Etter å tatt i bruk mellomtrinnet ved Røros skole som helsestasjon, samles nå helsestasjonen og legesenteret i sin vanlige lokaler. Kravet om en egen stasjon for folk med luftveissymptomer legger press på arealene.
Lite smitte i landet og 0 påvist smitte i kommunen gjør at det nå er mulig å avsette et mindre område.
Dermed lar dette seg løse slik at folk får helsetjenestene i vante omgivelser.
Hilde M.G Danielsen i Røros SV inviterte i kveld kommunestyret til å stille seg i en interpellasjon bak kravet om å hente barna fra flyktningeleiren Moria. Her er interpellasjonen i sin helhet.
Det bor i dag over 20 000 mennesker i flyktningleiren i Moria, dette er en leir som var bygget for 3000 flyktninger. Forholdene i leiren er ikke bare uakseptable, de er livsfarlige, inhumane og håpløse i ordets rette forstand. Hjelpearbeidere beskriver forferdelige sanitærforhold, timelange matkøer og familier med nyfødte barn som lever i tynne sommertelt. De beskriver også spedbarn som dør av dehydrering og barn ned i toårsalderen som driver med selvskading.
Om man får et utbrudd av corona smitten i Moria så vil det føre til store katastrofale følger. Det å akseptere disse umenneskelige forholdene og lidelsene det fører med seg i dagens Europa hvor vi åpenbart har ressursene til å hindre dem, er et stort svik. Et svik mot barna i Moria og et svik mot de idealene og verdiene vi bygger vårt samfunn på.
Oppropet har tilslutning fra over 20 frivillige organisasjoner, som representerer over en halv million mennesker. 46 350 mennesker har skrevet under på oppropet «Evakuer barnefamilier fra Moria nå»,som ble overlevert regjeringen 6. april. Dette viser et enormt folkelig engasjement og et tydelig krav til regjeringen om å handle. Forslag til vedtak: Kommunestyret i Røros støtter oppropet «Evakuer barna fra Moria». Norge må aktivt bidra til snarest å finne en løsning for barna og menneskene i Moria.
Her er svaret fra ordføreren.
Interpellasjonen omhandler en kritisk situasjon i flyktningeleiren Moria, der situasjonen forverres fra dag til dag.
De siste månedene har situasjonen i Moria kommet i skyggen av den pågående pandemien som tar det meste av medieoppmerksomhet i vår del av verden, men det betyr ikke at situasjonen er avklart og i bedring.
Dette er også situasjonen i en rekke andre flyktningeleirer rundt om i verden, og utenfor Europa er kanskje forholdene enda verre, men de hører vi enda mindre om. Jeg mener Norge bør bestrebe seg på å hjelpe der behovene til enhver tid er størst. Norge skal være aktivt solidarisk og stille opp for dem som trenger vår hjelp. Vi skal bidra der vi kan, for å hjelpe 70 millioner mennesker på flukt i verden. Det sitter folk i utsatte leirer over hele verden. Vår linje bør ikke være å velge folk fra enkeltleirer, men å bygge på kunnskapen fra FN, som i slike sammenhenger vet best.
Likevel deler ordføreren Røros SVs bekymring for barna som vokser opp under forhold som i Morialeiren, og er enig i at Norge snarest bør ta en aktiv rolle i å finne en løsning for menneskene, og særlig barna, som nå sitter fast i en leir med forferdelige humanitære forhold. Rørossamfunnet har tidligere vist at vi kan ta imot flyktninger på skikkelig vis og flyktninger som har kommet til Røros har vist seg å være ressurspersoner i samfunnet vårt.
Jeg ønsker å støtte SV’s forslag til vedtak i denne interpellasjonen, og åpner med dette for debattering om saken.
Guri Heggem (SP) ville ikke støtte interpellantens forslag. Hun mener slike saker er et nasjonalt anliggende, og ikke kommunestyrets sak.
Kommunestyret vedtok Danielsens forslag mot 8 stemmer.
Etter en interpellasjon fra repr. S. P. Haugen behandlet kommunestyret i kveld et forslag om ekstra kulturmidler etter avlyst kommunestyremøte. Her er Interpellasjonen fra Haugen:
Covid-19 har rammet samfunnet ganske kraftig også her på røros selv om vi foreløpig ikke har registrert noen smittede. Spesielt har turistnæringen og kulturlivet blitt rammet hardt med en rekke avlysninger. Vinterfestspill, Bergstadcup, Elden for å nevne noen. Mange eldre har sittet mye alene og har savnet besøk fra sine nære og kjente samt kultur og opplevelser. Felles møteplasser.
Det samme gjelder ungdom med bortfall av samlingsplasser, fritidstilbud og organisert aktivitet. Den 16 april kom beskjeden om at kommunestyremøte den 23 april ble avlyst pga lite saker. Og avlyse et kommunestyremøte bør være noe som sitter langt inne hos de som avlyser og være en god grunn for å gjøre det. I en koronakrise er det viktig at demokratiet i en kommune opprettholdes så langt det lar seg gjøre.
I midlertidig er det heller ingen grunn til å ha et kommunestyremøte bare for å ha det. Er det lite eller ingen saker til behandling kan en avlysning forsvares. Ikke minst fordi dette koster penger for en kommune. Et raskt overslag viser at i dette tilfelle ville det kostet 37 206 og arrangert dette kommunestyremøte. Nå dette ble avlyst mener Røros Senterparti at disse pengene kan gies til ulike veldedige formål i kommunen. Et eks kan være kulturtilbud for eldre og ungdommens hus. Derfor foreslår Røros Senterparti at 18 600 kr gies til kulturtilbud for eldre 18 600 kr gies til ungdommens hus.
Her er svaret fra ordføreren:
Innledningsvis vil jeg si understreke at det sitter langt inne for ordføreren å anbefale at et kommunestyremøte avlyses. Til møtet 23/4 lå det ingen saker til behandling, og jeg fant det derfor best at dette møtet gikk ut. Jeg mener fortsatt dette var en riktig prioritering, og har fått tilbakemeldinger fra en rekke kommunestyrerepresentanter om at de støttet den beslutningen. Dette var så vidt meg bekjent det eneste politiske møtet som ble avlyst mens samfunnet var nedstengt, og jeg er glad politikere og administrasjon i felleskap fant alternative løsninger som gjorde det mulig for oss å opprettholde lokaldemokratiets funksjoner i en krevende tid, der vi vet mange andre kommuner valgte å sette det meste på vent.
Når det gjelder forslaget til vedtak fra Røros Senterparti ønsker jeg å dele noen tanker med kommunestyret.
Jeg har stor forståelse og sympati for forslaget fra Røros Senterparti og er ikke i tvil om at dersom et slikt vedtak fattes her i kveld vil det komme til god nytte. Min umiddelbare reaksjon når jeg først mottok denne interpellasjonen var at jeg syntes det er en god idé, som jeg var positiv til.
Ved første øyekast virker dette som en kurant sak, men jeg har likevel noen betenkeligheter og mener dette reiser noen prinsipielle problemstillinger kommunestyret er nødt til å ta stilling til når et vedtak skal fattes i denne sammenhengen.
Det er riktig som representanten påpeker, at når et møte som dette ble avlyst blir det ikke utbetalt møtegodtgjørelse, som i utgangspunktet er avsatt i budsjett. Men av erfaring vet vi at det kan være behov for å avhold ekstraordinære møter i politiske fora i løpet av året. Slik sett risikerer vi å gå på et overforbruk på denne budsjettposten om vi vedtar å donere penger som er avsatt kostnader knyttet til politiske møter i budsjettet, før vi vet om pengene kommer til å komme til anvendelse eller ikke. 2020 har så langt vist oss at det er stor usikkerhet på mange områder i samfunnet, og det vil ikke overraske meg om vi har flere overraskelser i vente dette året. I lys av det mener jeg det kan være problematisk å ta fra budsjettposten til politiske møter, og risikere at vi ikke har nødvendige midler til å gjennomføre nødvendige møter før året er omme.
Jeg tror det vil være uheldig om vi risikerer å sette oss i en situasjon der vi går på et overforbruk på politisk møtevirksomhet i en tid der vi er nødt til skjære ned på de fleste andre områder i kommunen
Dette handler ikke om at politikere skal flotte seg på bekostning av ungdom og eldre, men at jeg vil være sikker på at vi har de ressursene som trengs for å holde lokaldemokratiet i gang gjennom 2020.
Jeg har likevel stor sans for initiativet som ligger bak denne interpellasjonen, og mener en styrking av tilbud til ungdom og eldre alltid er verd å etterstrebe. Etter flere runder med meg selv har jeg kommet frem til at jeg mener en slik sak best hører hjemme i budsjettbehandlingen, mens er frem til debatten om saken.
Voteringen endte med at forslaget fra Haugen ble avvist mot seks stemmer.
Kommunestyret vedtok i kveld å inngå en samarbeidsavtale med Coop Midt-Norge, for å realisere et nytt folkebibliotek og ny frivillighetssentral. Avtalen sier at leieprisen skal tilsvare en avkastning lik 7% på dokumenterte totale kostnader for oppføring av leielokalet. Dette gir Coop gode inntekter på prosjektet med dagens rentesituasjon. Det ville slik det ser ut nå, bli langt billigere for Røros kommune å bygge selv. Kommunens gjeldsbyrde er stor, og blir større på andre bygg, som er planlagt eller under bygging. Det er uklart om kommune ville få ta opp lån også til dette prosjektet. Leieprisen skal indeksreguleres.
Avtaleinngåelsen ble vedtatt for Høyres fire stemmer.
Rob Veldhuis (H) foreslo å utsette hele saken til november, på grunn av den uoversiktlige økonomiske situasjonen for Røros kommune er mer avklart. Han mente det er feil å ta på seg en forpliktelse nå, som tilsvarer omlag en skolenedleggelse. Utsettelsesforslaget ble nedstemt mot fire stemmer.
Her kan du se hele avtalen mellom Coop Midt-Norge og Røros kommune
Saken var opp første gang i mars. Da ble saken utsatt etter at Venstre ved Per Arne Gjelsvik ba forvaltningkontoret komme med forbedring på enkelt områder. Gjelsvik var ikke fornøyd med forbedringene som er gjort fram til ny behandling i dag.
Gjelsvik foreslo at gjennomgående pasienter som er kartlagt av hjemmesykepleien, og som kvalifiserer for det, skal tildeles sykehjemsplass innen 24 timer. Bakgrunnen for forslaget er blant annet sårbare tilfeller, der personer som selv har omsorgsbehov, yter omsorg for andre pleietrengende som står dem nær.
Ordfører Isak Busch (Ap) mente dette er ivaretatt i retningslinjene slik de ligger. Kommunedirektøren ble utfordret til å redegjøre om hans forståelse var riktig. Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås sa da at hun ikke så noe behov for tilleggsforslaget, siden dette allerede er ivaretatt. Hilde Fjorden (Ap) uttrykte forståelse for begge sider av saken. Hun var enig i at retningslinjene slik de foreligger kan ivareta dette, men at forslaget fra Gjelsvik, vil kunne gjøre dette klarere. Noe av kjernen i denne diskusjonen er om øyeblikkelig hjelpetilbud skal gis på sykehus eller i sykehjem. Slik det er nå, blir en del akuttinnleggelser gjort ved sykehuset. Gjelsvik mener dette vill være bedre ivaretatt på sykehjemmet.
Kommunestyret vedtok i kveld retningslinjer for tildeling av helse- og omsorgstjenester 2020 – 2022 med de endringer som er gjort. Neste revidering skal gjennomføres i første halvdel av 2022. Kommunedirektøren kan gjøre nødvendige ikke-prinsipielle justeringer underveis.
Gjelsviks tilleggsforslag falt mot Gjelsviks ene stemme.
Nr fire fra venstre i dette lagbildet av Røros IL sitt volleyballag, Vidar Kojan Grind, er valgt som ny leder i Røros IL under årsmøtet i kveld. Han tok over etter Dagfinn Moen, som går av etter fem år som leder. Han var nestleder, og fikk dermed opprykk i kveld. Disse ble valgt i kveld:
Styret konstituerer seg selv med nestleder. Vidar Kojan Grind har vært en av ildsjelene for Røros IL sitt Volleyballlag. Han er avdelingsleder i Ren Røros digital, og aktiv som frivillig brannmann på Røros.
I kveld godkjente kommunestyret regnskapet for 2019. Etter flere år med til store avsetninger til disposisjonsfond, er regnskapet for 2019 et tilbakeslag for Røros kommune. Det endte med et merforbruk i forhold til budsjett på kroner 4 238 857. Dermed ble avsetningen til disposisjonsfond på kroner kr 1 761 143,-, men det var budsjettert med 6 millioner til disposisjonsfondet. Kommunen hadde høyere skatteinngang enn ventet, og reddes til dels av det.
Ved årets start var disposisjonsfondet oppe i kroner 28 756 322,-. Det fryktes at pandemiåret 2020 vil spise en stor del av disposisjonsfondet. Fondet er lite sammenlignet med tilsvarende kommuner. En planlagt økning i lånegjeld med tilhørende finansrisiko forsterker behovet for at kommunen har et solid disposisjonsfond for å redusere risiko for betydelige reduksjoner i driftsnivå ved raske endringer i kostnads- eller inntektsnivå.
Bygningsadministrasjon har avvik knyttet til kostnader på Kvitsanda barnehage og høye energikostnader som viktige faktorer. Helseområdet har spesielt avvik knyttet til personalkostnader ved Gjøsvika sykehjem, økte lønns- og sosiale kostnader til legetjenesten og vikarkostnader i hjemmebaserte tjenester. Innen oppvekstområdet har Røros skole og Røros barnehage til dels betydelig avvik mot ramme. Disse avvikene knytter seg i stor grad til vikarkostnader i forbindelse med sykefravær og annet fravær.
Tekniske områder har i året et stort avvik mot rammer. Spesielt gjelder dette innen oppmåling, feiing, brann og maskindrift. Store utgifter til brannvesenet skyldes mange slukkeoppdrag i 2019.
Regnskapet viser store utgifter på flere sektorer. Overskridelsene er størst på oppvekst og brannområdet. Det har blant annet vært flere store utrykninger til Os, der brannvesenet på Røros er bundet i en slukkeavtale.
Resultatet i år gir grunnlag for noen bekymringer. Dette er knyttet til at det ikke finnes noen garantier for like høy skatteinngang i årene som kommer. Det vil også komme nye store utgifter knyttet til renter og avdrag på lån til nybygg.
Under årsmøtet i kveld, ble Petter Gullikstad tildelt lagets fortjenestemedalje. Gullikstad var aktiv utøver i laget gjennom 20 år. Kom senere tilbake, og har deretter gjort et stort arbeid i idrettslaget både som leder og utøver.
– Han har satt idrettslaget på kartet i Norge og utlandet. Han er en av få, som har representert Røros IL internasjonalt det siste året, sa idrettslagets leder Dagfinn Moen under møtet i kveld.
Han er aktiv utøver og administrator i sin idrett både lokalt og på regionnivå. Petter Gullikstad mottok utmerkelsen med glede.
— I dette koronaåret blir dette trolig den eneste medaljen jeg kan få. Tusen takk! sa Petter Gullikstad, da han fikk overrakt diplom og medalje digitalt.
Leserinnlegg fra Gerd Alice Sødal
Tanker som plasstillitsvalgt og ansatt ved Brekken oppvekst- og lokalsenter i forbindelse med rapporten “Struktur, kompetanse og ressurser”.
Plasstillitsvalgt: Jeg har vært plasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Brekken oppvekst- og lokalsenter i snart 7 år, og jeg har stått på for mine kollegaer og skolen vår hele tiden. Den siste store kampen hadde vi ved oppvekstsenteret i Brekken i 2013. Da ble ungdomstrinnet flyttet til Røros, og vi mistet gode kollegaer og ikke minst mange flotte elever. Vi så dengang at denne saken skapte stor usikkerhet i bygdesamfunnet.
Vi ba deretter kommunen om ro rundt oppvekstsenteret, og kan bare beklage at dette ikke har vært tilfellet. Hver gang økonomien diskuteres, er det enkelt å nevne at oppvekstsenteret bør legges ned. Det er for få elever, det blir vanskelig å få tak i kompetente medarbeidere, det stilles spørsmålstegn ved både det faglige og det sosiale utbyttet for elevene og det kan være vanskelig å få til et godt arbeidsmiljø med få ansatte. Alt dette er argumenter som blir brukt, sammen med poengtering av alt det vi vil spare. Jeg vil se litt på hvert av disse punktene:
Skole:
a) For få elever: Røros kommunestyre har vedtatt at det skal være tre skolekretser i kommunen. Jeg ser at fritt skolevalg praktiseres ved at foreldre som søker om skolebytte får dette uansett. Det henvises til presedens i slike saker. Jeg stiller spørsmålstegn ved denne praksisen da hver enkelt sak om skolebytte skal behandles individuelt.
b) Vanskelig å få tak i kompetente medarbeidere: Per dags dato dekker oppvekstsenteret opp fagene norsk og matte. Vi har en allmennlærer som kan undervise i engelsk fram til 2025 og ser etter medarbeidere med denne fagkompetansen ved nyansettelser. Når det gjelder ledelse, har skolen hatt en meget turbulent situasjon etter at det ble bestemt at de to oppvekstsentrene i kommunen skulle være en virksomhet. Her etterlyser jeg en evaluering av denne bestemmelsen.
c) Det faglige utbyttet for elevene: I en liten fådelt skole har vi mulighet til å se den enkelte faglig. Vi har små grupper som gjør det lettere for oss å være tett på eleven. Vi har en god oppfølging av elever med spesielle behov, og ansatte som har den nødvendige kompetansen på dette området. Dette er noe vi har lagt vekt på ved ansettelser. Skolen har også kompetanse innen nærskolepedagogikk, og de ansatte er kurset i SkoleVFL (Skolebasert MOOC i Vurdering For Læring), TIEY (Tidlig Innsats Early Years) og CL (Cooperative learning – samarbeidslæring).
d) Det sosiale utbyttet for elevene: Elever som får sin undervisning ved et oppvekstsenter får god sosial kompetanse. Vi ser at elevene er meget omsorgsfulle overfor dem som er mindre. De lærer seg tidlig å ta ansvar. Selvfølgelig kan det være noen elever som ikke har det enkelt sosialt. Min mening er at disse elevene finnes overalt i skolesystemet. Det er da vår plikt å se disse elevene og sette i verk tiltak.
e) Vanskelig å få til et godt arbeidsmiljø: Både i et stort og i et lite fagmiljø, vil det være personer som til tider faller utenfor. Tydelige og gode ledere bør fange opp dette og jobbe videre med enkeltsaker som oppstår. Et punkt som ikke så ofte blir nevnt er den alltid tilstedeværende usikkerheten som ofte rammer små, nedleggingstruede skoler. Det er slitsomt for de ansatte å hele tiden skulle forsvare sin eksistens.
f) Økonomi: Forrige gang vi var inne i en lignende prosess, ble det også lagt stor vekt på hva kommunen skulle spare på å legge ned deler av skolen. Det ble sagt at en elev kostet et gitt beløp. Dette ble så multiplisert med antallet elever. Summen skulle kommunen spare ved å legge ned dette trinnet. Det som skjedde var at både elever og lærere ble overflyttet til Røros. Mitt spørsmål blir da hva kommunen egentlig sparte. Rapporten som ligger ute til høring skisserer samme framgangsmåte. Jeg etterlyser en tydelig oversikt over den økonomiske innsparingen. Jeg vil også påpeke at både antallet på elever og antall årsverk i rapporten ikke stemmer med de faktiske forholdene.
Barnehagen:
Jeg har hele tiden vært plasstillitsvalgt også for barnehagen. Skolen og barnehagen har et meget godt samarbeid. Gjennom hele skoleåret har vi ulike faglige og sosiale prosjekter. I disse prosjektene jobber vi i aldersblandede grupper. Dette er noe både elever og barnehagebarn ser fram til. I samarbeidet inngår felles administrasjon og ledelse, AMG, verneombud, tillitsvalgte, SU og FAU.
Da rapporten kom, overrasket det meg stort at forslaget om å legge ned barnehagen ble fremmet. Dette synes jeg er helt utrolig og direkte uansvarlig. Små barn, i noen tilfeller under året, skal heretter kjøres av foreldrene til en barnehage på Røros eller på Glåmos og deretter hentes igjen om kvelden. I rapporten kommer det fram at de fleste foreldrene jobber på Røros og derfor ønsker et sentrumsnært tilbud. Dette stemmer ikke med realitetene. De fleste av foreldrene har sine arbeidsplasser i Brekken og omegn.
Videre påpekes det at det er for få foreldre som ønsker plass til sine barn i Brekken barnehage. Per dags dato har vi barn som ikke vil få tilbud om plass. Det er også en feil i rapporten når det gjelder ekvivalenter i Brekken barnehage. Barnehagen hadde 18 ekvivalenter, men da søkningen til barnehagen ble mindre reduserte administrasjonen dette
antallet til 12 ekvivalenter. Da barnetallet gikk opp igjen, søkte ledelsen ved oppvekstsenteret om å få antallet hevet igjen til 18 stk, men fikk avslag på grunn av økonomi.
Til denne tid har det heller ikke vært noe problem å få tak i pedagogisk personell i barnehagen. De ansatte har god kompetanse. Barnehagen har den siste tiden gjennomført et prosjekt om språk i regi av Dronning Mauds Minne i Trondheim. Fokusområdet her har vært at barn skal kunne uttrykke tanker og følelser. For å utvikle kompetansen brukes blant annet litteratur, konkreter, film, dans, tegning, sang og joik.
Barnehagens visjon er «med et rikt språk og mange venner inn i fremtiden/ Voelpigujmie, eensi gïelibe, båetije biejide». På foreldreundersøkelsen har barnehagen scoret meget høyt med tanke på hvor fornøyde foreldrene er med tilbudet.
Samisk:
Brekken oppvekst- og lokalsenter har fram til oktober 2019, vært en sørsamisk ressursskole. Inneværende skoleår undervises det i sørsamisk språk, samfunnsfag og K&H ved Brekken oppvekst- og lokalsenter. Både småtrinns- og mellomtrinnselever får all undervisning ved nærskolen. Barnehagen har også et tilbud til samiske barn.
Ansatt:
Jeg har jobbet på mellomtrinnet ved Brekken oppvekst- og lokalsenter siden 2004. Hele tiden har jeg vært opptatt av å videreutdanne meg for å fylle det oppdaget jeg har fått av kommunen best mulig.
Da skolen gikk over fra fulldelt til fådelt undervisning i 2013, tok jeg videreutdanningen “Arbeid i små skular og oppvekstsenter”. Dette var en meget spennende utdanning som jeg har hatt stor nytte av i undervisningen. Denne kunnskapen skulle jeg gjerne ha delt med flere, men det virker som dette er et område som ikke prioriteres av kommunen. I prosjektoppgaven min: “Organisering av elevene i aldersblandede grupper ved Brekken oppvekst- og lokalsenter”, gjennomført som en del av videreutdanningen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, skoleåret 2016-2017, er et viktig punkt dannelsens doble betydning. Dette samsvarer med Fagfornyelsen – overordnet del – punkt 2: Prinsipper for læring, utvikling og danning:
“Opplæringen skal danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til å utvikle sine evner. Danning skjer når elevene får kunnskap om og innsikt i natur og miljø, språk og historie, samfunn og arbeidsliv, kunst og kultur, og religion og livssyn. Danning skjer også gjennom opplevelser og praktiske utfordringer i undervisningen og skolehverdagen. Et bredt spekter av aktiviteter, fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek, gir elevene en erfaringsrikdom.”
Jeg har også tatt lederutdanning, “Ledelse av prosesser – del 1” i 2018-2019, og har vært benyttet både som teamleder, NK og konstituert avdelingsleder ved oppvekstsenteret i Brekken. Jeg har med andre ord vært villig til å omstille meg etter som kommunens behov har endret seg.
I 1979 bosatte jeg meg ved Aursunden. Skolen og barnehagen i Brekken har vært et viktig holdepunkt for meg og mine i alle år. Som mor har det vært trygt å sende fire barn til barnehagen og skolen i Brekken. Alle har fått med seg en god faglig ballast etter 9 år ved Brekken skole. Jeg har valgt å bosette meg og arbeide i Brekken fordi jeg trives her, men også fordi jeg ser viktigheten av at barn får vokse opp i et godt, trygt og oversiktlig nærmiljø. I dette inngår også barnets rett til at undervisningen skal foregå i rimelig nærhet til hjemstedet. Jeg henviser her til Opplæringslovens § 8.1:
«Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til.”
Jeg mener at elevene som bor i grisgrendte strøk lærer best i sitt naturlige nærmiljø. Hvis elevene skal reise bort for å gå på skole, blir det heller ikke naturlig for dem å vende tilbake til hjemstedet for å bosette seg senere i livet. Det blir også en fysisk belastning for dem å tilbringe lang tid i buss. Noe som trolig vil føre til endrede søvnmønster, dårlig konsentrasjon og helseproblemer.
Er det tatt nok hensyn til barnets beste i denne rapporten?
Jeg oppfordrer kommunen til å tenke langsiktig. Dette innebærer å arbeide kontinuerlig for å få flere barnefamilier til hele Røros kommune. Det bør også arbeides for en spredt bosetting, muligheter for å kjøpe, leie eller bygge seg hus, muligheter for å få seg arbeid i hele kommunen, og det bør arbeides for at oppvekstsentrene i Brekken og på Glåmos skal bestå.
Bygdene rundt Aursunden har mye å tilby, og de er viktige for kommunen!
Plasstillitsvalgt og ansatt. Gerd Alice Sødal.
Kveldens kommuestyremøte foregår med politikerne samlet i Falkbergetsalen. Med smittesikker avstand sitter politikerne rundt den store salen. Dette er første gang kommunestyret møtes fysisk etter at landet ble rammet av en pandemi. I tillegg til god avstand mellom politikerne, er antibac obligatorisk ved talerstolen.
Møtet gir politikerne litt ekstra trim på vei fram til talerstolen. Avviklingen av møtet tar også litt lengre tid, med mer innlagt gangtid. Kveldens møte starter med orienteringer og referatsaker, før årsregnskapet for 2019 ble gjennomgått. Regnskapet behandles først, etter at Høyre forslo en endring av saklista.
Før politikerne får sette tennene i saklista, kom tradisjonen tro et innslag fra en av kulturskolens elever. Lars viste fram hva han har lært på kornett i en tid med digital kulturskoleundervisning.