Dag: 20. oktober 2020

+ Ny låt fra Trøffel

av

På åpningen av Verdensarvutstillingen på Rørosmuseet, fremførte den lokale duoen «Trøffel» sin nyeste låt «Soup for dinner». Dette var første gang låten ble fremført, og i følge duoen var den ikke helt ferdig. Det merket ikke publikum.

Låten handler om barnlig fantasi, spøkelser, suppe og høststemning. Trøffel består av Ada Sofie Ødegaard og Trygve Joachim Andersen.

https://vimeo.com/469287257
Ada Sofie Ødegaard og Trygve Joachim Andersen intervjuet av Tove Østby.

Planen videre med låten er å slippe den på blant annet Spotify i løpet av året. Trøffel har planlagt å samle litt mer musikk før det gis ut noe fysisk. Det jobbes med et album som skal komme på sommeren neste år. Trolig blir Soup for dinner en del av det albumet.

Det har blitt lite spilleoppdrag på Ada Sofie og Trygve Joachim under coronapandemien. De synes det var godt å få spille igjen på utstillingsåpningen forrige fredag.

+ Minikonsert på Øverhagaen

av

I forbindelse med Artut kulturfest 2020 holdt Røros Janitsjarorkester i går, en minikonsert utenfor Øverhagaen bo, helse- og velferdssenter. Beboerene var ute på verandaen eller satt i vinduene og hørte på janitsjarorkesteret. Det ble spilt fire marsjer og Rørossangen av K.E.S. Lund.

– Vi synes det er veldig stas å få lov til å komme dit og spille for dem som er der. Vi tenker at det kanskje er sjelden at de får oppleve den typen musikk, derfor så har vi gjort det nå og vi har gjort det før, sier Mona Waldahl Slettum i Røros Janitsjarorkester. Hun legger til at konserten ble veldig godt mottatt av beboerene. Det var til og med noen som var ute på verandaen og klappet i vinterværet.

Foto: Privat

Villmark, eller mer tilrettelegging?

av

Pressemelding fra Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia

Femundsmarka er et viktig område for friluftsliv både for lokalbefolkning og andre besøkende, og et viktig område for sørsamisk reindrift. Samtidig er det en nasjonalpark som skal ta vare på det vakre landskapet og den verdifulle naturen. Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia har laget utkast til en ny strategi for besøkende. Denne inneholder forslag til tilrettelegging og tiltak som er positive for de besøkende, samtidig som vi tar vare på verneverdiene.

Flere besøkende fører til at mange kommer seg ut i naturen, men det gjør også at bruken og slitasjen blir større. Mange av utfordringene i Femundsmarka er knyttet til høye besøkstall. Hvert år blir det plukket store mengder søppel som folk legger igjen i marka. Det er også en stor utfordring med skader og hogst av trær. Det er ikke lov å hogge trær og brekke greiner i nasjonalparken.

Det legges ned mye ressurser på å plukke søppel og forhindre at trær og vegetasjon blir skadet. Det har i mange år blitt kjørt ut ved til over 17 åpne buer i Femundsmarka og enkelte leirplasser. I de siste årene er det også satt opp utedoer ved mye brukte leirplasser, for å unngå at avfall og skit blir liggende rundt omkring.

– Løsningen for mange av utfordringene er god formidling til de besøkende. Ved å formidle kunnskap om riktig bruk av Femundsmarka, så vil flere bry seg, og da er sjansen større for at de ønsker å ta vare på området, sier leder av nasjonalparkstyret Christian Elgaaen.

Gjennom denne strategien ønsker Nasjonalparkstyret blant annet svar på om:

– Det skal være informasjon inne i verneområdene sammen med bedre tilrettelegging?

Skal det være tydeligere innfallsporter og bedre informasjon om hva området har å tilby? Mange setter stor pris på tilrettelegging, mens andre sier at de mister følelsen av villmark.

– Besøksstrategien blir nå sendt på høring til et stort antall bedrifter, lag, foreninger og andre aktører som har en interesse for Femundsmarka. Strategien er også tilgjengelig på Femundsmarka nasjonalpark sin hjemmeside. Nasjonalparkstyret ønsker å få innspill til denne planen. Du kan ta med dine innspill til din lokale forening, for eksempel DNT eller jeger- og fiskeforening. Det er mulig å komme med spørsmål direkte til oss, og vi kan delta på møter for å orientere om dette, sier nasjonalparkforvaltere Sindre Kolstad Valan og Kirsten Thyrum.

Kanopadling. Foto Bjarne Sætrang
Utedo på vei inn i Femundsmarka. Foto Tom Johansen
Skader på trær. Foto John Halvarsson.

Er rypejakta bærekraftig?

av

Leserinnlegg ved Jo Inge Breisjøberget, fagsjef i Statskog og Trond Gunnar Skillingstad, kommunikasjonssjef i Statskog

Titusenvis av nordmenn jakter rype, en art på rødlista. Er det mulig å gjøre det med god samvittighet?

Argumentene er mange og meningene sterke. De spriker fra full stans i all rypejakt til frislipp og selvregulering. Statskog både åpner og stenger terreng for rypejakt, og her får du vite hvorfor.

Godt for mye

Jakta hviler på lange høstingstradisjoner, skaper fantastiske friluftsopplevelser og bidrar til norsk folkehelse. Slik ønsker vi at det skal fortsette å være inn i evigheten. Det krever kunnskap og bærekraftig forvaltning.

Vi åpner for rypejakt når vi kan, og stenger og begrenser områder for jakt når vi må.

Betyr jakt noe?

Klimaendringer, predatorer, tap av leveområder og værmessige forhold setter rypebestanden under press. Jakt har isolert sett langt lavere betydning, men kan påvirke bestanden negativt. Derfor er regulering av jakt viktig.

1800 kilometer rypetelling

Hvert år telles ryper langs linjer i Statskogs jaktterreng som tilsvarer avstanden mellom Oslo og Tromsø. Det gir oss en god indikasjon på rypebestanden, og ikke minst hvor mange kyllinger som har kommet seg gjennom våren og sommeren.

Vi teller også mus og lemen langs linja. Over tid kan det gi oss større forståelse av sammenhengen mellom smågnagerbestand, predatorer og utvikling av rypebestanden.

Antall kyllinger avgjør

Tettheten av rype er kun målt langs linja som er gått. Kunnskap om rypetetthet i ulike typer vegetasjon og terreng gjør at vi likevel kan dra konklusjoner om bestand fra takseringslinjen til et helt område.

Tellinger skiller mellom voksenfugl og kyllinger. Lavt antall kyllinger gir høyere risiko for at jakt vil redusere bestanden, mens høy kyllingproduksjon gir lav risiko for at jakt rammer bestanden. Naturlig dødelighet for rype tilsier at vi må finne mer enn to og en halv kylling per rypepar for å åpne for jakt.

Jakttrykk over tid

Gjennom å rapportere antall jaktdager og fangst i de enkelte områdene, bidrar jegerne til bærekraftig forvaltning.

Hvis våre data viser at mer enn fem prosent av rypebestanden tas ut ved jakt over tid, regulerer vi antallet dager det blir jaktet der eller stenger området for jakt.

Fra kvoter til bærekraftig regulering

På denne måten skiller vi mellom tre ulike reguleringsnivå. I grønne soner er det lavt jakttrykk over tid og høy produksjon og overlevelse av rypekyllinger. Her er det ikke behov for å begrense jakta.

I motsatt ende finner vi røde soner hvor dataene viser for få kyllinger eller for høyt jakttrykk over tid. Her skal ikke rypebestanden i området jaktes på i sesongen, og vi stenger for rypejakt.

Mellom disse ytterpunktene er gule soner. Her kan det åpnes for jakt, men i begrenset omfang.

Maksfangst for sikkerhets skyld

Statskogs bærekraftsystem hviler på fagsjef Jo Inge Breisjøbergets doktorgradsarbeid. Denne viste at kvoteregulering er en lite effektiv reguleringsmåte. Å regulere antallet jaktdager i et terreng gir mye bedre kontroll.

Likevel har Statskog satt en øvre grense for maksfangst per dag for hele landet på fire ryper per jeger. Selv om vi vet at en så høy kvotebegrensning betyr forsvinnende lite i praksis, er det en ekstra sikkerhet mot for høy avskyting i enkeltområder.

Rødlista jakt

Statskog skal være ledende på kunnskapsutvikling for å sikre det alle parter er interesserte i, nemlig en bærekraftig forvaltning fundert på kunnskap. Slik blir vår forvaltning annerledes enn i land hvor jakta utrydder arter.

Hvert år analyserer vi en stor mengde informasjon. Ved å følge utviklingen svært tett kan vi hele tiden bygge kunnskap og justere modellen.

Det er en ting som er helt sikkert: Vår bærekraftmodell er ikke hogd i stein. Vi lærer hele veien.

+ Behandler søknad etter ni måneder

av

Destinasjon Røros har en søknad inne til behandling i formannskapet førstkommende torsdag. Denne søknaden ble sendt 2. februar i år og dreier seg om visningen av Hjem til jul 5. desember 2019 i Nilsenparken.

– Etter at innspillingen var ferdig og rett før åpningen av julemarkedet fikk Destinasjon Røros klarsignal til at de kunne få vise 2 episoder på premieredatoen den 5. desember 2019. Arrangementet var et nytt tiltak i forbindelse med julemarkedet. Destinasjon Røros har lagt til rette og organisert en «spark-inn» med halmballer, reinsdyrskinn, gløggservering osv. Sier næringssjef Ole-Kjetil Lagård som er saksbehandler i saken.

Destinasjon Røros sendte en e-post til kommunen den 02.12.19 der de varsler at søknaden blir ettersendt senere på grunn av at arrangementet var så tett oppunder julemarkedet.

– Det er den 02.12.2019 mottatt en e-post som en «foreløpig søknad / varsel om at søknad» vil bli ettersendt. Selve søknaden er mottatt i ettertid av arrangementet. Årsaken til dette var at når det ble avklart at Destinasjon Røros fikk premierevisninger av 2 episoder så var dette så tett oppunder julemarked at de ikke rakk å søke på forhånd, fortsetter Lagård.

Utgiftene det søkes om støtte til er kampanjer i sosiale medier og teknisk bistand til gjennomføring. På grunn av regelen om at offentlig støtte i skal overstige 50% begrenses støtten til 10.122 kroner sier Lagård i innstillingen til formannskapet.

– Kostnadene knyttet direkte til arrangementet er på kr 20.244,-. Kostnadene er knyttet til kampanjer i sosiale media og teknisk bistand for gjennomføring. I tillegg til dette kommer egne ressurser brukt av Destinasjon Røros i form av mannskapstimer og tilføring av praktiske løsninger for gjennomføring av arrangementet i Nilsenparken. Dette er estimert til minimum 15 timer og er i søknad satt til kr 5.000,-. Støtten fra offentlige finansieringskilder skal normalt ikke overstige 50 % av prosjektets kostnader. I dette tilfellet vil det være begrenset oppad til kr 10.122,- for innkjøp av tjenester, sier han.

+ Ønsker lengre gågate

av

Røros Handelsstandsforening ønsker å ha like lang gågate på lørdager hele året, som det er alle dager om sommeren. Slik det er i dag er det gågata bare i det nederste kvartalet fra Tufta og nedover på lørdager.

Handelsstandsforeningen har sendt søknad til Røros kommune, der de begrunner ønsket med at de ønsker ett triveligere miljø i Kjerkgata for familier, hytteturister, weekendturister og ikke minst Rørosingen.

– Jeg som handelsstandsleder har fått uendelig med tilbakemeldinger både fra fastboende og butikkdrivere i gaten om at det er ønskelig med gågate hele veien. Vi opplever stadigvekk at folk kjører ofte og for fort i gata. Det er fartsgrense 30, men er det fullt av folk og barnefamilier i sentrum, så skal man ta hensyn til dette som bilist. Nesten hver eneste lørdag, så ser vi at det er store reaksjoner på at det kjøres for fort, skriver leder for Røros Handelsstandsforenig, Rikke Lolk Norvik i søknaden.

Handelsstandsforeningen tror gågate vil medføre mye mere trivsel for alle, og spesielt for barnefamilier. Dette vil også gagne spisestedene og butikkene i dette området over tid.
I følge søknaden har hendelsstandslederen vært i kontakt med daglig leder for Røros Parkering, Jon Anders Kokkvoll, som støtter forslaget.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.