Respons- og beredskapssenter

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

I budsjettet for 2021 som er vedtatt av kommunestyret i november 2020 er det satt av investeringsmidler til realisering av et Respons- og beredskapssenter. Dette er noe som er veldig viktig i mange sammenhenger. Innholdet i bygget og ikke minst de som jobber der, trygger oss i lokalsamfunnet. I tillegg er det tenkt etablert en del funksjoner og tjenester som skal heve kvaliteten på driften av Øverhagaen Bo- og velferdssenter og hjemmetjenesten, og samtidig gjør den mer effektiv. 

I mange år har det blitt snakket om realisering av respons- og beredskapssenteret. Av ulike årsaker ble det forsinkelse på forsinkelse på tross av at kommunen over lang tid har vært kjent med påleggene fra Arbeidstilsynet på eksisterende bygg når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet. Det kommer da vel ikke som en overraskelse at etter flere utsettelser og dispensasjoner Arbeidstilsynet nå har varslet mulig tvangsmulkt.

Da nytt respons- og beredskapssenteret ble debattert i budsjettsammenheng, fikk vi vite at entreprenøren med vinnende anbudet var valgt og at samhandlingsfasen for å finne gode tekniske løsninger skulle settes i gang umiddelbart etter budsjettvedtaket i november 2020. Formannskapet skulle få en orientering om utseende og innholdet av bygget i månedsskiftet januar-februar. Dessverre har dette ikke skjedd, noe som har ført til at vi lokalpolitikere verken har sett eller hørt hva bygget faktisk skal fylles med. 

Er det kun funksjoner og tjenester som er lovpålagt som får plass der, eller er det funksjoner og tjenester som Røros kommunen strengt tatt ikke trenger lenger? Jeg tenker da for eksempel på kommunen sitt eget bilverksted, skal det reetableres i nybygget? Og til hvilken pris i så fall? Behovet for et slikt verksted er kanskje ikke lenger tilstede siden flere og flere biler leases i kommunen. 

Det jeg er redd for er at vi lokalpolitikere vil bli satt ut av spill i denne saken.  Orienteringen har latt vente på seg og samtidig nærmere det seg Arbeidstilsynets frist. Sannsynligvis vil det føre til at vårt politiske handlingsrom blir betydelig innskrenket. Noe som virkelig bekymrer meg! Særlig når jeg vet at vår politiske møtekalender bydde på mange muligheter for både orientering og debatt. Men dessverre ble det heller valgt å avlyse et arbeidsmøtet i planutvalget/formannskap 4. februar på grunn av at behovet ikke fantes for et slikt møte. 

Er det bare jeg som ikke forstår dette?

+ 203 er ferdig vaksinert i Røros

Det kan ut fra pandemiens forløp se ut til at Rørosbefolkningen har vært naturlig vaksinert, men det er et stykke frem til alle har fått vaksine. Så langt har 398 personer fått sin første dose, og 203 har fått begge dosene de skal ha, for å være beskyttet. Kommunen lover at alle som takker ja til vaksine, skal få to doser.

Det betyr at 6,7% av befolkningen på Røros har fått sin første dose, og at 3,5% er ferdig vaksinert. Det er bare personer over 18 år, som får vaksine etter den planen som foreligger nå. Det betyr at Røros nå ligger litt foran landsgjennomsnittet. 3,05 % av innbyggerne i Norge er ferdig vaksinert.

Det er en del usikkerhet knyttet til hvor fort vaksineringen vil gå. De pågår også en drakamp mellom geografiske områder. Sterke krefter jobber for raskere vaksinering i områder med mye smitte. Det vil, slik det ser ut nå, føre til at Røros sakker akterut i køen. Her er folkehelseinstituttets nøkterne vurdering av hvor fort vaksineringen vil gå.

+ Eiendomsoverdragelsene på Røros i februar

Her kan du se alle eiendomsoverdragelsene som skjedde på Røros i februar. Zoom inn på de eiendommene du er interessert i og se prisen huset ble solgt for og hvem som kjøpte.

Kilde: Norkart

——————————
Omsetninger for Røros kommune:
——————————

Sundveien 8 (Gnr 133, bnr 280) er solgt for kr 6.250.000 fra Frode Hermo og Tore Hermo til Røros Kommune (01.02.2021)

Skiferliveien 12 (Gnr 150, bnr 35) er solgt for kr 1.450.000 fra Geir Håkon Reitan og Laila Myren Andrewes til Klemet Steen (01.02.2021)

Gjetbergsvollveien 38 (Gnr 132, bnr 1481) er solgt for kr 1.830.000 fra Solfrid Marit Guldberg til Hallstein Bøgseth og Nina Guldberg Bøgseth (01.02.2021)

Gammelveien 9 (Gnr 19, bnr 21) er overdratt for kr 325.000 fra Bahati Lusambo Serge og Nathalie Obwira Ntakwinja til Bagawanti Esti Suyoto og Dariusz Stanislaw Babik (01.02.2021)

Andel av Dalsveien 29 A (Gnr 138, bnr 33) er solgt for kr 882.500 fra Anders Stengaard Reppe til Marcus Solemsløkk Helgemo (01.02.2021)

Rygjellan 20 (Gnr 1, bnr 11) er solgt for kr 260.000 fra Nina Sjøbakk og Tormod Sjøbakk til Sivertsen A Holding As (02.02.2021)

Svarttjønnveien 84 (Gnr 10, bnr 7) er overdratt fra Trude Sofie Haave til Bjørn-Inge M Haave og Hildegard Haave (02.02.2021)

Reksterveien 15 (Gnr 59, bnr 106) er solgt for kr 1.830.000 fra Ivar Dahlen til Henok Mebrahtu Tewelde (03.02.2021)

Brekkmoen 52 (Gnr 100, bnr 11) er overdratt fra Olav Ridal til Odd Guttorm Ridal (03.02.2021)

Brekkmoen 52 (Gnr 100, bnr 11) er solgt for kr 250.000 fra Odd Guttorm Ridal til Cecilie F D Lifjell (03.02.2021)

Andel av Langegga 86 (Gnr 138, bnr 77) er overdratt fra Eli Wahl Solbakken til Olav Solbakken (03.02.2021)

Kølbrennarveien 11 (Gnr 401, bnr 31) er solgt for kr 662.000 fra Røros Tomteselskap As til Tømmermester Arnfinn Sorken As (04.02.2021)

Stormoveien 61 (Gnr 133, bnr 261) er solgt for kr 2.375.000 fra Ruth Kolstad til John T Hedmark-Holm og Rene Hedmark-Holm (04.02.2021)

Brekkmoen 27 (Gnr 100, bnr 26) er solgt for kr 1.380.000 fra Bengt Nordfjell til Sondre Prøsch (04.02.2021)

Rørosgårdveien 725 (Gnr 24, bnr 5) er overdratt fra Åge Ødegård til Ove Ødegård og Rune Ødegård (04.02.2021)

Gubbstenveien 7 (Gnr 59, bnr 52) er solgt for kr 3.150.000 fra Maren Berg til Erlend Ytterhaug Ryen og Wenche Svendsen (04.02.2021)

Gruvveien 610 (Gnr 141, bnr 9) er solgt for kr 740.000 fra Ellen Sundt til Elena Maria Dalen og Rolf Inge Dalen (04.02.2021)

Andel av Gubbstenveien 7 (Gnr 59, bnr 52) er overdratt fra Johan Berg til Maren Berg (04.02.2021)

Andel av Sandnesodden 35 (Gnr 68, bnr 40) er overdratt fra Lars Aunet til Charlotte Linn Aunet (05.02.2021)

Orvranda 57 (Gnr 31, bnr 69) er solgt for kr 280.000 fra Harald Gullikstad til Anita Bremseth og Robert Moe (09.02.2021)

Storvolltjønnveien 45 (Gnr 96, bnr 76) er solgt for kr 125.000 fra Anne Mari Estensen til Kjersti Skogaas og Stig Borchgrevink Kirkhus (09.02.2021)

Havsjøveien 107 (Gnr 132, bnr 883) er solgt for kr 1.700.000 fra Alexander Moen Afont og Daniel Moen Afont til Arnt Harry Moen og Eirin Venes Moen (12.02.2021)
Salget omfatter også Gnr 132, bnr 932

Paddhølveien 26 (Gnr 68, bnr 67) er overdratt fra Bjørg Siri Sandnes til Bjørg Sandnes og Preben Andersen (12.02.2021)

Havsjøveien 107 (Gnr 132, bnr 883) er overdratt fra Gunn Sissel Moen til Alexander Moen Afont og Daniel Moen Afont (12.02.2021)
Overdragelsen omfatter også Gnr 132, bnr 932

Tovhaugen 55 (Gnr 132, bnr 305, fnr 12) er solgt for kr 1.770.000 fra Torstein Fjelldal til Berit Støre Pettersen og Walther Pettersen (17.02.2021)

Sjåfram 40 (Gnr 132, bnr 479) er overdratt fra Laila Ranveig Svensson til Lena Grønstad (17.02.2021)

Fjellsjøliveien 350 (Gnr 38, bnr 13) er overdratt fra Gustaf Engzelius til Anne E Engzelius Lunde og Margrete Engzelius (18.02.2021)

Andel av Rørosgårdveien 681 (Gnr 25, bnr 7) er overdratt fra Anders Bendiksvoll til Else M Bendiksvoll og Katrine Bascheck (18.02.2021)

Andel av Fjellsjøliveien 350 (Gnr 38, bnr 13) er overdratt for kr 187.500 fra Anne E Engzelius Lunde til Magnus Lunde (18.02.2021)

Andel av Fjellsjøliveien 350 (Gnr 38, bnr 13) er overdratt for kr 62.500 fra Margrete Engzelius til Magnus Lunde (18.02.2021)

Andel av Kjerkgata 25 (Gnr 160, bnr 68) er solgt for kr 3.000.000 fra Arnfinn H Strømmevold til Mona Mobæk Strømmevold (19.02.2021)

Ruglsjølia 14 (Gnr 8, bnr 17) er overdratt fra Nils Inge Romslo til Signy Romslo (19.02.2021)
Overdragelsen omfatter også andel av Gnr 8, bnr 68
Overdragelsen omfatter også e.d. i Trondheim kommune

+ Fikk beviset på at kommunen er miljøsertifisert

Røros kommune fikk i dag utdelt bevisene på at alle virksomhetene i kommunen har blitt miljøsertifisert som Miljøfyrtårn. Kommunen er den første i landet som gjør dette samtidig med alle virksomhetene.

– Det er helt fantastisk at vi har kommet dit vi er i dag. Jeg er veldig imponert over alt arbeidet som er gjort ute i virksomhetene. De små stegene som vi gjør sammen er kjempeviktig for det totale bildet for klimaet lokalt, nasjonalt og også internasjonalt, sa kommunedirektør Kjersti Jensås under seremonien ved Hyttklokka som markerte at kommunen har blitt Miljøfyrtårnsertifisert.

Representanter for alle 25 virksomhetene i kommunen var til stede i dag og fikk utdelt bevis på at deres virksomhet har blitt sertifisert som Miljøfyrtårn. Det er to miljøfyrtårnansvarlige på hvert av kommunens bygg, som betyr at over 50 dedikerte personer har bidratt for å nå målet.

En del av de ansatte i kommunen som har bidratt til å nå målet om å bli sertifisert som Miljøfyrtårn. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Å bli miljøsertifisert var et av de viktigste punktene i kommunens klima- og miljøplan som et enstemmig kommunestyre vedtok i 2018. Ordfører Isak Busch sa under talen ved Hyttklokka at det er en erkjennelse over at det som skjer internasjonalt også påvirker oss lokalt. 

– Det er en erkjennelse av at Røros er en del av en større verden. Klima-  og miljøspørsmålet har blitt løftet opp som en av de viktigste sakene internasjonalt, nasjonalt og nå også lokalt, sa Busch. 

Ordføreren trakk også frem det faktum at han ikke kunne huske når det var så lite snø på Røros i slutten av februar og at man ikke kan la tilfeldighetene styre utviklingen. 

– Jeg er ikke villig til å ta sjansen på at det er tilfeldigheter som gjør at verden blir slik den blir mens vi står og ser på. Derfor er det viktig at vi nå gjør grep, la han til.  

At Røros kommune som organisasjon nå er miljøsertifisert innebærer at alle virksomheter i kommunen er det og at kommunen tar et ansvar for å bli mer klima og miljøvennlig. Det innebærer blant annet elbiler i daglig drift,  innkjøp i mye større rettet mot miljøvennlige produkter og tjenester, sortering av avfall og andre miljøtiltak. Røros kommune er den første kommunen som har sertifisert alle virksomhetene samtidig. 

Eg tenkjer på kommunen min, eg tenkjer på deg støtt

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Mona Berger, Rolf Sturla Velde, Kjersti Tommelstad, og Mari-Anne Hoff.

Om det ikke har vært tydelig før, så har det i alle fall blitt tydelig under koronakrisa – det er kommunen som er folks sikkerhetsnett når hverdagen brått blir endra. Kommunen sikrer velferden til folk.

Kommunen har ansvar for skole, barnehage og SFO. Kommunen gir sosialhjelp til de som ikke har rettigheter på statlige ytelser. Kommunen sørger for boliger til vanskeligstilte og hjelper barnefamilier som har utfordringer. Det er kommunen som tar ansvar for personer som har rusa seg for lenge og for mye, og det er kommunen som gir mange eldre både bolig og pleie. Det er kommunen som sørger for god beredskap, spesielt i distriktene hvor statlige nødetater minsker sitt nærvær.

Kommunen støtter og stimulerer kulturliv, driver kulturskole, drifter idrettsanlegg og bibliotek. Kommunen tømmer søpla, brøyter gata og gir deg vann i springen. Det er også kommunen som ansetter de som jobber med dette og som hver dag står på med sin fagkompetanse for å gi alle innbyggerne i kommunen et best mulig tilbud. Alle norske kommuner har også en sentral rolle for å kutte klimagassutslipp.

Veksten i kommuneøkonomien har ikke holdt tritt med hverken kompleksiteten i oppgavene eller forventningene i befolkninga til hvordan oppgavene skal løses. Det er for eksempel stor enighet om at skole skal være gratis. Skal alle inkluderes i fellesskapet, betyr det at også SFO må være gratis. Der dette har blitt testa ut ser man den gode effekten det har. Alle barn blir med. Likevel er det i dag så godt som ingen kommuner som har økonomi til å gjennomføre dette fullt ut. Tvert imot melder en rekke kommuner at de kommer til å kutte i bemanning og tilbud for å tilpasse seg snevre økonomiske rammer.  

“Eg tenkjer på kommunen min, den fyller opp mitt sinn, om andre skulle svikta meg har eg kommunen min” lyder Jon Hjørneviks dikt. Denne sannheten er trua. Vi krever at det tas grep for å sikre velferden. Da må kommuneøkonomien styrkes.

Christian Elgaaen, varaordfører (SV), Røros – Mona Berger, varaordfører (SV), Trondheim – Rolf Sturla Velde, varaordfører (SV), Snåsa – Kjersti Tommelstad, varaordfører (SV), Namsos – Mari-Anne Hoff, varaordfører (SV), Leka.

+ Bestrider krav om konsesjon

Hytteeieren Torkel Schive, Trondheim mener Røros kommunes avslag på konsesjon, etter kjøp av hyttas naboeiendom må nulles ut. Han mener kjøpet ikke utløser krav om konsesjon, fordi eiendommen er bebygd. Det store spørsmålet i saken, er om de to løene som står på eiendommen er i god nok stand til å regnes som bebyggelse. Bebygd eiendom under odlingskrav eller 100 daa totalt er unntatt konsesjonsbehandling.

– Søknaden om konsesjon skulle derfor ikke vært behandlet, og vedtaket om avslag må derfor anses som en nullitet, heter det klagen.

I kommunens vedtak er dyrkajorda verdsatt til kr 8000 og skogen til kr 6500, til sammen kr 14 500. Anne arealutnyttelse er uaktuelt på grunn av plansituasjonen. De to løene har dermed en noe høyere verdi enn tomten forøvrig, og må i følge Schive, dermed anses som bebyggelse. Schive oppgir at han vil sette de to løene i stand.

Avslag på konsesjonssøknad ble gjort enstemmig, med to begrunnelser. Ervervet bidrar ikke til en driftsmessig god løsning som gir styrket næringsgrunnlag og bosetting, og ivaretar ikke hensynet til en helhetlig ressursforvaltning. Den avtalte prisen ble ikke ansett å være i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisvurdering. Dermed ble Schive pålagt å selge eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon, innen 2 måneder etter endelig vedtak.

Kommunedirektøren anbefaler at vedtaket opprettholdes. Kommunen holder på at eiendommen anses som ubebygd. Saken oversendes Statsforvalteren i Trøndelag for endelig avgjørelse om Formannskapet slutter seg til innstillingen i sitt møte torsdag.

Sakens kjerne er om denne løa og ei til, skal anses som bebyggelse.