+ Åpner for publikum i morgen

I morgen gjenåpnes lensmannskontoret i Bergmannsgata etter å ha vært stengt siden 27. september. Kontoret ble stengt for publikum grunnet koronasituasjonen, som oppsto etter at mange passasjerer på en turbuss som hadde besøkt Røros, testet positivt på Covid-19. Som en beredskapsorganisasjon valgte politiet å gjøre det de kunne for å hindre at smitten kommer på kontoret, som har vært bemannet tilnærmet som normalt. Vakt og beredskap har hele tiden gått som normalt.

Det viste seg at bare to personer i samme familie ble smittet. Etter flere dager med 0 positive tester, er smittesituasjonen på Røros nå normalisert. Politiet i Røros og Holtålen åpner igjen for ordinær ekspedisjon, med gode smittevern-rutiner for sine besøkende.

+ Gikk «til Roma»

I forbindelse med «Sykle og gå til skolen aksjonen» gikk elever og ansatte ved Røros Videregående skole 5.200.357 skritt i løpet av fire dager. Målet var å gå en strekning tilsvarende Røros – Paris, men spreke elever og ansatte passerte Roma. 75 cm per skritt tilsvarer ca 3900 km. Løypa de gikk «via Paris og med endestasjon i Roma» var 3681 km.

– Vi tenkte at vi skulle gå lite grann, og se hvor langt vi gikk på ei uke. Og prøve å få folk til å gå enda mer enn det de pleier å gjøre, sier Øyvind Sirnes som er miljøfyrtårns koordinator ved Røros Videregående skole.

Alle på skolen registrerte hvor langt de gikk hver dag. Til tellingen ble det brukt mobiltelefoner og Iphoner. Skrittene ble registrert inn i et system. Elever og ansatte ble delt inn i grupper.

– Vi skal på en måte gå sammen, men det ble litt konkurranse mellom gruppene, sier Øyvind.

Vinnerlaget

Vinnergruppa ble elever som går på alternativ opplæring (AO). De synes det var greit å være med på dette skoleprosjektet. De gjorde alle en innsats, og ble dermed vinnerlaget.

AO gikk inn for oppgaven, og det ble lagt inn litt gåing også i undervisningen. Blant annet var de ute og tok bilder av kjente plasser på Røros. Gymlærern ble overtalt til å legge opp til gående gymtime.

AO blir gjerne med på et gå-prosjekt igjen. Elevene er blitt feiret med hver sin franske fristelse, som falt i smak.

Miljøfyrtårn

Gå-prosjektet var tilknyttet at skolen er en miljøfyrtårn-bedrift. Røros Videregående skole har nettopp blir resertifisert som miljøfyrtårn. Skolen har vært en miljøfyrtårn-bedrift i tre år, nå blir det tre nye år.

– Det er alltid greit å gjøre forskjellige aktiviteter tilknyttet det. Her er ett av de tiltakene som vi har, sier Sirnes.

Planen er å gjenta prosjektet også neste høst. Da kommer skolen kanskje til å sette seg enda høgere mål.

– Ut fra et helseperspektiv er det sagt at man bør passere 10 000 skritt om dagen. Det tror jeg vinnerlaget gjorde, sier Øyvind.

+ Etablerer injeksjonssalong

Elin Brandsfjell tar videreutdanning innen estetisk medisin. Hun har tatt kurs i avansert botox, og er blitt sertifisert botox-sykepleier. Hun kan dermed begynne med behandlinger. Elin blir ferdig utdannet estetsik sykepleier til jul, og kan dermed holde på med botox, fillers og annen avanserte hudpleieinjeksjoner.

Elin Brandsfjell forteller her om utdannelsen hun tar.

https://vimeo.com/463322953
Elin Brandsfjell

Elin har planer om å åpne en estetisk og medisinsk injeksjonssalong. Salongen skal hete Pro cosmetique, og skal holde til i det samme huset som Røros Gym er i, men med egen inngang.

– Varighet på botox er ca 3-4 mnd og vil etterhvert avta, så det er ikke noe permanent og det er helt ufarlig, sier Elin. Hun legger til at områder man kan behandle er rynker slik som panne, sinnarynke, rundt øyne og munn. Man kan utføre et lite øyenbrynsløft og leppeløft. Medisinske tilstander man kan behandle er svettebehandling, migrene/hodepine, tanngnissing og gummysmile, for de som smiler veldig mye med tannkjøtt. I følge Elin er botox et medikament. Det er intramuskulært, og settes som injeksjoner.

Salong

Elin håper at dette er starten på noe som hun kan bygge videre på. Hennes planer er å kunne drive en salong på heltid.

– Med kombinasjonen gym så blir det fort heltid da, sier Elin. Hun håper å være kommet langt med salongen til jul.

+ Tomt i tårnet for alltid

Da Gudbrand Rognes gikk hjem etter endt innsats i kveld, var det etter sin siste arbeidsdag aom Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP. Fra midnatt ble det AFIS-tjeneste lokalt drevet fra tårnet på Røros. I mai blir det tomt i tårnet for alltid.

Han var den yngste sjefsflygelederen i Norge da han tiltrådte i stillingen 1. mai 2001. I kveld tok Gudbrand Rognes kanskje noen av sine tyngste steg som flygeleder ned vindeltrappen i tårnet som nå står for fall. Ny tittel er Lufthavnsjef/Operativ leder AFIS. Sjefflygelederhatten parkeres for denne gang, og prosessen med å gjøre Røros lufthavn fjernstyrt er i gang.

Tårnet som står på Røros flyplass ble første gang bemannet av flygeledere i 1972. Rognes har ofte beskrevet tårnet som den aller fineste kontorplassen på Røros. De gjør han også i sin følelsesladde avskjedshilsen på Facebook i kveld:

– Det er verdt å trekke frem gode minner og nevne noen flere merkesteiner man har fått oppleve siden 2001:

• Bidratt til utdanning av et stort antall trafikkflygere ved flyskolen på Røros

• Hele 11490 flybevegelser med kort åpningstid og få ansatte i 2005

• Kraftig stigende passasjertall fra 2009 til 2019 (Covid-19 glemmer vi i denne omgang…)

• NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018 var en høydare for oss alle!

Gudbrand Rognes foran Bodøstolpen som. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Jeg liker å tro at vårt bidrag over alle disse årene, sammen med våre gode kolleger på lufthavna på Røros, har utgjort en forskjell for lokalsamfunnet og storsamfunnet. Det har vært et privilegium å ha denne jobben og få samarbeide med så mange gode fagfolk, både lokale på lufthavna på Røros og i konsernet man har vært en del av i så mange år.Når man skilles fra noe man har hatt kjært over så mange år, er det et sunnhetstegn at det følger vemod med på kjøpet. Man er imidlertid heldig som fortsatt har en jobb i luftfarten.Takk til alle gode kolleger og ledere i Avinor Flysikring jeg har samarbeidet med i årenes løp, jeg er glad for å ha fått venner spredd over hele landet – kanskje krysses våre «airways» igjen? Som enkelte av dere sikkert har lest tidligere, endres jobbtittel til Lufthavnsjef/Operativ leder AFIS ved midnatt, sjefflygelederhatten parkeres for denne gang. Hatten for sikker og punktlig drift forblir på ???? «Nærtårn» blir neste år fjernbetjent tårn. En Rørosing i Røros Flyklubb sin flotte Cessna 172 fikk det siste «Cleared to land» i kveld – det var rett så trivelig og passende! skriver Gudbrand Rognes.

+ Økt bevilgning til Kulturminnefondet

Regjeringen foreslår å bevilge 129 740 000 kroner til Kulturminnefondet i 2021. Det er en økning på i overkant oppunder 4 millioner kroner i forhold til 2020. Fondet har dermed økt med nesten 69 millioner kroner siden 2013. Søknadsmassen viser at behovet for midler er stort, og SVs Lars Haltbrekken sa i januar at fondet burde tredobles.

Sammen med privat eiere sikrer Kulturminnefondet at mange verneverdige kulturminner blir satt i stand. Fondet har sitt hovedkontor på Røros, og gir tilskudd til prosjekter over hele landet. En evaluering gjennomført for noen år siden, visste at en lokalisering på Røros fungerer meget godt.

Norsk kulturminnefond er en rendyrket tilskuddsordning. Målgruppen er private eiere av verneverdige kulturminner og kulturmiljø.

+ Frp vippet folkehøyskole på Røros ut av statsbudsjettet

Fylkestingsmedlem Bjørn Salvesen (uavhengig) er skuffet over at en folkehøyskole på Røros ikke er nevnt i årets statsbudsjett. Han er mer skuffet enn overrasket, og har tro på at det kan gå bedre neste år. Han mener maktkamp mellom Frp og Venstre, der Frp kom seirende ut ødela for Røros i denne runden.

https://vimeo.com/465844265
Bjørn Salvesen intervjuet av Tore Østby

+ Stor usikkerhet etter statsbudsjettet

Økonomisjef Roger Mikkelsen fikk noen svar etter at Regjeringens forslag ble lagt fram i dag, men mye er fortsatt usikkert. I statsbudsjettet er det lagt inn en 2,8% økning i forhold til det de anslår vil være kommunens inntekter i år. Det betyr et kronebeløp som er 6,6 millioner høyere enn det som er lagt til grunn i budsjettarbeidet så langt.

– Dette er omtrent så dårlig som man kunne forvente. Det er bedre enn det vi frykta da budsjettarbeidet starter. Vi har krevende år fremover for kommuneøkonomien i Røros kommune, sier Roger Mikkelsen til Rørosnytt.

6,6 millioner høyere enn det som er lagt til grunn i budsjettarbeidet så langt høres lovende ut, men lønnsveksten er 6,9 millioner kroner. Den store usikkerheten er hvordan koronamidlene vil slå ut, og hva som skjer med eiendomsskatten.

– Makspromillen regjeringen opererer med i budsjettet er 4 promille. Røros kommune ligger på 4,75 nå. Det blir slutt på at kommunenes egne takster legges til grunn for eiendomsskatten, og statens eiendomsregister legges til grunn. Det er det samme som skattemyndighetene opererer med. Dermed blir det et helt nytt regnestykke hvor mye folk må betale, og hvor mye inntekter eiendomsskatten gir til kommunen, sier Roger Mikkelsen.

+ Ikke besynderlig skuffet

Prosjektgruppen for å etablere en folkehøyskole på Røros ventet i spenning på årets statsbudsjett. Ingen midler var imidlertid satt av til etablering av en folkehøyskole på Røros denne gangen.

– For å være ærlig så tror jeg at prosjektet Røros folkehøyskole med realistiske øyer har vært litt for bredt på. Det vil si at de folkehøyskolene som allerede har fått oppstartsmidler fra staten er de som må prioriteres for videre bevilgning, sier Aud Selboe leder for prosjektgruppen for å etablere en folkehøyskole på Røros.

Det som imidlertid lover godt for Røros er at de skolene som får oppstartsmidler også får driftsmidler. En slags oppstartskø kan man si, og det kan bety at hvis Røros får oppstartsmidler i statsbudsjettet neste år så ligger det an til skolestart i 2023.

– Det som er det positive å si i denne sammenhengen er at når de folkehøyskolene som har fått oppstartsmidler får driftsmidler. Så da regner Røros folkehøyskole å ligge klar i løypa med ett års forsinkelse, sier Selboe.

– Endrer dere noe på måten dere jobber for å få etablert en folkehøyskole på Røros?

– Det som har vært strategien vår til nå, er jo at lokale og regionale partipolitikere har lobbyert sitt eget parti. Vi har jo betydelig politisk støtte både i regjeringspartiene og i opposisjonen. Og det er de som til syvende og sist avgjør det her, sier Selboe.

Ut fra statsbudsjettet ser det ut til at Folkehøyskolerådet, som er det tilrådingsorganet som Kunnskapsdepartementet bruker i sakene angående folkehøyskole, sier at det er mange folkehøyskoler som har fått oppstartsmidler. Og det vil si at det ikke er aktuelt å godkjenne nye folkehøyskoler før de folkehøyskolene som allerede er på lista har kommet seg i gang. 

– Det betyr at vi får to folkehøyskoler, Stord og Sjøholt som kommer i gang høsten 2021, og da ligger Sjunkhatten og Øyrekka an til oppstart i 2022. Vår forståelse av Folkehøyskolerådet sine føringer er at da må en ny folkehøyskole kunne få oppstartsmidler i 2021, for deretter å komme seg i gang i 2023, sier Selboe og sikter til folkehøyskolen på Røros.

– Har dere fått signaler om at det kan komme endringer i den politiske budsjettbehandlingen i Stortinget?

– Det vi har som politisk kommentar er at alle folkehøyskolene som får støtte og som kommer seg i gang, de ligger på kysten. Slik at innlandsnorge må snart være berettiget en folkehøyskole. Vi er selvfølgelig et havland men vi er også et fjell-land. Så da er det viktig å få en folkehøyskole etablert på  Røros. Så vi er ved godt mot og ikke besynderlig skuffet, sier Selboe.

+ Grønt lys til to nye folkehøgskoler i år

I statsbudsjettet gir Regjeringen grønt lys for oppstart av to nye folkehøyskoler. Folkehøgskole på Røros er ikke nevnt i denne sammenhengen. Det er derimot Øyrekka folkehøgskole på Trøndelagskysten. Øyrekka folkehøyskole har søkt om godkjenning for oppstart frå hausten 2022, og i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2020 bevilget Stortinget 750 000 kroner i oppstartstilskudd for Øyrekka folkehøgskole. Om dette gjør det vanskeligere å vinne igjennom for ei folkehøgskole til i Trøndelag er usikkert. Det er mange initiativ til nye folkehøyskoler nå.

Etter en lang periode med få nye folkehøgskoler, har det siden 2013 blitt starta opp fire nye folkehøgskoler. I statsbudsjettet for 2021 blir det lagt til rette for at ytterlegare to folkehøgskoler kan starte opp frå hausten 2021. Departementet skriver i dokumentene til statsbudsjettet at det er et behov for å se nærmere på prosessen for godkjenning av nye skoler, slik at det blir mer forutsigbart for de som søker. Om det vil gi laksemillioner og rike onkler mindre makt i tildelingsprosessen gjenstår å se.

Regjeringen vil øke bevilgningene til Folkehøgskoler til oppunder en milliard kroner neste år.

Smittesituasjonen har normalisert seg

Pressemelding fra Røros kommune

Denne uka er alle nærkontaktene ferdig med karantenen, og alle har holdt seg friske. Vi har også fått negative svar på alle tester av øvrige personer som testet seg i forbindelse med smittesporingen.

Vi vurderer nå at situasjonen har normalisert seg, og at smittefaren nå er lav. Alle nærkontakter ble sporet, og videre spredning ble stoppet. Vi ser at de rutinene og prosedyrene vi har for smittesporing fungerer godt.

Det gode samarbeidet vi har med næringsaktørene i en slik situasjon er også av stor betydning for at vi sammen klarer å stoppe smitten og unngå større utbrudd.

Viktig å følge smittevernrådene fremover

Gode vaner for smittevern er det viktigste vi kan bidra med for å unngå at viruset sprer seg i Rørossamfunnet.

  • vask hender
  • hold avstand
  • bli hjemme hvis du er syk
  • test deg hvis du har symptomer

Så lenge smittevernrådene følges, kan idrettslag og musikk- og kulturliv kan ha treninger og øvelser som normalt. Det samme gjelder butikker, spisesteder, reiselivsbedrifter og øvrig næringsliv.

Fortsatt lav terskel for å teste seg

Alle som opplever symptomer kan teste seg. Du må bestille tid for test. Det er viktig at du ikke møter opp uten avtale på forhånd.