+ Trommemagikeren på Hagaen

I verkstedet sitt på Hagaen bygger Kjell Sundt trommer. Den egenerklærte lydnerden har utviklet stor kunnskap om hvordan forskjellig treverk påvirker lyden i trommene han lager.

Hobbyen har sitt utspring fra Sundt sin bakgrunn som musiker og interesse for lyd.

– Jeg har alltid vært opptatt av lyd og vil si at jeg er en form for lydnerd på en måte. Tidligere har jeg modifisert elgitarer, byttet mikrofoner og restaurert dem. De siste årene har jeg tenkt mer på å bygge elgitar fra bunnen også. Alt jeg driver på med, trommebyggingen og gitarer og slikt, så kommer inspirasjonen fra Youtube. Jeg får også konkrete ideer derfra, sier han.

– Har du noen kanaler du følger på Youtube som har påvirket deg mer enn andre?

– Når det gjelder trommebyggingen så er det helt enkle systemer å bygge på. Murray Drums fra Skottland og Guru Drums fra England og en hel haug med kanaler fra Amerika, sier Sundt.

Han startet med å bygge trommer på samme måte som de som han følger på Youtube men gikk over til en egen måte å gjøre det på.

– De bygger mye i stavkonstruksjon med stående vedretning, det gjorde jeg også til å begynne med, men trommene blir litt svak i konstruksjonen på den måten. Så jeg gikk over til å bygge segmentert, ringer satt sammen av 12 biter, og jeg vrir ringene i forhold til hverandre slik at det blir samme mønsteret som i en mur av teglstein. Det er litt mer arbeid men trommene blir mye mer solid, sier han.

Sundt bygger hovedsakelig skarptrommer. Skarptrommen er mest interessant fordi det er hovedinstrumentet til trommeslageren og han har brukt mange forskjellige treslag i konstruksjonene sine gjennom tiden.

– Jeg har forsket mye med forskjellige tresorter, harde og litt mykere. Noen mørke tresorter og lønn også. Noe som er å skumme fløten her er når jeg bruker treolje og da kommer trestrukturen frem på en fantastisk måte. Jeg har også lagd ei tromme av bjørk fra Kojan, jeg har en vedleverandør derfra som skaffer meg ved og han plukket ut noen emner som jeg har kuttet opp og brukt og det er litt artig, sier han.

Selv om han har brukt bjørk fra Kojan i en av trommene så er det mer eksotiske treslag som gjelder blant trommeslagerne. 

– Bubinga er det store treslaget blant trommeslagere, man får litt høyere frekvenser i trommene og så har jeg også liggende Wenge som er et veldig hardt treslag. Er det et hardt treslag så får man en del lysere frekvenser ut av trommene, sier Sundt.

Treverket i trommen og hvordan det er satt sammen er viktig for hvordan lyden blir men det er en del andre faktorer som også spiller inn.

– Klart når man konstruerer en tromme så er det mange forskjellige faktorer som påvirker lyden. Bærekantene, kontakten med skinnet, har du mange kontaktpunkt så blir lyden litt tørrere og du får mer trelyd. Har du en spissere kant så blir lyden mer syngende, men med mindre karakteristikk fra treverket. Mest å si for lyden har nok diameteren på tromma, går du ned på den så får du en mye høyere tone enn om du har større diameter, sier Sundt.

For mange så danner det seg en mystikk rundt hva som egentlig gir god lyd.

– Mange blir litt opphengt i hva som gir god lyd i trommene sine, men det er meget enkelt egentlig, sier han.

+ Se kaldfronten passere

Rørosnytt satte opp kamera i påvente av tordenværet som skulle komme over Røros i går ettermiddag.

Det ble aldri mer enn et tordenbrak, men filmen på 2 timer og 36 minutter som vi tok opp gir et fint innblikk av hvordan det ser ut når en kaldfront passerer kortet ned til 2 minutter og 37 sekunder.

https://vimeo.com/446181727
Video av Iver Waldahl Lillegjære.

Kameraet er plassert i Sundet og filmer nordover mot Glåmos/Storskarven, til høyre i bildet har vi Fjellkirka.

Musikk: 

Kai Engel – “Homeroad”

Reiseforsikring: Gjør endringer i forsikringen for å tilpasse seg koronasituasjonen

Pressemelding fra If

Når ulike land nå går fra å være grønne til røde på veldig kort tid, skaper det usikkerhet for de reisende. Europeiske og If har hele veien justert dekningen i tråd med myndighetenes anbefalinger. Nå endres vilkårene slik at de reisende ikke trenger å ta avgjørelsen om fremtidige reiser for tidlig i en uavklart situasjon.

På torsdag har regjeringen på en pressekonferanse offentliggjort at det nå er nye land og områder som får endret status i FHI sitt kart.

Fra og med ved midnatt natt til lørdag frarådes det reiser til Frankrike, Monaco, Sveits og Tsjekkia, og i tillegg til regionene Skåne og Kronoberg i Sverige. Dalarna, Södermanland, Uppsala og Västerbotten går fra å være røde til å bli grønne.

– Hver gang det blir en endring i dette kartet, eller myndighetene kommer med nye anbefalinger, får vi stor pågang med spørsmål fra kundene våre, sier Andreas Bibow Handeland, kommunikasjonsrådgiver i Europeiske Reiseforsikring og If.

– Folk lurer på hva de skal gjøre i forhold til bestilte reiser, hvorvidt det er trygt å planlegge reiser slik situasjonen er nå, samt hvordan de som allerede er på reise skal forholde seg til situasjonen, sier han.

Endret avbestillingsdekning gir kundene trygghet

Slik situasjonen er nå kan et land endre farge både i perioden mellom bestilling og avreise, og ikke minst underveis på ferieturen.

Men dersom man følger myndighetenes råd og gjør ting «etter boka», skal kundene føle seg trygge på at forsikringen vil dekke eventuelle tap.

– Dersom en reise er bestilt, samt helt eller delvis betalt så lenge et land eller område er grønt, dekker vi avbestilling dersom landet/området er rødt når det er 14 dager eller mindre til avreise. Men det er viktig at man først tar kontakt med fly- eller reiseselskap, slik at vi vet hva kunden eventuelt sitter igjen med av utgifter, sier Handeland.

– Med denne dekningen, som gjelder både pakkereiser og reiser i egen regi, kan kundene se an situasjonen tettere opptil avreise. Det gir mer ro og forutsigbarhet i forhold til hvordan verden ser ut for øyeblikket, sier Andreas Bibow Handeland.

– Kjenner til risikoen

Europeiske Reiseforsikring, som er reisedelen av If, får mange spørsmål knyttet til karantene og isolasjon.

– Mange lurer på hva som skjer dersom de blir pålagt karantene eller isolasjon i et land som ble rødt etter avreise. I disse tilfellene dekker vi merutgifter til opphold og forsinket hjemreise som kunden måtte sitte igjen med selv, fordi de har reist i god tro på grønt lys, sier han.

Men karantene ved hjemkomst til Norge er noe man ikke får dekket.

– Den ti dager lange karantenen man må i når man kommer hjem fra et rødt land dekkes ikke av reiseforsikringen. Denne risikoen kjenner man til når man reiser slik situasjonen er nå og dette inntreffer etter reisens slutt. Forsikringen dekker heller ikke tapte ferie- eller arbeidsdager som følge av denne karantenen, sier Handeland.

+ Alvorlig skadd etter kollisjon med husvegg

En lett motorsykkel kolliderte i natt med en husvegg i Dalsveien og passasjeren ble alvorlig skadd og sendt til St. Olav hospital.

– Vi fikk melding om ulykken klokken 01:50 i natt, Innringeren hadde våknet av et høyt smell og varslet AMK. En lett motorsykkel med to personer hadde kjørt inn i husveggen og begge ble skadd. Passasjeren alvorlig skadd og føreren lettere skadet. Vi mistenker at de hadde holdt for høy fart over en fartshump og fått et hopp inn i husveggen. Vi mistenker også promillekjøring og tok blodprøver for å sikre bevis. De to personene på motorsykkelen skal være tenåringsgutter, sier operasjonsleder Astrid Metlie til Rørosnytt.