Dag: 10. august 2020

+ Stor samfunnsnytte

av

Stortingsrepresentanten Åslaug Sem-Jacobsen sier at Kulturminnefondet er kjempeviktig for Senterpartiet.

– Vi er her fordi Kulturminnefondet er kjempeviktig for Senterpartiet. Det er et fond som klarer å motivere og hjelpe private eiere til å sette i stand kulturminner, sier Sem-Jacobsen.

Sem-Jacobsen sier at for hver krone som går til fondet så generer det 3,5 kroner i ytterligere aktivitet.

– Vi i Senterpartiet pleier å bevilge mye mer penger til Kulturminnefondet enn regjeringen, og det kan jo være greit for oss å komme opp for å sjekke om det er gode bevilgninger vi gjør da og det har det vist seg i dag. Vi har fått presentert en rapport i dag som viser at en krone til fondet generer 3,5 kroner til i aktivitet, så det har stor samfunnsnytte, sier hun.

https://vimeo.com/446418971
Åslaug Sem-Jacobsen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Senterpartiet har et ønske om å bevilge opp til 300 millioner i året til Kulturminnefondet og har foreslått en opptrappingsplan for å få det til.

– Vi har fremmet forslag om en opptrappingsplan slik at vi går opp til 300 millioner kroner i året til Kulturminnefondet. Det mener vi er helt respektable tall i forhold til hva som er behovet. Så hører vi i dag at de sikkert kunne trengt både 400 og 500 millioner kroner, men 300 millioner vil være over en fordobling. I år fikk Kulturminnefondet 127 millioner kroner fra regjeringa, vi i vårt alternative budsjett gav 20 millioner mer, men vi mener at vi må opp på 300 millioner og at det er på det nivået det bør være. Vi har foreslått en opptrappingsplan fordi det er lettere å få gjennomslag for, sier hun.

Sem-Jacobsen har vært på Røros en gang før, men hun skulle gjerne hatt bedre tid under besøket. 

– Dette er andre gangen jeg er på Røros. Som den første gangen når jeg var her med jobben så er det for lite tid. Det er så mye å se her, og jeg er fra verdensarvkommunen Notodden, og alle reiser til Røros for å lære hvordan vi skal forvalte verdensarven godt. Jeg skjønner at jeg må tilbake å lære mer om akkurat det, sier hun.

Fire tips for trygg kortbruk i utlandet

av

Pressemelding fra Dinero

Koronapandemien har sørget for en annerledessommer, men så lenge nordmenn ferdes i utlandet er Forbrukerrådets tips for trygg kortbruk relevante.

Etter en lengre periode med stengte grenser, har regjeringen gradvis åpnet for reiser til utlandet. Det kommer ikke som noen stor overraskelse at nordmenn legger igjen mindre penger i utlandet i år sammenlignet med årene før, men trygg kortbruk er fortsatt viktig.

Fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, har tipsene klare til hvordan man unngår svindel og misbruk når man tar med seg betalingskortene til utlandet.

Tryggest med kredittkort

– Fordelen med å betale med kredittkort er at du kan snu deg mot din egen bank hvis det viser seg at du for eksempel har kjøpt tjeneste som ikke blir utført, betalt for en vare med vesentlig feil, blir dobbeltbelastet eller belastet for feil beløp, sier Jensen til Dinero.no

Kredittkort er tryggere enn debetkort fordi du har mulighet til å reklamere til banken som har utstedt kortet ditt. Dette gjelder selv om du har blitt svindlet av selgeren, eller selgeren ikke imøtekommer reklamasjonskrav. Alt dette er takket være paragraf 54b i finansavtaleloven.

Å bruke kredittkort er imidlertid ikke nok – det må også brukes på en trygg og ansvarlig måte. Derfor listet eksperten i Forbrukerrådet også opp et par tips for trygg kortbruk.

1. Pugg PIN-koden

Å pugge PIN-koden til kortet er noe mange tar som en selvfølge, men alle kan oppleve å få jernteppe og glemme koden fra tid til annen. Mange går også til anskaffelse av kredittkort rett før ferien, og rekker derfor ikke å bruke det nok til å huske koden. Å skrive ned koden for å gjøre det enklere for deg selv – det bør du imidlertid aldri gjøre.

– Det er knapt noen igjen i Norge som oppbevarer nedtegnet kode sammen med kort. Ikke gjør det du heller, sier Jensen.

En åpenbar grunn til at du ikke bør gjøre det, er at folk kan få tak i både kort og kode, og dermed trekke penger fra kortet ditt. En annen god grunn er at du kan miste retten til hjelp av banken. Det står nemlig skrevet i finansavtaleloven at du er nødt til å «…. ta alle rimelige forhåndsregler for å beskytte de personlige sikkerhetsanordningene knyttet til betalingsinstrumentet».

Det betyr for øvrig også at det er ditt ansvar å sørge for at PIN-koden er godt skjult når du taster den inn i terminalen eller minibanken. Dette er noe du vanligvis må gjøre innimellom uansett om du betaler med kortets kontaktløse løsning eller ei.

 2. Ha alltid kortet på deg

Den eneste du bør stole på når det kommer til håndtering av kredittkortet ditt, det er deg selv. Hvis du for eksempel gir fra deg kredittkortet til en bartender eller en resepsjonist, risikerer du å måtte betale hele tapet hvis det misbrukes.

– Gi aldri fra deg kortet, og aldri la det ligge igjen bak disken. Det finnes klubber som har gjort kortsvindel til sin sekundære inntektskilde, og kortholdere over hele Europa utsettes for falske betalinger eller skyhøye beløp som ikke står i stil til hva de har kjøpt, slår Jensen fast.

3. Bruk chip eller kontaktløs betaling

– Unngå bruk av magnetstripen. Prøv alltid først med chip, sier Jensen.

Grunnen til at eksperten fra Forbrukerrådet anbefaler chip eller kontaktløs betaling, er for å unngå «skimming». Dette er en form for kortsvindel hvor brukerstedet gjør en uautorisert kortkopiering for misbruk idet du drar magnetstripen gjennom terminalen. Denne typen svindel har heldigvis avtatt. 

Mange vegrer seg for kontaktløs betaling fordi de opplever det som lite trygt, men Forbrukerrådet anser det som en trygg betalingsmåte.

– Når tilbyderne av betalingstjenester åpner for kontaktløs betalingsteknologi, er det også de som bærer risikoen. Vi vurderer det slik at den kontaktløse betalingsteknologien som finnes, er trygg for kortholderne, sier Jorge.

På grunn av 400-kroners-grensen (som er økt til 500 kroner på grunn av korona) er det også begrenset hvor mye en eventuell svindler kan tappe deg for. Du må også autorisere kortet med PIN av og til uavhengig av kjøpesum. Det er en mekanisme som er lagt inn nettopp for å unngå misbruk og svindel. Likevel, hvis du skulle miste kortet, er første råd å gå inn og sperre det så fort som mulig.

Også betalingsløsninger som Apple Pay, Google Pay og tilsvarende wearables-betalinger er ansett som trygge, siden disse løsningene krypterer transaksjonsinformasjonen.

4. Bruk SMS-varsling

Det kan være vanskelig å oppdage når man mister noe så lett og lite som et kort. Derfor anmoder Jensen alle å kjøpe en SMS-varslingstjeneste, som varsler deg hver gang kredittkortet blir belastet.

– En trygghet som jeg anbefaler å kjøpe er SMS-varsling hver gang kredittkortet blir belastet. Tjenesten gir deg god oversikt over kortbruken og gjør det mulig for deg å sperre kortet raskt hvis noen misbruker det, sier Jensen.

Slike tjenester koster ikke mye penger, og er en ingenting sammenlignet med prisen du betaler for et eventuelt misbruk. Selv om du har kortet i din besittelse, bør du sperre kortet ditt så fort du får varsler om transaksjoner du ikke kjenner igjen, siden kortinformasjonen fortsatt kan ha blitt stjålet.

Betal før den rentefrie perioden utløper

Forbrukerportalen Dinero.no anbefaler alle å bruke kredittkort i utlandet på grunn av den ekstra tryggheten det gir. Samtidig anbefaler nettstedet at alle som bruker kreditt til å betale tilbake det de har brukt før den rentefrie perioden er over. Kredittkort har relativt høye renter, og ferien kan dermed bli langt dyrere enn du hadde tenkt hvis du ikke betaler inn i tide.

Kilde: Dinero.no

+ Besøk fra Stortinget: Vil ha mer penger til Kulturminnefondet

av

Stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen og Heidi Greni fra Senterpartiet besøkte i dag Kulturminnefondets nye lokaler på Røros.

– Takk for fine presentasjoner, det er fint for oss å se jobben dere gjør her oppe. Jeg har fått ansvaret for kulturminnepolitikken til Senterpartiet nasjonalt, og for Senterpartiet betyr jo Kulturminnefondet veldig mye. Vi har jo sett at det fungerer veldig bra, vi får satt i stand viktige bygg, fartøyer og andre kulturanlegg, men ikke nok. Så lenge jeg har vært engasjert i det her så har vi vært opptatt av å bevilge mye mer penger til Kulturminnefondet, sa Sem-Jacobsen til leder Simen Bjørgen og de andre fra Kulturminnefondet.

Leder for Kulturminnefondet Simen Bjørgen sa at de kan tredoble aktiviteten uten å øke ressursene til bemanning i administrasjonen.

– I dag så har vi midler til å dekke cirka en tredel av etterspørselen i forhold til de søknadene som vi får. Arbeidet med å behandle en søknad som vi får er det er like stort uansett om søknaden får tilsagn eller avslag. Vi kunne lett håndtert en ramme på 400 millioner og fordelt den til prosjekter i hele landet som ville skapt arbeidsplasser og satt i gang aktivitet i denne koroantiden uten at vi ville hatt behov for å ansette flere i administrasjonen her. Da hadde vi også som en bonus berget enda fler kulturminner, sa han til stortingsrepresentantene.

Enorm aktivitetsskaping

Heidi Greni som er den stortingsrepresentanten med nærmest geografisk tilhøriget til Røros sa at Kulturminnefondet skaper mye aktivitet for pengene som blir tildelt.

– Selv om jeg følger med det som skjer rundt Kulturminnefondet i lokalmedia, så er det jo veldig interessant å høre det direkte fra dere. Det er slik som jeg har innbilt meg at det er ikke noen som skaper så mye aktivitet for pengene som blir tildelt. Aktivitetsskapingen er jo enorm for hver krone. Jeg tror ikke det er mange av de kronene vi bevilger i statsbudsjettet som klarer å skape så mye aktivitet for hver krone og ringvirkninger for lokalsamfunnene rundt omkring, sa hun.

Hun fremhevet også Kulturminnefondet som et godt eksempel på at man kan flytte ut statlige arbeidsplasser til distriktene.

– Så har dere bevist det vi har hevdet hele tiden at det ikke er noe problem å flytte ut statlige arbeidsplasser fordi kompetansen den flytter etter. Så den myten har dere i Kulturminnefondet absolutt tilbakevist, sa hun.

+ Beklager behandling av pårørende

av

I et svar til pårørende som har klaget på kommunen beklager tidligere kommunalsjef Mona Landsverk måten de er møtt på.

– På vegne av Røros kommune beklager jeg måten du er blitt møtt på. Vi skal internt gå gjennom saken, slik at vi sikrer at dette ikke skjer igjen, sier Landsverk i svaret til de pårørende.

Klagen ble sendt i en e-post til kommunen 19. februar og svaret fra Landsverk ble sendt to dager senere. Vi fant dokumentet gjennom tjenesten einnsyn som er en tjeneste der man finner du postjournaler fra statlige, kommunale og fylkeskommunale organ.

I klagen på kommunen sier de pårørende at de opplever at kommunen har avvist å informere de nærmeste pårørende til pasienten direkte om pasientens helsetilstand, behandlingsutsikter og kommunens tilbud om helsehjelp og ble henvist til at all slik dialog skal skje via verge.

Røros kommune har dermed brutt informasjonsplikten til nærmeste pårørende, og det innrømmer, og beklager de i svaret fra Landsverk.

Denne saken er meldt til Fylkesmannen i Trøndelag i en klage fra de pårørende. Vi har sendt spørsmål til Fylkesmannen om denne klagen er ferdigbehandlet hos dem, men har foreløpig ikke mottatt svar.

Forventet prisøkning på mat og alkoholfrie drikkevarer

av

Pressemelding fra Virke

Tall fra SSB viser at prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer steg med 3,3 prosent fra juni til juli 2020. De siste fem årene har matvareprisene i snitt gått opp med 3,1 prosent i juli.

− Prisøkningen i juli var som forventet, og ligger på et nivå som er helt vanlig på denne tiden av året, sier Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare.

Matprisene justerer seg etter et fast mønster. Prisene går ned i typiske tilbudsperioder som jul, påske og skolestart, og justerer seg opp i andre perioder av året.

− Prisene fra leverandørene justeres vanligvis opp i juli. Derfor er juli en måned hvor matprisene vanligvis stiger, fortsetter Størksen.

Tallene fra SSB viser at prisene på mat og alkoholfri drikke har gått opp med 2,2 prosent de siste 12 månedene. Samtidig bidrar strømprisene til å holde konsumprisveksten generelt lav. Når konsumprisindeksen justeres for strømpriser og avgiftsendringer, har prisene for varer og tjenester økt med 3,5 prosent de siste 12 månedene.

− Sterk konkurranse bidrar fortsatt til å holde prisene på mat og drikke nede, avslutter Størksen.

Flere vurderer å bytte bransje. Hvordan har koronakrisen endret arbeidslivet?

av

Pressemelding fra Finn.no

I mars ble store deler av norsk arbeidsliv flyttet fra kontorer og jobbfellesskap til hjemmekontor med digitale løsninger. Mange ble permittert, og fire måneder senere kan vi se effekten av dette i norsk arbeidsliv i en undersøkelse gjort av Schibsted i samarbeid med Norstat.

Hvordan er aktiviteten på FINN jobb?

Generelt sier 1 av 10 i undersøkelsen at de har vurdert å skifte bransje som en følge av koronakrisen. Dette er mest aktuelt for arbeidstakere i reiselivsbransjen og kulturbransjen, som har blitt svært hardt økonomisk rammet. Her sier over halvparten at de har vurdert å skifte bransje.

– Det er høy aktivitet på FINN jobb for øyeblikket med 14 prosent fleresøk i juli i år, målt mot samme tid i fjor. Dette understøttes av jobbundersøkelsen, der over halvparten av respondentene aktivt søker jobb eller holder seg orientert på jobbmarkedet. Resultatene speiler situasjonen i arbeidsmarkedet, der en vesentlig større andel av arbeidsstyrken er uten jobb. I tillegg føler ansatte i disse utsatte bransjer seg usikre på fremtiden, forteller jobbanalytiker i FINN jobb, Christopher Ringvold.

Status på arbeidsmarkedet

– Den største nedgangen i antall ledige stillinger var i bransjekategoriene reise og turisme, transport og logistikk og varehandel. Dette er typiske yrker der det er umulig å tilrettelegge for hjemmekontor og bransjer der store inntekter gikk tapt, sier Ringvold.

Ifølge tall fra NAV var det 10,7 prosent arbeidsledighet i mars, men ferske tall viser at vi er tilbake på et lavere nivå der 4,9 prosent av arbeidsstyrken er uten jobb. Til sammenligning var arbeidsledigheten 3,8 prosent rett før koronakrisen, så det går riktig vei på nåværende tidspunkt. 

Hjemmekontor har blitt en viktig faktor

Under koronakrisen har ordet “hjemmekontor” vært aktuelt som aldri før. Jobbundersøkelsen viser at nesten halvparten av yrkesaktive legger stor vekt på muligheten for hjemmekontor. FINN sine tall forteller at det var en økning på hele 53 prosent på søkeordet “hjemmekontor” i perioden mars til juli i år sammenlignet med den samme perioden i fjor. Selv om mange er positive til hjemmekontor og digital samhandling, er likevel et godt arbeidsmiljø og jobbsikkerhet fortsatt det aller viktigste for de fleste arbeidstakere. For yrkesgrupper innen offentlig forvaltning, ingeniører, IT og administrasjon legges det, naturlig nok, ekstra stor vekt på mulighet for fleksibilitet og hjemmekontor.

– Hjemmekontor vil være en naturlig del av folks arbeidshverdag fremover, og vi ser at kandidatene forventer at arbeidsgiver tilrettelegger for dette. Samtidig vet vi at noen av de viktigste faktorene for kandidater på jakt etter ny jobb er godt arbeidsmiljø og god bedriftskultur. Det å finne den riktige balansen mellom hjemmekontor og fysisk kontor blir en spennende nøtt å knekke for arbeidsgivere fremover, forteller Ringvold.

Om undersøkelsen: 

Undersøkelsen er utført av Schibsted i samarbeid med Norstat mellom 1. og 12. juli blant et landsrepresentativt utvalg av den yrkesaktive befolkningen. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.