Finn kjører nå en kampanje, der folk oppfordres til å oppleve Norge på sitt vakreste og ta en natt eller helg i nye omgivelser! Blant de 10 destinasjonene er Røros og Erzscheidergården Hotell. Finn tar i sin anbefaling utgangspunkt i at Røros er på UNESCOs verdensarvliste for ‘enestående universal verdi, og presenterer stedet som romantisk.
– Hotellet er kjent for sin varme gjestfrihet og hjemmelagde frokoster. Hver morgen fylles den koselige spisestuen med duften av nybakte brød og rundstykker og nystekte vafler. I Røros, selve lokalmathovedstaden, er det masse å finne på både matmessig og aktivitetsmessig, skriver Finn i en epostkampanje som går ut til alle som har vist interesse for reise på finn.no.
En lokalhistorisk viktig bygning med en stor del spesielle gjenstander står til forfall i Brekken. Vi fikk omvisning av Roald Møller og Jan Lars Haugom i det som en gang var Brekken’s stolthet.
– Huset ble satt opp på dugnad som et snekkerkurs. Det var i regi av gamle Brekken kommune at man arrangerte snekkerkurs fra året 1949 og fremover. Når vi var her og ryddet en gang tidligere fant vi tegninger av huset på loftet og de var så nøyaktig som de kunne være, sier journalist Roald Møller.
Herredshuset i Brekken har inneholdt administrasjonen i det som en gang var Brekken kommune. Det har også vært bibliotek, helsestasjon,skole, posthus, leiligheter og arkiv. I dag er det bare speidergruppa som er aktive brukere av huset som stod ferdig i 1953.
– Det var et opplæringskurs og det ble jo veldig mange flinke snekkere i Brekken vet du. Det var vel Ole Strickert som var læreren deres. Han hadde gått på Statens lærerhøgskole i forming, Blaker og var i skoleverket lenge også, sier Jan Lars Haugom som selv rakk å være kollega med Strickert.
1953 er det store året i Brekkens historie. Da ble statuen av Forbonden avduket, det nye samvirkelaget tatt i bruk, og Herredshuset var ferdig. Samtidig var det gedigent multeår sier Haugom.
– Brekkingan lå flate på alle myrene og plukket multe og samvirkelaget tok i mot og eksporterte varene videre til Trondheim. Der lastet de opp med elektriske artikler og kjørte hit igjen og brekkingene betalte med multe, sier han.
I 1965 ble Brekken sammenslått med flere andre kommuner til det som ble Røros kommune med de grensene man kjenner i dag. Samme året stod nyskolen ferdig og Haugom mener at tidspunktet ikke var tilfeldig.
– Det var om å gjort å bruke opp pengene sine før sammenslåinga. I den unionen var det sagt at det var brekkingene som hadde penger, og de andre var blakke. Så da bygde de skole og det ble gatebelysning her, sier han.
– Arkivet skulle absolutt vært i orden igjen altså. Er det noen ting som folk i gamle Brekken kommune trenger så er det et arkiv, sier Møller. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.
Annar Gjelten
Senere med Annar Gjelten som opphavsmann til idéen kjøpte Brekken historie- og bygdalag huset av Røros kommune for en symbolsk sum.
– Brekken historie- og bygdalag ble jo opprettet og der var Annar Gjelten en krumtapp. Både Roald og meg var med der og flere andre også. Men etter Annar vart borte så ble det liksom ikke noe mer, sier Haugom om mannen som var primus motor i arbeidet med lokalhistorien i Brekken.
I andre etasje i det som var herredsstyresalen står møblene fra det som engang var jernbanekaféen på Røros stasjon. Også et prosjekt den kreative Gjelten stod bak.
– Jeg vet ikke hva planen til Annar var for dette store huset, men han fikk tak i forskjellige ting og gjenstander som han brakte hit. En periode i første etasje hadde han nærmest et kafeutsalg. Han kjøpte jo inventaret til den gamle jernbanekafeen på Røros når de sluttet. Det her er stoler som har stått der, sier Haugom og peker på de gamle stolene som står linjet opp på rekke i rommet.
Gjelten døde i 2003 men rakk å være med på 50-årsjubileet for statuen av forbonden som står på plassen utenfor huset.
– Han levde et hardt liv, men ble tørrlagt de siste årene på grunn av Marit og bilen. Jeg husker en gang jeg snakket med ham så sa han “Ja du vet nå hvordan jeg var, det er borte 20 år for meg”, sier Møller.
Atomsikkert men ikke fuktsikkert
– Så er det jo et hvelv her da vet du som skulle være atomsikkert. Hvelvet var etter sigende så sikkert at de kom ens ærend fra Trondheim med varer som de plasserte her. Nå er det et arkiv som spelemannslaget har, det er arkivskapet deres. Her det er jo rester etter Brekkendager og så videre, sier Haugom og finner frem en gammel alt for stor hvit t-skjorte med «Brekkendagene» på.
– Hva er så spesielt med hvelvet?
– Det ligger så mye papirer rundt om som folk ikke vet hvor de skal gjøre av, og man kunne satt i stand hvelvet som et arkiv for gamle Brekken kommune. Slik har man fått samlet viktige historiske papirer for ettertiden på et sted hvor de har ligget trygt. Det kunne har vært seksjoner for Aursunden, Hitterdalen, og Feragen. Arkivet skulle absolutt vært i orden igjen altså. Er det noen ting som folk i gamle Brekken kommune trenger så er det et arkiv. Det er langt frem men jeg håper inderlig at man får til å restaurere det, sier Møller.
– Jeg ser jo at Herredshuset er i ferd med å bli ei rønne utvendig, sier Haugom. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
I besøksprotokollen som er oppbevart etter historielaget er det flere hundre navn som har signert etter de har vært på besøk i Herredshuset i perioden fra 2000 til 2012. Så ble det altså slutt.
– Er det slik at historien om gamle Brekken kommune holder på å forvitre foran øynene våre?
– Huset skulle absolutt vært bedre tatt vare på. Jeg ser jo at Herredshuset er i ferd med å bli ei rønne utvendig. Og skjer det ikke noe med utsiden av huset så hjelper det lite at huset er innholdsrikt, både av historie og spesielle ting, sier Haugom.
– Blir bygget her et symbol på tilstanden i Brekken?
– Nei faen… Haugom stopper og tenker seg om. – Det er jo forfall, det er jo det. Men det som finnes i bygda er friskt og fint, og man har mye bra. Vi har imidlertid ikke noen foryngelse, og det blir jo enda verre når de skal ta fra oss skolen. Jeg har vært lærer på skolen her i 35 til 40 år og før det var jeg lærer på en skole i Finnmark med 17 elever. En kombinasjon av småskole og storskole, og det gikk utmerket. Hvorfor skulle ikke jeg klare det i dag?
Ved en av de mange stiene mellom Vedtjønna og Storwartz ligger en samling hvite stener. Like ved er det satt opp en grå liten sten, med et pent innskåret kors. Rørosnytt har så langt ikke klart å finne ut hva, eller hvem denne stenen er satt opp for. Vi vet heller ikke om det er en sammenheng mellom de hvite stenene som er samlet der, og stenen med korset.
Dette er en av mange stener i terrenget rundt Røros. Mange av dem har litt mer tekst, eller de er beskrevet i tilgjengelig skriftlig materiale. Andre står der som et monument over tragiske hendelser som kanskje er glemt nå.
Noen av stenene får fortsatt besøk, og det ligger igjen spor etter mennesker som har vist respekt. Ved stenen som står ved de hvite stenene, vokser det opp ei lita bjørk. Den står på det stedet folk ville satt blomster og lys. Rørosnytt kjenner ikke til om bjørka er plantet, eller om det er naturen selv som har pyntet ved steinen.
Det kan se ut som de hvite stenene har vært stablet på en annen måte, og rast sammen.
Foto: Tore Østby
Samlingen av hvite stener like ved, ser ikke tilfeldig ut. Det ser ut som der er lagt hvite heller på den ene siden. Det ser også ut som stenene kanskje har vært satt opp på en annen måte enn de ligger i dag. Det ser litt ut som noe har rast sammen. Det er ikke langt fra minnesteinen til de hvite steinene, men Rørosnytt vet ikke om det er en direkte sammenheng. Om noen kjenner historien bak minnesteinen og de vite steinene, må de gjerne ta kontakt med Rørosnytt.
Tore Sundt har en lidenskap for vær og har en avansert værstasjon på Evavollen ved Aursunden. Ut fra det han har observert spår han at det blir en mild høst.
– Det klassiske værtegnet for å spå vinteren er jo det med rogna. Hvis det er mye rogn blir det lite snø sier dem. Jeg er ikke så sikker på at det stemmer, det har vært ganske mye rogn de siste årene men likevel har det vært mye snø. Et annet værtegn jeg har sett i år er jo at gresset er sent ute oppe i høyden, og at det er kanskje et tegn på at vinteren blir sen. Jeg har hørt at det er et værtegn som kan være like så godt som det med rogna. Så mitt tips er at det blir en mild høst, snittemperaturen jevner seg bestandig ut, sier han.
Værstasjonen til Sundt måler temperatur, vind, regn, luftfuktighet, effektive grader, sol og uv-stråling. Han sier at det er en dyr hobby, men at det er verdt det.
– Det er jo en hobby som har tatt av mer og mer. Jeg begynte i 2009 med min første værstasjon og siden har det blitt dyrere og dyrere, og mer avansert. Jeg tror ikke at jeg vil si hvor mye den kostet, det er tullete egentlig, men det finnes mye verre ting å bruke penger på, sier han.
Sundt har en nettside som er Rørosveret der alle værdata for det siste året kan ses. Denne er koblet direkte opp mot værstasjonen og leverer data kontinuerlig.
– Værstasjonen er koblet opp mot nettsiden og i tillegg har den en app man kan følge med på telefonen. Davis som værstasjonen heter er jo et kjent merke, og de leverer med en egen app hvor man kan følge værstasjoner over hele kloden. Det ligger ganske mange i Norge også, sier Sundt.
Ekstremvær For Sundt er det de ekstreme værsituasjonene og forskjellene fra år til år som er det mest spennende med å ha værstasjonen.
– Det er jo det ekstreme jeg er ute etter, det er da det er spennende. Men også snittverdier og forskjeller fra år til år. Vind og regn er vel det som er mest interessant å måle sammen med kulde og varme. I klimasammenheng er jo ikke perioden fra 2009 til i dag så lenge, men jeg håper jo å ha stasjonen i mange år fremover, sier han.
– Hva er det som peker seg ut i perioden du har drevet med målingene?
– Det er jo flommen i 2011 som peker seg ut, da kom det 82 millimeter nedbør på noen få timer. Det er veldig mye nedbør. Kommer det 30 millimeter på en dag så er det ganske bløtt. Vi har ikke vært i nærheten av så mye nedbør senere. Hvis det hadde vært snø så hadde det kommet 82 centimeter snø på fem timer. Nedbørsystemet den gangen kom jo sørfra og ble liggende i ro. Vi fikk et værskille ved Hitterdalen egentlig. Kokkvollen var med i området med mye regn, men systemet stoppet før Brekken, sier Sundt.
Værstasjonen til Sundt måler det meste og er drevet av solcellepanel. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Kald juli Årets juli ble på værstasjonen ved Aursunden en dag uten offisielle sommerdager. For å få benevnelsen sommerdag må temperaturen være minst 20 grader. Sundt sier at det var den kaldeste juli i manns minne.
– Det var nære på vi fikk én sommerdag, vi hadde én dag hvor det var 19,7 grader, mens gjennomsnittstemperaturen endte på 9,1 grader. Det var en måned som ikke er normal og vi må nok langt tilbake for å finne en kaldere juli. Vi hadde også regn 29 av 31 dager slik at det var en veldig dårlig sommermåned. Augusten ble bra da med flere sommerdager på rad, sier han.
– I fjor hadde vi elleve måneder med minusgrader. Vi hadde en kald periode på mai og juni som gjorde at når året var ferdig var det bare juli som ikke registrerte minusgrader. Er dette vanlig?
– Det er ikke helt uvanlig, det har nok skjedd før også. Hvis vi ser på hvordan det har vært i år så er det samme situasjonen egentlig. Juni og august hadde minusgrader og juli er den eneste måneden uten registrert minustemperatur så langt i år. Slik at vi kan bekrefte at det er relativt vanlig. Vi hadde minus 1,1 grader i juni og minus 0,9 hittil i september, sier han.
Selv om Sundts spådom slår til og høsten blir mild, kan vi fremdeles få minusgrader i oktober. Da ender vi opp med i år, som i fjor, at 11 av årets 12 måneder har hatt minusgrader. Er ikke det fint?
