+ Stabilt lavt risikonivå på Røros

Røros ligger stabilt på risikonivå 1 i forhold til covid 19. Kommunen har varslet at det ikke vil bli sendt ut pressemeldinger om situasjonen, så lenge vi ligger stabilt på 1. Risikonivået i kommunene vurderes hele tiden, og det er satt opp kriterier for fem nivåer der en er det laveste risikonivået. I nivå fem er det ukontrollert spredning, Røros ligger i en øy på norsk side av grensen, med svært lave smittetall.

Dette betyr ikke at det er grunn til å slippe opp på smitteverntiltakene. Målsetningen nå, er å komme seg igjennom pandemien uten smitteoppblomstring her. Røros kommune følger de forsterkede nasjonale råd og regler, innført 3. januar, og som gjelder fortsatt. Dette innebærer blant annet at ungdomsskolen og videregående driftes etter rødt nivå.

Det er besøksrestriksjoner ved sykehjemmene, samt grensekontroll med krav om testing på Vauldalen, En-metersregelen gjelder fortsatt, og det samme gjelder håndhygiene med spriting hver gang man kommer til, eller forlater en butikk eller et kontor. De som får symptomer skal gå i karantene, og teste seg. De skal ikke møte på jobb eller skole.

Får ikke komme fra utlandet til Femundløpet

Pressemelding fra Femundløpet

Femundløpet tar Covid-19 på alvor og ser at nasjonale myndigheter har en frykt for importsmitte ved kryssing av landegrensen. Myndighetene varslet under pressekonferansen onsdag at de vil styrke fokuset for å redusere importsmitten.

Ut fra dagens dialog og råd fra kommuneoverlegen i Røros har Femundløpet besluttet at utenlandske deltakere som må krysse grensen inn til Norge per 15. januar 2021, ikke kan delta.

Utenlandske deltakere som allerede er bosatt, eller ankommet Norge, kommer inn under samme kategori som norske deltakere. Informasjonen vil også bli kommunisert direkte til de aktuelle kjørerne. Vi er det første til å beklage situasjon og hadde gledet oss til å se våre utenlandske deltakere på startstreken. Håper å se dere under Femundløpet 2022.

Villmarksløp med koronatiltak

Nærmere 150 mushere er påmeldte til vinterens Femundløp. I påvente av myndighetenes varslede pressekonferanse og covid-19 tiltak kommende mandag ser vi på endringene og tiltakene for årets løp.

Daglig leder Jon Anders Kokkvoll og løpets egen Covid 19-koordinator Gro Åsne Lohn har jobbet med en ROS-analyse og tiltaksplan som en konsekvens av kravene til smittevern.

– Den har vi nå har fått en godkjenning av. Frykten er at vi med å arrangere Femundløpet i verste fall får et smitteutbrudd. Det enkleste hadde vært å ikke arrangere Femundløpet 2021. Med den gode veiledningen vi får av helsemyndighetene, og åpning vi har fått for å arrangere løpet som hensyntar smittevernet, er en samlet løpsorganisasjon klare til å gjøre det aller beste, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll.

Blant endringene som gjøres av koronahensyn, er at starten flyttes ut av Røros sentrum, og til start fra egen bil på Moan og Gjettjønna. For F-650 og F-450 går starten fredag 5. februar, mens F-Junior og F-200 starter lørdag 5. februar. 

– At vi tar starten av Femundløpet ut av sentrum smerter oss. Vi, og mange med oss, er glade i de unike kulissene vi har hatt under gatestarten i Røros i mange år, sier Kokkvoll. 

Villmarksløp for alle klasser

Den største endringen for deltakerne og deres team er at vinterens Femundløp blir et løp utelukkende med villmarkssjekkpunkter. Når deltakeren har kjørt ut fra start i Røros og kommer inn til sjekkpunktene, kan de ikke gå ut fra sjekkpunktet for å hvile og spise. Deltakeren må med andre ord hvile og spise sammen med hundene inne på sjekkpunktene slik de trener på ellers på høsten og vinteren. Sjekkpunktene vil organisere tilbud om bespisning, toaletter og trivelige bålplasser. 

– Jeg er rimelig sikker på at det vil bli utvekslet mange historier og skrøner rundt bålplassene, humrer Kokkvoll. 

Start og mål for alle klasser blir Røros

Alle klasser vil i vinter ha start og målgang i Røros. Løypetraseen for F-junior og F-200 endres og vil gå fra Røros via Tufsingdalen til Tolga og retur til Røros.

– Responsen på frivillige som har ønsket å delta de siste årene har bare økt. Til vinterens løp legger vi nå planer der vi prøver å ta ned behovet for antall frivillige. Vi jobber nå med å planlegge et minimums- og maksimumsbehov av frivillige. Det er ulikt behov for hvert enkelt sjekkpunkt. Likedan legger vi plan for begrensede publikumspunkter på arenaene. Men ute langs traseen er det jo fritt fram for lavvocamper og bålplasser, sier Kokkvoll  

En av de største utfordringene, er veterinærene, hvor flertallet kommer fra land som per i dag er røde. 

– Hvordan tjenesten blir til slutt blir må vi se på framover, men det skal opp et forsvarlig nivå på hundevelferd. Løpet blir både tøffere og råere som arrangement, og skal gi gode opplevelser til deltakere, partnere og publikum. Vi må hensynta at vi ikke får smitteutbrudd, men det viktigste er å gjennomføre Femundløpet, understreker han. 

Klarsignal fra politiet

Politiet i Trøndelag- og Innlandet politidistrikter har allrede gitt klarsignal for gjennomføring av Femundløpet 2021. Politikontakt Stein Bjørnli sier at man flytter starten ut fra sentrum er en god løsning. 

– Dette synes som en god løsning med tanke på smittevern, men også ut i fra den totale sikkerheten da man slipper trengsel i trange sentrumsgater, sier Bjørnli.

– Konseptet rundt Femundløpet synes godt ivaretatt og planlagt fra arrangøren. Trafikksikkerhet i forbindelse med kryssing av vei må være ivaretatt med tilstrekkelig vakter, og avfallshåndtering på de ulike sjekkpunkt må følges opp, legger han til.  

Bjørnli understreker også at koronasituasjonen fort kan endre seg, og forutsetter at arrangøren er i tett dialog med smittevernsmyndighetene.

På mandag kommer de nye signalene fra regjeringen som kan få konsekvenser for gjennomføringen av løpet og på onsdag skal Femundløpet i møte med kommuneoverlege Anne-Lajla Westerfjell Kalstad for å få de siste anbefalingene fra kommuneoverlegen. For oss som er interessert i å følge årets løp går vi noen spennende dager i møte. 

Fornyelse av boligplaner – arbeidet med forslag til nye reguleringsplaner i Røros tettsted

Pressemelding fra Røros kommune

I oktober startet vi arbeidet med å fornye 30 eldre boligplaner i Røros tettsted. Arbeidet omfatter reguleringsplanene for de 9 områdene; Langseth, Vola vest, Vola øst, Bull Akranns vei, Strømmehagaen, Sollihagaen øst, Øra og Øya, Skarpsno og Ulvstugguveien.

Hva jobber vi med nå?

Fram mot jul kunne boligeiere sende oss innspill og synspunkter til planarbeidet. Her har vi fått inn noen få, men relevante, innspill til planen. Disse tar vi med oss i det videre planarbeidet som vi er i gang med nå. Feste NordØst har etter varslingsfristen i oktober arbeidet med kartgrunnlaget for de nye reguleringsplanene. Nå skal vi jobbe videre med kartgrunnlaget og bestemmelser til områdene og utarbeide et ferdig forslag til nye reguleringsplanene.

Hva skjer videre?

I neste faste, når planforslagene er ferdig utarbeidet, legges de ut til offentlig ettersyn og høring. Da kan du som boligeier se hvilken innvirkning den nye planen har for din eiendom, og komme med innspill til høringen. Den enkelte boligeier bli varslet direkte med brev, når forslagene kommer til høring.

Skal bidra til enklere og raskere behandling av byggesaker

Bakgrunnen for å fornye reguleringsplanene er at Røros kommune ønsker å forenkle og effektivisere behandling av byggesaker for dere som eier boliger i disse områdene. Det vil også bidra til at kommunen kan behandle byggesøknader raskere.

Les mer om på arbeidet på prosjektsida

Vi har laget en egen nettside med informasjon om arbeidet. Her kan du følge med underveis i prosjektet. Du finner lenker til kart og beskrivelser, kontaktinfo og tips til hva du som boligeier kan gjøre i de ulike fasene.

Fornyelse av boligplaner 2020–2021

2,2 millioner til medlemmenes konto

Pressemelding fra Coop Midt-Norge

Sterk omsetningsvekst i fjor gir et rekordstort kjøpeutbytte til medlemmene i Coop
Midt-Norge. I disse dager utbetales det hele 254 millioner kroner i kjøpeutbytte og
medlemsfordeler for 2020, en økning på hele 55 millioner kroner sammenlignet med
året før. Medlemmene på Røros deler på et utbytte på 2,2 millioner kroner.

Økte med 2 milliarder

Det er ingen tvil om at Coop Midt-Norge gjennom fjoråret befestet sin posisjon som landsdelens største handelsaktør. De 142 butikkene omsatte til sammen for 8,4 milliarder kroner, en vekst på hele 2 milliarder. 

-Den store veksten skyldes i all hovedsak to faktorer. De to fusjonene med Coop Helgeland og Coop Kolvereid, samt en kraftig omsetningsøkning relatert til Covid-19 pandemien innenfor dagligvarer og byggvarer. Vi har også oppgradert en rekke butikker, samt etablert et par helt nye, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.

Pandemien har ført til mindre grensehandel og utenlandsreiser, færre kantine- og restaurantmåltider og mer hjemmetid. For Coop Midt-Norge merkes det at folk har brukt mer penger i dagligvarebutikkene og på å pusse opp hus og hytter.

-Det er ingen tvil om at dette ble et svært annerledes og krevende år. Jeg vil virkelig hedre våre ansatte som har stått i frontlinjen under pandemien. De har gjennomført omfattende smittevernstiltak og sørget for at folk kan føle seg trygge i butikkene, sier Skei.

-Jeg vil også berømme kundene, som er flinke til å følge smittevernstiltakene og vise hensyn til hverandre og de ansatte, sier Skei.

2,2 millioner til medlemmene på Røros

Og økt omsetning i Coop sine butikker betyr mer i kjøpeutbytte for medlemmene. Coop Midt-Norge utbetaler i år kjøpeutbyttet til sine medlemmer 15. januar. 

Coop-medlemmene på Røros fikk doblet kjøpeutbyttet da Coop Røros i oktober 2018 slo seg sammen med Coop Midt-Norge.

-Når vi vokser, er det medlemmene som er vinnerne. I år ble det et rekordkjøpeutbytte på 254 millioner kroner. Av dette er det 2,2 millioner kroner som går inn på konto hos våre medlemmer på Røros, sier Skei.

Samvirkelaget strekker seg nå fra Rana i nord til Røros i sør.

-Coop er den norske dagligvarekjeden som er annerledes. Vi tror på deling med våre 248.000 medlemmer og eiere i Trøndelag og på Helgeland. Den beste dagen i året å være Coop-sjef, er når overskuddet deles og medlemmene får kjøpeutbyttet sitt utbetalt. Medlemmene som eiere er også våre beste kunder, der hver og en har bidratt til at vi i år igjen kan betale ut et rekordstort kjøpeutbytte, sier Skei.

Stor medlemsvekst

Coop Midt-Norge økte medlemstallet fra 213.000 til 248.000 medlemmer i 2020. Noen av disse kom inn gjennom fusjoner, men samvirkelaget fikk også 8.100 helt nye medlemmer.

-Det er en imponerende medlemsvekst, som viser at det Coop står for går hjem hos stadig nye grupper. Vårt formål er å skape medlemsnytte både i Coops egne butikker og gjennom samarbeidsavtaler med eksterne aktører. Det er derfor gledelig å se at medlemmene har stor nytte av våre partnere i tillegg til kjøpeutbyttet, sier Torbjørn Skei.

+ Feiere blir brannforebyggere

Yrkestittelen feier er historie på Røros. Takenes herrer har fått en ny yrkestittel, som stemmer bedre med arbeidsoppgavene. Den nye tittelen er brannforebygger. Brannforebyggerne er frontkjemperne i det som kanskje er den aller viktigste oppgaven i den gamle trehusbebyggelsen i gatene:å unngå brann.

Brannforebyggeren jobber i dag med blant annet tilsyn, feiing og informasjon til innbyggerne i hele Norge, og skal fortsatt være eksperten på fyringsanlegget