Nødetatene har rykket ut til en bilulykke på fylkesvei 30. Det er et vogntog som har kjørt av veien sør for fylkesgrensa mellom Trøndelag og Innlandet. Det rapporteres at det ikke skal være alvorlig personskade. Årsaken til utforkjøringen er ikke kjent. Det er litt ruglete vinterføre på veien.
Dag: 3. desember 2020
+ Leseglede i julen
Julefri og bøker er en god match. Utvalget av julebøker er stort og mangfoldig. Noen liker å lese de gode, gamle fortellingen, men det er også mange nye fine historier. Noen av de tradisjonelle bøkene kommer i nye flotte utgaver. Et eksempel er «Piken med svovelstikkene» som i år har kommet i en vakker utgave med illustrasjoner av Asbjørn Tønnesen.
Julebøker
Hvilke bøker går så under paraplyen «De tradisjonelle»? Her er «Snekker Andersen og julenissen», Astrid Lindgrens julefortellinger og forskjellige Alf Prøysen-fortellinger god eksempler på det. Det er også nye bøker som blir barndomsminner og tradisjoner til de yngre, slik som «Julefuten» av Bjørn F. Rørvik, og Peppa Gris, som det også kommer ny bok om til jul i år.
– Tradisjoner følger også generasjoner som skaper sine egne nye tradisjoner, sier biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten.
– Tenk bare på filmen Tre nøtter til Askepott. Ingen jul uten den for meg, fortsetter hun.
Julehistorier
Besteforeldre og foreldre tar frem sine egne julehistorier og formidler dem. De nye kommer i tillegg til de gode gamle, og da blir dette en fin miks.
Bøker om å lage ting til jul, og julemat er populært. Arne Brimi og Arne Hjeltnes har gitt ut ei bok om julemat i år. Til jul kommer det ofte samleverk, blant annet Ingebjørg Bratland har samlet flere kjente tekster. Det kommer flere og flere hefter i typen Juleroser. Juletegneseriene henger fortsatt med.
– Vi opplever at folk skal låne bøker til jul. Det er ikke bare julerelaterte bøker som lånes, sier bibliotekar Mari Snortheim.
Det er ganske rensket på biblioteket når Ellen Vibeke og Mari tar juleferie. De bøkene som står igjen er bøker som har utspilt sin rolle.
Bok-kalender
Mange lager julebok-kalender til barna sine. De låner 24 bildebøker som blir pakket opp hver dag, mens andre låner de større bøkene som «Snøsøsteren», som har 24 kapitler. Et kapittel leses høyt hver dag. En fin måte å avlaste kjøpepresset og ta julestemningen tilbake.
+ Meieributikken åpen igjen
Første desember åpnet Meieributikken på Rørosmeieriet igjen. På grunn av koronapandemien har butikken vært stengt siden mars. Prosjektleder hos Rørosmeieriet, Hilde Myhren, er glad for at butikken er åpnet, og at de endelig kan få folk inn i butikken igjen.
Et populært innslag i butikken er melkespannet der folk selv kan tappe melk på glassflaske.
Butikken inneholder Rørosmeieriets egne meierivarer. I tillegg har butikken mange gaveartikler eller minner som Hilde kaller det.
– Du kan kjøpe glassflasker. Du kan ha Rørossmør-høvelen som er perfekt for det kalde Rørossmøret. Vi har også kjøkkenting, blant annet plastfri oppvaskbørste, norskproduserte kjevler og melkeglass, sier Hilde Myhren. Hun legger til at Meieributikken har verdens beste soft-is, som er laget på Rørosmeieriets fløte som Hennig Olsen har produsert. Den er heløkologisk og smaker helt fantastisk. Den blir solgt nå selv om det er vinter. Det er mulighet til å sitte inne i butikken å kose seg med softisen sammen med en kaffekopp eller et saftglass.
– Det er forskjellig som du kan komme hit å nyte, sier Hilde.
Etterhvert blir det også opplevelsesmeieri. Det er satt i stand og rigget til å ta imot grupper. Det har vært grupper som har villet komme til opplevelsesmeieriet i lang tid. Det har vært stengt litt for det nå, men fra januar igjen så tas det imot grupper. Det er både bedrifter, skoleklasser og andre. I tillegg blir det omvisninger der man kan melde seg på.
– Det blir spennende. Da skal vi lære folk om hele melkeveien, alt fra hva kua spiser til ferdig produkt, sier Hilde.
+ Tellenisser ved inngangsdøra
Noen av medlemsbutikkene i Røros Handelsstand skal i helgene under Jul på Røros, ha tellenisser ved inngangsdøra. Tellenissene skal ta vare på de som jobber i butikken, kundene og turistene som kommer til Røros og som har lyst til å handle i sentrum.
En tellenisse skal ønske kunden hjertelig velkommen til butikken. Han skal også passe på at det til enhver tid er maks ett viss antall inne i hver butikk, der det blir behov for tellenisser. I utgangspunktet er det de litt større butikkene som skal ha tellenisse.
Leder i Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik forteller at tellenissen med et lite smil på lur skal passe på at vi er trygge og at vi holder avstand.
Røros Handelsstand vet hvor viktig det er å ta alle smittevernsråd på alvor, derfor har de tellenisser i år. Noen av rådene er at man skal holde avstand fra hverandre. Det er vanskelig for hvermann å vurdere det i enhver situasjon når man er inne i en butikk.
Tellenissene skal jobbe i helgene under Jul på Røros, det er de dagene handelsstanden har erfaring med at det er mest folk. Derfor ønsker Rikke og Røros Handelsstand at alle som har mulighet til å komme til sentrum andre dager kommer utenom helg. Både for sin egen del, og for de som velger å ta turen til Røros og for butikkansatte, slik at julehandelen får spredd folket over forskjellig tid, men også for at butikkene skal kun yte best mulig service.
Tellenissene møter kundene ved inngangspartiet. Er det fullt i butikken så må tellenissen be kunden om å vente en liten stund på trappen. Kanskje nissen underholder med et dikt, sang eller dans, Rikke vet ikke hva tellenissene har på lur.
Røros Handelsstand fikk midler fra Røros kommune sitt covidfond. Tellenissene er en del av dette tilskuddet. Handelsstanden ønsker å aktivere tiltak som bidrar til en trygg hendelsopplevelse på Røros – for både tilreisende, lokale kunder og ansatte i butikkene, under Jul på Røros 2020.
+ Bruene lyssatt
I forbindelse med Jul på Røros er sentrum ekstra opplyst. Det er ikke bare Kjerkgata og Bergmannsgata som har ekstra lys i desember i år, for Ren Røros har sponset lys på brua ovner til nedre Flanderborg og Raubrua. Dermed blir arealet som folk kan bevege seg på under Jul på Røros utvidet.
– Folk kan oppsøke kriker og kroker selv. Da er Flanderborg et veldig fint område i tillegg til gatene våre. Så vi anmoder folk til å gå gjennom Flanderborg, opp Sleggveien, ned til museet og komme frem igjen i gata, sier Lillian Sandnes i Visit Røros.
Administrerende direktør i Ren Røros, Arnt Sollie synes det er godt å ha lyst opp Røros i adventstiden i 2020. Det er også Ren Røros som har sponset nye lys på julegrana i Bergmannsgata og på Nilsenhjørnet.
– Det er et riktig år å gjøre det på. Jeg synes det er kjempefint tiltak og godt initiativ både fra Handelsstanden og Destinasjon Røros på at vi skal gjøre kanskje noe litt mer enn det som har vært historisk. Det synes jeg er veldig positivt, sier Arnt Sollie, som allerede har planlagt belysning av de to bruene fremover.
– Vi har en plan om å legge permanent strøm til begge bruene, slik at de kan lyssettes hvert år fremover på en veldig enkel måte, sier Sollie.
Lillian Sandens er veldig glad for planen med permanent strøm.
– Det er ikke noe som er bedre enn det. Det er supert altså, sier hun.
+ Lillian takker Ren Røros
Ren Røros har sponset nye lys på julegrana i Bergmannsgata og på Nilsenhjørnet. I tillegg har Ren Røros sponset lys på to bruer over Hyttelva. Lillian Sandnes i Visit Røros er meget glad for gaven, og takker administrerende direktør i Ren Røros, Arnt Sollie.
+ Mulig nyinnspilling av “Tre nøtter til Askepott“ på Røros
Produksjonsselskapet Storm Film AS ser på muligheten til å komme til Røros for å filme en nyinnspilling av den tsjekkiske klassikeren “Tre nøtter til Askepott” i Mølmannsdalen.
Filmselskapet har sett på flere lokasjoner og Mølmannsgården er et av alternativene de ser for seg kan være aktuelle for innspillingen.
I formannskapet i dag tok ordfører Isak Busch opp saken for å høre om det var en positiv stemning politisk for å ønske filmselskapet velkommen.
– Filminnspillingen kan påvirke innbyggerne i stor grad så det er viktig at formannskapet uttaler seg om saken. Filmselskapet ønsker en klar tilbakemelding fra kommunen om de er velkommen og det kan gå med en del ressurser hos kommuneadministrasjonen før og underveis i produksjonsperioden, sa Busch.
Filminnspillingen vil foregå fra 16. februar til 6. mars neste år, men selskapet vil har folk i aksjon fra allerede slutten av januar. På det meste vil det være 80 mennesker i aksjon som skal bo og leve på Røros i opptil syv uker.
Formannskapet landet på at det vil være flere positive ringvirkninger enn negative ved å tillate innspillingen og at det kanskje på sikt kan gi en annen og yngre gruppe turister som ønsker å komme til Røros for å se på hvor innspillingen av filmen skjedde.
Da er det bare jobben med å overbevise filmselskapet om at Røros er den beste lokasjonen for filminnspilling som gjenstår.
+ Utstillerstafett under Jul på Røros
Jul på Røros er i gang, og denne uka er det sju boder, plassert i Bergmannsgata (Jørn jensen), på Plattingen (Rørosrein), rundt parken på Nilsenhjørnet (Huggubu, Stensaas og Kalsa) og Torplassen (Rirukla) og Domus (Synåla). Det er en del færre enn under Julemarkedet, men med å gi Jul på Røros ei god ramme. Mandag skiftes hele laget, og sju nye utstillere tar over stafettpinnen.
Det er ventet en moderat tilstrømning av besøkende til Røros, og det er stor vekt på å hindre smittespredning. Derfor er en del av arrangementene som var planlagt tidligere, avlyst.
– Det er viktig at alle er forsiktig, og følger smitterådene som gjelder. Folk som kommer til Røros fra områder med høyt smittetrykk skal holde to meters avstand til de andre, sier kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.
Under Jul på Røros vil toaletter i første etasje og kjelleren på Turistkontoret være åpen for publikum. i julegatenes åpningstider. Arbeidsgruppa bak Jul på Røros har jevnlige evalueringsmøte underveis, og det kan komme endringer.
I hele perioden vil det bli gågate i Kjerkgata og en bilfri sone rundt Nilsenhjørnet og opp til Finneveta i Bergmannsgata. Det er mulig å bruke parkeringen i Tufta og ved jernbanen. Det tilrettelegges for et utvidet parkeringsareal for besøkende.
+ Air Leap etterforskes fortsatt
Selv om Air Leap nå opererer innenfor godkjente smittevernregler etterforskes saken fortsatt. I formannskapet i dag ble det informert fra kommuneadministrasjonen og politisk ledelse om hvor saken står.
– Røros kommune som tilsynsmyndighet har en plikt til å handle når man avdekker det som er brudd på covidforskriften. Den handlingen resulterer i en anmeldelse og da er det opp til politiet å undersøke om noe ulovlig har inntruffet. Anmeldelsen og den delen av saken er en pågående prosess som forhåpentligvis vil få en konklusjon når politiet er ferdig med dette her, sa ordfører Isak Busch under informasjonsrunden i dag.
Busch sa at dette egentlig var en prinsipiell sak som burde ha vært løftet opp på et høyere nivå. Røros kommune opplevde forskjellig tolkning av forskriften mellom helsedirektoratet og helsedepartementet.
– Det er spesielt at liten kommune blir sittende med denne saken, man burde kommet med en avklaring på et høyere nivå, sa Busch.
Ikke bekymringsmelding
Henvendelsen fra Røros hotell der opplysningene om mulige brudd på smittevernforskriften kom i dialog med kommunen under veiledning og var ikke en direkte bekymringsmelding fra hotellet. Kommuneoverlegen definerte opplysningene som kom frem som bekymringsverdige og det utløste egne undersøkelser fra kommunens side som ledet til anmeldelsen av flyselskapet.
– Det var ikke definert som en bekymringsmelding fra Røros Hotell sin side. Kommuneoverlegen er den som definerer det som en bekymringsmelding. Denne bekymringen deles av fylkeslegen og helsedirektoratet, sa Busch.
Kommunedirektør Jensås ønsket å presisere at det Røros Hotell har gjort har vært korrekt og ansvarlig og beklaget at de ble satt i en vanskelig situasjon overfor Air Leap.
– Jeg ønsker å presisere at Røros hotell har gjort det som har vært korrekt og ansvarlig. Hotellet har sagt at det ble en vanskelig situasjon og jeg beklager dette, sa hun.
Avtalebrudd
I informasjonsrunden i formannskapet i dag ble det også stilt spørsmål om det at Air Leap satt sine fly på bakken kunne være avtalebrudd på leveransen av de tjenestene som man skal ha på flyruta. Kristoffer Tamnes fra Senterpartiet sa at det ikke var akseptabelt for brukerne at flyet blir satt på bakken.
– Vi som brukere kan ikke akseptere at flyet blir satt på bakken. Er ikke dette avtalebrudd? Gjøres det noen fremstøt i forhold til dette? Sa Tamnes henvendt til ordføreren.
Busch bekreftet at det er dialog mellom han og Samferdselsdepartementet om saken og at Air Leap skal gjenoppta flyvingene i dag.
– Det er ikke på noe som helst tidspunkt gitt pålegg fra Røros kommune om å slutte å fly eller lignende. Det Røros kommune har etterspurt er turnuser som er satt på en slik måte at covid 19 forskriften overholdes. Det har vi fått og informasjonen jeg sitter med er at Air Leap skal fly igjen i dag, la han til.
Ja til et levende Røros sentrum
Leserinnlegg av Bjørn Salvesen
Som lokalpolitiker på Røros jobba jeg iherdig for noen år tilbake for å stoppe «kontorifissering» av førstetasjene i Kjerkgata 15 etter at et apotek og en bank flytta ut. Det lyktes i den delen hvor Sport 1 i dag har en vellykket bedrift som skaper liv og røre i gata, mens Ap i planutvalget dessverre ikke ble med på et tilsvarende vedtak i den nedre delen. Nå er flere år med kontor i disse flotte forretningslokalene historie. Nye lokale eiere, Rolf Ericson og Vegard Stålem, har uttalte ambisjoner om igjen etablere publikumsrettet drift der som vil revitalisere denne delen av sentrum. Hurra, og lykke til!
Den nylig vedtatte Sentrumsplanen understreker forøvrig nettopp viktigheten av «publikumsrettede virksomheter» i førstetasjene for at det historiske sentrum ikke skal bli en død kulisse, men fortsatt være et attraktivt sentrum å besøke både for fastboende, hyttefolket og turisten med restauranter, caféer, butikker og andre servicefunksjoner.
En av suksesskriteriene på Røros er jo at det aldri ble noe av planene om et kjøpesenter utenfor sentrum, men en utbygging av Domussenteret inne i selve sentrum. En vinn-vinn situasjon både for Domus og de andre bedriftene i sentrumsgatene.
Bjørn Salvesen