+ Åpner for fullt fra onsdag

Erzscheidergården åpner for fullt igjen fra onsdag. Etterspørselen av rom er stor og allerede nå har de bra rombelegg i juli.

– Vi åpner Erzscheidergaarden fra onsdag første juli, da er alle tilbake i jobb. Vi merker sommertrykket og har allerede veldig bra belegg for juli, så nå var det på tide og åpne, sier Connie Hjelmseth som er daglig leder for Erzscheidergaarden og Vertshuset på Røros.

De ansatte møttes i dag for å planlegge åpningen og gjøre klart sier Hjelmseth.

– Nå har vi møte for første gang alle sammen i dag, noen skal begynne å jobbe i dag med å vaske og klargjøre til onsdag, og kokken vår skal se på frokostalternativer i og med at vi ikke kan ha buffet. Vi er jo kjent for våre gode frokost slik at vi håper at vi skal kunne servere en god frokosttallerken med hjemmelagede og lokale råvarer. Godt brød fra Trygstad bakeri og litt varmretter, sier hun.

Hjelmseth sier at det har vært en rar vår, men at folk har reist mer enn hva man fryktet på forhånd.

– Det har vært en veldig rar situasjon, og det har vært vanskelig siden så mange kollegaer har vært permittert. Vi har jo sett at folk er interessert i å komme seg ut å reise, så det har jo kanskje vært bedre enn vi hadde trodd. Vertshuset åpnet jo delvis 4. mai med 23 av 38 rom og ingen annen matservering enn frokost. Fra fredag er hele Vertshuset åpent med full middagsservering, og Erzscheidergården åpner altså på onsdag. Nå fokuserer vi først og fremst på å få til sommeren, og den ser bra ut så langt, sier hun.

Kompetanse Norge deler ut 35,6 millioner kroner til Kompetansepluss fagopplæring

Pressemelding fra Kompetanse Norge

På grunn av koronakrisen er kursene gjennom Kompetansepluss fagopplæring åpne både for voksne i arbeid, permitterte og arbeidsledige. Nytt i år er at bedrifter kan få rammetilsagn som skal gjøre dem bedre i stand til å raskere sette i gang opplæringen.

Kompetansepluss prøveordning med fagopplæring ble lansert i 2018. Ordningen gir deltakere opplæring i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning, muntlig, ikt og norsk eller samisk, i sammenheng med det yrket de ønsker å ta fagbrev mens de er i jobb. Målgruppen i ordningen er voksne arbeidstakere med lav formell utdanning, men lang erfaring innen faget sitt.

Rammetilsagn er en ny ordning der bedriftene får tildelt midler for å kunne sette i gang undervisning for ansatte uten en omfattende søknadsprosess.

— Arbeidstakere uten formell kompetanse kan ha stor nytte av opplæringen gjennom kompetansepluss fagopplæring. I tillegg gir rammetilsagn, som vi innvilger for første gang i år, en større fleksibilitet til bedriftene. Det gir dem mulighet til å sette i gang undervisningsopplegg langt raskere enn før, sier direktør Sveinung Skule i Kompetanse Norge.

På grunn av korona ble utlysningen ble fremskyndet til våren 2020, og ikke høsten 2020 som vanlig. Tildelingen skjer i juni.

Stor interesse for ordningen

Kompetanse Norge har innvilget 20 søknader om rammetilsagn. I tillegg har direktoratet mottatt og behandlet 66 søknader til enkeltprosjekt. Av disse ble det innvilget tilskudd til 53 prosjekter. Det er fagene innen bygg- og anleggsteknikk som har flest søknader, med mange ulike fagbrev.

— Det er tilsvarende spredning på fag i denne som i forrige utlysningsrunde. I tillegg har vi i år fått med fag som ikke har vært representert tidligere. Noen av prosjektene kombinerer fagbrev i ulike utdanningsprogram i samme kurs, noe som det også er interessant å erfare hvordan kan gjennomføres, sier Skule.

Fakta om Kompetansepluss

  • Kompetansepluss er en tilskuddsordning for opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig, ikt og norsk eller samisk. Virksomheter og frivillige organisasjoner kan søke om midler gjennom ordningen.
  • All opplæringen skjer i bedriften.
  • Praksiskandidatordningen er en dokumentasjonsordning for personer som har minimum 5 års erfaring innen et fagområde. Det innebærer at de ikke behøver noen form for opplæring før de går opp til fagprøven.
  •  Kompetanse Norge har mottatt 66 søknader til ordningen. Av disse er 53 kvalifisert.
  •  Alle de 20 søknadene om rammetilsagn som ble sendt var kvalifisert og ble innvilget.
  • Oversikt over de som har fått tildelt midler ligger på www.kompetansenorge.no/tildelinger

4 av 10 har syklet i fylla

Pressemelding fra Trygg Trafikk

Mer enn 4 av 10 har syklet i fylla, og 2 av 10 dropper hjelmen. Trygg Trafikk og Tryg Forsikring har kartlagt norske syklisters vaner og uvaner.

Ett av funnene er at nesten halvparten – 43 prosent – innrømmer å ha syklet i beruset tilstand. Det liker Trygg Trafikk dårlig. For selv om det ikke finnes noen formell promillegrense for syklister, har du som syklist fremdeles et ansvar som trafikant og må være skikket til å sykle på en trygg måte. 

– Når du drikker svekkes dømmekraften, risikoforståelsen og reaksjonsevnen – og det mye fortere enn man tror. Da utgjør du en fare både for deg selv og andre. Derfor mener vi at folk bør tenke om sykkelen som de tenker om bilen: La den stå hvis du har drukket, sier kommunikasjonsrådgiver Ann-Helen Hansen i Trygg Trafikk.

2 av 10 dropper hjelmen

Når det gjelder bruk av sykkelhjelm, står det bedre til blant norske syklister. 54 prosent hevder nemlig at de alltid bruker hjelm, og 19 prosent at de gjør det som oftest. Likevel er det fremdeles nesten 2 av 10 – 19 prosent – av oss som sjelden eller aldri tar på oss hjelmen. 

– Det er flott at utviklingen går i riktig retning, og at såpass mange skjønner at å bruke hjelm er det viktigste du som syklist kan gjøre for å beskytte deg.  Men det er litt synd å se at 2 av 10 fremdeles ikke har skjønt poenget, forsetter hun.

Småturene er «verstingene»

Det er på de korte turene at de fleste oftest dropper hjelmen. På toppen av «versting»-lista finner vi turer til butikken og andre ærend med 45 prosent, fritidsturer med 30 prosent og andre småturer med 28 prosent. 

– Det er like stor risiko for å komme ut for en ulykke på kortere turer som lange, men altfor mange lar likevel hjelmen ligge hjemme når de tar en snartur i nærområdet. Alle syklister burde bruke hjelm hver gang de sykler, det er en grei rutine å ha for både voksne og barn. Samtidig er det positivt at nesten alle, med unntak av sju prosent, bruker hjelm på treningstur, sier Torbjørn Brandeggen, kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring.

Bruker hjelm når vi sykler med barna

Men det er ikke bare treningsfantomene som alltid bruker hjelm. Også når vi sykler sammen med barna er hjelmen på. Det oppgir nesten 9 av 10 – 86 prosent – av de syklistene som har barn. 

– Det er gledelig å se at de aller fleste tydeligvis er opptatt av å være et forbilde for de minste. Men husk på at du ikke er noe mindre utsatt når du sykler uten barna. Gjør det til en god vane at sykkel er ensbetydende med sykkelhjelm, uavhengig av når, hvor, hvor langt og hvem du sykler sammen med, avslutter Brandeggen.

Den landsomfattende Kantar-undersøkelsen er gjennomført blant norske syklister som har syklet minst en gang eller mer det siste året.

Norske syklister har flere uvaner og engstelser enn dette. Se listen her:

52 prosent veksler mellom å sykle på fortau og i veibanen

50 prosent opplever at det er utrygt å sykle i veibanen

22 prosent opplever at bilister oppfører seg truende

14 prosent lar være å vise tegn når de krysser veien

10 prosent sykler på rødt lys. Syklister i Oslo er verst med 19 prosent som sykler på rødt lys.

+ Ber næringsminister Iselin Nybø om hjelp

Ordfører Isak Busch ber næringsminister Iselin Nybø om drahjelp til å etablere folkehøgskolen på Røros i et brev datert 12. juni.

Busch sier at nedstengingen av samfunnet har gjort at arbeidsledigheten i kommunen nærmer seg 20% og at mye av næringslivet i kommunen er basert på turisme.

– Grunnen til at jeg nå kontakter deg er min bekymring for hva corona-situajsonen har gjort med lokalt næringsliv i Røros kommune. Som vi snakket om når du besøkte oss, er en stor del av næringslivet på Røros basert på tilreising i en eller annen form. Hoteller, serveringssteder, butikker, og lokalmatprodusenter strever særlig tungt i disse dager. Når du besøkte oss kunne vi skilte med noen av de laveste arbeidsledighetstallene i Trøndelag. Nå er situasjonen snudd på hodet, og arbeidsledigheten nærmer seg 20%. Vi er veldig spent på hva sommeren vil bringe av sårt tiltrengte inntekter for næringslivet, men må innrømme at jeg er veldig bekymret for hva som er status når høsten kommer, sier han.

Næringsminister Iselin Nybø åpnet den 167. Rørosmartnan. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Busch sier at at man aldri før har trengt et tiltak så mye for å få i gang Rørossamfunnet igjen, og at etableringen av folkehøyskolen på Røros vil få en rekke positive effekter.

– Røros trenger nå, mer enn noen gang, en stimulering av hele samfunnet som får oss «opp og gå» igjen. Vi har i flere år jobbet med å få etablert en Folkehøgskole på Røros, og søknaden er innsendt. En folkehøgskole på Røros som den er beskrevet vil ha en rekke positive effekter på Rørossamfunnet, sier han.

Busch avslutter brevet til Nybø med å håpe på drahjelp i saken.

– Jeg skal ikke legge skjul på at jeg håper på din drahjelp i denne saken, og tar gjerne en prat om dette ved anledning, og om du ønsker ytterligere informasjon, avslutter han.

+ Stengt frem til 17. juli

Bergskrivarveta kan bli stengt for gående fra i dag frem til 17. juli. Årsaken er at Rørosmuseet skal istandsette stolpegjerdet til Bergskrivargården.

– Med hjemmel i Vegtrafikkloven § 7, treffer Røros kommune vedtak om midlertidig skilting etter mottatt og godkjent søknad datert 02.06.20, heter det i saksdokumentet.

+ Sjeldne felgkapsler forsvunnet eller stjålet under Cadillac-treff på Røros

Arild Kolnes redaktør i klubb-bladet til Cadillac Friends of Norway sier at det forsvant to sjeldne felgkapsler under Cadillac Treffet som var på Røros forrige helg.

– Trond Bremseth var der med sin flotte 1974 mod Coupe de Ville, men opplevde å miste to felgkapsler som er ganske sjeldne og dermed vanskelig å få tak i nye, sier han.

Kolnes sier at det er veldig usannsynlig at disse har falt av under kjøring.

– Det er veldig usannsynlig at disse har falt av under kjøring ettersom de sitter godt fast. Og de bråker en del om de ruller på asfalt siden de er av rustfritt stål og dermed vil man fort hører dem trille av gårde, sier han.

Slik ser felgene ut med kapslene. Foto: CFN.

Hvis noen finner dem ville det vært flott å få dem levert tilbake til Trond Bremseth som er litt av en nestor i miljøet sier Kolnes.

– Kanskje noen bare har tullet litt og de har forsvunnet.. uansett ..Trond er skikkelig lei seg for tap av disse. Hvis noen finner dem, hadde det vært kult å få levert dem tilbake til han. Litt om Trond. Han er et vandrende leksikon om gamle kjøretøyer som har gått lokalt rundt om. Han har en samling på mange tusen bilder av historiske kjøretøy rundt om i Norge. Det er så veldig feil at han ble rammet av dette, avslutter Kolnes.

Slik ser felgene ut uten felgkapselene. Foto: CFN.