Dag: 3. desember 2020

+ 2,3 millioner til Elden

av

Elden Røros har fått 2,3 millioner kroner i tilskudd fra staten til omstilling og tilpassing til smitteverntiltak og endringer i reiselivsmarkedet. Vaultdalen Fjellhotell har gått 600.000 kroner fra den samme potten. 241 reiselivsbedrifter i hele landet har så langt fått til sammen 216 millioner kroner til ulike omstillingsprosjekter. 13,6 millioner havner i Trøndelag.

Iselin Nybø Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

– Koronapandemien har gitt reiserestriksjoner og strenge smitteverntiltak som har ført til en ekstraordinær situasjon for reiselivsbedriftene. Tallene viser at hundrevis av reiselivsbedrifter over hele landet er i full gang med å omstille seg i en vanskelig situasjon som dessverre ser ut til å vare en stund, sier næringsminister Iselin Nybø.

I sommer etablerte regjeringen en tilskuddsordning på 250 millioner kroner for reiselivsnæringen til omstillingsprosjekter. I den første søknadsrunden ble det søkt om ca. 660 millioner kroner til om lag 400 prosjekter. Bedriftene som har søkt kommer fra hele landet, inkludert Svalbard.

De tre fylkene med størst tildeling er Oslo/Viken, Vestland og Troms og Finnmark. Søknadene kommer fra hele bredden av reiselivsnæringen. Så langt er det innvilget 237 millioner kroner i støtte, fordelt på 241 prosjekter. Reisebyråer, reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester og overnatting er de som har fått mest. 

– Det var stor interesse i den første søknadsrunden. Dette viser at næringen viser stor vilje og evne til å tilpasse seg endringene, tenke nytt og se framover i en svært krevende situasjon. Dette kan være med på å gi dem flere ben å stå på og dermed også beholde arbeidsplasser framover, sier næringsminister Nybø.

+ Endringsforslag førte til støtte for Forbonde- og lasskjørerunionen

av

I formannskapet i dag ble søknaden fra Forbonde- og lasskjørerunionen om å delfinansiere forprosjektet «Forbonde- og lasskjørerunionen» tildelt 15 000 etter et endringsforslag gjorde at kommunen hadde igjen midler på næringsfondet.

– Jeg foreslår at Røros kommune tilbyr 15 000 i støtte. Dette er et veldig godt prosjekt som setter sammen en fin plan fra mange parter. Vi som vertskapskommune bør definitivt ikke si nei og hadde vi hatt mer penger så skulle vi innvilget full støtte, sa Guri Heggem (Sp).

I utgangspunktet hadde Heggem intensjonen om å avkorte både søknaden fra Grillhuset AS og Vauldalen Fjellhotell AS med 15 000 hver for å tildele disse midlene til søknaden fra Forbondeunionen. Imidlertid ble endringsforlaget nedstemt i saken om Vauldalen Fjellhotell. Dermed endte man opp med 15 000 kroner til søknaden fra forbøndene. Etter denne søknaden ble vedtatt er næringsfondet til kommunen tomt.

Saksopplysninger:

Søker er Forbonde- og lasskjørerunionen, en norsk-svensk forening bestående av 8 kjørelag. Formålet for foreningen er å være en felles arena for kjørelag der interessen for den gamle forbonde- og lasskjørerkulturen er grunnpilaren. Alle kjørelagene kjører årlig til Rørosmartnan.

Medlemmer av foreningen er Föreningen Forbonden Klövsjö (S), Dalarne Femund Forkörerförening S/N), Nord-Østerdal Lasskjørarlag (N), Trøndelag Kjørelag (N), Hestekjørere fra Tydal (N), Hedemarken Lasskjørerforening (N), Fron Lasskjørarlag (N) og Selbu Lasskjøreforening (N).

Lasskjørerkulturen og tradisjonen med lasskjøring var en viktig del av det historiske fundamentet for etablering av kobbergruvene på Røros, og har vært en viktig del av kulturhistoria helt frem til i dag. Ved den siste innskrivingen av Verdensarven Røros Bergstad og Circumferensen, ble vinterveiene og den brede og omfattende immaterielle kulturarven knyttet til dette miljøet, trukket frem på en ny og sterkere måte.

Fra gammelt av var det først og fremst bønder fra Härjedalen og Dalarna som stod for salg og bytte av varer mellom svenske bygder og Røros. Svenskene som kom, kaltes «forbønder» fordi de kjørte «for», eller lass, med hest og slede på vinterstid. Dette var den tids vinterveger.

Det siste halvåret har Forbonde- og Lasskjørerunionen (FLU) etablert ei arbeidsgruppe for å jobbe frem en søknad om et forprosjekt. Arbeidsgruppa består av 4 medlemmer fra kjørelagene, ledet av FLU’s styreleder Sigurd Svendsen, som også er leder for Dalarna Femund Forkjørerforening. Gjennom arbeidet er det jobbet mot ulike aktører for å styrke forståelsen av at det er behov for å få til et mer langsiktig og systematisk utviklingsarbeid.

Arbeidsgruppa ser det som helt avgjørende at det viktigste nå er å få ressurser til de som driver med lasskjøring. Grunnen er at de skal kunne være med på å utvikle kunnskapsgrunnlaget og påvirke det arbeide som skjer, før denne kunnskapen er borte. Arbeidsgruppa ser det også som helt avgjørende at det videre arbeidet skjer i tett samarbeid med og er forankret hos myndighetene på ulikt nivå og hos de ulike lasskjørerlaga.

Saksvurdering:

Prosjektet som beskrives er viktig for bevaring av en vesentlig del av Cicumferensens historie. Faren for at viktig kunnskap går tapt før denne blir forsvarlig dokumentert er i aller høyeste grad til stede. Prosjektet er veldig godt beskrevet og forankringen er god.

Røros kommune tar ansvaret med å være et verdensarvsted på ytterste alvor, men næringsfondet som det søkes midler fra er dessverre tomt. Saldoen på næringsfondet er
kr 0 – under forutsetning av at kommunedirektørens innstilling i de øvrige søknadene som er fremmet til behandling for formannskapet den 3.12.2020 vedtas.

Den endrete innstillingen:

Formannskapet i Røros kommune takker for søknaden til kommunens næringsfond og ser viktigheten av at forbond- og lasskjørernes tradisjon og historie ivaretas. Formannskapet innvilger kroner 15.000,- i tilskudd til forprosjektet. Dette er hele det gjenstående beløpet på kommunens næringsfond.  For utbetaling må det sendes utbetalingsanmodning til postmottaket i Røros kommune med dokumentasjon på gjennomførte arbeider og et enkelt prosjektregnskap med kopi av betalte faktura. Tilskuddet er gyldig til den 31.12.2021. 1 års forlenget arbeidsfrist kan godkjennes dersom det søkes om dette før den 31.12.2021.

Denne innstillingen ble enstemmig vedtatt.

+ 67 045 kroner til Vauldalen Fjellhotell

av

I formannskapet i dag ble det vedtatt å støtte Vauldalen Fjellhotell med et beløp på 67 045 kroner til å oppgradere uteområdet. Et endringsforslag fra Guri Heggem om å avkorte beløpet ble nedstemt.

Endringsforslaget kom med samme begrunnelse som i saken som omhandlet Grillhuset AS.

– Jeg foreslår at vi reduserer denne summen med 15 045 kroner jamfør den forrige saken. Denne søknaden er også veldig god, men når vi har så lite penger må vi gjøre slike prioriteringer, sa Heggem.

Endringsforslaget ble nedstemt med fire mot tre stemmer og dermed får Vauldalen Fjellhotell utbetalt 67 045 kroner.

Saksopplysninger:

Vauldalen Fjellhotell AS er et tradisjonsrikt fjellhotell i Brekken – helt på grensen mellom Norge og Sverige. Aksjeselskapet ble stiftet i 1980, men den gamle turiststasjonen som senere ble et fjellhotell, har utspring fra Vauldalen Gård, bygd i 1780. Stedet har gjennom tider losjert mennesker, hester og varer, og i dag ligger tollstasjonen bare noen steinkast unna. Vauldalen Fjellhotell tilbyr overnatting i hotellet, i Skottgården ved sentrum av Brekken og i ulike enkle, men særegne overnattingsmuligheter i naturen. En ny generasjon er etablert som drivere i den tradisjonsrike bedriften. Bedriften er en bærer av tradisjonsmat, og er særlig kjent som arrangør av «NM i rakfisk».

Vauldalen Fjellhotell AS ønsker å få et mer funksjonelt og aktivt uteområde, og de søker Røros kommunes næringsfond om tilskudd til dette. De har engasjert landskapsarkitekt fra Feste AS og fått utkast til hvordan uteområdet kan utvikles. Dette ligger vedlagt søknaden. De har søkt og mottatt tilskudd fra Rørosbanken på kr 50.000 til prosjektet. Tilsagnet er vedlagt.

Reiselivsnæringen er totalt sett hardt rammet av covd-19-pandemien, men Vauldalen er blitt særlig hardt truffet fordi de er lokalisert tett opp imot den stengte grensen til Sverige. Bedriften hadde ved utgangen av 2019 totalt 17 personer på lønningslisten.

Saksvurdering:

Vauldalen Fjellhotell AS er en viktig arbeidsplass for Røros kommune og for Brekken. Nå er det også en ung generasjon drivere på plass. Tilbudet er en viktig del av det totale tilbudet Røros har å gi til gjennomreisende og turister. Og bedriftens røtter går langt tilbake i tid.

Det å få en oppgradering av uteområdet vil gjøre mye for hvordan hotellet fremstår. Dette kan være særlig viktig for å få gjennomreisende til å stoppe, og på grunn av beliggenheten med stor gjennomgangstrafikk, er potensialet stort. Et attraktivt uteområde vil også kunne bidra til å tiltrekke seg nye gjester.

Røros kommune har som uttrykt mål å øke antall innbyggere og få ned gjennomsnittsalderen i kommunen. Dette er et av hovedmålene i næringsplanen. Det å opprettholde bosetting i hele kommunen er viktig, og for å lykkes med dette er tilgangen på arbeidsplasser avgjørende. Vauldalen Fjellhotell AS er en viktig arbeidsgiver i Brekken.

Tiltaket faller inn under flere innsatsområder i temaplan for næring: – Lokalmathovedstaden
– Reiselivsdestinasjonen
– Verdensarvstedet

Tiltaket vurderes å falle inn under vedtektene til kommunens næringsfond, paragraf 1-2, punkt 4: «Investeringer i bedrifter».

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:

Formannskapet innvilger kr 67.045 i tilskudd til Vauldalen Fjellhotell AS til investering i uteområdet. Dette er hele det gjenstående beløpet på kommunens næringsfond. Tilskuddet kan utbetales i 2 deler og etterskuddsvis. For utbetaling må det sendes utbetalingsanmodning til postmottaket i Røros kommune med dokumentasjon på gjennomførte arbeider og et enkelt prosjektregnskap med kopi av betalte faktura. Tilskuddet er gyldig til den 31.12.2021. 1 års forlenget arbeidsfrist kan godkjennes dersom det søkes om dette før den 31.12.2021.

Endringsforslaget falt mot 4 stemmer og dermed ble kommunedirektørens innstilling vedtatt.

+ 52 000 kroner til Grillhuset AS

av

I formannskapet i dag vedtok man å støtte Grillhuset AS med 52 000 fra kommunens næringsfond. Et endringsforslag reduserte det orginale beløpet med 15 000 kroner.

Endringsforslaget fra Guri Heggem (Sp) avkortet det orginale beløpet med 15 000 kroner ned til 52 000 kroner. Endringsforslaget kom for å ha penger igjen til søknaden fra Forbondeunionen som i utgangspunktet ikke kunne få støtte på grunn av at næringsfondet var tomt.

– Dette er en veldig bra søknad, men jeg foreslår at vi reduserer summen med 15 000 kroner til 52 000. Det har sammenheng med sak168/20. Begrunnelsen er at jeg syns at vi må ha igjen penger til søknaden fra Forbondeunionen. Foreslår derfor en avkorting på sak 166/20 og 167/20 slik at vi får finansiert sak 168/20, sa Heggem.

Liv Hanne Tønset (Ap) var uenig i endringsforslaget til Heggem (Sp) på grunn av at søknaden fra Grillhuset har større næringspotensiale for kommunen.

– Søknaden fra Grillhuset AS har mer næringspotensiale for kommunen i seg og jeg tror at det finnes andre finansieringsmuligheter for søknaden fra Forbondeunionen. Derfor kommer jeg til å stemme imot endringsforslaget til Heggem, sa Tønset.

Saksopplysninger:

Grillhuset Røros AS jobber med videreutvikling av driften. Til dette søker bedriften om tilskudd på kr 217.000 fra Røros kommunes næringsfond.

Grillhuset Røros AS er en re-etablering av virksomheten i Kjerkgata 8 etter at Røroskjøtt/Røros Slakteri AS valgte å avvikle driften av restauranten «Grillhuset Røroskjøtt AS». Poul Lysdal kjøpte virksomheten av Røroskjøtt i januar 2020.

Grillhuset Røros ble hardt rammet av nedstengingen av samfunnet på grunn av covid-19- pandemien. Virksomheten var helt uten inntekter i perioden fra 12. mars til 15. juni 2020. Samtidig løp de faste kostnadene som vanlig. Virksomheten mottok ingen form for støtte fra offentlige myndigheter, fordi det i samme periode i fjor (da Røros Slakteri AS var eier) var underskudd i driften. Selskapets egenkapital er derfor brukt til å holde liv i virksomheten frem til gjenåpningen i juni.

Saksvurdering:

Søknaden fra Grillhuset AS er innenfor mange av satsningsområdene i Røros kommunes temaplan for næring:

  • Lokalmat og merkevarebygging rundt «lokalmathovedstaden Røros» – både råvareproduksjon, økt verdiskaping gjennom lokal foredling samt presentasjon og salg av et kvalitetsprodukt slik som en god restaurant er.
  • Aktivitet i «gata» og utvidelse av konseptet for å gjøre virksomheten mer robust gjennom å utvide og diversifisere driften både med tanke på ulike produkter og med en jevnere helårs inntjening.
  • Reiseliv: Det samlede opplevelsesproduktet «Røros» utvides med et enda mer helhetlig gastronomiprodukt basert på lokal råvareproduksjon.
  • Kompetanseheving og samarbeid i hele verdikjeden fra råvareproduksjon til ferdig sluttprodukt som selges midt i verdensarven.

Med dette er søknaden godt innenfor satsningsområdene i næringsplanen og målene som er satt i ny landbruksplan som skal vedtas på førjulsvinteren 2020.

På tross av en veldig vanskelig start på driften gjennom at samfunnet ble nedstengt i mars 2020, viser regnskapet som er vedlagt søknaden at det jobbes godt bare kundene får lov til å bruke Bergstaden som et mål for handel og opplevelser. Produktet passer veldig godt inn i merkevaren «Røros».

Samtidig er virksomheten sårbar med tanke på store sesongsvingninger. Lokalet som benyttes til restaurant er lite og det er bare begrenset mulig å utnytte at Røros i perioder har besøk av veldig mange potensielle kunder. Derfor vurderes det som veldig positivt at Grillhuset Røros vil gjøre driften mindre sårbar gjennom å utvikle nye produkter slik som catering, take-away, «Chef for Hire» og lukkede selskaper.

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:

Formannskapet innvilger kr 67.000 i tilskudd fra kommunens næringsfond til Grillhuset Røros AS. Det er opp til bedriften å vurdere hvilke av de omsøkte tiltakene tilskuddet skal finansiere. Tiltak i gata slik som endring av uteområdet og digitale skjermer i vinduene må være iht kommunens føringer for dette.

Tilskuddet kan utbetales i 2 delutbetalinger, etterskuddsvis etter at delprosjekter er sluttført. Utbetaling skjer etter innsendt utbetalingsanmodning med dokumentasjon på at delprosjekter er gjennomført og et enkelt prosjektregnskap med dokumentasjon for betalte faktura.

Tilskuddet er gyldig til den 31.12.2021.

Endringsforslaget fra Heggem ble vedtatt med fire mot tre stemmer slik at det utbetales 52 000 kroner til Grillhuset fra kommunens næringsfond.

+ Vedtok spillmiddelprioriteringer

av

I formannskapet i dag ble prioriteringene av spillemidlene vedtatt. Til sammen seks søknader på forskjellige anlegg fikk støtte.

Idrettsrådet i Røros kommune var enig i prioriteringen og støttet innstillingen.

Saksopplysninger:

Kommunestyret vedtok våren 2017 kommunedelplan kultur «med kultur for kultur 2017 – 2029», med vedlegget «plan for anlegg for idrett, aktivitet og friluftsliv». Vedlegget ble rullert og vedtatt av kommunestyret oktober 2020. Disse dokumentene ligger til grunn for de prioriteringer som gjøres med tanke på anlegg som søker spillemiddelfinansiering. I planen står det bl.a. under mål at «Røros kommune skal utvikle anlegg og sikre areal slik at flest mulig gis anledning til å drive fysisk aktivitet i sitt nærmiljø», videre at «Barne- og ungdomsgruppens behov for fysisk aktivitet skal vektlegges spesielt».

Forslag til prioritering av anlegg i Røros kommune er sendt til Røros idrettsråd for uttalelse. Når saken skrives har vi ikke mottatt noen uttalelse, så dette vil bli lagt fram i formannskapsmøte. Sør-Trøndelag fylkeskommune skal ha tilsendt et eget brev med prioriteringer senest 15.01.2021.

Saksvurdering:

Spillemiddelprioriteringene er oppbygd med to ulike ordninger, ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Ordinære anlegg defineres som anlegg for organisert og egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg defineres som et anlegg eller område som ligger i tilknytning til bo og/eller oppholdsområder. Dette er alltid utendørsanlegg. Begge typer anlegg har vilkår som må være oppfylt for at de skal kunne søke om spillemidler. Alle prosjekter det søkes om skal være fullfinansiert. Med fullfinansiert i denne sammenhengen menes at det skal være dekning for alle kostnader som ikke vil kun dekkes av spillemidler.

Videre er det en forutsetning at alle anlegg som søker om spillemidler skal ha universell utforming. Dvs at anleggene som omsøkes skal kunne brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning eller en spesiell utforming. Det stilles også som vilkår at de anleggene som søker spillemidler skal være omtalt i en vedtatt plan for idrett og fysisk aktivitet. Alle søknadene fra Røros som søker spillemidler oppfyller så langt vi kan se alle disse vilkårene.

Røros kommune har i år to søknader på ordinære anlegg, hvor en er fornyet og en er ny. I tillegg har vi nye 4 søknader på nærmiljøanlegg.

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:

Røros kommune vedtar følgende rekkefølge for spillemiddelprioriteringer 2021:

Ordinære anlegg:

1. Røros jeger og fiskeforening (70563) – Kvennhusbekken leirduebane (fornyet)
2. Verket AS (5582) – Rehabilitering av hallgulv (ny)

Nærmiljøanlegg:

1. Røros kommune (77383) – Aktivitetsanlegg skole og fritid (Treningsapparat og dekke)

2. Røros kommune (77383) – Aktivitetsanlegg skole og fritid (Ballek + skøyter)

3. Røros IL (Orienteringsgruppa) (76746) – O-kart Gullikstadskogen
4. Røros IL (Orienteringsgruppa) (76747) – O-kart Småsetran

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

+ Fastsatte valgdagen i 2021

av

I formannskapet i dag ble det bestemt at man kun skal stemme en dag ved stortings- og sametingsvalget neste høst, mandag 13. september.

Man hadde muligheter til også gjennomføre stemmegiving en dag ekstra, søndagen før.

– I en del kommuner har det vært en tradisjon om å avholde valget på en tirdag for da kunne man være sikker på at folk var edru. Heldigvis har vi andre tider i dag, sa ordfører Isak Busch før voteringen.

Saksopplysninger:

Valgdagen for kommende stortings- og sametingsvalg ble bestemt i statsråd 6. mars 2020. Valgdagen ble fastsatt til mandag 13. september 2021.

Kommunestyret kan bestemme om det også skal avholdes valg i kommunen søndag 12. september 2021 (valgloven § 9-2 (2)).

I forkant av forrige valg høsten 2019, ble det besluttet at det ble avholdt valg i kommunen kun én dag.

Planleggingen frem mot valget høsten 2021 må ta hensyn til den aktuelle koronasituasjonen. Smittevern blir sentralt under gjennomføringen av både forhåndsstemmeperioden og selve valgtinget (valgdagen). Valgdirektoratet har satt ned en arbeidsgruppe som ser på valggjennomføring under korona-pandmien. Utvalgets rapport blir tilgjengelig i løpet av desember.

Under kommende valg har velgerne mulighet til å forhåndsstemme fra en gitt dato første halvdel i august, og frem til fredagen før valget. Dersom en velger ikke har mulighet til å stemme i denne perioden, eller på valgdagen, kan personen avgi en tidligstemme fra 1. juli.

Saksvurdering:

Kommunedirektøren anbefaler at det kun avholdes valg én dag. Det må tilrettelegges for større plass og kapasitet i forhåndsstemmeperioden. En bred og aktiv annonsering av mulighetene for å forhåndsstemme kan bidra til at flere velger å avgi forhåndsstemme. På denne måten minskes trykket på selve valgdagen.

To dager med valgting vil utgjøre en større kostnad for kommunen, enn ved kun en dag.

Ut fra en samlet vurdering av økonomi, tilgang til tidligstemme og forhåndsstemmegivning, innstiller kommunedirektøren på at valgting fortsatt skal avholdes én dag i Røros kommune. Kommende valg blir dermed avholdt mandag 13. september 2021

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:

Røros kommunestyre vedtar at stortings- og sametingsvalget i 2021 avholdes mandag 13. september.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

+ Ja til utbygging av Gjøsvika 5

av

I planutvalget i dag vedtok man reguleringsplanen for Gjøsvika 5. Dermed kan det gå mot ekspropriasjon av området som Gjøsvika Sameie eier av kommunen.

– Det er utfordrende at grunneier ikke har sagt seg villig til å selge. Det er mange prosesser i forhold til tidsapektet, og det finnes andre arealer for utbyggelse på Røros. Er det lurt å gjøre det på denne måten? Sa Rob Vedhuis (H) som var den eneste som stemte mot innstillingen.

Kommuneadministrasjonen ved leder for teknisk etat Dag Øyen sa at det ikke nødvendigvis ender opp med ekspropriering i denne saken.

– En ekspropriasjonsprosess kan kommunen sette i gang uansett om det er regulert eller ikke. Hvis planprogrammet vedtas i dag så starter man en prosess mot ekspropriering. Det skal være mulighet til å komme med uttalelse fra grunneier og også gå i forhandlinger. Grunneier skal ikke være helt uvillig til å selge, sa Øyen.

Saksopplysninger:

Røros Tomteselskap AS ønsker å utarbeide en detaljreguleringsplan for boliger på Gjøsvika i Røros kommune.

Planarbeidet har som formål å:

  • Sikre framtidige utvidelsesmuligheter for det eksisterende boligområdet i Gjøsvika.
  • Legge til rette for et fleksibelt boligområde, med anledning til å etablere både frittliggende boliger (eneboliger og tomannsboliger) og konsentrert småhusbebyggelse (rekkehus, firemannsboliger, etc.).
  • Sikre at omfanget av henholdsvis frittliggende og konsentrert boligbebyggelse kan vurderes løpende i forhold til behov og etterspørsel.
  • Sikre etablering av nødvendig, tilhørende infrastruktur (vei, vann- og avløp, overvannsløsning, renovasjon, elektrisitet, etc.).
  • Sikre etablering av vegetasjonsskjermer, gangveiforbindelser og ev. omlegging av skiløype.
  • Sikre en boligutbygging som i volum, høyde og form er godt tilpasset tilgrensende boligområder.

Saksvurdering:

Grunneier i området er Gjøsvika Sameie. I sin uttalelse til planprogrammet fremholder de at det ikke vil være aktuelt å avhende området. I tilfeller der grunneier ikke vil avstå grunn, kan kommunen foreta ekspropriasjon for gjennomføring av reguleringsplan. Alternativt må grunneier gis mulighet til å gjennomføre reguleringen selv, dvs. i dette tilfellet, anlegge infrastruktur, opparbeide tomter og selge disse videre. Sameiet sier i sin uttalelse at de ikke finner grunn for å omregulere området til boligformål. Kommunedirektøren utleder av dette at sameiet ikke ser for seg å utvikle området til boligformål selv.

Ekspropriasjon er det offentliges verktøy for å sikre gjennomføringen av en reguleringsplan. Det innebærer at eiendom eller rettigheter, gjennom tvang, blir fratatt grunneier eller rettighetshaver mot full erstatning. Gjennom å vedta planprogrammet er det viktig å være klar over at Røros kommune sender et signal om at det vil være aktuelt å bruke dette verktøyet for å realisere reguleringen. Dersom kommunen allerede på dette tidspunktet ikke anser at ekspropriasjon vil være aktuelt å benytte, vil det være riktigere å avvise planinitiativet.

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:

I henhold til plan- og bygningslovens § 12-9 fastsetter Røros kommune forslag til planprogram for Detaljregulering for Gjøsvika V.

Innstillingen ble vedtatt mot en stemme.

+ Anmeldtes etter sladding

av

I går kveld ble en ung bilfører fra Røros anmeldt av politiet etter vegtrafikkloven paragraf tre om å ferdes hensynsfullt i trafikken. Vedkommende kjørte uaktsomt på vinterføre. 

– I går kveld anmeldte en patrulje på Røros en ung bilfører som sladdet med bilen i området mot Kiwi i Tollef Bredalsvei, sier operasjonsleder i politiet i Trøndelag Oseid til Rørosnytt. 

Ved å sladde setter man andre mennesker og biler i fare, og man opptrer da ikke slik vegtrafikkloven § 3 krever. Den vanligste straffen for sladding er inndragelse av førerkort eller bot.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.