+ Veldedige garasjesalg

I helga er det to parallelle garasjesalg på Sandneset ved Aursunden. Hos begge to går inntektene til foreningen Moanguttan.

Liv Marit Bekkos og datteren Elisabeth Bekkos Holm er ildsjeler og pådrivere i foreningen Moanguttan og bestemte seg for å arrangere garasjesalg for å gi inntektene til foreningen.

– Det er to grunner til at jeg har garasjesalget. Den ene grunnen er at jeg har ganske mange ting som jeg har tenkt meg å kvitte meg med, man har jo alt for mye etter hvert. Jeg er også leder for foreningen som heter Moanguttan, og Moanguttan er de Afghanske guttene som var på Moan gård på Røros. Foreningen hjelper først og fremst de av dem som ikke har fått opphold i Norge, sier Bekkos.

På grunn av koronasituasjonen har de ikke hatt mulighet til å ha loddsalg som før sier hun.

– Vi har tidligere brukt og hatt loddsalg men nå har det vært vanskelig på grunn av koronaen. Dette er ikke i regi av foreningen Moanguttan, men datteren min og jeg gjør det på privat initiativ men gir alle pengene til foreningen, sier Bekkos.

Mye fine ting og spennende gjestander på garasjesalget. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Foreningen Moanguttan ble stiftet i 2018 etter at de første guttene ble sendt tilbake til Afghanistan i 2017 og når Liv Marit og datteren Elisabeth fant ut at de trengte mer hjelp for å kunne hjelpe på det nivået de ville.

– Til å begynne med var det bare datteren min og jeg som sendte penger men så fikk vi ordnet en forening med et styre. Vi er fem stykker som er i styret og ellers så er det noen få som gir et fast beløp i måneden, sier hun.

Hver måned sender foreningen ned penger til tre av guttene som var på Moan gård.

– Tre av guttene ble sendt tilbake til Afghanistan, og det er først og fremst dem vi hjelper. Vi sender penger hver måned slik at de har penger til mat, klær og vi betaler husleie og utdannelse for dem. Uten det så er jeg 100% sikker på at de ville lagt ut på en ny flukt, det gjør omtrentlig 60 % av dem som blir sendt tilbake og det er jo veldig risikabelt, sier Bekkos.

Hun og datteren selger mye forskjellig, noe av det fra gården og noe av det som de har fått fra andre.

– Jeg selger mye forskjellig, mjølkspann, gamle sykler, noen litt nyere sykler, noe trau og noen antikviteter fra gården blant annet servise, glass, fat og dekketøy. Krukker og filleryer, mye forskjellig, sier hun

Eva Katrine Sandnes har også garasjesalg i helga. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Hundre meter lenger øst på Sandneset har Eva Katrine Sandnes også garasjesalg til inntekt for samme veldedige sak.

– Min mor gikk bort i november i fjor og hun etterlot seg veldig mye ting som da mødre da ofte gjør. Klær og mye bøker, smykker og saker og ting hele huset fullt. Så dette salget er et forsøk på å finne noen som er interessert i tingene i stedet for at de skal kastes, sier hun. 

Siden det er sommerkonsert på Elensetra og naboene Liv Marit og Elisabeth skulle ha garasjesalg samme dag så tenkte Eva at det kunne være et gunstig tidspunkt for henne å gjøre det også.

– Så når Liv Marit og Elisabeth bestemt seg for å ha loppemarked og jeg gikk med det i tankene, så tenkte jeg at da kommer det kanskje mye folk, så jeg slengte meg med og arrangerte i samme tidsrom, sier hun.

Det ser ut til å være et godt valg for når vi var der var det mye folk allerede. Sandnes er glad for å støtte foreningen og hun vet at pengene blir brukt til gode formål.

– Det er fint å kunne støtte en god sak, jeg støtter dem fast økonomisk og er bestevenninna til Elisabeth og hun brenner jo for saken ordentlig og har fortalt meg mye om det arbeidet de gjør i foreningen, hun kjenner jo guttene personlig. Jeg vet at pengene går til veldig gode formål i organisasjonen og så er jeg glad for å kunne støtte dem, sier hun.

Begge garasjesalgene fortsetter i morgen.

Garasjesalget til Eva Katrine Sandnes var også gosdt besøkt når vi var der. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Mineralvann, kildevann og drikkevann – vann er definitivt ikke bare vann

Pressemelding fra Ringnes

Når solen står høyt på himmelen her i nord, så stiger også salget av vann på flaske til værs. Vann er jo både en nødvendig og velsmakende tørsteslukker. Og rikelig med drikke er viktig, særlig om sommeren med varme og mye aktivitet. Men er vann bare vann?

Når du gjør som mange andre, og henter deg en flaske kaldt vann i kjøleskapet, vet du forskjellen på de ulike vann-variantene? Hvor vannet kommer fra, hva det inneholder og hvordan det er behandlet er avgjørende for hva vannet kan merkes som?

Naturlig – rett fra kilden

For at en flaske skal kunne merkes «naturlig mineralvann» eller «kildevann» skal vannet være tappet på flaske der det naturlige utspringet er og flasken skal merkes med hvor kilden ligger. Både mineralvann og kildevann kommer fra naturlige kilder og vannet skal i størst mulig grad være ubehandlet. Vannet må også ha stabil kvalitet over lang tid.

Kildevann er vann fra en naturlig grunnvannskilde som er beskyttet mot forurensing, og som har god mikrobiologisk kvalitet. For at vannet skal kunne kalles kildevann må det tappes direkte fra kilden. Man vil derfor kunne oppleve at vann fra ulike kilder vil ha sine særtrekk, men det er altså et vann som har drikkevannskvalitet rett fra utspringet.

Vann fra alle naturlige kilder testes regelmessig for å sikre at kvalitet og innhold er i tråd med Mineralvannsforskriften, som i Norge definerer hva som får kalles naturlig kilde- eller mineralvann.

Mineralvann – med smak av det norske grunnfjellet

Noen naturlige vannkilder har høyere andel av salter og mineraler. Dette er fordi grunnforholdene vannet renner eller filtreres gjennom har en sammensetning av stein, grus og sand som etterlater sporstoffer i vannet.

Alle mineralvannskilder har sin helt særegne sammensetning av mineraler og sporstoffer, som gir vannet en unik smak.

Norges mest kjente mineralvannskilde er Farris, i Larvik. Her filtreres vannet gjennom underjordiske morener av grus og sand fra den gang isen trakk seg tilbake for tusenvis av år siden.
Filtreringen tar over 20 år, og vannet som kommer ut av kilden har en stabil sammensetning av mineraler.

I motsetning til kildevann kan man til en viss grad behandle mineralvann før det tappes på flasker. Man kan ikke tilsette noe annet enn kullsyre, men man kan ta bort ustabile forbindelser og filtrere vannet, forutsatt at behandlingen ikke endrer sammensetningene som gir vannet dets karakteristiske egenskaper.

Drikkevann på flaske

I Norge har de fleste godt drikkevann i springen hjemme. Når man er på bil-, camping- eller hyttetur har man kanskje ikke like god tilgang til dette og da er drikkevann på flaske et alternativ.

Vann som tappes på flasker fra kommunale- eller private drikkevannsanlegg er behandlet og renset etter samme krav som stilles til vannet du drikker hjemme. Dette vannet blir gjerne merket drikkevann, vann, bordvann e.l., men merkingen eller navnet på drikkevannet skal ikke kunne forveksles med naturlig mineralvann/kildevann.

Få nok væske i varmen

Behovet for vann varierer mye mellom personer og fra dag til dag, avhengig av aktivitetsnivå og klimatiske forhold. Voksne med moderat fysisk aktivitet har behov for omtrent 2-2,5 liter om dagen. Noe av væsken får man gjennom mat ved normalt kosthold, men ca. 1 -1,5 liter bør man få gjennom drikke.

+ Travel sommer for vaflistene

Pensjonistforbundet på Røros har også denne sommeren solgt vafler til turister og rørosinger fra bua si ved Frivillighetssentralen.

Vi tok en prat med Anny Aspås, John Emil Nielsen og Jostein Løkken om hvordan sommeren har vært. I tilegg stod Liv Olaug Finstad og Maggi Ødegård Løkken i bua og solgte vafler.

– Det har gått bra til oss, vi har fått god hjelp av isvogna til Trygstad fordi ungene går dit og kjøper is mens foreldrene kjøper vafler her, sier leder i Pensjonistforbundet Røros John Emil Nielsen.

Anny Aspås lager den gode pjalten som også selges i Vaffelbua.- Jeg har produsert over 600 pjalt hittil i sommer og mer skal det bli, sier hun.

Vaffelbua skal i utgangspunktet være åpen ut neste uke, men det kan hende det blir noen dager ekstra.

– Det har vært ei litt slakk ei uke siden vi hadde så dårlig vær så det kan hende vi holder på en uke ekstra, sier Nielsen.

Elektriske sparkesykler: – For få kjenner reglene

Pressemelding fra NAF

Debatten rundt elektriske sparkesykler blir hetere og hetere jo flere utleiesykler som kommer på gatene. De fleste bruker syklene ansvarsfullt, men noen bryter reglene. – Vi reagerer på hvor mye ulovlig og farlig kjøring som foregår på de elektriske sparkesyklene. For få kjenner hvilke regler som gjelder. Konsekvensen er at mange lever farlig, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF.

Nå er det møter på regjeringsnivå om fremtiden til sparkesyklene. Noe av ansvaret ligger på selskapene, men brukerne har et stort og selvstendig ansvar for egen og andres trafikksikkerhet. NAF frykter at om ikke brukerne tar seg sammen så vil tilbudet bli svekket. Det går i siste instans ut over alle.

– Vi ser jo at folk kjører i fylla, man kjører to på én sykkel, det kjøres på rødt lys, og man svitsjer mellom fortau og veibane. Såkalt mikrotransport skulle være et gode, og vi har vært med på å heie dette fram, men det har blitt et farlig leketøy for noen. Det går ut over trafikksikkerheten og alminnelige folks og fotgjengeres trygghetsfølelse, sier hun.

Den feilen som nok gjøres oftest er at sparkesyklister tror de er fotgjengere. Det er ikke riktig. Med elektrisk sparkesykkel skal man oppføre seg som om man er en syklist.

– Som sparkesyklist er du ikke fotgjenger. Du vise hensyn og kjøre i gangfart på fortauer hvor det er andre gående, og bruke veibanen når du skal ha større fart enn 5-7 km/t, sier hun.

Her er feilene mange gjør på elektrisk sparkesykkel:

  • To på én sparkesykkel (maks vektgrense er 100 kilo)
  • Brukes av personer under 18 år (utleiers aldersgrense)
  • Kjøring på rødt lys
  • Kjøring på fortau i høyere fart enn gangfart
  • Kjøring på fortau slik at man er til hinder for fotgjengerne
  • Kjøre over fotgjengerfelt uten å se seg for.
  • Hensette kjøretøyet til hinder for andre
  • Veksle brått mellom fortau og veibane
  • Kjøre i fylla
  • Større fart enn 25 km/t (ned bakker)

Det er ikke påbudt med hjelm på sparkesykler, men NAF anbefaler dette på samme måte som å bruke hjelm under sykling.