Det har kommet sterke reaksjoner fra mange på at det offentlige kutter støtten til Drive for Life. Rørosnytt har vært i kontakt med foreldre til ungdommer, som har fått god hjelp av organisasjonens arbeid. Nå kjemper Dan Folde på Glåmos for å beholde tilbudet, som han har engasjert seg for, blant annet gjennom arrangementer i Dan-Town på Glåmos.
– Det er ikke for egen del jeg reagerer på dette. Jeg er en voksen mann, og klarer meg fint, men dette tilbudet er svært viktig for mange ungdommer. I Drive for Life, blir ungdommer sett, og får viktig sosial trening. Jeg klarer egentlig ikke å sette meg inn i hvordan penger fordeles. Blir bevilgningene borte mister ungdommer et tilbud som er vanvittig viktig. I denne organisasjoner føler deltakerne mestring og vokser på å være med. Dersom ungdommene faller utenfor, koster det samfunnet mange millioner kroner og resultatet er et ødelagt liv. Det Drive for Life koster er småpenger i denne sammenhengen, sier Dan Folde til Rørosnytt.
Drive for life er et tilpasset fritids- og aktivitetstilbud for barn og unge med mekking og motorsport som interessevekker. Drive for life er et tilpasset fritids- og aktivitetstilbud for barn og unge som har vansker med å nyttegjøre seg av, eller ikke passer helt inn i eksisterende fritidstilbud. Organisasjonen benytter action, motorsport og mekking som interessevekker for å skape lyst på livet, og for å gi barn og unge inspirasjon, motivasjon og mot.
Det er etablert klubber over hele landet, og de har begynt på komme også ellers i Norden. Klubbplassene tildeles i samarbeid med det offentlige velferdssystemet.
Mandag 12.april var første episode av podkasten Revy-Revyen på «lufta». Bak mikrofonene finner vi Hroar Wold Nordhaug og Finn O. Fosmo i Uventa Underholdning.
De to har mange spennende gjester med seg, når de lager podkast om nettopp det å lage revy.
-Nå er det mange som har og skal lage revy, og vi har skjønt at alle gjør det på sin måte, men at alle er interessert i å høre hvordan andre gjør og tenker, sier Hroar Wold Nordhaug. Han har flere revyer på samvittigheten, men har i de senere årene drevet mest med Stand Up.
-Der er det jo mange likheter med revyen, men også mange ulikheter. Noen av de snakker vi om i podkasten, sier han.
-Sannsynligvis er dette den første podkasten i landet om å lage revy og det er jo naturlig å lage denne her i Trøndelag. Her, innerst i Strindfjorden, er revykompetansen enorm og kvaliteten på det som gjøres er stor. Vi har gjester fra Lånkerevyen, Skatvalsrevyen, Hommelvikrevyen for å nevne noen, forteller Finn O. Fosmo.
Fra ide til tekst – fra scene til sal
Kjente revyprofiler som Rakel Sivertsen, Terje Stamnes og Anne Berit Sivertsen tar opp temaet fra ide til tekst.
-Det er spennende å høre hvor forskjellig man kan jobbe, men samtidig hvor likt vi som driver med revy tenker, sier Finn O. Fosmo. Han har snart 40 års erfaring som revyaktør, og har både skrevet og stått på scenen i en endeløs rekke revyer.
-Det som har slått meg mens vi har jobbet med dette er den gleden hver enkelt utstråler når vi snakker om å lage revy. Det er udelt positivt og uselvisk. Et skikkelig miljø for de som vil ha det trivelig og bra i hobbyen sin.
Mange tema
I podkasten «Revy-Revyen» belyses mange tema. De ulike tekstformene vise, sketsj og monolog er selvfølgelig, men også regi, orkester, lys og lyd skal på bordet.
-En revyproduksjon er mangfoldig og omfattende. Det er mye man kan klare seg uten, men også mye som må være på plass. Det snakker vi med flere om, sier Hroar Wold Nordhaug.
-Ja og så tar vi opp; hva er revy? Det er et svært spørsmål, sier Finn O. Fosmo.
Revy i sikte
De to herrene bak podkasten stopper ikke med å snakke til publikum gjennom podkast. De skal også lage revy for et fysisk publikum.
-Ja det er jo ofte slik, at når kreativiteten får fritt spillerom, kan det merkeligste skje. Så vi planlegger revy, men har ikke landa hvor, når og hvordan ennå, annet enn at Hroar og jeg skal på scenen, sier Finn.
Alle planene er ikke landet ennå, men de tar sikte på å lage revy, samtidig som de lager podkast.
-Ja vi har satt mål av oss til å sette opp en egen revy, ett eller annet sted i en eller annen form. Ideer og innspill som vi får underveis skal vi ta med oss og når vi kommer litt ut i episodene skulle det ikke forundre meg at vi byr på noen halvferdige utkast av revynummer også, sier Hroar.
Men først slippes altså Revy-Revyen som podkast i ukene som kommer. Den er tilgjengelig på en rekke plattformer som Apple-podcast, Breaker, Google Podcasts, Pocket Casts, RadioPublic og Spotify.
Du kan gå inn på vedlagte lenker for å høre, følge og abonnere på Revy-Revyen:
Norge har verken de beste veiene eller den nyeste bilparken i Europa. Hvorfor er Norge best på trafikksikkerhet da, Bård Hoksrud?
Norge er for femte år på rad det landet i Europa med færrest omkomne i trafikken målt i forhold til folketall. Ifølge FrP – som nå vil fjerne prikkbelastningen – handler det om bedre bilpark og bedre veier, men stemmer det egentlig?
FrP vil fjerne prikkbelastningen ved brudd på trafikkreglene fordi de mener det er dobbelt straff å både få bøter og prikker. Straffen er for streng, for alle kan gjøre feil, sier Bård Hoksrud på Dagsnytt 18 den 6. april, som også argumenterer med at flere bryter fartsgrensene nå enn tidligere.
Men stemmer dette? Over tid har antallet som bryter fartsgrensene gått ned. Andelen bilførere som overholder fartsgrensen var 62,1 % i 2019. I 2006 var den 45,6 %. At stadig færre omkommer i trafikkulykker viser også at flere følger trafikkreglene.
En rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) fra 2017 viser at prikkordningen fungerer slik den er tenkt, nemlig påvirke bilførere til å holde fartsgrensene stadig oftere, legge vekk mobilen når de kjører og sikre barna sine ordentlig. Reglene er der for en grunn. Når straffen og risikoen for å bli tatt er der, har vi en tendens til å oppføre oss bedre og mer kontrollert enn om det er «fritt fram».
En nyere rapport fra 2020 viser at skaderisikoen for ungdommer har gått ned 40 prosent på 5 år – og at prikkbelastningen er en viktig årsak. Prikkbelastningssystemet som er spesielt strengt for unge førere, har dokumentert effekt, sier TØI.
Et annet viktig argument for å beholde prikksystemet, er at det luker ut potensielt farlige sjåfører, de som gjentar lovbrudd over tid, fra veien. Bøter gjør ikke det på samme måte.
Argumentasjonen fra FrP er at fordi vi har bedre veier enn tidligere og bedre biler, så vil det uansett bli færre ulykker. Men det stemmer heller ikke. Norges bilpark er i gjennomsnitt 10,8 år og det er over 2 år eldre enn for eksempel Storbritannia som har 29 omkomne per million innbyggere. Til sammenligning har Norge 17,2 omkomne per million. Du skal ikke reise langt for å se at både Sverige, Danmark og Tyskland har bedre veier enn vi har. Vi er enige med FrP om at veiene må bli bedre, men hvorfor endre på andre tiltak som faktisk forebygger ulykker? Det er kombinasjonen av tiltak som gir effekt.
Så det store spørsmålet til Hoksrud og co blir: Når vi verken er best på nye biler eller høy veistandard, hvorfor er vi da best på trafikksikkerhet? Jo, svaret er tiltak som påvirker folks holdninger og handlinger. Folks adferd i trafikken. Og det som påvirker folks adferd, er opplæring i skoler og barnehager, det er fakta og kunnskap, det er kontroller og ikke minst, det er regler som det får konsekvenser å bryte.
Eksempler på tiltak som har vært viktige for at stadig færre omkommer i trafikken i Norge er at vi har verdens beste trafikkpoliti – som FrP vil legge ned. Vi ser gode, dokumenterte effekter ved bruk av streknings-ATK (gjennomsnitts-fartsmålere) – som FrP ikke synes vi skal bruke. Vi har relativt lave fartsgrenser – som FrP vil heve. Vi har prikksystem som gjør at færre unge omkommer i trafikken – igjen er FrP på banen for å fjerne noe som virker.
Bedre veier er viktig, det samme er nyere kjøretøy. Men trafikantene har fortsatt det viktigste ansvaret. Min frihet til å kjøre fortere enn hva som er trafikksikkert for meg selv og andre, kan bli andres ufrihet så fort ulykken rammer. Hvilken frihet er det?
Kronikk av av Kommunaldirektør Mari Mogstad og plankoordinator Tor Sæther
Kommunene er satt til å løse mange viktige oppgaver for innbyggere og næringsliv. Oppgaver de i all hovedsak løser på en god måte. Kommunene er også, det som på fagspråket kalles, planmyndighet.
Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven bidrar kommunene til gode og trygge lokalsamfunn – som igjen sikrer at kommunene er godt rustet til å møte de ulike utfordringene som ligger frem i tid. Faktisk er all kommunal virksomhet avhengig av gode planer.
Planlegging som verktøy
Planlegging skal sikre medvirkning, demokrati og medbestemmelse for innbyggere, næringsliv og interesseorganisasjoner. Gjennom planlegging «bygger kommunene landet», og de prioriterer retninger – til det beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner.
Gjennom kommunal planlegging skal det blant annet legges særskilt vekt på hensynet til barn og unge, men også sikre tilgjengelighet for alle i det fysiske miljøet vi ferdes i.
Formålet med kommunal planlegging er å bidra til bærekraftig utvikling – med konkretiserte valg og vedtak om bruk og vern av kommunens ressurser. Planlegging skjer både på overordnet nivå og på detaljnivå.
Kommunalt selvstyre
I Norge står det kommunale selvstyret sterkt og kommunene har ansvaret for å ivareta mange ulike hensyn i sitt planarbeid – også viktige nasjonale- og regionale hensyn skal legges til grunn når kommunen planlegger.
Statsforvalteren har mange ulike oppgaver, og en av dem er nettopp å ivareta nasjonale og viktige regionale hensyn i planarbeidet. F.eks. passer vår landbruksavdeling på jordvernet, mens vår klima- og miljøavdeling er opptatt av naturmangfoldet.
Når kommunene sender planforslag på høring til statlige myndigheter, som Statsforvalteren, så er det mange ulike interesser som berøres. Statsforvalteren er en av flere statlige sektorer som har ett eller annet å bidra med, og som kan ha meninger om planene.
Storting og regjering har gitt mange føringer for hvordan kommunale planer skal vurderes. I tillegg til statlige faglige hensyn, skal det også foretas avveininger i forhold til kommunalt selvstyre.
Om de kommunale planene ikke er i tråd med nasjonale, eller viktige regionale hensyn, kan det fra tid til annen skje at det blir lagt ned en innsigelse til planen. Noen kan oppleve dette som en overstyring av kommunalt selvstyre, men om det skjer så er det fordi den som legger ned innsigelsen vurderer at planen bryter med interesser de er satt til å forvalte. For eksempel om en kommune åpner opp for bygging i et område med leirmasser, eller åpner for bygging «midt i en kornåker».
Noen kan gå imot planene
En innsigelse innebærer at kommunen ikke kan vedta sin egen plan før det er blitt enighet mellom kommunen og den myndigheten som har fremmet innsigelsen. Dette er en øvelse som kan være krevende, men som er avgjørende for at de kommunale planprosessene skal gi et best mulig resultat for innbyggerne i fylket.
De aller fleste innsigelsene løses i prosess mellom kommunen og statlige organer, som f.eks. Statsforvalteren. Faktisk er det i kun fire prosent av sakene man ikke bli enig.
Disse sakene blir forsøkt løst gjennom mekling. Da møtes partene for å se om det er muligheter for å komme til en løsning, og den som mekler er stasforvalteren. I de aller fleste tilfellene finner man løsninger som alle partene kan leve med, og planen blir dermed vedtatt.
I de svært få tilfellene hvor man ikke kommer til enighet, blir planene sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig avgjørelse.
Det meste løses lokalt
For Trøndelag handler dette om i underkant av to prosent av alle planen som blir utarbeidet årlig. Oppsummert så betyr dette at vi lokalt i Trøndelag løser det aller meste lokalt, men av og til så må prinsipielle forhold avgjøres på departementsnivå.
Statsforvalteren har mange ulike hatter når det kommer til kommunal planlegging, men vårt hovedfokus er å være en støttespiller slik at kommunene i Trøndelag legger gode planer for å møte sine fremtidige utfordringer på best mulig måte.
Dette er ett av våre bidrag for at Trøndelag skal være et godt sted å bo, vokse og virke – for alle.
I dag er Rørosnytt på lufta med lunsjradio på Radio Trøndelag fra klokka 10 – 13. I sendinga i dag er det innslag med Tore O. Sandvik, Grete Ingeborg Nykkelmo, Christian Elgaaen, Siri Gellein, Gisle Uren, Lise Krokan Kverneng, Hege Rooth Olbergsveen, Emil Borgersen og Hilde Danielsen. Nattens og morgenens begivenheter avgjør om det kommer til flere, og hvem det blir.
Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Rørosnytt og Radio Trøndelag, og lunsjradio hver tirsdag og torsdag er en del av dette samarbeidet. I lunsjradioen blir det innslag fra hele Trøndelag, og sendinga kan høres på DAB. Det er også mulig å lytte på nett på https://www.radiotrondelag.no.
– Det blir en fyldig sending med mye variert innhold. Grete Ingeborg Nykkelmo er en av få som er verdensmester i to grener. Hun tok gull på 20-kilometeren og tre andre medaljer under ski-VM i Seefeld i 1985 og gull på sprinten og sølv i to andre øvelser under VM i skiskyting i Lahti i 1991. I dag skal hun snakke om et helt annet mesterskap, der 14 trønderske lag kjemper om gull, sier programleder Tore Østby
