Ja til biologisk mangfold

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

^Fjellet låg i tider lange, tyst og øde natt og dag. Slik starter den første strofen av Rørossangen vi alle er så veldig glad i. Faktisk ble den kåret til Norges fineste bysanger for ikke veldig mange år siden. La oss håpe at fjellet kan ligge der tyst i mange generasjoner til.

I Fjell-ljom fredag 5 juni kan man lese et leserinnlegg fra Røros SV der de er bekymret over nedbyggingen av Norsk natur og tap av biologisk mangfold. Det er en bekymring jeg og Røros Senterparti deler med Røros SV. Naturen er vår felles arv og den må vi ta godt vare på. Det blir noe paradoksalt for meg at vi markerer miljødager med fokus på biologisk mangfold samtidig som store skogsmaskiner og sprengningsarbeider i samme sekund raserer naturen og det biologisk mangfoldet.

Det Røros SV ikke skriver noe om og som bekymrer meg, er hvor mye av skogen og naturen som bygges ned for å gjøre plass til store vindmøller. Mange hevder vindmøller er grønn og fornybar energi og at dette er noe vi trenger i fremtiden. Jeg vil heller si vindkraft er en skitten energi som har blitt mer og mer skitten. Vi trenger grønn og ren energi, men å bygge ned naturen og sprenge fjell løser ikke klimautfordringen.
Vindkraft er også svært omstridt for at overskuddet ikke havner i Norge, men på utenlandske her der vi ikke har kontroll på pengene og ikke kommer den berørte kommunen til gode bortsett fra noen skarve tusenlapper i eiendomsskatt.

De aller fleste som bygger ut vindkraft i Norge er ikke norske firmaer, men store utenlandske firmaer med et mål for øye. Og tjene penger. Og tro at de internasjonale konsernene har et varmt hjerte for klima og miljø er en utopi. I 2019 var 16 av 18 vindkraftverk i Norge eid av utenlandske firmaer. At folk lokalt reagerer på at utenlandske eiere av vindkraftverk ødelegger deres nærområder har jeg full forståelse for.

Et annet aspekt ved vindkraftanlegg er at de ødelegger mye av dyrelivet og beitegrunnlaget for tamrein, villrein, sau og andre drøvtyggere. Skal vi fortsatt ha et lokalt og godt landbruk må vi verne om våre ressurser i form av utmarksbeite. Tall viser at det bygges ca 800 meter anleggsvei per vindturbin og foran hver turbin bygges det en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. Da kan man selv regne ut hvor mye plass en turbin egentlig tar.

I tillegg så er en moderne vindturbin ca 250 m høy noe som fører til en stor risiko for fugler og insekter. Insekter er utrolig viktig for livet på jorda og en viktig del av det biologiske mangfoldet.

Noe annet som er problematisk er konsesjonene som blir gitt på disse parkene. Der utbygger søker og ikke starter med byggingen før mange år etterpå. Gjerne 10-15 år etter at konvensjonen er gitt. I mellomtiden har disse turbinene og parkene endret seg mye og kommunene har dessverre ikke mulighet til å stoppe disse. Det er nå på høy tid at vi får lokal vetorett mot vindkraft. Det er kommunen selv som kjenner sine forhold best.

I klimakampen bør vi heller satse mye mer på vannkraft, aktiv bruk av skogen. Høge og plante skog er faktisk et veldig godt klima og miljøtiltak. Og skog er det noe vi har mye av på Røros. Jeg har også en drøm om at det skal bli mye enklere for bedrifter når de bygger nye bygg at solceller kan benyttes til energilagring og at det blir lettere å installere solcellepanel i private hjem.

På Røros har vi heldigvis ikke en søknad om konsesjon på vindkraft enda, men om den kommer så kan jeg love at vi i Senterpartiet vil si nei til den. Det håper jeg også Røros SV vil gjøre. Da kan vi i fremtiden nyte fjellet tyst natt og dag.

Stein Petter Haugen, Leder Røros SenterpartI

+ Glad for å stille ut på Røros

Røros Kunstformidling i samarbeid med Mari Follinglo inviterte i dag til åpning av hennes nye utstilling. Mari var tilstede i galleriet under åpningen, hun blir også å treffe der i morgen.

Mari Follinglo jobber som billedkunstner i Trondheim. Hun kommer fra Lier i Buskerud, er 47 år og har bodd 24 år i Trondheim. Kunstneren har utviklet sin egen teknikk og jobber med akryl, eggoljetempera og oljemaling. I de 16 årene hun har malt har hun hatt flere separatutstillinger, kollektivutstillinger og utsmykkinger rundt i hele landet. Inspirasjon til å male henter hun fra små og store øyeblikk i hverdagen. Mari har verkstedet sitt hjemme. Vår, sommer og høst, når det er fint vær tar hun med jobben ut.

Samarbeid

I 1,5 år har Mari hatt samarbeid med Røros Kunstformidling, og hatt bildene sine i galleriet deres.

– Jeg har fått kjempegod respons på bildene siden jeg startet her i januar 2019. Det har gått veldig bra. Jeg er så heldig å ha ei større sommerutstilling her nå da, sier Mari Follinglo.

Hun setter pris på å ha bildene sine i galleriet nederst i Kjerkgata. Mari liker at det er alt i fra kjempefine Rørospledd til andre kunstnere i galleriet, slik at det blir en miks av kunsthåndverk som keramikk og glass.

Sommerutstillingen

På sommerutstillingen har Mari orginaler, maleri på linlerret. Det er også innrammede orginaler og trykk. Alt er rammet inn på rammeverksted, slik at det også er skikkelig håndverk. Alle glassene på originalene er artgnass, som ikke gir gjenskinn i glasset.

Håndlaget papir fra Nepal. Papiret er sydd på for hånd. Foto: Tove Østby

Mari jobber stor og grovt. Pensel bruker hun kun når hun signerer maleriet. Bildene er bygd opp med ganske mange lag. Den typen teknikk liker hun godt, for da får hun frem litt struktur og bildet dannes underveis.

– Det er ikke noen fasit for bildene. Det er øye som ser rett og slett. Det er noen som ser noe helt annet enn det jeg har tenkt, og det jeg har malt. Det synes jeg er ganske spennende at det er så mye i bildene, man finner motivene selv, sier Mari. Hun legger til at hun jobber med flere lag og flere bilder om gangen. Hun setter dem bort litt, og tar dem frem igjen og jobber mer med dem. Det er mange prosesser per bilde. Hun er veldig glad i farger.

Antikviteter

Mari er glad i jobben sin. Hun er også glad for at hun får stille ut på Røros.

– Bare det å komme til Røros er inspirasjon i seg selv. Veldig trivelig, sier hun.

Før Mari begynte å male bilder på lerret jobbet hun i mange år med restaurering og oppussing av antikviteter. Da brukte hun også de gamle malingsteknikkene og forskjellige redskaper og verktøy, som hun da brukte på møblene, og eggoljetempran som hun nå bruker i maleriene.

For 16 år siden førte hun det over på lerret. Det å jobbe mye i lerret, er mye de samme teknikkene som hun gjorde i treverket på møblene. Hendene brukes mye, og det brukes forskjellige typer redskaper og verktøy.

Utstillingen. Foto: Tove Østby

Buss og båt sømløst til Femundsmarka i sommer

Pressemelding fra Femund II

Fra 6. juni tar AtB og linje 540 deg fra Røros skysstasjon til Synnervika ved bredden av Femunden. Der kan du gå rett om bord i M/S Fæmund II og videre inn i Femundsmarka.

Linje 540 har avgang to ganger hver dag fra Røros. Det samme gjelder returen fra Synnervika til Røros skysstasjon. Vær oppmerksom på endring i rutetidene fra og med 27. juni for at bussen skal korrespondere med forlenget båtrute (ekstern side).

Reis smart og rimelig Finn rutetider for linje 540 Røros skysstasjon-Synnervika med AtB Reise eller last ned rutetabellen. Billetten kjøpes før påstigning gjennom appen AtB Mobillett eller som SMS-billett. Billetten er gyldig i 90 minutter fra kjøpsøyeblikket.

Av smittevernhensyn er det ingen billettering om bord. • Pris voksen: 40 kroner • Pris barn/honnør: 20 kroner Planlegg hele reisen i appen AtB Reise eller i vår reiseplanlegger. Kollektivtrafikken kjører med redusert kapasitet som følge av helsemyndighetenes anbefalinger. Mer informasjon Mer informasjon er å finne på atb.no/synnervika.

Rutetidene for båten M/S Fæmund II finner du her. For å komme deg til Røros skysstasjon kan du blant annet reise med toget eller linje 340 Trondheim – Støren – Røros

Reisekarantene og jobbreiser

Pressemelding fra Fylkesmannen

Fra 1. juni åpnet regjeringen opp for at jobbreisende kunne slippe karantenetiden ved hjemkomst eller på reise i Norge. Ordningen gjelder jobbreiser i Norden. Her er en presisering om hvilke regler som gjelder i den situasjonen.

Hovedregelen er at alle som kommer til Norge fra utlandet skal i ti dagers hjemmekarantene. Fra 1. juni ble det åpnet for at jobbreisende fra Norden kunne slippe karantenetid. Men er du jobbreisende og har kommet til Norge, må du være oppmerksom på at du likevel må i karantene på fritiden i 10 dager.

Her er regjeringens presisering om jobbreiser


«Personer som krysser grensen til Norge fra land som nevnt i listen nedenfor under reise mellom bolig og arbeidssted i disse landene, eller når de er i arbeid, er unntatt fra karanteneplikt etter § 5 i den tiden de er under reise mellom bolig og arbeidssted og i den tiden de er i arbeid», skriver Helse- og omsorgsdepartementet på sine sider. Unntaket gjelder for reiser fra Danmark, Finland, Island, Sverige, Færøyene, Grønland, Åland.

Det betyr at dersom du har fritid i Norge – enten på en jobbreise til Norge, har fritid mellom arbeidsøktene eller før utreise, eller fordi man bor her – må du oppholde deg i reisekarantene på fritiden. Du må være i reisekarantene på fritiden i ti dager etter at du sist krysset grensen inn til Norge.

Luftveispoliklinikk ved Røros legesenter blir et permanent tilbud til innbyggere og andre som besøker Røros

Pressemelding fra Røros kommunen

Koronasituasjonen er en langvarig situasjon og kommunene i Norge er fortsatt i beredskap. Kommunene skal ha kapasitet for å teste opp til 5% av befolkningen. Samtidig er viktig å kunne skille pasienter som kan være smittet med Covid-19 fra andre pasienter. Luftveispoliklinikken på Røros er en del av denne beredskapen. 

Testing er et av flere viktige tiltak for å holde smitten nede

Nå har vi lite smitte i Norge, og fortsatt ingen på Røros. For å holde smitten nede er det viktig å tiltak å teste folk.

God hånd- og hostehygiene, å holde avstand til andre og bli hjemme når du er syk er også viktige tiltak vi må leve lenge med.

Du skal testes i den kommunen du oppholder deg når du blir syk

Luftveispoliklinikken på Røros skal ha kapasitet til å ta imot, og teste både innbyggere, hyttebefolkning, turister, og andre som er på besøk i kommunen.

Alle som blir syke med symptomer på korona mens de oppholder seg i Røros kommune, skal ringe Røros legesenter, og det vil da tas stilling til videre plan. 

Telefonnummer til Røros legesenter og annen viktig informasjon om koronasituasjonen finner du på Røros kommunes hjemmesider.

Det er bestemt at luftveispoliklinikken plasseres permanent på legesenteret

Poliklinikken har midlertidig lånt lokalene til Helsestasjonen. Nå tilpasser vi lokalene slik at Helsestasjonen får tilbake sine lokaler ved legesenteret og legevakten.

Vi legger til rette slik at luftveispoliklinikken kan bemannes opp ved et utbrudd, og nedskaleres i perioder der behovet er mindre.

Dagtilbudet ved psykisk helse- og rustjeneste åpner igjen

Pressemelding fra Røros kommune:

Fra mandag 8. juni er dagtilbudet ved psykisk helse- og rustjeneste åpent igjen. For å følge smittevernrutiner har vi gjort noen endringer det kan være greit å kjenne til for deg som ønsker å delta.

Dette er nytt:

  • På grunn av gjeldende smittevernråd kan vi ha maksimalt fem deltagere på dagtilbudet samtidig.
  • Du må ringe og melde deg på før du kan komme.

Hvor er det, og når er det åpent?

  • Vi holder til i Øverhagan 1, i lokalene til psykisk helse- og rustjeneste.
  • Tilbudet er åpent på mandager klokken 11.00 – 13.00.

Hvordan melder jeg meg på?

  • Ring 72 41 98 60 for å gjøre avtale med oss!
Hva med de faste aktivitetene?

Det vil bli noe endring i de faste aktivitetene vi har. Dere som bruker å være med her, vil få informasjon om dette når det starter opp.

Vi gleder oss til å treffes igjen!

Samisk stedsnavnsutvalg har lagt ut forslag på høring – Dette foreslår de at Røros kommune, Røros, Glåmos og Brekken skal hete

I en pressekonferanse kl. 10.00 i dag hadde Saemien Sijjienïmmhmoenehtse, som er det samiske stedsnavnsutvalget på Røros, en pressekonferanse hvor de la fram forslag til samiske navn på følgende stedsnavn i kommunen: Røros kommune, Røros, Glåmos og Brekken. Nå er forslagene lagt på høring i åtte uker, hvor høringsfristen er satt til 8. august 2020.

Utvalget har gjennom vinteren og våren jobbet med å utarbeide forslag til samiske navn på Røros kommune, Røros, Brekken og Glåmos. Som fagutreder har utvalget brukt Marit Fjellheim ved Aajege språk- og kultursenter. Utvalget består av Unni Fjellheim, Jenny Fjellheim, Aasta Joma Granefjell, Inge Even Danielsen og Lars Aage Brandsfjell. De tre førstnevnte var tilstede på dagens pressekonferanse. Utvalgets sekretær er Morten Tøndel. Utvalget er satt ned av formannskapet i Røros kommune.

Dette er innspillene på forslag som er satt ut på høring:

  • Rossen tjïelte – Røros kommune (På sørsamisk har vi ordet rosse med betydningen ryggpartiet (på et skinn) rosse-raejkien (gå på kne) langs midten av skinn (om frier som kommer inn). Samtidig har ordet betydning høydedrag, fjellkam (som en ser mot himmelen). I sørlig sørsamisk betydning *Rosse, Kjølen, jamfør sørsamisk ordbok.Det er oppgitt som egennavn ‘Russe’ med stor R i Hasselbrinks ordboksverk på fjellene «Kjölen» R (B), dokumentert i Røros av Bergsland (Hasselbrink 1981-85:206,1093). Dette er altså et navn som etter muntlig samisk overlevering har blitt brukt om Røros og omegn, altså Rosse, Kjølen-området.
  • Plaassja – Røros (‘Plaasse’ er omtalt i Björn Collinders bok Lappische sprachproben aus Härjedalen (Collinder 1942:9,34). Teksten er håndskrevet med lydskrift og nedenfor gjengis de to stedene i boka hvor navnet omtales i forbindelse med å dra til Røros på martnan, samisk maarhna (marknad, marked). Ordene sørsamisk ‘plaasse’ med endelse -e og betydningen plass, samt ‘plaassa’ med endelse -a og betydningen stor stein, har i de øvrige samiske språk og dialekter sammenfall med endelse -a for begge betydningene. Dette skulle tilsi at uttalen opprinnelig har vært med endelse -a også i vårt område, selv om endelsen -e har etablert seg i forskjellige sammenhenger i senere tid. Jamfør også det som har skjedd for Praahka, som har blitt til Praahke, jamfor ovenfor.)
  • Gloemege – Glåmos (Det vises til utredning av navnegrunnlaget i første utredning dat. 06.12.2019. Elvenavnet dagens no. Glåma og Glomma, som navnet Glåmos kommer fra, er skrevet som ‘Glomen’ og ‘Glommen’ elv på historiske kart. Navnet kan språklig og ut fra hva som er karakteristisk for elva, herledes fra samisk ‘kloeme/gloeme’ med genitivsendelse -n, jamfør kloemese og klåemsie i sørsamisk ordbok som betyr grop, utgraving eller avrunding i/av noe).
  • Praahka – Brekken (Ifølge Bergsland er Praahka, Brekken, samme navn som ‘Braahkoe’ lenger nord, men kan være tilpasset bygdemålets ‘Bræhka’. Navn som Braahkoe, Braahkoe-vaartoe, Braahkoe-tjåhke m.v. og Brakfjellet, Brackfjället m.v. forekommer flere steder i sørsamisk område (Bergsland 1987).I Gustav Hasselbrinks sørsamiske ordboksverk Südlappisches Wörterbuch er navnet skrevet ‘Braakkaa’ (Hasselbrink 1981-85:364), det vil si med initial ‘b’ og ikke ‘p’.).

Utvalget sier de håper på stort engasjement blant befolkningen i Fjellregionen. Når høringsfristen utgår 8.8.2020, sendes høringsforslagene til Sametinget. Når det gjelder utredningen av norske navn skal det vedtas av Språkrådet, men når det gjelder samiske navn er det Sametinget som har denne myndigheten. Deretter sendes innstillingene tilbake til formannskapet slik at de kan ta et endelig vedtak.

-Dette er en gledens dag og jeg håper folk ser på dette som en berikelse, sier Unni Fjellheim.

Unni Fjellheim sitter i utvalget og hun sier det har vært en viktig prosess å bli en samisk forvaltningskommune, og med dette utvalget ser hun lyst på fremtiden. Hun understreker den anerkjennelsen man får når man kommer til kommunen og ser at det skiltet på sitt eget språk, og at man har kommet hjem. Fjellheim sier det har vært tungt å leve med underkjennelsen, og denne prosessen har vært veldig følelsesladet. Hun forventer også at det blir engasjement og at dette befestes i befolkningen.

Tøndel sier at utvalget vil også i tiden framover, få flere navn å diskutere. Dette utvalget er nedsatt som en ordinær valgperiode, altså fire år. Han sier også at de håper det vil bli en felles forståelse for de samiske navnene og at de blir likestilte benevnelser. Dette er grunnen til at utvalget har konsentrert seg om de tre første tettstedene i tillegg til kommunen.

SJ innfører bonuspoeng

Pressemelding fra SJ

For å få poeng må man kjøpe billettene på SJ Norge sine nettsider eller i appen.

– Vi ønsker at flere skal ta tog, og da er det helt naturlig å benytte seg av denne type incentiver, sier kommersiell i direktør i SJ Norge, Lena Angela Nesteby som mener det er på høy tide at noe slikt innføres også i Norge.

– Bonusprogram har åpenbart fungert godt i utlandet – ikke minst for flyselskapene. I Sverige har man hatt suksess med dette i flere år, og vi føler oss helt trygge på at dette kommer til å bli tatt godt i mot av de reisende.

Rent praktisk vil det fungere på samme måte som flyselskapenes bonusprogrammer. De reisende får kun poeng for reisene de gjennomfører hvis de er bestilt på SJ.no eller i appen. De opparbeidede poengene kan brukes på rabatter, kundefordeler, små oppmerksomheter og etterhvert vil man kunne bruke de på å bestille nye reiser.

– Er du nytt medlem i SJ Prio får du en håndfull poeng fra start, og er man en hyppig togreisende vil man raskt kunne være godt i gang med oppsamlingen.

Gratis

Hun forteller videre at det ikke koster noe å bli SJ Prio-medlem, og det eneste man trenger å gjøre for å få utbytte av medlemskapet, er å oppgi SJ Prio-nummeret, eller være logget inn på Min side på sj.no, når man bestiller billetten.

SJ Prio er et skandinavisk fordelsprogram, og vil etterhvert gi norske medlemmer mulighet for opptjening også på reiser med SJ i Sverige og Danmark.

– Dette kommer til å bli en suksess, og er en flott nyhet å kunne presentere til de reisende, avslutter Nesteby

Åpner for å donere verdien av bonuspoengen

Nesteby kan også fortelle at det etterhvert vil bli mulig å donere poengene til et veldedig formål, og at SJ Norge i fremtiden vil be om innspill fra de reisende om hva verdien av bonuspoengene skal gå til. Hun håper dette vil kunne skape engasjement blant de reisende.

– Folk er engasjert i samfunnet, og vi ønsker å være en del av dette engasjementet!

+ Fort uten kort

En bilfører mistet førerkortet etter en trafikkontroll på Røros i går kveld. Bilføreren suste forbi fartskontrolen på FV 30 i 147 kilometer i timen. Fartsgrensen på stedet var 80 kilometer i timen. Grensen for førerkortbeslag i 80-sone er 116 kilometer i timen.

Tap av føreretten vil normalt skje ved hastighetsovertredelser på 26 km/t eller mer der hvor fartsgrensen er 60 eller lavere og 36km/t over det hvor fartsgrensen er 70 km/t eller høyere. I dette tilfellet kjørte bilføreren 67 kilometer i timen over fartsgrensen.

I følge lovdata medfører en slik hastighet tap av førerkortet i 13 – 19 måneder.