Årsskiftet 2020 til 2021 er ikke helt som andre årsskifter. Fyrverkeriet er avlyst, og det er ingen lovlige nyttårsfester i Røros i år. Mange tenker nok alvorlig tanker nå, men ønsket om et bedre 2021 er sterkt. Vaksineringen er i gang, og 2020 er snart tilbakelagt. Rørosnytt ønsker alle sine lesere et godt nytt år med et TV-innslag fra nyttårsfyrverkeriet for ett år siden.
Dag: 31. desember 2020
Innfører testplikt for reisende til Norge
Pressemelding fra Regjeringen
Regjeringen innfører plikt til å teste seg for covid-19 for innreisende til Norge fra 2. januar 2021. Testen skal gjøres så snart som mulig og senest ett døgn etter ankomst. De reisende må reise inn i Norge via grensestasjoner med testing, eventuelt til grensestasjoner med politikontroll. Flere mindre grensestasjoner vil bli stengt.
Testkapasiteten ved grensen økes, og det innføres restriksjoner for grensepasseringer. Så langt mulig skal testing skje på flyplassen eller annen grensestasjon, hvis ikke må den reisende ta kontakt med kommunen eller annen teststasjon for å bestille testing.
– Vi er nå dobbelt bekymret for importsmitte. Vi er både bekymret for utbrudd med nye muterte virusvarianter som kan være mer smittsomme, og for at mange vil returnere til Norge etter jul fra land med langt høyere smittenivå enn vi har her, sier statsminister Erna Solberg.
Det er anslått at den engelske varianten sprer seg lettere slik at reproduksjonstallet kan øke med 0,4.
– Hvis denne mutasjonen skulle blir spredt i Norge, vil det antakeligvis kreve en full nedstengning av samfunnet. Vi må gjøre det vi kan for å forhindre at den nye virusvarianten får fotfeste i Norge. Testing er den eneste måten å avdekke om reisende fra røde land bærer med seg dette viruset, sier Solberg.
Risiko for sprengt intensivkapasitet
Dersom det antas at R for Norge nå ligger rundt 1, vil introduksjon av den nye varianten kunne føre til en R på 1,4. I så fall vil Norges intensivkapasitet være overskredet i løpet av 4-5 uker. Kommunenes test- og smittesporingskapasitet vil være overskredet før dette.
– Vi er nødt til å begrense spredningen av virusmutasjonen så mye som mulig. Det er stor sannsynlighet for at mutasjonen kan komme til Norge også fra andre land enn Storbritannia. Kravet om obligatorisk test kommer i tillegg til ordningene vi allerede har etablert med krav om negativ test før innreise, innreiseregistrering og karanteneplikt, påpeker helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Det er enkelte unntak fra testplikten. Barn under 12 år trenger ikke teste seg. Det gjøres også noen unntak for blant annet personer i kritiske samfunnsfunksjoner, grensependlere, langtransportsjåfører og diplomater.
Plikten til å teste seg for reisende fra røde land bygger på vurderinger fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet. FHI heller mer i retning av å gi anbefalinger om testing enn plikt. Både FHI og Helsedirektoratet er enige om utfordringene ved smittesituasjonen og de nye variantene av viruset.
Tiltaket vurderes på nytt etter fire uker. Brudd på testplikten kan straffes med bøter.
Grenseovergangsstedene
Testingen skal som hovedregel skje ved grensestasjonene. I den første tiden kan det være for lite testkapasitet ved grensen. Derfor er kravet at testing skal skje så snart som mulig, eller senest innen 24 timer etter ankomst.
– Det innebærer at personer som tilbys testing på grensen, som hovedregel må la seg teste der, understreker justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
Teststasjonene oppbemannes, og nye teststasjoner vurderes etablert. Både ved Oslo Lufthavn Gardermoen og ved flere grensestasjoner langs vei og ved havner vil det være behov for å utvide kapasiteten.
Det er om lag 110 godkjente grenseovergangssteder til Norge. I dag er disse formelt åpne, men flere har begrensede åpningstider, og flere er uten politikontroll. For å kunne kanalisere innreisende til grenseovergangssteder med både politi og helse, eventuelt til overgangssteder med bare politi, vurderes flere grenseovergangssteder stengt.
– Jeg vil beslutte hvilke grensepasseringssteder som skal stenges, og hvilke unntaksgrupper som likevel kan benytte stengte grenseoverganger, sier Mæland.
Kritisk helsepersonell får vaksinen først sammen med de eldste
Pressemelding fra Fylkesmannen i Trøndelag publisert 30.12.2020
Folkehelseinstituttet (FHI) har bestemt at helsepersonell i nær pasientkontakt også skal prioriteres først. Derfor vil bestemte helsepersonellgrupper få vaksiner samtidig med beboere på sykehjem.
Til uken starter kommunene i Trøndelag så smått med vaksinering. I den første tiden kommer det få vaksinedoser, men på sikt vil trolig leveransene av vaksinedoser øke. I og med at det foreløpig er snakk om små leveranser, kommer kommunene til å vaksinere i mange uker fremover.
Endrer litt i prioriteringsrekkefølgen
I dag varslet Folkehelseinstituttet at de gjør en endring i prioriteringen av hvem som skal få vaksine først.
– Personell i kritiske posisjoner vil få vaksinene først, samtidig med beboere på sykehjemmene, sa FHI-direktør Camilla Stoltenberg på en pressekonferanse onsdag.
Vaksinasjon av utvalgt helsepersonellgrupper skal nå skje samtidig med vaksinering av beboere i sykehjem og risikogrupper over 85 år. Primærhelsetjenesten kan få inntil 20 prosent av dosene som blir gitt til kommunene. (Det vil si en av fem mottatte vaksinedoser i kommunene kan settes av til helsepersonell).
Hun sier dette er en «føre vár-beslutning», og viser til at det er økende smittetrykk rundt om i landet. På grunn av smittetrykket vil man ikke risikere at kritisk helsepersonell blir rammet.
– Det som skjer nå er at man sidestiller grupper av helsepersonell, forholdsvis små grupper, med pasienter på sykehjem, i forhold til vaksinedoser som er tilgjengelige. Personer som er helt avgjørende for å beholde kapasitet i helsetjenesten også i forhold til økt smitte, sa Camilla Stoltenberg.
+ En godt bevart hemmelighet
Ordforrådet et menneske behersker og vil kunne bruke daglig, blir gjerne anslått til 5000–6000 ord. I oppveksten har vi mange år på å lære oss de ordene vi trenger, og allerede som femåringer forstår vi cirka 10 000 ord.
For Irene Tamnes og Kjell Engan handler det om å gi arbeidsinnvandrere et størst mulig aktivt ordforråd i norsk på 150 timer undervisning.
– Jeg har møtt folk som lurer på hva vi gjør. Det er en godt bevart hemmelighet at vi driver med dette på Røros. Når jeg sier at det her er arbeidsinnvandrere og at vi skal prøve å lære dem norsk. Da møter jeg en helt annen godvilje og forståelse for virksomheten, sier Irene Tamnes som begynte som kursholder i norsk språk for arbeidsinnvandrere i vår.
Tamnes jobber i Rørosbedriften Skolert AS sammen med blant andre Kjell Engan. Begge har lang fartstid bak seg som lærere og i andre roller på Røros videregående skole. Gjennom Kompetanse Pluss kursene for arbeidsinnvandrerne gir de dem grunnleggende kompetanse i norsk språk.
Selv om det å undervise arbeidsinnvandrere kan sammenlignes med jobben som lærer på videregående skole, møter de en del nye utfordringer. Forskjellen på å undervise i det private og det offentlige er merkbar sier Engan.
– Jobben vi gjør i dag ligner det vi drev på med tidligere. Men jeg føler at lærerjobben, instruktørjobben her er mer fleksibel. Den er ikke så låst til en fagplan som undervisningen i den videregående skolen, sier han.
Engan og Tamnes er avhengig av å bryte ned den komplekse oppgaven som det å lære bort et helt fremmed språk på 150 timer er. De begynner å bygge opp et ordforråd hos den enkelte kursdeltaker som de kan bruke i hverdagen sin. For Engan er det motivasjon i å gi kursdeltakerne ny kunnskap i hver time med undervisning.
– Hvis man slår seg til ro med å se slik på oppgaven, da syns jeg det blir veldig spennende. Da tenker jeg at jeg har som mål å lære dem 10 nye ord for hver undervisningstime og det blir 1500 ord etter kurset er ferdig. Hvis de er med og lærer seg de ti ordene hver time så skal de ha nytte av kurset, sier han.
For både Engan og Tamnes handler det om å hjelpe andre. Og den gode følelsen man får som lærer når det lyser opp en lyspære over hodet til elevene, er fremdeles tilstede.
– For to uker siden så kom en av elevene mine inn i klasserommet og så sa hun noe på norsk uten at hun tenkte over at hun gjorde det. Da ble reaksjonen min: Oi du snakker norsk! Så bra! Forteller Tamnes.
– De skal ikke opp til eksamen så de kommer så langt som de kommer i løpet av 150 timer. Men jeg kjenner jo at jeg har ambisjoner om å dra dem så langt som mulig, legger til Tamnes til.