Dag: 16. desember 2020

Stor skolehistorie (+)

av

Røros har en lang og stor skolehistorie. Røros sogn var inndelt i skoledistrikter: Bergstaden, Nyplassen, Femund med Hådalen og Galåen, Hitterdalen og Brekken. Skoleåret startet mandag etter hellig tre kongers dag den 6. januar, og varer til lørdag før palmesøndag. Så fortsatte skoleåret fra fjerde påskedag til fredag før pinse, og fra fjerde pinsedag til åtte dager før St.Hans. Høsthalvåret gikk fra åtte dager etter Mikkelsdag den 29. september til åtte dager før jul.

Tidligere var det mange skoler i dagens Røros kommune. I dag er det tre skoler igjen.

I 1909 hadde Røros folkeskole 819 elever i faste skolehus. Det ble bygd mange skoler ute i landsognet i denne perioden: Brekken i 1850, Valset og Brynhildsvoll i 1894, Feragen i 1897, Tørresdalen i 1899, Djupsjølia i 1903 og Nyplassen i 1906. Dermed var omgangsskoletiden for barn fra markagårdene slutt.

Hitterdalen skole:

Brekken kommune kjøpte Hitterdal skole i 1962 da skolen ikke lenger var i bruk. Elevene som gikk på Hitterdalen skole var flyttet til ny skole i Brekken. Den tidligere skolebygningen er blitt påbygd og vedlikeholdt. Den er blitt brukt som møtelokaler for Sanitetsforeningen og utleid til møter og tilstelninger. Det tidligere skolebygget er også blitt utleid.

Nyplassen skole:

Det ble satt opp ny skolebygning på Nyplassen i 1906. I 1958 ble skolen på Orvos nedlagt. Forfatter Jens Trøan var lærer ved Nyplassen skole. Han var leder av Røros lærerlag

Aursund skolekrets

Aursund skolekrets omfattet Viken og oppmed Aursunden. I 1880 ble Viken egen skolekrets, og bygde eget skolelokale. I 1896 ble skolen på Brynhildsvollen bygd.

Røros folkeskole:

Folkeskolebygningen stod ferdigbygd i 1952. Skolen som i dag blir kalt for «gulbygget», og som ikke lenger er i bruk.

Røros yrkesskole:

I 1949 ble Røros yrkesskole startet, som kurs for skreddere, smeder og sveisere. Yrkessundervisningen på Røros kom i fastere former i 1956, da kursene fikk bygningen ved Nordvik-krysset. Det første skoleåret i denne nye bygninga, 1957/58, hadde skolen to linjer: en for mekanikere og en for kjole-og draktsøm. Yrkesskolen holdt til i dette bygget fram til 1964 da den ble flytta til nye lokaler i Sundveien.

Raukassa:

Røros fikk ny skolebygning i 1799. Det nye bygget var på på tomten ovenfor den eldste skolen, nr. 69 i Kjerkgata. Dette var en gave fra jomfru Catharina Borchgrevink, som var datter direktør Leonhard Christian Borchgrevink. I over 150 år ble det skole i bygget, allmueskole, middelskole og realskolen. Huset fikk navnet «Raukassa».

Reiselivets hus:

I dagens Reiselivets Hus lå «Gammelskola».

Røros trearbeidsskole:

Røros trearbeidsskole var nyopprettet i 1927, etter initiativ fra sokneprest Sophus Frøland (1879-1964). Frøland var prest på Røros mellom 1925 og 1930 og han hadde sjøl gått i snekkerlære før han begynte på sin teologiske utdannelse. Leder for den nyopprettede trearbeidsskolen var Peder J. Narjord fra Narjordet i Os. Han ledet skolen i 15 år, til han sluttet etter oppnådd aldersgrense i 1942. Kilde: Rørosboka bind 4, side 393.

Brekken framhaldsskole:

I Brekken holdt småskolen til i et privat hus. Storskolen hadde eget skolehus. I 1935 fikk Brekken skolekrets felles skolehus, fra da av var alle skolebygningene i Røros-distriktet kommunale.

Søndre Rugeldalen skole:

 Søndre Rugeldalen skole ble bygd ca. 1905.

Hådalen skole:

Hådalen skole ble nedlagt for 30 år siden. Skolebygget er omgjort til leiligheter.

Rørosgård skole:

Småskolen holdt til på et noe kummerlig utstyrt loft frem til 1929. Først i 1929 ble det bygd skolehus i Rørosgård krets. I 1950 flyttet John Normann Vold og familien inn i lærerleiligheten. Lærer Vold var født i 1923 i Bergstaden. Han tok artium ved Orkdal landsgymnas i 1942, og eksamen ved Levanger lærerskole i 1944. Han var lærer i Hegra, i Djupsjølia, ved framhaldsskolen i Skogn, realskolen i Løten og folkeskolen i Øversjødalen før han kom til Rørosgård. Kilde: Rørosboka bind 3, side 41.

Galåen skole:

Skolen i Galåen ble nedlagt i 1964, samtidig som Galåen ble del av den nye storkommunen Røros. Galåen hadde da opplevd en befolkningsnedgang etter at det NSB drevne Havsjøen Sagbruk ble lagt ned på slutten av 1950-tallet. Fra 1964 gikk bygdas barn på sentralskolen på Røros. Etter at skolen ble lagt ned ble den stående tom og ubrukt til husmorlaget og idrettslaget kjøpte huset på 1970-tallet. I 1989 ble lokalene satt i stand til barnehage. Kommune gikk inn som driver av barnehagen, og satte opp et påbygg i 1998. Allerede seks år senere ble den kommunale barnehagen vedtatt nedlagt. Etter det ble det etablert en privat barnehage som fortsatt er i drift.

Glåmos skole:

Glåmos skole ble tatt i bruk i november 1959, og feiret sitt 60-årsjubileum høsten 2019. Skolen fikk et nybygg i 1994. Glåmos skole er en av skolene som fortsatt eksisterer i Røros kommune.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.

+ Mari sine boktips til jul

av

Julen er tid for å lese ei god bok eller to. Bibliotekar ved Røros Bibliotek, Mari Snortheim, har flere tips til hva man kan lese i jula. Ei bok hun anbefaler er «Jul på øya».Flora forlater det hektiske livet i London og flytter hjem til den lille skotske øya Mure, der hun kommer ifra. Flora har sin egen kafe´på Mure. Hun er blitt sammen med sin gamle sjef fra London, hun er blitt gravid men vet ikke helt hvordan hun skal si det til kjæresten, og hva han tenker om det. Dette er den tredje boka om Flora.

– Dette er hjertevarme, morsomme og herlige bøker, sier Mari Snortheim. Hun legger til at de som har lånt bøkene om Flora ønsker å låne flere bøker i serien.

God jul. Hvor er du?

Ei julebok som Mari synes er veldig spesiell er Beate Grimsrud som har skrevet «God jul. Hvor er du?». Beate Grimsrud døde i sommer. I følge Mari er God jul en veldig fin julefortelling. Det er Beate som befinner seg i ørkenen på julaften, og kikker opp på stjernene og tenker tilbake på alle juler hun har opplevd. Den julen hun fikk elektrisk Lego-tog i stedet for skismøring av onkel. Den julen hun gikk forbi kirkegården og så at det var en grav det ikke lyste på. Og den julen hun og søsteren som tenåringer bestemte seg for å droppe jula og ikke reise hjem. Boka har en kjærlighetserklering til søsteren.

Villes verden

Mari har også boktips til barn. Hun er glad i Villes verden. Ville er en herlig, morsom, oppfinnsom og nysgjerrig gutt. Det er ikke noe vondt i han, men han er så nysgjerrig, tenker mye og lurer på så mye, dette kan føre til at det skjer litt trøblete og vanskelige ting. Han skal undersøke og forske på ting. Dette er den fjerde boka om Villes verden. Boka heter «Ville feirer jul». Boka er på 25 kapitler, og passer for de større barna i barnehagen og opp til 2. – 3. trinn.

Ville som går i 2. klasse og tenker mye på den ordentlige julenissen. Han har så lyst til å se den ordentlige julenissen. Så lurer han på om det går an å fange han i en nissefelle.

De sju dørene

En annen bok Mari anbefaler er Agnes Ravatn sin «De sju dørene». Det er ei krimbok for alle, også de som ikke liker krim. Boka handler om hovedpersonen litteraturprofessor Nina som er frustrert. Det er like før jul, og hun og lege ektemannen må flytte ut fra huset sitt fordi boligen må rives for å få plass til den nye bybanen. De har arvet en tomannsbolig som de kunne bodd i, men den leier Nina sin ektemann ut. I tillegg har den voksne datteren lagt sitt elsk på leiligheten og ønsker å flytte dit med familien. Hun har drømt om en slik bolig i årevis. Det bor en leieboer i utleieleiligheten. Unge alenemoren Mari. Hun må flytte ut dersom datteren til Nina skal flytte inn. Nina og datteren tropper uanmeldt opp på døra til leieboeren, og det blir et ganske utrivelig besøk. De kommer bardust på og er ganske frekke. Etter dette besøket så forsvinner Mari sporløst. Nina sitter igjen med en skyldfølelse etter den måten hun har behandlet den unge damen på da hun møtte henne. Et intenst handlingsforløp settes igang. Politiet står uten spor, og Nina tar saken i egne hender. Det viser seg at ingenting er som man tror.

– Som leser blir du overrasket gang på gang, helt til siste side. Dette er en skarp, humoristisk og annerledes krimbok, sier Mari.

Julen

Siste åpningsdag på biblioteket før jul er onsdag 23. desember. Da er det åpent mellom kl. 11.00 og 16.00. Merk tiden, står det på hjemmesiden til Røros kommune. I romjula tar de ansatte ved Røros bibliotek ut ferie og avspasering de har til gode. Første åpningsdag på nyåret er mandag 4. januar.

Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten og bibliotekar Mari Snortheim. Foto: Tove Østby

+ Møter kirkegjengere med krybbe

av

Jesus, Maria og Josef er på plass foran Bergstadens Ziir. Covid 19 gjør det umulig å gjennomføre de tradisjonelle kirkegudstjenestene i full kirke i flere runder. Derfor har menighetsrådet satt seg ned og sett på alternative løsninger.

Leder i menighetsrådet, Rutt-Karin Engzelius og sokneprest Harald Hauge, håper de som kommer til kirken og kirkegården nå, får en positiv opplevelse, og ikke bare møter en stengt dør.

Harald Hauge og Rutt-Karin Engzelius intervjuet av Tore Østby
Julekrybba ved Bergstadens Ziir. Foto: Tore Østby

+ Fjellreven på vei tilbake

av

Fjellrevbestanden i Sør- og Midt-Norge øker stadig, viser resultatene fra årets overvåking. Det finnes fjellrev i Holtålen, Tydal og Härjedalen. Fortsetter utviklingen, kan fjellets lille sjarmør dukke opp igjen i Røros kommune, etter 100 års fravær.

Overvåking viser at det nå er totalt 450 voksne fjellrever i Skandinavia. I Norge ble det i 2020 dokumentert 43 fjellrevkull. Dette er et lavt antall, og rasen er fortsatt utryddingstruet. Tendensen de siste årene har vært at bestandsuåviklingen går i riktig retning.

– I sør ser vi vekst i bestandene og mer utveksling av individer mellom områdene. Lengst nord er imidlertid de fleste bestandene fortsatt kritisk små. Får vi til samme positive utvikling i nord, kan vi på sikt knytte den skandinaviske bestanden sammen med den betydelig større bestanden i Russland, sier Ellen Hambro. Tilgangen på smågnagere i 2021 ser noe lysere ut her enn andre steder vi har vurdert for utsetting. Vi finner også små gjenværende bestander i flere av fjellområdene rundt slik at det kan være mulig med utveksling av individer mellom områder, sier direktør for Miljødirektoratet Ellen Hambro.

Det har vært en kraftig økning i bestanden de siste 10-15 år, en periode med intensive bevaringstiltak. Norge, Sverige og Finland har samarbeidet om bevaringstiltak og overvåking.

– Målet er at fjellrevbestandene kan være levedyktig uten tiltak. Vi håper derfor på samme positive utvikling i nord, som vi har sett i sør, sier Hambro.

+ Påmelding til julens gudstjenester i Røros kirke

av

Smittevernbestemmelser gjør at det er begrensninger på hvor mange mennesker som kan samles i kirkerommet under årets julefeiring. Per dags dato er maksgrensen 50 personer, og det må holdes minst to meters avstand ved felles salmesang. 

Julaften 2020 blir det ingen gudstjenester i Røros kirke. Gudstjensten erstattes av en nett-TV-sending. Første juledag, 25. desember, feires imidlertid to juledagsmesser, klokken 11:00 og 12:30 henholdsvis. Det er plass til 50 på hver gudstjeneste. Her blir det mulighet for forhåndspåmelding, slik at man kan sikre seg plass i kirka på forhånd.

Forhåndspåmelding skjer på nettsiden checkin.no. På siden er det et søkefelt. Dersom man søker etter «Røros kirke», skal gudstjenestene dukke opp som arrangementer. Så er det bare å klikke seg inn på den gudstjenesten man ønsker å delta på, legge inn kontaktinfo og reservere plass. Billetten blir tilsendt som e-postvedlegg og som lenke pr. SMS. Denne billetten må framvises i kirkedøra juledagen, enten som utskrift eller på mobilskjerm.

Billettene til juledagsmessene legges ut 20. desember (fjerde søndag i advent) klokka 18:00. 

Nyttårsaften blir det midnattsmesse i kirka klokka 23:00. Her vil det også være 50 ledige plasser. Disse plassbillettene legges ut andre juledag (26. desember) klokka 18:00. 

Plassbilletter til senere gudstjenester vil også kunne bli lagt ut via samme system. Dette vil i så fall bli annonsert nærmere på nettsiden roroskirke.no og på Facebook-profilen facebook.com/dennorskekirkeroros.

Pendler du til jobb i Røros fra utlandet? Dette må du vite før du reiser hjem til jul

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Jula står for døra, og mange skal hjem på juleferie. Dersom du bor i utlandet og pendler til Røros på jobb, har du kanskje hatt unntak for innreisekarantene i Norge dersom du har testet deg regelmessig. Det er ikke gjort endringer i reglene for kravet om testing av arbeidspendlere i forbindelse med julen.

Dersom du skal ha juleferie utenfor Norge i mer enn 10 dager, og du ikke tester deg på Røros innen dag 10 etter at du forlot Norge, vil du måtte gå i 10 dagers innreisekarantene i Norge når du kommer tilbake.
For å kunne gjennomføre karantenen uten å måtte være på et karantenehotell, må det kunne bevises at boligen er egnet til å gjennomføre karantenen.

Test deg på Røros i romjula for å slippe karantene

Du kan reise tilbake til Røros og teste deg her i løpet av julen for å slippe å gå i karantene. I Røros kommune kan du teste deg på følgende tidspunkt i jul- og nyttårshelgen:

Søndag 20/12 kl. 10.30

Mandag 21/12 kl. 13:00

Tirsdag 22/12 kl. 13:00

Onsdag 23/12 kl. 13.00

Torsdag 24/12 kl. 10.30

Lørdag 26/12 kl. 10.30

Mandag 28/12 kl. 10.30

Tirsdag 29/12 kl. 10.30

Onsdag 30/12 kl. 10.30

Torsdag 31/12 kl. 10.30

Lørdag 2/1 kl. 10.30

+ Det blir toaletter på langdistansebussene

av

Nå er det klart at det blir toaletter på 340en mellom Røros og Trondheim. Det vakte reaksjoner da det ble kjent at disse bussene skulle gå uten toaletter tidligere i høst. Nå klargjør ATB at det likevel blir toaletter på alle langdistansebussene.

– Vi anbefalte en annen løsning, da vi mente at det ville gi større forutsigbarhet og være bedre for de reisende å stoppe ved offentlige toaletter. Når vi har fått så mange tilbakemeldinger om at de reisende heller ønsker toalett på bussen, velger vi å etterkomme det ønsket, sier Adm. Direktør for AtB Janne Solli til Rørosnytt.

Foreløpig er det besluttet at disse fem strekningene skal ha busser med toaletter:

  • Røros – Trondheim
  • Frøya – Trondheim
  • Osen – Trondheim
  • Namsos – Levanger
  • Sandstad – Dyrøy
  • Trafikksikkerhet er svært viktig for AtB. Samtidig er det avgjørende for oss at kundenes behov kan hensyntas så langt som mulig.– Sammen med operatørselskapene vil vi nå utarbeide en best mulig praksis for hvordan toalettene kan brukes om bord, slik at trafikksikkerheten blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, sier Janne Sollie adm. direktør i AtB.Setebelter er påbudt å bruke på bussklasse III når bussen er i bevegelse. Vi vil nå etablere praksis for bruk av toalettene og informere godt om dette, slik at vi både ivaretar trafikksikkerheten og gjør reisen mest mulig forutsigbar for våre kunder.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.