Folk skal slippe å fryse og tenke på strømregningen.

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Nå som kuldegradene har festet sitt grep om landet vårt og Røros. Når gradestokken viser 30 minus og vell så det er det ikke bare kulda som svir. Det kan fort strømregningen din og min også gjøre når den ankommer i posten. 

I 2018 vedtok et flertall i stortinget og gå inn i ACER og EU sin tredje energipakke. Resultatet av det begynner vi nå og se konturene av. På mandag denne uken var bla strømprisen i Oslo på over 2 kr kWh time. Nå skal ikke jeg påstå at ACER er hele grunnen til høy strømpris. Det skyldes nok også lave temperaturer kombinert med lavere kraftproduksjon pga lite nedbør. Noe som fører til at da må vi importere mere strøm fra Europa.

Men hva er ACER og hva betyr det tenker du kanskje?

ACER er EUs eget energiunion og de har til formål og skape lik strømpris over hele Europa. Dette gjøres ved at lager et felles europeisk nett for både gass og strøm der nasjonale hensyn ikke skal vektlegges og hensyntas. Dermed vil Norge få Europeiske strømpriser.

 ACER har vi fått som et resultat av at vi er med i EØS. En avtale som jeg gjerne skulle sett hadde vært erstatte med en annen og mindre forpliktende avtale. En avtale der vi er forpliktet uten og ha noe påvirkningskraft er etter mitt skjønn en dårlig avtale.

Det som skiller Norge fra resten av Europa er at vi har hatt en lav strømpris sammenlignet med resten av Europa. Hvis vi sammenligner Norge med et land som Italia hadde Norge i 2020 en strømpris på 34,2 øre per kWh, mens Italia hadde 61,7 kWh øre. Det er en prisforskjell på 80%. Man trenger ikke å være synsk for å skjønne at det har en påvirkning på folks økonomi og strømregning.

Det som har vært en styrke ved Norge er at vi har bygget landet vårt og vår industri på Norsk kraftproduksjon og hatt kontroll over vår egen strømpris. Dette har gjort at vi kunne hatt en velfungerende og god industri og hatt mulighet til å ha vår egen pris på strøm. Ved å si ja til ACER og og EUs tredje energipakke har vi gitt avgitt suverenitet over energipolitikken vår til EU. Dessverre er ikke målet til EU at resten av Europa skal ned på norsk nivå når det gjelder strømpriser.

Så hva er så konsekvensen av skyhøye priser. Konsekvensen er at folk ikke har råd til og holde sin bolig varm i kulda og blir sittende og fryse. Ikke alle er like privilegerte at de har vedovn og kan holde boligen varm. Industrien blir lidende da det er mye kraftkrevende industri i Norge. Hjørnesteinsbedrifter i mange små lokalsamfunn som er prisgitt lave strømpriser for å kunne holde hjulene i gang.  Folk som sliter med å betale strømregningen sin. 

Senterpartiet var mot ACER og EUs tredje energipakke da det ble stemt igjennom i stortinget og vil fortsatt i fremtiden være skeptisk og i mot EU. Vi mener vi må bruke vår kraftproduksjon og styringen over vår egen energipolitikk til å beholde lave og forutsigbare strømpriser. Folk og industrien er helt avhengig av lave og forutsigbare strømpriser. Dette siste folk trenger nå etter permitteringer og bedrifter som har opplevd svikt i inntekter som følger av covid-19 er skyhøye strømpriser. Senterpartiet ønsker å kutte el-avgiften slik at vi fortsatt er sikret at vi har lav strømpris også når kulda er som på det verste. Vi vil også ha slutt på at det etableres flere utenlandskabler  som NorthConnect som har til formål og eksportere strøm ut av Norge. Strøm som vi kunne brukt til husholdninger og industri i Norge for å holdt strømprisene nede

Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti

+ Kjører Femundløp over hele Norge

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Premiere på TV-nyheter fra Rørosnytt

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Distriktspolitikk blir en het potet

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Alvorlige påstander om helsetjenestene

I kommunestyremøtet i kveld kom det kritikk mot kommunens medisinske tilbud til HDO-pasienter på Øverhagaen BHVS. Der ble det fremsatt det som ble karakterisert som alvorlige påstander av kommunedirektør Jensås om helsetjenestene i kommunen.

– Påstanden om at vi ikke har forsvarlige helsetjenester er en meget alvorlig påstand. Jeg har full tillit til de ansatte i helse- og omsorgstjenesten i Røros kommune. Det er vanskelig for meg når en politiker sitter på annen informasjon enn meg. Vi sitter i en prosjektgruppe nå på mandag som skal vurdere organiseringen av legetjenestene på sykehjemmet fremover. Jeg ber om ro nå til å fortsette det arbeidet. Vi har gode tjenester i Røros kommune. Hvis det er noen som mener de ikke får de tjenestene de har krav på så ber jeg om at de kommer med en klage slik at vi kan forholde oss til saken på en profesjonell måte, sa kommunedirekør Kjersti Jensås om kritikken fra Gjelsvik. 

Per Arne Gjelsvik (V) fremmet kritikken i en interpellasjon til kommunestyret som han la frem i kveld. 

– Jeg ser at dere har lagt frem interpellasjonen min under tittelen “Organisering av pleie”. Det stemmer ikke. Intensjonen min i denne interpellasjonen går ikke på pleien ved Øverhagaen BHVS. Det går på om det faglige medisinske tilbudet blir ivaretatt for HDO-pasientene og på at kriteriene for å bli tildelt en plass er helt like mellom to ulike pasientgrupper, sa Gjelsvik innledningsvis under sakens behandling. (Kommentar fra kommunedirektør Kjersti Jensås til dette via sms: Gjelsvik har sendt inn saken med den overskriften som står. Det er ikke vi som har funnet på den. Dokumentet heter «Organisering av pleie» og overskriften inne i dokumentet «Er det medisinske tilbudet… «).

Ordfører Busch pekte på i sitt svar til Gjelsvik at (Se egen sak) at man med et vedtak som fremmet gjennom interpellasjonen ville kunne sette en av de største organisatoriske endringene i kommunen i moderne tid på spill. Med det pekte Busch på omstillingen av helse- og omsorgstjenesten i kommunen for å møte de demografiske utfordringene ved at vi blir flere eldre i kommunen de neste årene. Busch sa også at interpellasjonen kunne oppfattes som en omkamp om store omstillingsprosesser som allerede har vært gjenstand for politisk debatt.

Gjelsvik i sin replikk sa at han ikke var fornøyd med svaret fra Busch og at det ikke var snakk om en omkamp. 

– Dette er ikke en omkamp. Det er en stadfesting av dagens situasjon. Det medisinske tilbudet for HDO-pasientene er ikke godt nok.  Den medisinske oppfølgingen er glemt og ansvaret flyter. Det er ikke et forsvarlig tilbud, sa Gjelsvik i det som måtte oppfattes som krass kritikk for kommunedirektør Jensås som sitter med det faktiske ansvaret i saken. 

Representanten Hilde Fjorden (Ap) som i likhet med Gjelsvik er lege understøttet deler av interpellasjonen under debatten.

– Jeg ser at det med kriteriene ikke er avklart. Jeg har ikke noe problem med å støtte en endring av forskriften. Forvaltningskontoret må ha klare retningslinjer for å kunne ta en beslutning, sa Fjorden i sitt innlegg. 

Frafalt forslagene til vedtak

Etter at ordfører Busch gjorde klart at han kom til å bestille en orientering fra kommunedirektør Jensås om tildelingskriteriene for sykehjems- og HDO-plasser ved Øverhagaen til neste kommunestyremøte, ble det fra Rob Veldhuis (H) etterspurt om man også kunne bli informert om hvordan det medisinske blir håndtert. Som en følge av disse innspillene trakk Gjelsvik forslagene til vedtak.

– Jeg føler at jeg har fått belyst saken på en god måte og man kan fremdeles gå videre med dette som en sak hvis det er nødvendig etter orienteringen på neste kommunestyremøte. Derfor trekker jeg forslagene til vedtak, sa Gjelsvik.