Dag: 6. juli 2020

+ Natt under stjernene

av

De siste par årene er det blitt veldig populært å sove ute i hengekøye om sommeren. Daglig leder og eier av Sport 1 Røros, Trond Morten Gløtheim tror at blant annet TV-programmet 71 grader nord, har ført til folk har fått interesse for hengekøyer. I tillegg er det mye fokus på å være ute. Enda mer i år i forbindelse med at mange skal ha norgesferie. Når man ikke kan dra til utlandet, drar folk ut i naturen.

Man trenger ikke å dra langt på tur for å få glede av hengekøyen sin. Noen henger den opp ute på verandaen, og bruker hengekøya nesten hele sommeren. Mens andre tar med familien på tur, og eller drar med venner. Hengekøya blir også hengt opp utenfor hytta, og blir brukt til avslapping om dagen.

Insekt

Insekt er ofte plagsomme når man skal sove ute om sommeren. Til hengekøyene finnes et eget myggnett, som mange bruker. I tillegg finnes det en egen tarp mot regn. I tillegg til selve hengekøyen er det behov for å ha tau for å feste den opp. Leverandørene har tau som er tilpasset. Tauene er enkle å feste i tre eller andre plasser.

Det finnes flere leverandører av hengekøyer. I følge Trond Morten er Ticket to the moon er den mest kjente og mest populære leverandøren. De leverer hengekøyer i flere størrelser. Blant annet original, King size og mini.

– Det er mange som synes det er veldig behagelig å ligge i hengekøye, de får mindre vondt i ryggen av å ligge i den. Når man ligger i hengekøye er det viktig å ha liggeunderlag under, dersom det er litt kaldere står det kaldt nedenfra, og da blir man fort kald. Det er ikke noen foring under, sier Trond Morten. Han legger til at man bestandig må se an værmeldingen, og ta med tarp og myggnett dersom det er behov for det. Har man i tillegg med god mat og drikke, og godt med klær så kommer man langt. En god varm sovepose som er tilpasset temperaturen ute bør man også ha med.

– Når man ligger i hengekøye kommer man litt nærmere naturen. Det er ikke som å ligge i et telt der man skjermer seg vekk fra naturen, men man ser naturen. Du ligger nedi køya, og kanskje ser på en klar himmel med fullt av stjerner og kanskje månen. Det er ganske spesielt og ligge sånn under åpen himmel, så sant det ikke regner så man må benytte seg av tarpen. Det er spesielt, og man kjenner den friske lufta bedre enn når man ligger i telt. Det er en fin måte for å komme i kontakt med naturen, sier Gløtheim.

+ Veiarbeid i sentrum

av

Arbeidet er i gang med å gi Fylkesvei 30 (Osloveien/Trondheimsveien) gjennom Røros sentrum en skikkelig ansiktsløfting. Veispor vil bli høvlet ned og veien forsterkes før det legges ny asfalt. Fartsdumpene skal også settes i stand.

Mens arbeidet pågår vil biler bli ledet forbi arbeidsområdet av ledebil, det må derfor påventes at kjøring gjennom sentrum vil ta noe lengre tid. Bilistene oppfordres til å respektere skiltene ved innkjøringene til fylkesveien om å vente på ledebil, dette har med sikkerheten rundt arbeidet å gjøre og sikrer at utrykningskjøretøy til enhver tid kommer frem. Arbeidet vil pågå til fredag.

+100 år med identitetsskapende arbeid

av

Landslaget for lokalhistorie ble stiftet 6. juli 1920. Nå, 100 år senere, er organisasjonen større enn noen gang – med 400 medlemslag er de Norges største kulturvernbevegelse. Spredt over hele landet, i bygd og by, bidrar omkring 70 000 historielagsmedlemmer med å øke forståelsen for lokal kultur og identitet. 

– Rundt omkring i landet vårt legges det ned en helt fantastisk innsats for å ta vare på alle de puslebrikkene som til sammen danner et større bilde av hva vi har vært, og dermed noe om hvem vi er. Lokalhistorielagene i Norge er viktige for at vi skal forstå hvor vi kommer fra, skriver Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja i siste nummer av Lokalhistorisk magasin. 

Landslagets medlemslag bidrar til en bedre forståelse av vår felles fortid. Kystkultur, bygningsvern, slektshistorie og utgivelse av årbøker, er noen av aktivitetene til historielagene. Disse bidragene kommer fra et tverrsnitt av landet, fra skogs- og landbrukskultur, kystkultur og samisk og kvensk kultur – hele landet er med. I alle kommuner finnes det historie- eller sogelag, heimbygdslag, museumslag, vikinglag, og lignende foreninger og organisasjoner. Landslaget for lokalhistorie tar mål av seg å være til støtte og hjelp for alle lag som driver lokalt kulturvernarbeid. Som medlemsorganisasjon har vi, gjennom hundre år, stått på for å gjøre arbeidet enklere for frivillige lag og foreninger.

Innsatsen de frivillige lagene legger ned bidrar ikke bare til økt forståelse og bevissthet rundt en felles fortid, men er et godt tilskudd til bedre folkehelse, god kontakt mellom folk og generasjoner – rett og slett et rausere samfunn. Disse frivillige er virkelig Norges hukommelse og Landslaget fortsetter å løfte de frem.

Landslaget ble stiftet som Landslaget for bygde- og byhistorie i 1920 – hovedoppgaven var å stimulere til flere bygdebøker rundt om i landet. Fra 1970-tallet vokste antallet historielag dramatisk, og Landslaget har endret fokuset fra bygdebøker til det brede kulturvernarbeidet i lagene. 

Feiringen av hundreårsjubileet skulle egentlig være i september, men på grunn av smittesituasjonen har de bestemt seg for å utsette jubileumsmarkeringen til juni neste år. 

Nye samiske veivisere offentliggjøres 24. juli

av

Pressemelding:

Fire nye samiske ungdommer er nå valgt ut som veivisere for skoleåret 2020/2021. Hvem disse er, offentliggjøres på Márkomeannu sitt alternative festivalhelg i SALT, Oslo fredag 24.juli klokken 19:30.

Etter et år som Samiske veivisere skal Aina Nordfjell, Inga Solberg Åhren, Håkon Mudenia og Maila Risten Bongo Dikkanen gi stafettpinnen videre til fire nye samiske ungdommer. De nye blir det 17. kullet samiske veivisere.

–          Jeg er veldig takknemlig for dette året, og har fått oppleve og lære mye. Dette året ble jo veldig spesielt da alle reisene våre til skoler i hele vår ble avlyst på grunn av koronaviruset, men vi har holdt foredrag digitalt, som også har vært populært. Veiviseråret handler om så mye mer enn bare reising, sier Maila Risten Bongo Dikkanen, Samisk veiviser for skoleåret 2019/2020.

Offentliggjøringen av de nye veiviserne skjer på SALT Art&Music i Oslo. Márkomeannu arrangerer alternativ festival i Oslo, med en publikumsgrense på 200 personer, da den opprinnelige festivalen ble avlyst. Rektor ved Samisk Høgskole, Laila Susanne Vars og statssekretær i Kunnskapsdepartementet Anja Johansen deltar på offentliggjøringen.

Etter offentliggjøringen skal de gamle veiviserne lede festivaldeltagerne gjennom fredagens konsertkveld med Marja Mortensson, Kajsa Balto og DJ iDJa & Åvla. Lørdag skal de nye veiviserne gjøre det samme, og da spiller KEiiNO og DJ Niilas. 

–          Vi vet enda ikke hvem de nye veiviserne er, men vi skal tilbringe dagene i Oslo sammen med dem. De blir jo «kastet ut i det», slik vi også ble i fjor, når de skal være konferansierer under lørdagens konserter, så vi skal gi dem noen tips, sier Håkon Mudenia, samisk veiviser for skoleåret 2019/2020.

Formidling av ungdom til ungdom

Ordningen Samiske veivisere har eksistert siden 2004 og drives av Samisk høgskole og finansieres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Veiviserne gjennomfører studiet «Samisk kultur- og samfunnskunnskap». Deretter starter reisene rundt til videregående skoler og andre ungdomsfora i hele landet for å informere om samisk kultur og samfunn.

Samisk Høgskole følger nasjonale retningslinjer og restriksjoner. Vi gjør til enhver tid grundige vurderinger i henhold til helsemyndighetenes anbefalinger. Dersom smittesituasjonen i Oslo og Norge forverres, gjennomføres ikke offentliggjøringen slik. Vi har alternative planer for offentliggjøringen klar og er forberedt til å gjøre endringer for å ta hensyn til smittesituasjonen og nasjonale rettningslinjer om det blir nødvendig, sier Anne Britt Klemetsen Hætta, instituttleder ved Samisk Høgskole.

Husk å sjekke dyrets ID-chip før ferien

av

Pressemelding fra Dyrebeskyttelsen Norge:

Dyrebeskyttelsen Norge anmoder nå alle dyreeiere til å sjekke at informasjonen på ID-chipen er korrekt før de reiser på ferie, i tilfelle familiedyret skulle komme på avveie. De som ikke har ID-merket dyret sitt burde gjøre dette før de reiser hjemmefra.

Mange nordmenn må belage seg på å feriere i Norge i år, grunnet de pågående korona-restriksjonene. Dette åpner opp for at mange flere tar med seg familiedyret på turen. Skulle dyret forsvinne, er det svært viktig at man kan spore opp eier via ID-chipen om noen finner dyret ditt.

Gjør gjenforening enklere

Hvert år kommer svært mange familiedyr, som hund og katt, på avveie. Ifølge Dyrebar.no, er over 3000 familiedyr registrert savnet ved inngangen til juli-måned. I saker hvor noen finner dyr som er ID-merket, er det lett å spore opp eier via kontaktinformasjonen man finner ved å lese av chipen.

Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Anne K. Harkestad.

– Alle dyr kan ID-chippes og om du ikke har chippet dyret ditt må du forte deg å gjøre det før ferien. Vi vet at dyr kommer på avveie i ferien og at uhell skjer selv om man passer godt på. sier Åshild Roaldset veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

Dyrebeskyttelsen Norges 27 lokalavdelinger redder hvert år tusenvis av hjemløse dyr. De fleste av disse er katter, og mange av kattene kan være bortkomne hjemmefra. Uten ID-merking er det svært vanskelig å spore opp eier. Friske dyr som ikke er ID-merket, vil etter hvert bli omplassert til et nytt hjem.

Feilregistreringer fører til problemer

Politi, vektertjenester og våre lokalavdelinger kommer jevnlig over dyr som er ID-merket, men har utilstrekkelig eller manglede registrering i DyreID-registeret. Dette kan komme av flere årsaker, blant annet at eier har ny kontaktinformasjon som de ikke har varslet om til DyreID, eller at de har ID-chip fra utlandet eller i et annet register.

– Før man reiser på ferie må man sjekke at kontaktinformasjonen stemmer i DyreID. Det er viktig for dyret at eier kan spores raskt, spesielt når dyr blir påkjørt eller trenger veterinærbehandling av andre grunner. Om man ikke greier å finne eier til et skadet dyr vil det i verste fall medføre at dyret blir avlivet. Det viser seg at dyr som ikke er ID-merket i praksis mangler rettsvern, sier Roaldset.

ID-merk dyret ditt i dag!

Å ID-merke familiedyret er en engangsinvestering i god dyrevelferd. ID-chipen fungerer som et eierbevis og øker dyrets rettsvern. Ifølge DyreID blir cirka 70 prosent av hundene ID-merket allerede som valp. Det er imidlertid altfor få katter som ID-merkes i løpet av sin levetid, hvor godt under halvparten av alle landets katter er ID-merket. 

– Det er en skam at vi ikke har lovpålagt ID-merking allerede. ID-merking plasserer ansvaret for dyrevelferden der det hører hjemme; hos dyreeier. Hvordan noen kan motsette seg at dyreeier skal ansvarliggjøres i forhold til dyrene de eier er helt uforståelig og viser at myndighetene mangler forståelse for omfanget av problemet med hjemløse dyr, sier Roaldset.

I Trøndelag er det 208 dyr som er registrert savnet. 160 dyr er funnet, og eier er ukjent. 368 totalt antall registrerte dyr på rømmen.

+ Vil ha sørsamisk barnehagelærerutdanning

av

Fungerende ordfører Christian Elgaaen (SV) ber om at det etableres sørsamisk førskolelærerer utdanning, og ber om møte med Sametinget om saken. Etter to år som forvaltningskommune for samiske språk, sliter Røros kommune med å få tak i førskolelærere som kan sørsamisk.

Her er brevet Elgåen har skrevet til Sametinget:

Utdanning og rekruttering av fagpersoner til barnehage og skole innen sørsamisk

Røros kommune har nå i ganske nøyaktig to år vært forvaltningskommune for samiske språk.

Som Sametinget er godt kjent med, har vi en egen barnehageavdeling, Svaale, hvor
sørsamisk skal være førstespråk. Kommunen opplever store utfordringer med rekruttering av barnehagelærere og fagpersoner til Svaale som snakker sørsamisk.

Dette er alvorlig for denne barnehageavdelingen, og for vårt arbeid med å bevare og utvikle sørsamisk språk og kultur. Det har vært gjennomført flere stillingsutlysninger, og kommunen har strukket seg langt for å få tak i ansatte. Slik situasjonen er nå har kommunen ingen ansatte fra høsten på Svaale som snakker samisk hele tiden, og det er sterkt beklagelig. Vi jobber med utfordringen gjennom sommeren, men dette er per nå uavklart.

Det er viktig med fagpersoner innenfor både pedagogikk og sørsamisk språk og kultur. En sørsamisk barnehagelærerutdanning vil være viktig for å få til dette.

Innenfor grunnskole er det noe lettere med rekruttering, men vi ser at det er et behov for at ansatte med samisk som fag får muligheten til å ta PPU. Tilbakemeldinger vi har fått tyder på at ingen utdanningsinstitusjoner tilbyr dette. Vi har inngått et samarbeid med Nord universitet og deres tilbud innenfor sørsamisk lærerutdanning. Det håper vi vil bidra positivt til framtidig rekruttering.

Jeg ønsker et møte mellom Røros kommune og Sametinget der vi kan drøfte
problemstillingene jeg belyser her og løsninger på både kort og lang sikt.

Jeg håper på snarlig og positivt svar.

Med vennlig hilsen
Christian Elgaaen, fungerende ordfører Røros kommune

+ Etterlyser vitner til biltyveri

av

Pressemelding fra politiet

Søndag 5.7.20 kl 06:05 fikk politiet melding om en bil som var stjålet fra en adresse på Røros. Det hadde vært en fest på stedet og det utelukkes ikke at det er en av festdeltakerne som har stukket av med bilen. Bilen var tatt derfra ca en halvtime før politiet fikk melding.

Ca kl 06:30 fikk politiet melding om en bil som hadde kjørt utfor veien og ut i elva ved brua i krysset Stamphusveien – Yter Øya. På stedet var også noen som hadde oppholdt seg på adressen der bilen var stjålet fra.

Politiet er interessert i opplysninger om observasjoner av en grønn Toyota Avensis i området Øra –  Øyaveien – Yter Øya i det aktuelle tidsrommet.

+ Frykter smell på planovergangene i sommer

av

I sommer skal ekstra mange på bilferie i eget land. Dermed øker risikoen for trafikkulykker på planovergangene. Pål Buset jobber med holdningsskapende arbeid i Bane NOR og er bekymret for at liv kan gå tapt i sommer.

– Vi frykter at det kan smelle på planovergangene i sommer. Mens fastboende kjenner farene, er det mange som ikke er klar over at tog ikke oppfører seg som andre kjøretøy. Toget kan verken bråbremse eller svinge unna. Det kommer fort og nesten lydløst. Derfor er det viktig å være ekstra varsom når en planovergang skal krysses, sier Pål Buset.

Alle planoverganger på offentlig vei er sikret med for eksempel bomanlegg. På private småveier finnes derimot usikrede planoverganger. Disse veiene går blant annet til fritidsboliger eller gårdsbruk som fra gammelt av ligger på andre siden av jernbanen fra hovedveien. Det er 249 usikrede planoverganger i daglig bruk på private småveier i Norge. Halvparten av disse ligger langs Rørosbanen og Solørbanen.

– Den som skal krysse en planovergang har et soleklart ansvar for å ha respekt for toget og følge trafikkreglene, sier Pål Buset.

Det er 1.664 planoverganger på banestrekninger som har togtrafikk. Det er fire hovedtyper av planoverganger:

  • Offentlig: 440 stk planoverganger på offentlig vei med teknisk sikring som bom og varsling.
  • Privat: 249 stk usikrede private planoverganger på privat vei i daglig bruk av motorkjøretøy.
  • Næring: 720 stk til jordbruk og skogbruk med grind og skilt
  • Gangvei: 255 stk gangvei og/eller båsgrind, stengt for biltrafikk

Bane NOR ønsker færre planoverganger og jobber kontinuerlig med å legge dem ned. Målet er at usikrede planoverganger skal vekk innen 2028. Hvert år de siste årene er det fjernet ca 25 planoverganger. De blir som regel erstattet av alternative veier, underganger eller blir stengt etter avtale med grunneiere.

Siden 1950 er det fjernet over 1500 planoverganger i Norge og ulykkestallene går nedover.

Foto: Tore Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.