Om Glåmos og Brekken skole legges ned, vil Røros kommune få et stort overskudd på skolebygg. Hva som skal skje med det som i dag er Brekken Lokal- og oppvekstsenter og Glåmos skole har blitt en del av diskusjonen om nedleggelse.
En del av kostnadene med de to bygdeskolene, er knyttet til drift og vedlikehold av bygningene. Det spekuleres i om de to bygningskompleksene vil være salgbar, og om de kan bli base for etablering av ny virksomhet.
Røros kommune har, også om bygdeskolene ikke skulle bli nedlagt, et overskudd på skolebygg. De store gule murbygget ved ungdomsskolen var en gang nybygget folket på Røros var stolte av. Da det v ar nytt forandret det skolehverdagen ved Røros skole. Der kom det første skolekjøkkenet, og elevene fikk husstell på timeplanen.
Etter hvert ble bygget et problem. fordi det ikke tilfredsstiller dagens krav til undervisningslokaler. Store mangler på ventilasjon og isolering i veggene, gjorde at det ble forlangt nytt skolebygg. Arbeidstilsynet kom med pålegg, som påskyndet prosessen.
Etter at der nye skolebyggene ble ferdige, har dat gamle murbygge stått tomt og ubrukt. Det står som en hindring midt i det som kunne vært hjertet i skolens uteområde. Det er et sterkt ønske om at bygget rives, men det koster for mye. Hverken kommuneledelsen eller politikerne har så langt funnet plass på kommunebudsjettet til åtte millioner kroner, som en riving er anslått å koste.
Det store «Gulbygget», som huste kalles, sto ferdig i 1952. nå står mer eller mindre ubrukt, ble ferdig året etter at Reidun var ferdig på skolen. Skolehverdagen har forandret seg mye da det nye bygget ble tatt i bruk. I gulbygget kom det skolekjøkken, og elevene fikk husstell.
En ni år gammel gutt kom bort fra turfølget sitt på fjelltur i Brekken. Hovedredningstjenesten ble varslet og politiet dro for å starte leteaksjon. Gutten kom til rette etter en drøy time og før leteaksjonen kom ordentlig i gang. Gutten er gjenforent med sin familie melder politiet på Twitter.
Årets juli måned ble historisk for Røros Hotell-gruppen. Aldri har omsetningen vært så høy i juli, og aldri har så mange gjester bodd på hotellet i sommermåneden.
– Vi har hatt gjester i nesten alle senger hver eneste natt, og det er vi strålende fornøyd med, sier administrerende direktør Terje Lysholm.
Røros Hotell har hatt en beleggsprosent i juli på 99,0% mens den i fjor endte på 83,5% prosent. For hele Røros Hotell-gruppen, som også omfatter Vertshuset Røros og Erzscheidergården har beleggsprosenten vært på 97,2% mot 86,1% i 2019.
Omsetningstallene er ikke helt klare ennå, men alt tyder på at omsetningen i juli blir tidenes beste med god margin.
– I tillegg til at vi har solgt de aller fleste rommene, har vi også hatt flere familiegrupper enn tidligere, og dermed flere gjester totalt, sier Lysholm.
Han illustrerer med at det ved frokosten på Røros Hotell vanligvis er drøyt 300 gjester på en god dag, mens det i sommer har vært over 400 hver eneste dag i juli.
– Det har selvsagt gitt oss på utfordringer, både med å håndtere avstandsregler og godt smittevern, men også i å skaffe nok personale til å gi gjestene god service, men tilbakemelding fra gjestene tyder på at de aller fleste mener vi har taklet dette på en god måte, forteller hotelldirektøren.
-Vi har fått god trening i å kaste oss rundt og finne løsninger raskt. Våre ansatte har jobbet som helter hele måneden og lagt ned en formidabel innsats. De fleste kom rett tilbake fra permittering til fullt hotell, og kastet seg ut i lange og travle arbeidsdager, roser Lysholm.
Da hotellet åpnet etter stengningen i juni, var bookingsystemet nesten uten forhåndsbestillinger, og ingen visste om folk ville velge hotell i sommer. Nå ender Røros som destinasjon som en av vinnerne denne spesielle sommeren. Røros Hotell-gruppen har heller ikke hatt problemer med å fylle hotellene i Elden-perioden, selv om en del av de som hadde forhåndsbestilt rom, avbestilte da Elden ble avlyst.
Vi er svært glade for at gjestene har tatt turen ut i distriktene og til oss på Røros i juli, men vi må påpeke at reiselivsnæringen er fortsatt hardt rammet av koronakrisen. Antall smittede går i feil retning og skaper på ny usikkerhet for reiselivet. Høsten er høysesong for kurs- og konferanser og med nasjonale føringer for antallsbegrensning, erfarer vi få bestillinger /forespørsler i tiden vi går inn i. Dette gir hoteller, restauranter og opplevelsesbedrifter en svært usikker høst i møte.
I fjor kostet lynskader mer enn 100 millioner kroner. August var den verste måneden.
Sommermånedene stod for 60 prosent av alle lynskadene i Norge i fjor, viser tall fra Finans Norge.
– Dette stemmer godt overens med tallene vi ser, sier brannekspert Øystein Øren hos Frende Forsikring.
Dette fylket har kostet mest
Ifølge Finans Norges tall er det et fylke som ikke lenger eksisterer som har kostet mest etter lynskader i perioden 1985-2019: Hordaland.
Her er oversikten over antallet skader og kostnader fylkesvis fra 1985-2019. Tallene kommer fra Finans Norge.
Fylke
Antall lynskader 1985-2019
Kostnad lynskader 1985-2019
Hordaland
19554 skader
498 349 millioner
Akershus
17732 skader
394 442 millioner
Rogaland
14889 skader
327 845 millioner
Østfold
14434 skader
362 344 millioner
Trøndelag
13350 skader
452 836 millioner
Møre og Romsdal
10235 skader
258 010 millioner
Oslo
10013 skader
247 934 millioner
Hedmark
9784 skader
266 760 millioner
Buskerud
7946 skader
269 063 millioner
Telemark
7717 skader
241 895 millioner
Oppland
7705 skader
222 161 millioner
Vestfold
7633 skader
205 783 millioner
Nordland
7593 skader
257 568 millioner
Vest-Agder
6938 skader
198 775 millioner
Aust-Agder
6426 skader
176 766 millioner
Sogn og Fjordane
6034 skader
138 895 millioner
Troms
1904 skader
Finnmark
1701 skader
Slik unngår du lynskader
– Med enkle grep sikrer du at tingene dine overlever når det smeller, sier brannekspert i Frende Forsikring, Øystein Øren.
TVer og PCer er ekstra utsatt.
– Lynet kan enkelt sagt skade alt som er koblet til en stikkontakt. En lader som står i veggen kan altså bli ødelagt selv om mobilen din ikke står på lading, sier branneksperten.
Han ber derfor nordmenn huske på å trekke ut ladere fra støpselet når det smeller som verst.
– Det hjelper lite om mobilen din overlever hvis laderen blir ødelagt. Da er det ikke mange timene til den er tom for strøm, sier han.
Det gode gamle rådet om å trekke ut kontakten gjelder altså fortsatt hvis du ikke har overspenningsvern.
Dette er de typiske lynskadene
– Brannskader er det vi ser klart flest av når det gjelder ødeleggelser etter lyn. Nedslag i ulike elektroniske duppeditter kunne vært unngått med enkle grep, sier Øren.
Heldigvis er det sjelden at vi ser personskader etter lynnedslag her til lands. Tre personer ble drept av lynnedslag i Norge mellom 1996 og 2013, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Norske forsikringsselskap får også inn mange skader på kjøleskap og frysere hvert år etter lyn.
– Det er mye god mat som går i søpla på grunn av lynnedslag, sier Øystein Øren.
Slik hjelper forsikringen ved lynskader
Hvis tingene dine blir skadet etter lynnedslag er du dekket gjennom innboforsikringen. Skader på bygning er dekket med en hus- eller hytteforsikring.
– Skadene dekkes under brannforsikringen, som er en obligatorisk del av forsikringen. Hvis fryseboksen din blir ødelagt, erstattes også innholdet, sier Øystein Øren fra Frende Forsikring.
Når lyner det der du bor?
På Sørlandet og Østlandet lyner det mest om sommeren. Det er fordi innlandsklimaet med varme somre ofte gir gode forhold for bygeskyer og torden. På sensommeren er forholdene ideelle for å lage høye bygeskyer. Bakken er varm og forskjellen i temperatur fra bakken til luften over er stor.
På Vestlandet og i Nord-Norge lyner det mest om høsten og vinteren. Da er temperaturforskjellen mellom det relativt varme havet og luften over og slik dannes bygeskyer.
TIPS: Dette gjør du når du lyner
Installer overspenningsvern i sikringsskapet Da kobler sikringen seg ut ved overbelastning som for eksempel lynnedslag. De fleste lynskader kunne vært unngått med riktig installert overspenningsvern i sikringsboksen.
Trekk ut kontakten Hvis du ikke har overspenningsvern, trekk ut støpsler fra stikkontaktene på ulike elektriske anlegg som TV, radio, PC, ruter, musikkanlegg, hvitevarer og mobiltelefoner på lading når det smeller. Fryser og kjøleskap kan også bli ødelagt, men husk å ikke koble ut disse.
Bruk ekstern lader og datatrafikk Hvis du trenger å bruke nett og strøm mens det står på som verst kan du bruke en ekstern lader og datatrafikk på mobilen. Da kan du enten se på mobilskjermen eller du kan bruke delt internett.
Husk at lynet stort sett slår ned i det høyeste punktet Så ikke vær det høyeste punktet for eksempel på en fjelltopp, på en golfbane eller i en båt på sjøen. Av samme årsak bør du også unngå å stille deg under et tre ute på et jorde.
Dropp paraply og fiskestang Husk at også disse gjenstandene kan stikke opp i terrenget og lede lynet. Da er det bedre å bli våt og komme hjem uten fisk.
Det er tryggere i bilen enn ute Årsaken til det er at lynet vil følge karosseriet utvendig og til bakken hvis den blir truffet.
Ikke bad når det lyner Vann leder elektrisitet, så derfor bør du ikke være i bad. Lyn kan også følge vannledninger i huset, så det anbefales heller ikke å bade i badekar når lynet står på som verst.
Bruk mobiltelefon Du kan fint bruke mobiltelefon om ikke står til lading i lynvær, men ikke bruk fasttelefon.
FAKTA: Disse månedene lyner det mest
August – 25,3 prosent
Juli: 23,3 prosent
Juni: 13,1 prosent
Desember: 10 prosent
September: 7,4 prosent
Oktober: 6,4 prosent Kilde: Finans Norge
Visste du at…?
Det lyner mest i indre Østfold og på Finnmarksvidda.
Lyn kan slå ned fra en bygesky, men også fra bakken og opp til skyen.
Lyden i et tordenskrall kommer fordi lynet varmer opp lufta rundt lynkanalen og oppvarmingen skjer fort. Deretter avkjøles den like hurtig. Oppvarmingen og nedkjølingen avgir lydbølger, altså et tordenskrall.
Den årlige tilsynsrapporten fra Mattilsynet om årets Femundløp er ferdig og de er stort sett fornøyde med hva de observerte under årets løp.
– Vi registrerte at det var nesten 160 deltagere og cirka 1400 hunder, med andre ord et stort arrangement. Generelt mener vi at Femundløpet har tatt mange forhåndsregler og har vurdert godt ulike potensielle situasjoner i tillegg til at arrangøren har tatt med seg erfaring fra tidligere løp, skriver Mattilsynet i sin rapport.
Mattilsynet sier i rapporten at det at Femundløpet er så positiv til tilsynet og Dyrevelferdsloven er viktig og at det er et verdifult holdningsskapende arbeid som blir gjort.
– Tilnærmingen med at dere evaluerer godt og setter inn tiltak der det trengs er til fordel for velferden til hundene og også en fordel for kjørerne. Det at dere er så positive til tilsynet og Dyrevelferdsloven er viktig for nåværende og fremtidens dyrevelferd. I tillegg er det et verdifullt holdningsskapende arbeid som blir gjort for alle deltagerne, publikum og sannsynligvis flere rundt, sier de i rapporten.
Det var ikke bare skryt i rapporten, den viser til tre observasjonsområder som Mattilsynet veileder Femundløpet i å ytterligere forbedre.
Dialogen mellom veterinær og TD på sjekkpunkt bør bli bedre for å fange opp mulige brudd på regelverket som å kjøre ut med halt hund.
Det ble observert og rapportert om festligheter av publikum i en del av traseen som forstyrret hundene.
Trase ned til elveisen til sjekkpunkt Trysil ble opplevd som ikke forsvarlig.
Daglig leder for Femundløpet Jon Anders Kokkvoll sier at de har et godt samarbeid med Mattilsynet.
– Femundløpet har over tid utviklet et veldig godt samarbeid med Mattilsynet. Deres konklusjon og veiledning i rapporten tar Femundløpet til etterretning, sier Kokkvoll.
Kokkvoll sier at Femundløpet skal være en fest men ikke på en slik måte at man utsetter hundene for stress.
– Organisatorisk har vi forbedringspunkter. Vi ønsker at Femundløpet skal være en «fest» i Femundløpsregionen, men ikke på en slik måte at det utsetter hundene for stress. Med dialog skal vi kunne løse dette til neste år. Likedan jobber vi med å se på endringer av deler av traseen bl.a. ned til Trysil, men også trase mellom Tynset og Orkelbogen, sier han.
Det er en viss sjanse for at grensen til Jämtland og Härjedalen åpner igjen på fredag.
De siste tallene fra Folkhälsomyndigheten som gjelder uke 30 viser 15 smittede per 100 000 innbyggere i Jämtland og Härjedalen noe som er under FHI sine grenser på 20 smittede per 100 000 innbyggere og under 5% av testene positive. Nye tall fra FOHM kommer på torsdag og hvis tallene fortsatt er på samme nivå så er det sannsynlig at grensen åpnes på fredag.
Statistikk fra FOHM Jämtland og Härjedalen uke 30. Skjermdump fra FOHM.
I følge VG som følger smittetallene kontinuerlig har Jämtland nå 19,1 smittede per 100 000 og 1,6% av testene som er positive, noe som borger for åpning.
Dette er kriteriene
Det er unntak fra innreisekarantene for reisende fra land i EU-, EØS- og Schengen-området:
med færre enn 20 bekreftede tilfeller per 100 000 innbyggere de siste to uker (vurdert på landnivå) og i gjennomsnitt mindre enn 5 % positive prøver de siste to ukene.
I tillegg gjøres en helhetsvurdering av landene, basert på trender i smittetallene, og annen relevant informasjon.
Vurderingen kan gjøres på regionnivå når det er mulig for helsemyndighetene å gjøre gode og helhetlige smittevernfaglige vurderinger om smittepresset i enkeltregioner. Per nå gjelder dette kun for nordiske land.
Grensen til Värmlands län har allerede vært åpen for nordmenn den siste tiden.
Med koronapandemien som bakteppe har den norske grenen av verdenspolitiet med megafon inntatt eteren med fordømmelse av før så normale sysler som utepils, sverigehandel og, gud forby, utenlandsreiser. De samme menneskene, ja jeg tror definitivt de er de samme, som for ikke lenge siden skrek ut sin vrede over de som dro på hytta, skriker nå ennå høyere at du nettopp skal dra på hytta, til nød på biltur med telt. Norgesferie må vite. Profilerte sykepleiere lar seg intervjue og utrykker at de er slitne, med det underliggende budskapet «ikke dra til utlandet for å dra med smitte hjem!» Jeg skjønner at de er slitne. Men er dette greit?
Covid-19 pandemien har satt en støkk i oss alle, forhåpentligvis. Den setter spørsmålstegn ved menneskehetens arrogante holdning med å heve seg over naturen, og ikke leve i pakt med den. Disse nye virusene oppstår jo fordi dyrenes habitat skrumper inn, og dyr og mennesker tvinges til å leve for tett på hverandre i de samme områdene med virussmitte som resultat.
Rike Norge kan stenge ned, åpne oljefondet, og leve en stund på det. Men det finnes milliarder av mennesker der ute som nå plutselig befinner seg i en kritisk økonmisk tilstand i land med beskjedne eller ingen organiserte offentlige støttetiltak. Den rike verden inviterte den fattige verden inn i verdenshandelen, og nå stenger vi dem ute. Man skal ikke lenger enn til Sør-Europa for å finne mennesker i den ytterste nød, drar man videre sørover til Afrika er det en vanvittig tragedie på gang.
Jo, dette er et momentum for klimaet. Men ikke ved å la de som er fattigst i fra før igjen ta den største byrden. Verden må åpnes forsiktig opp, og deretter må vi organisere verdensøkonomien klimavennlig i åra som kommer.
AntiBac, sosial distanse og å holde seg hjemme hvis man har covidsymtomer er den nye normalen. Selvfølgelig helt greit. Men kommentariatets skamtyranni må ikke bli en del av denne normalen.
På den annen side, du må ta en utepils og en utenlandstur på en annen måte en før. Man må ta ansvar, viruset vil sirkulere i verden i mange år framover. Men den greske restauranteieren trenger oss, det gjør også min produsent av klær i Tanzania, hvor en av de ansatte og hans gravide kone ikke lenger hadde råd til husleie fordi vi alle forsvant, og dermed også lønna. 100 millioner flere trues av sult på grunn av pandemiens herjinger og nedsmelting av økonomiene.
Skal man bare bry seg om nordmenn, eller er det legitimt å bevege seg med forsiktighet rundt i verden for å spre litt av vår overmåte rikdom? Jeg har sett bilder av utelivet i Trondheim som definitivt er verre fra et smittevernståsted enn en gjennomtenkt kulturferie til Venezia.
Coronautviklingen vil framover i stor grad handle om hvordan du gjør det, og ikke hvor og hva du gjør.
Virksomhetsleder for Røros lærings- og veiledningsjeneste Tonje Sjøvold inviterer statsråd Abid Q. Raja til Røros for å åpne FN-dagen.
– Det er vel fullt mulig at FN-dagen allerede er booka for Abid Raja men jeg prøver allikevel. Vi skal på FN-dagen i år lage et stort og flott arrangement på Røros med mange små arrangementet. Kino, mat, små historier fra flyktningene, musikk m.m. sier Sjøvold i brevet til Kulturdepartementet.
Dette er den andre invitasjonen på relativt kort tid fra Røros kommune til Raja. Tidligere i sommer fikk kultur- og likestillingsministeren en invitasjon fra ordfører Isak Busch.
– Vi ønsker i den forbindelse å invitere Abid til Røros for åpning av dagen med en appell/foredrag ect. samt at vi håper han vil delta på store deler av dagen. Dette er en dag som arrangeres på tvers av virksomheter i kommunen og frivilligheten. Vi hadde blitt så utrolig glad om Abid hadde tatt turen til Røros, avslutter Sjøvold i brevet til Kulturdepartementet.
FN-dagen som i år er lørdag 24. oktober skal rette oppmerksomhet mot FNs mål og prestasjoner. Dagen har blitt feiret siden 1948, og markerer at FN-pakten (Charter of the United Nations) trådte i kraft 24. oktober 1945.
