De siste dagene har lange godstog passert Røros. Rørosbanen ble tatt i bruk, for å få unna gods før togtrafikken på strekningene Oslo lufthavn-Lillehammer på Gardermobanen/Dovrebanen og Hamar-Løten på Rørosbanen ble stoppet mens det jobbes på og ved sporene. Når togtrafikken kommer i gang igjen onsdag 21. april, vil godstogene igjen rulle på Dovrebanen.
Vedlikeholdsarbeidet som utføres nå, påvirker også persontrafikken på sørlige deler av Rørosbanen. Det kjøres buss for tog i begge retninger mellom Hamar og Elverum/Løten, fra og med den 17. april til og med den 20. april. Togene går som vanlig mellom Løten og Trondheim S.
Samtidig er Nasjonal transportplan under behandling på Stortinget, og der er en tidligere foreslått nysatsing på godstrafikk på Rørosbanen, tatt ut i Regjeringens forslag. Jernbaneforum for Rørosbanen og Solørbanen, med leder Isak V. Busch i spissen kjemper for å få denne satsingen inn igjen på planen. Dette dreier seg ikke først og fremst om et ønske om mange lange tunge godstog gjennom Bergstaden. Det handler kanskje om Rørosbanens eksistens.
Skal det komme en elektrifisering av Rørosbanen, må det være også for å transportere gods. Ellers går ikke det økonomiske regnestykket opp. Uten elektrifisering, vil nedleggelse av Rørosbanen kunne være et spørsmål om tid. Etter at Covid 19 er kjempet ned, kommer det trolig også et viktig «slag» for Rørosbanen. Under pandemien er antall togavganger redusert betraktelig.
- Tog 413 Røros-Trondheim S med avgang kl. 07:02 er innstilt lørdager
- Tog 417 Røros-Trondheim S med avgang kl. 16:30 er innstilt lørdager
- Tog 418 Trondheim S-Røros med avgang kl. 20:43 er innstilt søndager
Dette er gjort som et midlertidig tiltak fram til og med 31. mai. Det foreligger imidlertid ingen garanti, for at rutene blir gjeninnført etter det. Rørosbanen tåler ikke store reduksjoner i passasjertrafikken før banens eksistens er alvorlig truet.
Rørosbanen er 382 kilometer lang og går fra Hamar gjennom Østerdalen og over Røros til Støren. Banen er knyttet sammen med Dovrebanen på Hamar og Støren og med Solørbanen på Elverum. Rørosbanen har for en stor del en gunstig trasé og en betydelig lavere fjellovergang enn Dovrebanen. Å kjøre godstrafikken over Dovre betyr langt større energiforbruk. Det som gjør at Dovrebanen likevel foretrekkes, er at den er elektrifisert, mens Rørosbanen trafikkeres av fosiltog.
Da Norge skulle få jernbane, valgte man å bygge Rørosbanen først. Det skjedde i 1877. Godstrafikk knyttet til gruvedriften var et element, og det var der det var best egnet for å bygge jernbane. Da Dovrebanen kom 45 år senere, fikk den status som nybanen, og siden da har Dovrebanen hatt høyest prioritet. Slik har det vært i 100 år, når Dovrebanen feirer jubileum i høst. Dette kan også være en grunn til motstand mot elektrifisering av Rørosbanen. Blir Rørosbanen modernisert, vil «nybanen» ha alle fordeler. Den vil både være nyest og ha den best egnede traseen.
En joker i dette spillet er en høyhastighetsbane nord-sør. Kommer den, blir det for det meste langs Rørosbanen, men den vil ikke gå innom Røros…….
