant annet når det gjelder rettigheter i forbindelse med sykefravær og pensjon. Det skaper også lite forutsigbarhet for den enkelte arbeidstaker, som vil ha problemer med å få lån til kjøp av bolig, og de vil også ha en usikker framtid økonomisk. Det må derfor bli et viktig krav overfor en rødgrønn allianse å arbeide for å bli kvitt det kommunale løsarbeidersystemet.
Hege Bae Nyholt, førstekandidat for Rødt i Sør-Trøndelag
Johnny Johansen, Rødt Røros
Rainer Svartrapmo, distriktsleder Rødt Trøndelag
Uavhengig fylkestingsrepresentant Bjørn Salvesen, skriver i en Interpellasjon til fylkestinget at AtB vil innføre en praksis, som er ren trakassering av busspassasjerer. AtB har i følge Salvesen bestemt at passasjeren som vil på do, må gå fram til sjåføren og si ifra at de har et nødvendig ærend. Sjåføren skal da prøve å finne en egnet plass å stoppe der bussen ikke er til hinder for den øvrige trafikken. Først når bussen har stanset, kan døra til toalettet åpnes og passasjeren kan gå inn. Bussen må så stå i ro til passasjeren er ferdig.
Dette kommer etter at AtB tidligere foreslo å fjerne toalettene på noen langdistanseruter, blant annet Røros – Trondheim.
– Det satte Trøndelag Fylkesting en stopper for. Så la de opp til bussbytte på Støren på ruta Røros-Trondheim. Dette tok jeg opp på forrige fylkesting, håper signalene som ble gitt var tydelige nok til å få stoppet det. Men nå slår de til igjen med å foreslå at bussen må -stoppe- når folk skal på bussens toalett. Det trigget til nok et innspill på neste ukes fylkesting, skriver Salvesen i en mail til Rørosnytt. Vi gjengir Interpellasjonen i sin helhet:
Interpellasjon fra Bjørn Salvesen til Fylkestinget 28. april:
AtB har nå internt bestemt at hvis passasjerer skal på toalettet, som de jo i utgangspunktet ønsket fjernet helt på langdistanserutene, må de gå fram til sjåføren og si ifra at de har et nødvendig ærend. Sjåføren skal da prøve å finne en egnet plass å stoppe der bussen ikke er til hinder for den øvrige trafikken. Først når bussen har stanset, kan døra til toalettet åpnes og passasjeren kan gå inn. Bussen må så stå i ro til passasjeren er ferdig.
Dette er ren trakassering av busspassasjerer.
Hvor ofte toalettet blir brukt på bussene kan variere en del, men hvis bussen må stoppe og stå i ro hver gang det brukes kan det bli store forsinkelser på AtB sine avganger. Reisen mellom Røros og Trondheim tar i dag ca. 3 timer og mange har kanskje reist et stykke før de setter seg på bussen og da kan det være greit at bussen har et toalett som kan brukes. AtB har mange passasjerer som reiser til St.Olav`s hospital, og de kan av forskjellige årsaker være nødt til å bruke toalettet. Noen voksne og særlig barn kan bli syke av å reise med buss. Et nylig eksempel er et barn som ble uvel og kvalm og måtte sitte på toalettet i lang tid. Hvordan vil det sosiale presset bli hvis bussen må stå i ro? Andre passasjerer skal kanskje rekke timer eller avtaler dit de skal reise. Med dette vet man aldri om rutetider blir mulig å holde.
Det finnes såvidt undertegnede vet ingen lov eller hjemmel om å forby å bruke toalettet i busser selv om bussene er i bevegelse. Sjåførene ser på sitt display når døra til toalettet blir bruk, og tar da selvfølgelig hensyn til dette og kjører forsiktig.
Årlig kjøres det millioner av kilometer med busser i rutekjøring og turkjøring uten at det til undertegnedes kunnskap har vært registrert alvorlige ulykker de siste tiår i den aktuelle forbindelse. Myndighetene har heller ingen planer om å innføre et slikt forbud.
Forslag til vedtak:
Toalettene på AtB kan brukes mens bussen kjører. Sjåføren må ta tilbørlig hensyn i henhold til nasjonal lovgivning.
Bjørn Salvesen (uavhengig)
Trøndelag Fylkesting
I torsdagens planutvalgsmøte skal man drøfte hvilke infrastrukturtiltak man skal prioritere for å få til den byutviklingen som man ønsker. Dette skjer som en følge av ny kommunedelplan for Røros bergstad.
– Gjennom kommunedelplan for Røros bergstad står kommunen ovenfor store infrastrukturtiltak for å få til en rettet byutvikling. Avhengig av hvilke strategiske valg som fattes gjennom planarbeidet, vil tiltakene ha økonomiske konsekvenser også for kommunen i ulik form. Utvikling av områdene sør for jernbanen særlig, men også tiltak som gang og sykkelveier og øvrig infrastruktur vil gjøre seg synlig i budsjett. Utvalg for plansaker skal drøfte prioriteringer av dette, sier kommuneplanlegger Ingunn Holøymoen i sakspapirene til møtet.
Ut fra det Rørosnytt kjenner til vil også samarbeidsklimaet med Bane Nor stå på agendaen i møtet sammen med trafikkforholdene i sentrum.
Så snart det er snakk om endringer og utbygging i nærheten av jernbanelinja så er Bane Nor snare med å komme med innsigelser. Det gjør at planleggingen av tiltak sør for jernbanelinja ekstra vanskelig.
Disse innsigelsene kan fordyre de ønskede tiltakene på en slik måte at de ikke i realiteten kan gjennomføres. For å få en løsning på dette er det viktig at man er klar på hva som er viktig å få gjennomført fra politisk hold før man går videre i prosessen.
Pressemelding fra Sametinget:
Sametingsrådet oppnevnte i 2019 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å komme med forlag om hvordan samisk tradisjonell kunnskap kan ivaretas og utvikles.
Arbeidsgruppen har bestått av representanter for samiske institusjoner som arbeider med árbediehtu.
– Tradisjonell kunnskap er grunnlaget for vår kultur, og nå er det på tide at Sametinget setter inn ressurser på å videreføre denne kunnskapen. I vår rapport “Máttuid árbi boahtteáigái” kommer vi med konkrete forslag for hvordan det samiske samfunnet og Sametinget skal løse dagens utfordringer med å bevare tradisjonell kunnskap for fremtidige generasjoner, sier leder i arbeidsgruppen Anne May Olli.
Arbeidsgruppen har i forbindelse med sitt arbeid hatt møter med institusjoner og aktører i hele det samiske området og kommet til konklusjonen at tradisjonell kunnskap er viktig for lokal identitet og at forankringen av kunnskapen lokalt er svært viktig både for følelser og tilhørighet.
– Vi ønsker å understreke at tradisjonell kunnskap er lokal kunnskap som hører til i områdene den utøves. Vi har i vårt forslag tatt hensyn til dette når vi foreslår at nåværende lokale institusjoner og andre aktører som arbeider med tradisjonell kunnskap, skal gis mulighet til å samarbeide mer for å utvikle seg faglig i ulike nettverk. I tillegg foreslår vi etableringen av ett eget fagorgan, Sámi árbemáhttogáldu som blant annet skal være et bindeledd og ressurssenter for samarbeidet mellom lokale aktører, sier Olli.
Arbeidsgruppen foreslår i sin rapport at Sametinget i årene som kommer må prioritere samisk tradisjonell kunnskap i betydelig større grad enn tilfelle er i dag.
Sametingsråd Hans Ole Eira som har mottatt rapporten fra arbeidsgruppen, sier at forslagene i rapporten ser spennende ut.
– Sametingsrådet har bestilt denne rapporten fra fagpersoner med mye kunnskap innen feltet, og ser frem til å lese de faglig begrunnede forslagene arbeidsgruppen har kommet med. Arbeidsgruppen har jobbet utfra mandatet vi har gitt dem og svart på våre utfordringer. Tradisjonell kunnskap er veldig viktig for samisk kultur og dette arbeidet peker på hvordan vi skal ta denne kunnskapen med oss inn i fremtiden. Det neste steget fra sametingsrådets side er nå vurdere om vi skal bringer hele dette forslaget eller deler av forslaget som en egen sak til Sametingets plenum, sier Eira.
Les rapporten Máttuid árbi boahtteáigái: https://sametinget.no/_f/p1/i50da2bc0-d0d1-4dc9-b3b9-3e3efaf0cebd/mattuid-arbi-boahtteaigai.pdf