+ Urmakerens minnesmerke på fjellet

Ved Gråhøgda ikke langt fra Kvernskardet står det en minnestein til minne om urmaker Magnus Giset. Magnus døde under en jakttur 31.oktober 1937. Minnesteinen står på stedet der Magnus døde.

På minnesteinen står det:

Magnus Giset, 31 – 10 – 1937

Magnus Olsen Giset var født 21.mai 1882 i Aure i Nordmøre. Foreldrene het Oline Olsdatter Giset født Sæter og Ole Iversen Vik. Magnus var gift med Sofie Samuelsen.

I 1903 avla Magnus svenneprøven som urmaker, han flyttet til Røros og startet som svenn hos urmaker Jacob Sættem. I 1909, like før Sættem døde overtok Magnus urmakerforretningen. Ti år senere kjøpte han gården i Kjerkgata 35, hus nr. 66. Han flyttet urmakerforretningen sin dit. Han utvidet også virksomheten til å omfatte optikk, som senere ble hans spesialitet. Etter at Magnus døde drev familien forretningen frem til 1967.

Magnus Giset studerte optikk ved Jena-verker i Tyskland. Fagkunnskapene ble også utvidet ved stipendiereiser i Danmark og Tyskland. Han hadde opparbeidet seg en vel anskrevet forretning, og hadde stor kundekrets i Bergstaden og distriktet. Han hadde anerkjennesle som en dyktig håndverker. Ved sin død var Magnus formann i Røros håndverkerforening. Han var også varamann i Bergstadens herredsstyre (kommunestyre).

Arbeidets Rett skrev 1. november 1937 om at urmaker Giset plutselig døde under fjelltur. «Døden inntrådte øieblikkelig antagelig som følge av hjertelammelse». Giset var en ivrig jeger og friluftsmann, han dro avsted på en jakttur til Skardet ledsaget av sin yngste sønn. De tok bil til Aasvollen og gikk derfra oppover fjellet. Det var avtalt at de skulle hentes ved skistua om kvelden.

Ingvar Svendsen som jaktet i Skaret-traktene ble ble rundt middagstider oppmerksom på rop om hjelp fra Gråhøgda. Ingvar gikk etter ropene som kom fra sønnen til Magnus, som fortalte at at faren hadde satt seg på en stein, idet han sa at han følte seg svimmel og dårlig, litt etter falt han sammen og var død.

Dette var avtalt at kona til Magnus skulle komme etter inn i fjellet rundt middagstid. De skulle treffes inne ved Gråhøgda. Hun hadde ikke vært langt unna da Giset døde.

Sønnen dro ned til Ryen, og fikk med seg folk med hest derfra som hjalp til med å få den døde ned fra fjellet. Samtidig ble det varslet til Djupdalen for å få med mere hjelp. Totalt åtte – ti mann ble med inn på fjellet, og fikk transportert den døde ned til Ryen. Doktor Mikkelsen kom dit og undersøkte Giset.

Slekten til Magnus driver optiker på Hamar fortsatt. Optiker Giset ble etablert høsten 1957.

Kilde: Røros Museums- og historielag sin nettside, Hemneslekt.net, digitalmuseum.no og Arbeidets Rett.

+ Inspirert av Afrika

Inger Klæboe og mannen Bjørn Salvesen driver NY Norsk Design i Kjerkgata. En nyhet i butikken i sommer er en kolleksjon med klær som er sydd på Zanzibar i Tanzania. Inger har designet kolleksjonen, og valgt ut stoffene i de fargene som hun synes passer til det norske markedet.

Fargerikt

Kolleksjonen er laget i en stofftype som heter kitenge. Stoffet er fargerikt slik som mange tekstiler fra Afrika er. Inger har prøvd å velge stoffer som både er litt morsomme og litt nordisk, slik at de skal kunne fungere i Norge også.

Design

Inger og Bjørn har i mange år tidligere drevet med klær fra Bali. Inger designet da stoffene, men nå er det bare modellene hun har designet.

– Vi har gjort det før på en annen måte. Da solgte vi til butikker over hele Norge. Nå er det bare her hos oss på NY Norsk Design at du får kjøpt klærne, sier Inger.

Det er laget en bitteliten kolleksjon med seks av hver modell. Det er det som finnes i verden.

Systue

Da Inger og Bjørn kom ned til Tanzania og presenterte prosjektet ble det godt mottatt.

– Det er en forretningsmulighet for dem også. Selvfølgelig er de glade for å få jobb, sier Inger.

Det har vært viktig for Inger og Bjørn å finne ei systue der det jobber folk som har gode arbeidsforhold, og som får skikkelig betalt for det de gjør. Kjolene ble sydd på en systue med mye kvinner, men også noen menn. Det jobber også folk med nedsatt funksjonsevne der, blant annet to døve.

Ekteparet undersøkte mange ting før de bestemte seg for hvilken systue som var den riktige for dem. Det var mange gode alternativ, men de endte opp hos Fahari som betyr «a sense of pride», en slags verdighet.

Inger gikk på markedet i 30 grader og valgte ut stoffer til kolleksjonen.

– Det er en lang, svett og spennende jobb, sier hun.

Kolleksjonen består av tre kjoler, tre skjørt og to skjorter. Klærne er laget i one size, og kan dermed brukes av kvinner i forskjellige størrelser. Det store spenningsmomentet for Inger, er om folk vil kjøpe klærne og ha de på seg.

Inger på jakt etter stoffer på Zanzibar. Foto: Bjørn Salvesen

+ Skifter panel på Rådhuset

De siste årene har malingen flasset av på ytterveggene på Rådhuset. Ved nærmere undersøkelse viste det seg å ikke være et malingsproblem, men fuktskader på panelet og mellom panel og tømmerkasse. Nå er nødvendige tillatelser for tiltak for å utbedre skadene på plass. Panelbordene, som er fra 1950-tallet, skal nå skiftes ut.

Trøndelag Fylkeskommune har gitt Røros kommune dispensasjon fra kulturminneloven for en rekke tiltak ved Rådhuset. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) § 15a første ledd. og det gis dispensasjon til å gjennomføre følgende tiltak på det fredete bygget: 

Tiltak 1: Demontering av eksisterende panel og listverk, samt utlekting og vindsperre.

Tiltak 2: Montering av ny vindsperre og utlekting.

Tiltak 3: Montering av ny utvendig kledning.

Tiltak 4: Endring/tilbakeføring av gesims med listverk på langveggen mot Bergmannsgata. Etablere nytt nedløp. Nytt materiale i renna og i nedløp. Se vilkår.

Tiltak 5: Istandsetting av grunnmur mot Bergmannsgata.

Tiltak 6: Istandsetting av vinduer.

Tiltak 7: Tilbakeføring av utvendig fargesetting.

Fylkeskommunen krever at arbeidet gjøres med varsomhet og på en måte der minst mulig eldre bygningsdeler berøres. Det skal benyttes håndverker med bygningsvernkompetanse på arbeid som berører fredede bygningsdeler. Valg av av type ventiler, evt. andre tiltak som blir synlige fra utsiden av bygningen skal avklares med fylkeskommunen før igangsettelse.

Formålet med fredningen er å bevare Direktørgården som et arkitektonisk, bygnings-, og kulturhistorisk viktig eksempel på bygårdsanlegg av den virkelig store typen i Bergstaden, med uthusbygninger. I presiseringsdokumentet står blant annet følgende:

De kulturhistoriske verdiene ved anlegget er særlig knyttet til dets sentrale funksjon for Bergverksledelsen, til dets arkitektur, interiører, konstruksjon og planløsning, samt eiendommens sentrale plassering i Bergmannsgata. Anlegget fra siste del av 1700-tallet har en bred bygningshistorie knyttet til viktige funksjoner i Bergstaden gjennom 17- og 1800-tallet, og det er viktig å ta vare på spor etter alle disse funksjonene og periodene. I eksteriøret skal både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, opprettholdes. De kulturhistoriske verdiene er blant annet knyttet til bygningenes dimensjoner. Av verdi ellers på den vinkelformede hovedbygningen kan nevnes den symmetrisk oppbygde fasaden mot Bergmannsgata, oppdelt med novkasser som ender i utskåret bladkapitel. Et portloft bryter symmetrien. Interessant er også de dels upanelte gavlveggene, samt opprinnelig/eldre porter, portrom, ytterdører, portal, vinduer mv.

Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige og eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredede bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk. Dispensasjon fra fredningen kan bare gis i særlige tilfeller til tiltak som ikke medfører vesentlig inngrep i kulturminnet.

Manglende vedlikehold over tid har gjort at bygningens status som rådhus og tidligere direktørbolig ikke gjenspeiles i bygningens uttrykk. Uheldige tekniske løsninger både mht. maling og takrenne/nedløp utgjør en fare for dypere råteskader. Det omsøkte prosjektet har mål om å bedre både teknisk-konstruktive forhold og bygningens estetiske uttrykk som en sentral stasgård i Røros sentrum.

Prosjektet vurderes derfor på overordnet nivå å imøtekomme kravet om særlig tilfelle. Slik det framgår i søknadsdokumentene, og oversiktene i dette vedtaksbrevet, vurderer vi at tiltakene ikke er et vesentlig inngrep i kulturminnet. Bygningen har gjennomgått to store ombygginger; på slutten av 1800-tallet og i 1940-årene (etter fredningen, utført av ark. A. L. von Krogh).

Aktuell restaurering tar utgangspunkt i bygningens byggeår i 1780-årene. Det vurderes at dette er i tråd med fredningens formål, der det er denne tidens kulturhistoriske verdi som blir særlig trukket fram. Tilbakeføringen skjer på dokumentert grunnlag bl.a. ved hjelp av eldre foto, dokumentsøk og fargeundersøkelser.

Tilstanden på vest- og nordveggen er dokumentert i tilstandsvurderingen gjennomført av «Vel bevart» (ved malerikonservator Jon Brænne), og ved Rørosmuseet avd. for bygningsvern. Manglende vedlikehold over tid, samt uheldige tekniske løsninger i konstruksjon og takrenner har ført til punktvise råteskader, malingsavskaling og generell slitasje. Noe av arbeidet er planlagt utført med hjelp av kurs.

Det er positivt at kommunen tar initiativ til å dele kunnskapen som arbeidet vil bidra til å bygge opp. Det er imidlertid viktig at arbeidet følges opp av samråd med og under ledelse av bygningsvernhåndverker.

Panelet fra ombyggingen i 1950 skal skiftes ut og erstattes med ny, høvla kledning (del av ovenfornevnte kurs). Dette aksepteres fordi kledninga er tilført etter fredningstidspunkt, men også fordi den fete grunninga må fjernes for å få skikkelig hefte for ny maling. Malingslagene er godt dokumentert både ved hjelp av fargetrapp og stratigrafi, og dette anses som tilstrekkelig dokumentasjon av malingsvalg fra 1950-åra til i dag. 

+ Ingen frisørutdanning i år

Etter å ha levert 20 kull med frisører, blir det ingen frisørlinje ved Røros Videregående skole i år. Etter førsteopptaket, viser det seg å bare være en søker. Selv om andopptaket gjenstår, er det svært lite sannsynlig at det blir nok søkere denne gangen.

I mange av de 20 årene har det vært få søkere, og flere ganger såvidt mange nok til å kjøre tilbudet. Våren 2018 flyttet Frisørlinja på Røros videregående inn i nye topp moderne lokaler. Der har de drevet Fixit Frisør. I år blir det dermed ingen frisørsalong ved skolen.

– Det er trist at det ikke blir noen frisørlinje her i år, spesielt siden vi har så nye og fine fasiliteter. Linja legges ikke ned, den pauses. Det er god søkning til det nye VG1-tilbudet Frisør, Interiør, blomster og eksponering. Det skulle borge for flere søkere til frisørlinja neste skoleår, sier rektor Hilde Knutsen til Rørosnytt.

Den første klassen i nye frisørlokaler i 2018, Laila Soltani, Julie Haanes, Mari Hjertmoen, Victoria Rodum, Martyna Kamratowska med lærer Aina Engan Døhl. Foto: Tove Østby

+ Elevtallet øker

Det er god søkning til Røros Videregående skole i år, og elevtallet øker. På VG1 er det nok søkning til at alle fagene kommer i gang. Både Teknikk og industriell produksjon og Helse og oppvekstfag har flere søkere enn det er plass til, og elever på venteliste.

Av de nye fagtilbudene er det god søkning på Frisør, Interiør, blomster og eksponering, og færre søkere til Salg, service og Reiseliv. Det er ledige plasser på begge fagretningene. På studiespesialisering er det ikke nok søkere til at det blir to klasser, men så mange at ikke alle kommer inn.

Når det gjelder VG2 er det ledige plasser i alle fagretninger. Det er bare en søker til Frisør, og dermed blir det ingen frisørklasse i dette skoleåret.

– Det er gledelig at vi har så god søkning. Vi vet ikke helt hvordan dette blir, før andreopptaket er gjennomført 7. august. Da åpnes det også for søkere fra Innlandet, og det kan utgjøre en del for oss, sier rektor Hilde Knutsen til Rørosnytt.

Rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen. Foto: Tove Østby

+ 240.000 til lokalmat

Styret i Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd (tidl.Regionrådet Trøndelag Sør) har bevilget 240 000 kroner fra næringsfondet til en satsing på å styrke lokalmatmiljøet i regionen. Lokalmatsatsingen koordineres av Nasjonalparkhagen Næringshage, Rørosregionen Nærings hage og NiT (avd. Midtre Gauldal og Melhus). Deler av tilskuddet går til å støtte opp om aktiviteter i forbindelse med Trøndersk Matfestival 2020.

– Vi er positive til at Trøndersk Matfestival 2020 deles opp i mindre, lokale festivaler rundt om i fylket. I Trøndelag Sør har publikum i år mulighet for å besøke Trøndersk Matfestival i Melhus, Oppdal, Røros og Midtre Gauldal, sier Mari Løvli Yri, som er rådgiver for Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd

I Røros legges det opp til flere aktiviteter nå i helga 30. juli til 1. august. Fra fredag 31. juli til søndag 2. august arrangeres det matmarked i Røros sentrum med 20 utstiller fra lokalmatmiljøet i Røros og Holtålen. Ellers har publikum fra torsdag mulighet til å delta på gårdbesøk ved Gålavolden gård, hvor det er matutsalg ved gården. Lørdag 31.juli underholder det ikke ukjente trønderbandet Stage Dolls med utekonsert ved Bergstaden Hotell. Det blir også lagt opp til kulinariske opplevelser hos Røros Rein og Kalsa Gårdbakeri.